Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke hører etter


baremeg

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som ikke gidder å høre på meg. Hun er 5 måneder, og kan sitt, dekk og bli. Men nå i det siste gidder hun ikke høre etter. Har prøvd å trene mer på dette, men hun bare sitter der, ser vekk, og vil hverken se eller høre på meg. Jeg prøver med godbiter, med leker, jeg prøver å virke så interessant som mulig, men hun gir fullstendig f***! Og jeg har jo så mye mer å lære henne, men når hun ikke gidder det, så er det jo ikke vits å fortsette før hun gidder. Hva bør jeg gjøre for å få kontakt med henne? Hva må jeg gjøre for at hun syns det er kjekt? Jeg har prøvd å få det til å virke kjekt, jeg finner frem leke, snakker glad til henne, og ting jeg gjør ellers som hun blir glad og leken av. Til slutt så bare gir jeg opp, for det er ikke vits i det hele tatt.

Skrevet

Korte økter à la 2-3 minutter, tren kun når hunden er sulten eller har ligget lenge i ro, gi deg etter 2-3 minutter selv om hunden har lyst på mer, gi deg før hvis hunden begynner å gå lei. Ikke tren når hunden ikke er tilgjengelig for samarbeid, let og let til du blir grønn for å finne en forsterker som hunden liker. Om dette er en sokk, sykkelsele, snusing etc. Hva enn hunden til vanlig er interessert i kan du i prinsippet bruke som belønning. Ikke tren hvis du selv ikke er i humør. Og kanskje den beste treningsstunden er når du egentlig i utgangspunktet ikke gikk inn med planer om å trene.

Tren i hovedsak på å få til et samarbeid, og få opp treningslysten - glem de andre øvelsene du vil lære henne frem til du har fått frem treningsgleden. Belønn øyekontakt, og belønn de øvelsene hun har lært - det er lett å glemme å være entusiastisk på øvelser som hunden kan fra før.

Det er de rådene jeg klarer å ramse opp utifra det du skriver. Er på vei ut døra, sjø! :wub:

ps. husk at hunden er i en alder hvor det svinger veldig, og noen dager må du belage deg på at hunden ikke vil trene.

Guest Belgerpia
Skrevet

Å he he he he he - den er så klassisk så klassisk.......... Neida, ingen ond latter, bare litt gjenkjennende fra x-antall valpekurs og noen valpekull med dertil frustrerte valpekjøpere......

Hvorfor i all verden skal hun følge med på deg, og passe på hva du gjør - du årner og lokker og styrer så hun har jo full kontroll på deg hele veien. Ingen grunn til at hun skal søke kontakt for å forsøke å oppnå noe - godene kommer jo uansett *ler*

Gjør deg kostbar!

Slutt med lokke luringen!

Vil hun ha godbit, en lekestund eller bare litt kos - la henne jobbe for å oppnå det. Ikke gi kommandoer, ikke lokke lure til sitt og dekk osv. - la henne forstå at hun må ta kontakt med deg for å oppnå goder og ikke omvendt som nå.

Når hun tar kontakt kan du sånn nå til å begynne med ignorere valpen litt - sånn at den øker intensiteten i kontaktsøkingen - snakk da med den med lav lav stemme og gi en godbit eller en lekestund.

Ikke ta imot lekeinvitter en stund fremover - du skal være den som tar initiativ til lek, er hun med på gamet - legg inn en sitt eller dekk kommando underveis og avslutt leken mens valpen er på topp.

Vet ikke om dette kanskje ble litt rotete forklart - men altså, istedet for at du løper etter valpen og forsøker å få kontakt med den - så skal valpen være den som løper til deg for å få kontakt.

Eks. når dere skal ut - stå ved døren og la valpen selv finne ut at løsningen på å få lov til å elge ut døren å ha det moro er å sette seg å ta kontakt (du skal da ikke lokke og lure) osv. - ved foringstid - la valpen finne ut på egen hånd at den må gjøre noe for å få mat.

Skrevet

Og ikke glem den aldersmessige utviklingen, som jeg ser de andre to ellers utmerkede svarene ikke tar med seg i farten: Valper utvikler seg, akkurat som barn, og selvstendigheten og den økende sikkerheten valpen er i ferd med å utvikle nå, gjør at den ikke er like avhengig av deg og like (trygghets)søkende.

Det betyr at selv om den har vært interessert før, blir terskelen høyere nå - fordi den oppdager verden rundt i mye større grad, og er mer klar for det og mer interessert i andre ting.

Så om den "hørte" på deg før, så kanskje det har vært mer motivert av dette - og ikke fordi den var treningsivrig, eller at du hadde funnet en solid forsterker å belønne med. Nå som du bare "skrur opp" DINE henvendelser, som Belgerpia beskriver, så blir det mer "mas fra mor" som uansett alltid er der... mens andre ting lokker mer.

Kanskje du har en valp som faktisk bevisst overser deg litt... har vært borti slike fremmelige småtasser også.

Eller... og det kan også være.... så blir du kanskje såpass intens når du drar igang, at valpen prøver å overse deg fordi det blir "too much"? Uten å se deg eller hunden blir det umulig å vite det.

(senere, når særlig gutta innbiller seg at de begynner å bli menn, er det MAAAANGE eiere som merker at søte valpen/unghunden brått ikke var lydig likevel... det er gjerne neste stadie, og det er det samme som gjelder der)

Men årsak behøver man strengt tatt ikke vite... for å komme videre: Da gjelder det å gjøre valpen interessert i DEG, som den som fører til noe godt/festlig hvis valpen først tar kontakt. Det gjelder å bygge opp kontaktønsket. Skjønner du forskjellen mellom å prøve å lokke til deg valpens oppmerksomhet på forhånd gjennom å "være morsom" - og det å vente til den tar kontakt og er interessert, for SÅ å gjøre noe artig? DET er en veldig viktig nyanse... og vesentlig å innse.

En forsterker er forøvrig da noe valpen liker: Fra mat til en tennisball, en dings som du kan drive drakamp med, et pipedyr. Det kan også følges opp med lek med valpen, det kommer an på din valp. Moroa skal være I DET valpen får leken, den skal ikke nødvendigvis leke LENGE - men som en kort belønning. Har du problemer med å få tak i ballen etterpå, så ha en tennisball/kong med LANG snor i med knute i enden så du beholder taket og har hunden nær deg.

Skrevet

Kjenner til problemet! Jeg har en hund som virkelig kan lukke ørene helt! Det begynnte da han var nærmere 6 mnd, han ignorerte alt hva jeg sa, men til gjengjeld bet jeg meg merke i at selv om han ikke hørte på meg så var han veldig obs på hva jeg gjorde :P Ergo jeg tok noe jeg visste han elsket og leke med og gjorde det samme som han overså han, jeg stod med leken hans og lekte og straks skjønte han at viss han gjorde noen av de tingene han kunne (sitt, dekk, kontakt ol) ville jeg legge merke til han viss han var flink:) nå har jeg fått kontakten med han igjen og han er gira på å trene :P

Bare ett lite innspill om hva jeg gjorde for å få kontaken igjen:)

Lykke til videre :P

Håper det ordner seg:)

Skrevet
Jeg har en hund som ikke gidder å høre på meg. Hun er 5 måneder, og kan sitt, dekk og bli. Men nå i det siste gidder hun ikke høre etter. Har prøvd å trene mer på dette, men hun bare sitter der, ser vekk, og vil hverken se eller høre på meg. Jeg prøver med godbiter, med leker, jeg prøver å virke så interessant som mulig, men hun gir fullstendig f***! Og jeg har jo så mye mer å lære henne, men når hun ikke gidder det, så er det jo ikke vits å fortsette før hun gidder. Hva bør jeg gjøre for å få kontakt med henne? Hva må jeg gjøre for at hun syns det er kjekt? Jeg har prøvd å få det til å virke kjekt, jeg finner frem leke, snakker glad til henne, og ting jeg gjør ellers som hun blir glad og leken av. Til slutt så bare gir jeg opp, for det er ikke vits i det hele tatt.

Ja dette virker kjent og er noe som alle hundeeiere erfarer i ulik grad. For det første må du gå en runde med deg selv og din instilling. Du sier hun ikke "gidder"..Glem det! Det som har skjedd er motsatt læring. Valpen har dressert deg og fått deg akkurat dit den vil..og med en slik holdning du viser til...har den fremdeles mye den ønsker å lære deg. Hunder er dyktige læremestere og det vi kan lære av det, er å bruke samme teknikk. Hunden ignorerer deg og du oppviser alternativ atferd..akkurat etter læreboken. Følg Belgerpias råd. Hun har vært med en stund og vet hva hun snakker om!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...