Jump to content
Hundesonen.no

Hund som ikke hører etter


baremeg

Recommended Posts

Posted

Jeg har en hund som ikke gidder å høre på meg. Hun er 5 måneder, og kan sitt, dekk og bli. Men nå i det siste gidder hun ikke høre etter. Har prøvd å trene mer på dette, men hun bare sitter der, ser vekk, og vil hverken se eller høre på meg. Jeg prøver med godbiter, med leker, jeg prøver å virke så interessant som mulig, men hun gir fullstendig f***! Og jeg har jo så mye mer å lære henne, men når hun ikke gidder det, så er det jo ikke vits å fortsette før hun gidder. Hva bør jeg gjøre for å få kontakt med henne? Hva må jeg gjøre for at hun syns det er kjekt? Jeg har prøvd å få det til å virke kjekt, jeg finner frem leke, snakker glad til henne, og ting jeg gjør ellers som hun blir glad og leken av. Til slutt så bare gir jeg opp, for det er ikke vits i det hele tatt.

Posted

Korte økter à la 2-3 minutter, tren kun når hunden er sulten eller har ligget lenge i ro, gi deg etter 2-3 minutter selv om hunden har lyst på mer, gi deg før hvis hunden begynner å gå lei. Ikke tren når hunden ikke er tilgjengelig for samarbeid, let og let til du blir grønn for å finne en forsterker som hunden liker. Om dette er en sokk, sykkelsele, snusing etc. Hva enn hunden til vanlig er interessert i kan du i prinsippet bruke som belønning. Ikke tren hvis du selv ikke er i humør. Og kanskje den beste treningsstunden er når du egentlig i utgangspunktet ikke gikk inn med planer om å trene.

Tren i hovedsak på å få til et samarbeid, og få opp treningslysten - glem de andre øvelsene du vil lære henne frem til du har fått frem treningsgleden. Belønn øyekontakt, og belønn de øvelsene hun har lært - det er lett å glemme å være entusiastisk på øvelser som hunden kan fra før.

Det er de rådene jeg klarer å ramse opp utifra det du skriver. Er på vei ut døra, sjø! :wub:

ps. husk at hunden er i en alder hvor det svinger veldig, og noen dager må du belage deg på at hunden ikke vil trene.

Guest Belgerpia
Posted

Å he he he he he - den er så klassisk så klassisk.......... Neida, ingen ond latter, bare litt gjenkjennende fra x-antall valpekurs og noen valpekull med dertil frustrerte valpekjøpere......

Hvorfor i all verden skal hun følge med på deg, og passe på hva du gjør - du årner og lokker og styrer så hun har jo full kontroll på deg hele veien. Ingen grunn til at hun skal søke kontakt for å forsøke å oppnå noe - godene kommer jo uansett *ler*

Gjør deg kostbar!

Slutt med lokke luringen!

Vil hun ha godbit, en lekestund eller bare litt kos - la henne jobbe for å oppnå det. Ikke gi kommandoer, ikke lokke lure til sitt og dekk osv. - la henne forstå at hun må ta kontakt med deg for å oppnå goder og ikke omvendt som nå.

Når hun tar kontakt kan du sånn nå til å begynne med ignorere valpen litt - sånn at den øker intensiteten i kontaktsøkingen - snakk da med den med lav lav stemme og gi en godbit eller en lekestund.

Ikke ta imot lekeinvitter en stund fremover - du skal være den som tar initiativ til lek, er hun med på gamet - legg inn en sitt eller dekk kommando underveis og avslutt leken mens valpen er på topp.

Vet ikke om dette kanskje ble litt rotete forklart - men altså, istedet for at du løper etter valpen og forsøker å få kontakt med den - så skal valpen være den som løper til deg for å få kontakt.

Eks. når dere skal ut - stå ved døren og la valpen selv finne ut at løsningen på å få lov til å elge ut døren å ha det moro er å sette seg å ta kontakt (du skal da ikke lokke og lure) osv. - ved foringstid - la valpen finne ut på egen hånd at den må gjøre noe for å få mat.

Posted

Og ikke glem den aldersmessige utviklingen, som jeg ser de andre to ellers utmerkede svarene ikke tar med seg i farten: Valper utvikler seg, akkurat som barn, og selvstendigheten og den økende sikkerheten valpen er i ferd med å utvikle nå, gjør at den ikke er like avhengig av deg og like (trygghets)søkende.

Det betyr at selv om den har vært interessert før, blir terskelen høyere nå - fordi den oppdager verden rundt i mye større grad, og er mer klar for det og mer interessert i andre ting.

Så om den "hørte" på deg før, så kanskje det har vært mer motivert av dette - og ikke fordi den var treningsivrig, eller at du hadde funnet en solid forsterker å belønne med. Nå som du bare "skrur opp" DINE henvendelser, som Belgerpia beskriver, så blir det mer "mas fra mor" som uansett alltid er der... mens andre ting lokker mer.

Kanskje du har en valp som faktisk bevisst overser deg litt... har vært borti slike fremmelige småtasser også.

Eller... og det kan også være.... så blir du kanskje såpass intens når du drar igang, at valpen prøver å overse deg fordi det blir "too much"? Uten å se deg eller hunden blir det umulig å vite det.

(senere, når særlig gutta innbiller seg at de begynner å bli menn, er det MAAAANGE eiere som merker at søte valpen/unghunden brått ikke var lydig likevel... det er gjerne neste stadie, og det er det samme som gjelder der)

Men årsak behøver man strengt tatt ikke vite... for å komme videre: Da gjelder det å gjøre valpen interessert i DEG, som den som fører til noe godt/festlig hvis valpen først tar kontakt. Det gjelder å bygge opp kontaktønsket. Skjønner du forskjellen mellom å prøve å lokke til deg valpens oppmerksomhet på forhånd gjennom å "være morsom" - og det å vente til den tar kontakt og er interessert, for SÅ å gjøre noe artig? DET er en veldig viktig nyanse... og vesentlig å innse.

En forsterker er forøvrig da noe valpen liker: Fra mat til en tennisball, en dings som du kan drive drakamp med, et pipedyr. Det kan også følges opp med lek med valpen, det kommer an på din valp. Moroa skal være I DET valpen får leken, den skal ikke nødvendigvis leke LENGE - men som en kort belønning. Har du problemer med å få tak i ballen etterpå, så ha en tennisball/kong med LANG snor i med knute i enden så du beholder taket og har hunden nær deg.

Posted

Kjenner til problemet! Jeg har en hund som virkelig kan lukke ørene helt! Det begynnte da han var nærmere 6 mnd, han ignorerte alt hva jeg sa, men til gjengjeld bet jeg meg merke i at selv om han ikke hørte på meg så var han veldig obs på hva jeg gjorde :P Ergo jeg tok noe jeg visste han elsket og leke med og gjorde det samme som han overså han, jeg stod med leken hans og lekte og straks skjønte han at viss han gjorde noen av de tingene han kunne (sitt, dekk, kontakt ol) ville jeg legge merke til han viss han var flink:) nå har jeg fått kontakten med han igjen og han er gira på å trene :P

Bare ett lite innspill om hva jeg gjorde for å få kontaken igjen:)

Lykke til videre :P

Håper det ordner seg:)

Posted
Jeg har en hund som ikke gidder å høre på meg. Hun er 5 måneder, og kan sitt, dekk og bli. Men nå i det siste gidder hun ikke høre etter. Har prøvd å trene mer på dette, men hun bare sitter der, ser vekk, og vil hverken se eller høre på meg. Jeg prøver med godbiter, med leker, jeg prøver å virke så interessant som mulig, men hun gir fullstendig f***! Og jeg har jo så mye mer å lære henne, men når hun ikke gidder det, så er det jo ikke vits å fortsette før hun gidder. Hva bør jeg gjøre for å få kontakt med henne? Hva må jeg gjøre for at hun syns det er kjekt? Jeg har prøvd å få det til å virke kjekt, jeg finner frem leke, snakker glad til henne, og ting jeg gjør ellers som hun blir glad og leken av. Til slutt så bare gir jeg opp, for det er ikke vits i det hele tatt.

Ja dette virker kjent og er noe som alle hundeeiere erfarer i ulik grad. For det første må du gå en runde med deg selv og din instilling. Du sier hun ikke "gidder"..Glem det! Det som har skjedd er motsatt læring. Valpen har dressert deg og fått deg akkurat dit den vil..og med en slik holdning du viser til...har den fremdeles mye den ønsker å lære deg. Hunder er dyktige læremestere og det vi kan lære av det, er å bruke samme teknikk. Hunden ignorerer deg og du oppviser alternativ atferd..akkurat etter læreboken. Følg Belgerpias råd. Hun har vært med en stund og vet hva hun snakker om!

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...