Valpens første snø

TollerRetriver · 6. Februar 2007

Dette er en liten historie om Dinas første snø.

Jeg lå på teppet i stua og hvilte etter turen jeg hadde gått. Det var bare meg og "far" som var hjemme siden de andre i familien hadde reist på noe som het "fjellet". Det var visst noe alle måtte gjøre nå på denne årstiden, for jeg var fortalt at de skulle ta seg en lengre tur etter noen uker, men da skulle jeg være med. "Far" gikk og ventet på at de skulle komme, de hadde ringt tidligere og sa de skulle komme hjem i rundt 9-tiden. Hele kvelden hadde "far" gått rundt og snakket om snøen som dalte ned i massevis. Jeg ante ikke hva snø var for noe, men det måtte vel være noe bra siden "far" smilte så bredt. Vi hørte plutselig at bilen rullet inn i garasjen. Jeg ble helt vill og ulte og bjeffet til "far" slapp meg ut. Jeg hoppet ut av døra, men det jeg fikk se var et fryktelig syn. Hele bakken var dekket av noe hvitt. Det var forferdelig og skremmende. Ungene hoppet ut av bilen, og de kom bort til meg og sa "Se snøen!". Så dette var "snø". De løp rundt i snøen og kastet den på hverandre. De var så modige. Nå lekte de i den skremmende snøen og i sommer hadde de svømt i den store og mørke sjøen. Jeg gikk inn igjen og la meg på teppet mitt. Jeg tenkte på denne snøen som de kalte det.

Senere på kvelden ble jeg luftet før jeg skulle legge meg. Ingrid gikk ut i snøen og prøvde å lokke meg. Jeg tok et bar varsomme skritt ut i snøen, men fant fort ut at det ikke var nor særlig. Nå tok Ingrid en klump meg snø og holdt den foran snuten min. Jeg luktet på den. Hun skulle til å legge den bort, men jeg snappet den i meg og spiste den. Snø var ikke så værst alikevel. Jeg gikk lengre ut i snøen, og trykket snuten ned i den, men jeg fant ut at det ikke var så godt å puste nede i snøen så jeg løftet hodet raskt med et merkelig utrykk, men så raskt jeg hadde slikket meg rundt munnen, sprang jeg ut i snøen.

Alt jeg gjør nå er å stå ved døren å pipe for å komme ut i snøen, selv om jeg får gå lange turer. Snø er gøy! :Laugh: