Gå til innhold
Hundesonen.no

Henting av apport


Djervekvinnen

Recommended Posts

Vi øver nå på apport, og har fått apportbukk. Men når Hera skal hente den, så tar hun sklitakling på apporten før hun plukker den opp. Løper bort til den, tar sats og hopper med begge frambeina på apporten slik at de sklir bortover et stykke. Jeg regner med at dette ikke er lov sånn konkurransemessig? Så hvordan skal jeg få Hera til å bare løpe bort og plukke den opp uten å tulle først?

Og en annen ting. Hvordan få henne til å bite rett på den? Hun biter nå mest bare i enden på apporten når hun plukker den opp, og holder den ganske løst i munnen når hun kommer tilbake med den. (den henger og slenger på en måte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det vel skrevet hele bøker om... og det ligger nok sikkert atskillig ute på nettet også.... søk litt, og se litt. Men kort fortalt, er dette ett forslag:

- øv inn baklengskjeding, altså at du starter med at hun HOLDER apporten riktig først (har du en veldig opptygget apportbukk, kjøp en ny eller en i plast kanskje - det er litt fristende å tygge på noe mykt og godt, eller allerede opptygget, og hun har kanskje fått en liten uvane allerede)

- klikkertrening er bra der, blir presist, og da klikker du i starten for at hun bare snuser på "riktig" sted (får du ikke det helt til, så ta bortpå en pølsebit først og stryk på det stedet du vil, altså midten, og da vil hun gjerne snuse akkurat der - det skal ikke være så mye at hun ser det, eller gjør mer enn å snuse). Så går du derfra, til hun griper rundt det = klikk.

- først kan du holde apportbukken, så kan hun ta den fra bakken, du venter henne ut, klikker når hun gjør det riktig. Etterhvert så øker du, ikke sant, fra å løfte riktig, den skal holdes riktig, og fast, hun skal ikke slippe den, du kan "idiotsikre henne" ved at du "tar litt" i apportbukken når hun holder den og at hun likevel ikke slipper, før du faktisk sier "slipp" og klikker.

- Viktig fra start: Du må ha god, god, god belønning! Det er IKKE apportbukken som skal være festlig, men handlingen den utløser når hun gjør "noe" riktig med den - enten det er godbit eller en ball.

- Så legger du den ut, kanskje bare rett foran beina hennes eller litt fra, og lar henne hente den, og levere den slik du vil. Kort avstand! Da blir det ikke "jakt og moro", slik det er idag. Deretter øker du avstand. Da kan du kanskje enten sette henne igjen med apporten i munnen, så flink bør hun bli til å holde den, og så kalle inn - igjen kan du bruke kort avstand. Eller du kan gå og legge den ut på lang avstand, og få henne til å hente den derfra.

- har du gjort jobben fra starten av bra, vil hun forhåpentligvis ikke kaste seg over den - men hvis hun vakler litt, så kan du klikke og belønne kanskje på at hun gjør det bra, og bare overse og gå unna hvis hun tuller - samtidig som du går "tilbake til start" igjen. Målet er at apportbukken = knappen hun trykker på for at du skal gi henne noe festlig, ikke at apportbukken skal være det morsomste i verden.

Minsten her hatet den store metallapporten (til den store hunden, hadde ikke råd til å kjøpe en ny liten en, syntes jeg da) ved første blikk - men henter den som en ørn nå, takket være klikkertrening og at han VET at DA kommer de festligste tingene i verden til å skje!

Husk forøvrig på at tygging også KAN være et tegn på usikkerhet dersom hunden begynner å tygge NÅR den nærmer seg DEG - altså ikke første halvdel av øvelsen, liksom! Det er verdt å merke seg, da må man justere litt - kanskje i måten man SER på hunden på når den kommer nærmere, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Akela. Jeg jeg tenkte ikke over å gjøre research først. Jeg får prøve noe av det du sa. Får ta det helt rolig i begynnelsen. Er vel mest meg som er litt for overivrig :ahappy: Hun tygger ikke noe på apporten, men heller holder for slapt og slipper for lett. Men det er det vi får trene på fremover, å få henne til å holde fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra svar fra Akela! Jeg gikk for fort frem med Lokeliten og hadde hele øvelsen "inne" etter bare noen uker med det resultatet at han forvandlet seg til et lite sagbruk sånn brått over natta. Dette er ett år siden og i dag var jeg knallfornøyd med at han klarte å ta innsitt med plastapport i munnen på fellestrening uten ett eneste tygg*flir* Har man først begynt å tukle til apporten så tar det en hel liten evighet å få seg på rett vei igjen tydligvis...mareritt å bli kvitt stresstygging :ahappy:

Lille Lyradille har også "trent apport" i dag. Hun har fått lov til å tenna rundt apporten og det har hun fått masse godis og ros for! Skal ikke gå i samme fella med henne nei:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi øver nå på apport, og har fått apportbukk. Men når Hera skal hente den, så tar hun sklitakling på apporten før hun plukker den opp. Løper bort til den, tar sats og hopper med begge frambeina på apporten slik at de sklir bortover et stykke. Jeg regner med at dette ikke er lov sånn konkurransemessig? Så hvordan skal jeg få Hera til å bare løpe bort og plukke den opp uten å tulle først?

Og en annen ting. Hvordan få henne til å bite rett på den? Hun biter nå mest bare i enden på apporten når hun plukker den opp, og holder den ganske løst i munnen når hun kommer tilbake med den. (den henger og slenger på en måte)

Selv tenker jeg "kjeder" når jeg trener. Enhver ny start, enten på hel øvelse eller noen få sammensatte momenter, blir en kjede. Ser jeg at f. eks. hunden tygger på apporten eller gjør andre ting med den (som du refererer til), så signaliserer jeg " feil atferd" og vraker hele kjeden. Hunden ser ut som et spørsmåltegn og lurer på hvorfor den ikke får fortsette mot sluttmomentet hvor belønningen er og hvor den så gjerne vil til. Jeg finner da heller på noe annet en periode og prøver på en ny kjede litt senere. Men forutsettningen er jo at hunden er trent på akkurat det momentet og utfører det rett fire av fem ganger ca. Det høres ut for meg som om ikke hunden din helt har lært det momentet etter 80% regelen og da må du ta momentet ut av kjeden og trene. Så setter du det tilbake når du er innenfor igjen.

Må legge til: Både "sklitaklinger" og tygging unngår du om du kun konsentrerer deg på opptak og avlevering. Legg apporetn på gulvet, sitt i front og tren på at hunden tar opp og legger den i hånden din. Klikk bare for de perfekte opptakene..da forsterker de seg og tygging unngås fordi å gi deg apporten blir hovergreia..ikke apporten i seg selv. Gradvi legger du ut apporten lengre unna og etterhver små kast. Selv bruker jeg når jeg begynner å kaste og sørger for at apporten havner inn til en vegg i et hjørne eller lignende. Da blir opptaker kontrollert og fint

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tror vel kanskje de fleste er enige om å starte med at hun holder apporten riktig.

For å holde fastere vil det muligens hjelpe med en tyngre bukk som hun holde fast. Har samme problemet med gamlemor som i tillegg tygger flis av alt, men skal gi tyngre bukk en sjanse før jeg gir opp :D

Når det gjelder valper fikk jeg et tips på kurs i helgen, som jeg har meget stor tro på.

Minsten min (6 mnd) ble presentert en apportbukk for første gang og denne veide 2 kg. Han plukket den umiddelbart opp i bitestykket (som var det eneste han klarte å bite over) og fikk løpe i ring med denne. Tror aldri jeg har sett bikkja stoltere :D

I tillegg ble det ingen tygging da han hadde nok med å holde denne oppe.

På meg virker det ganske logisk og slik jeg ser det (og håper å erfare) så unngår man mange problemer ved å bruke tung apport fra starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel kanskje de fleste er enige om å starte med at hun holder apporten riktig.

For å holde fastere vil det muligens hjelpe med en tyngre bukk som hun holde fast. Har samme problemet med gamlemor som i tillegg tygger flis av alt, men skal gi tyngre bukk en sjanse før jeg gir opp :D

Når det gjelder valper fikk jeg et tips på kurs i helgen, som jeg har meget stor tro på.

Minsten min (6 mnd) ble presentert en apportbukk for første gang og denne veide 2 kg. Han plukket den umiddelbart opp i bitestykket (som var det eneste han klarte å bite over) og fikk løpe i ring med denne. Tror aldri jeg har sett bikkja stoltere :D

I tillegg ble det ingen tygging da han hadde nok med å holde denne oppe.

På meg virker det ganske logisk og slik jeg ser det (og håper å erfare) så unngår man mange problemer ved å bruke tung apport fra starten.

Men... hva hvis bikkjedyret mister apporten over labbene? Veldig mange hunder fikser ikke den erfaringen i innlæringen. Thomas og Fanny her inne lærer bort noe av det samme, bare at de bruker ikke tung apport men gir hunden motstand ved at fører trekker i apporten og prøver å "ta fra" hunden apporten. Klarer man å ta fra hunden apporten så blir det ingen belønning. Dette gjør at hundene er fokusert på å holde godt fast med et solid grep noe som igjen gjør at de ikke kan tygge. Den metoden gjorde underverker med mitt lille sagbruk.. jeg hadde ingen aning om hvordan i alle dager jeg skulle få han til å slutte å tygge et lite nanosekund så jeg fikk belønnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tips, som kanskje kan hjelpe deg:

1. Du kan sette apportbukken på høykant. Da må hunden konsentrere seg og jobbe litt mer før den får tak i den. Jeg vil tro dette er den mest effektive (i tillegg til de andre tipsene du har fått :D )

2. Du kan ha med deg en medhjelper. Han/hun står med apporten liggende rett foran skoene. Da vil som regel hunden ta det litt mer med ro. Men igjen, du mister nok en del fart i øvelsen som du må ta igjen senere.

For å få hunden til å ta apporten riktig, er det viktig som de andre sier, trene dette først. Bruk gjerne klikker til dette. Husk å ikke belønne for evt tygging. Etter hvert trener du på at hunden skal ha et fastere og fastere bitt på apporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått et helt rått opptak av å belønne nettopp opptaket og legge fokuset inne hos meg. Altså virkelig overdrive intensiteten rettet mot meg, ikke apporten. Det forutsetter selvfølgelig at du har en forsterker som er så heftig for hunden at den ikke lenger fokuserer på mye annet ;-)

For å få til dette kaster jeg aldri apporten på trening. Det utløser fokus mot apporten og de har lettere for å stemple. Jeg setter derimot hunden, legger apporten et par meter foran hunden, og går så deretter en ti-femten meter unna. Jeg trener dermed kun opptaket fra apporten og inn. Når hunden griper bukken (korrekt) belønner jeg HEFTIG! Hva hunden gjør med bukken er da helt irrelevant. Og slik holder jeg på. Jeg varierer avstanden mellom meg selv og apporten og hundens tid den må løpe med apporten i munnen. Jeg kan nesten garantere (igjen: forutsattat forsterkeren er kraftig nok) at hunden slutter å tenke på den apporten og vil slutte å tygge.

Jeg har nå begynt å "hjernevaske" innsitten. Jeg vil ha like stor intensitet i innsittet som innkomsten slik at jeg minimerer sjansen for at hunden tygger. Belønningen er derfor like heftig, men kommer altså ikke før hunden sitter på plass. Jeg bryter det opp i bittesmå deler og belønner idet han er i ferd med å snu seg rundt for innsittet (har svenskeinnsitt), belønner rett foan beina og belønner ikke før han smeller rompa nedi. Siden min hun tygger så fort intensiteten faller (dvs han begynner å tenke ;-) ) så er vet VIKTIG for meg at intensiteten aldri daler. Dermed ennå viktigere å belønne i så mange delmomenter som mulig.

Jeg tror denne metoden kan fungere på mange hunder om man har gode nok forsterkere og kanskje også hunder som lett lar seg engasjere. Det man bør være klar over er at det tar tid å hjernevaske de på dette. Jeg har holdt på i hele vinter med opptaket og har først nå kommet til innsittet. Alikevel så er apport en øvelse som man bør bruke lang tid på og det er lett å slurve uansett metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...