Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpens første snø


TollerRetriver

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en liten historie om Dinas første snø.

Jeg lå på teppet i stua og hvilte etter turen jeg hadde gått. Det var bare meg og "far" som var hjemme siden de andre i familien hadde reist på noe som het "fjellet". Det var visst noe alle måtte gjøre nå på denne årstiden, for jeg var fortalt at de skulle ta seg en lengre tur etter noen uker, men da skulle jeg være med. "Far" gikk og ventet på at de skulle komme, de hadde ringt tidligere og sa de skulle komme hjem i rundt 9-tiden. Hele kvelden hadde "far" gått rundt og snakket om snøen som dalte ned i massevis. Jeg ante ikke hva snø var for noe, men det måtte vel være noe bra siden "far" smilte så bredt. Vi hørte plutselig at bilen rullet inn i garasjen. Jeg ble helt vill og ulte og bjeffet til "far" slapp meg ut. Jeg hoppet ut av døra, men det jeg fikk se var et fryktelig syn. Hele bakken var dekket av noe hvitt. Det var forferdelig og skremmende. Ungene hoppet ut av bilen, og de kom bort til meg og sa "Se snøen!". Så dette var "snø". De løp rundt i snøen og kastet den på hverandre. De var så modige. Nå lekte de i den skremmende snøen og i sommer hadde de svømt i den store og mørke sjøen. Jeg gikk inn igjen og la meg på teppet mitt. Jeg tenkte på denne snøen som de kalte det.

Senere på kvelden ble jeg luftet før jeg skulle legge meg. Ingrid gikk ut i snøen og prøvde å lokke meg. Jeg tok et bar varsomme skritt ut i snøen, men fant fort ut at det ikke var nor særlig. Nå tok Ingrid en klump meg snø og holdt den foran snuten min. Jeg luktet på den. Hun skulle til å legge den bort, men jeg snappet den i meg og spiste den. Snø var ikke så værst alikevel. Jeg gikk lengre ut i snøen, og trykket snuten ned i den, men jeg fant ut at det ikke var så godt å puste nede i snøen så jeg løftet hodet raskt med et merkelig utrykk, men så raskt jeg hadde slikket meg rundt munnen, sprang jeg ut i snøen.

Alt jeg gjør nå er å stå ved døren å pipe for å komme ut i snøen, selv om jeg får gå lange turer. Snø er gøy! :Laugh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...