Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpens første snø


TollerRetriver

Recommended Posts

Dette er en liten historie om Dinas første snø.

Jeg lå på teppet i stua og hvilte etter turen jeg hadde gått. Det var bare meg og "far" som var hjemme siden de andre i familien hadde reist på noe som het "fjellet". Det var visst noe alle måtte gjøre nå på denne årstiden, for jeg var fortalt at de skulle ta seg en lengre tur etter noen uker, men da skulle jeg være med. "Far" gikk og ventet på at de skulle komme, de hadde ringt tidligere og sa de skulle komme hjem i rundt 9-tiden. Hele kvelden hadde "far" gått rundt og snakket om snøen som dalte ned i massevis. Jeg ante ikke hva snø var for noe, men det måtte vel være noe bra siden "far" smilte så bredt. Vi hørte plutselig at bilen rullet inn i garasjen. Jeg ble helt vill og ulte og bjeffet til "far" slapp meg ut. Jeg hoppet ut av døra, men det jeg fikk se var et fryktelig syn. Hele bakken var dekket av noe hvitt. Det var forferdelig og skremmende. Ungene hoppet ut av bilen, og de kom bort til meg og sa "Se snøen!". Så dette var "snø". De løp rundt i snøen og kastet den på hverandre. De var så modige. Nå lekte de i den skremmende snøen og i sommer hadde de svømt i den store og mørke sjøen. Jeg gikk inn igjen og la meg på teppet mitt. Jeg tenkte på denne snøen som de kalte det.

Senere på kvelden ble jeg luftet før jeg skulle legge meg. Ingrid gikk ut i snøen og prøvde å lokke meg. Jeg tok et bar varsomme skritt ut i snøen, men fant fort ut at det ikke var nor særlig. Nå tok Ingrid en klump meg snø og holdt den foran snuten min. Jeg luktet på den. Hun skulle til å legge den bort, men jeg snappet den i meg og spiste den. Snø var ikke så værst alikevel. Jeg gikk lengre ut i snøen, og trykket snuten ned i den, men jeg fant ut at det ikke var så godt å puste nede i snøen så jeg løftet hodet raskt med et merkelig utrykk, men så raskt jeg hadde slikket meg rundt munnen, sprang jeg ut i snøen.

Alt jeg gjør nå er å stå ved døren å pipe for å komme ut i snøen, selv om jeg får gå lange turer. Snø er gøy! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...