Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke hører etter


baremeg

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som ikke gidder å høre på meg. Hun er 5 måneder, og kan sitt, dekk og bli. Men nå i det siste gidder hun ikke høre etter. Har prøvd å trene mer på dette, men hun bare sitter der, ser vekk, og vil hverken se eller høre på meg. Jeg prøver med godbiter, med leker, jeg prøver å virke så interessant som mulig, men hun gir fullstendig f***! Og jeg har jo så mye mer å lære henne, men når hun ikke gidder det, så er det jo ikke vits å fortsette før hun gidder. Hva bør jeg gjøre for å få kontakt med henne? Hva må jeg gjøre for at hun syns det er kjekt? Jeg har prøvd å få det til å virke kjekt, jeg finner frem leke, snakker glad til henne, og ting jeg gjør ellers som hun blir glad og leken av. Til slutt så bare gir jeg opp, for det er ikke vits i det hele tatt.

Skrevet

Korte økter à la 2-3 minutter, tren kun når hunden er sulten eller har ligget lenge i ro, gi deg etter 2-3 minutter selv om hunden har lyst på mer, gi deg før hvis hunden begynner å gå lei. Ikke tren når hunden ikke er tilgjengelig for samarbeid, let og let til du blir grønn for å finne en forsterker som hunden liker. Om dette er en sokk, sykkelsele, snusing etc. Hva enn hunden til vanlig er interessert i kan du i prinsippet bruke som belønning. Ikke tren hvis du selv ikke er i humør. Og kanskje den beste treningsstunden er når du egentlig i utgangspunktet ikke gikk inn med planer om å trene.

Tren i hovedsak på å få til et samarbeid, og få opp treningslysten - glem de andre øvelsene du vil lære henne frem til du har fått frem treningsgleden. Belønn øyekontakt, og belønn de øvelsene hun har lært - det er lett å glemme å være entusiastisk på øvelser som hunden kan fra før.

Det er de rådene jeg klarer å ramse opp utifra det du skriver. Er på vei ut døra, sjø! :wub:

ps. husk at hunden er i en alder hvor det svinger veldig, og noen dager må du belage deg på at hunden ikke vil trene.

Guest Belgerpia
Skrevet

Å he he he he he - den er så klassisk så klassisk.......... Neida, ingen ond latter, bare litt gjenkjennende fra x-antall valpekurs og noen valpekull med dertil frustrerte valpekjøpere......

Hvorfor i all verden skal hun følge med på deg, og passe på hva du gjør - du årner og lokker og styrer så hun har jo full kontroll på deg hele veien. Ingen grunn til at hun skal søke kontakt for å forsøke å oppnå noe - godene kommer jo uansett *ler*

Gjør deg kostbar!

Slutt med lokke luringen!

Vil hun ha godbit, en lekestund eller bare litt kos - la henne jobbe for å oppnå det. Ikke gi kommandoer, ikke lokke lure til sitt og dekk osv. - la henne forstå at hun må ta kontakt med deg for å oppnå goder og ikke omvendt som nå.

Når hun tar kontakt kan du sånn nå til å begynne med ignorere valpen litt - sånn at den øker intensiteten i kontaktsøkingen - snakk da med den med lav lav stemme og gi en godbit eller en lekestund.

Ikke ta imot lekeinvitter en stund fremover - du skal være den som tar initiativ til lek, er hun med på gamet - legg inn en sitt eller dekk kommando underveis og avslutt leken mens valpen er på topp.

Vet ikke om dette kanskje ble litt rotete forklart - men altså, istedet for at du løper etter valpen og forsøker å få kontakt med den - så skal valpen være den som løper til deg for å få kontakt.

Eks. når dere skal ut - stå ved døren og la valpen selv finne ut at løsningen på å få lov til å elge ut døren å ha det moro er å sette seg å ta kontakt (du skal da ikke lokke og lure) osv. - ved foringstid - la valpen finne ut på egen hånd at den må gjøre noe for å få mat.

Skrevet

Og ikke glem den aldersmessige utviklingen, som jeg ser de andre to ellers utmerkede svarene ikke tar med seg i farten: Valper utvikler seg, akkurat som barn, og selvstendigheten og den økende sikkerheten valpen er i ferd med å utvikle nå, gjør at den ikke er like avhengig av deg og like (trygghets)søkende.

Det betyr at selv om den har vært interessert før, blir terskelen høyere nå - fordi den oppdager verden rundt i mye større grad, og er mer klar for det og mer interessert i andre ting.

Så om den "hørte" på deg før, så kanskje det har vært mer motivert av dette - og ikke fordi den var treningsivrig, eller at du hadde funnet en solid forsterker å belønne med. Nå som du bare "skrur opp" DINE henvendelser, som Belgerpia beskriver, så blir det mer "mas fra mor" som uansett alltid er der... mens andre ting lokker mer.

Kanskje du har en valp som faktisk bevisst overser deg litt... har vært borti slike fremmelige småtasser også.

Eller... og det kan også være.... så blir du kanskje såpass intens når du drar igang, at valpen prøver å overse deg fordi det blir "too much"? Uten å se deg eller hunden blir det umulig å vite det.

(senere, når særlig gutta innbiller seg at de begynner å bli menn, er det MAAAANGE eiere som merker at søte valpen/unghunden brått ikke var lydig likevel... det er gjerne neste stadie, og det er det samme som gjelder der)

Men årsak behøver man strengt tatt ikke vite... for å komme videre: Da gjelder det å gjøre valpen interessert i DEG, som den som fører til noe godt/festlig hvis valpen først tar kontakt. Det gjelder å bygge opp kontaktønsket. Skjønner du forskjellen mellom å prøve å lokke til deg valpens oppmerksomhet på forhånd gjennom å "være morsom" - og det å vente til den tar kontakt og er interessert, for SÅ å gjøre noe artig? DET er en veldig viktig nyanse... og vesentlig å innse.

En forsterker er forøvrig da noe valpen liker: Fra mat til en tennisball, en dings som du kan drive drakamp med, et pipedyr. Det kan også følges opp med lek med valpen, det kommer an på din valp. Moroa skal være I DET valpen får leken, den skal ikke nødvendigvis leke LENGE - men som en kort belønning. Har du problemer med å få tak i ballen etterpå, så ha en tennisball/kong med LANG snor i med knute i enden så du beholder taket og har hunden nær deg.

Skrevet

Kjenner til problemet! Jeg har en hund som virkelig kan lukke ørene helt! Det begynnte da han var nærmere 6 mnd, han ignorerte alt hva jeg sa, men til gjengjeld bet jeg meg merke i at selv om han ikke hørte på meg så var han veldig obs på hva jeg gjorde :P Ergo jeg tok noe jeg visste han elsket og leke med og gjorde det samme som han overså han, jeg stod med leken hans og lekte og straks skjønte han at viss han gjorde noen av de tingene han kunne (sitt, dekk, kontakt ol) ville jeg legge merke til han viss han var flink:) nå har jeg fått kontakten med han igjen og han er gira på å trene :P

Bare ett lite innspill om hva jeg gjorde for å få kontaken igjen:)

Lykke til videre :P

Håper det ordner seg:)

Skrevet
Jeg har en hund som ikke gidder å høre på meg. Hun er 5 måneder, og kan sitt, dekk og bli. Men nå i det siste gidder hun ikke høre etter. Har prøvd å trene mer på dette, men hun bare sitter der, ser vekk, og vil hverken se eller høre på meg. Jeg prøver med godbiter, med leker, jeg prøver å virke så interessant som mulig, men hun gir fullstendig f***! Og jeg har jo så mye mer å lære henne, men når hun ikke gidder det, så er det jo ikke vits å fortsette før hun gidder. Hva bør jeg gjøre for å få kontakt med henne? Hva må jeg gjøre for at hun syns det er kjekt? Jeg har prøvd å få det til å virke kjekt, jeg finner frem leke, snakker glad til henne, og ting jeg gjør ellers som hun blir glad og leken av. Til slutt så bare gir jeg opp, for det er ikke vits i det hele tatt.

Ja dette virker kjent og er noe som alle hundeeiere erfarer i ulik grad. For det første må du gå en runde med deg selv og din instilling. Du sier hun ikke "gidder"..Glem det! Det som har skjedd er motsatt læring. Valpen har dressert deg og fått deg akkurat dit den vil..og med en slik holdning du viser til...har den fremdeles mye den ønsker å lære deg. Hunder er dyktige læremestere og det vi kan lære av det, er å bruke samme teknikk. Hunden ignorerer deg og du oppviser alternativ atferd..akkurat etter læreboken. Følg Belgerpias råd. Hun har vært med en stund og vet hva hun snakker om!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...