Henting av apport

[Djervekvinnen]

Vi øver nå på apport, og har fått apportbukk. Men når Hera skal hente den, så tar hun sklitakling på apporten før hun plukker den opp. Løper bort til den, tar sats og hopper med begge frambeina på apporten slik at de sklir bortover et stykke. Jeg regner med at dette ikke er lov sånn konkurransemessig? Så hvordan skal jeg få Hera til å bare løpe bort og plukke den opp uten å tulle først?

Og en annen ting. Hvordan få henne til å bite rett på den? Hun biter nå mest bare i enden på apporten når hun plukker den opp, og holder den ganske løst i munnen når hun kommer tilbake med den. (den henger og slenger på en måte)

[akela]

Dette er det vel skrevet hele bøker om... og det ligger nok sikkert atskillig ute på nettet også.... søk litt, og se litt. Men kort fortalt, er dette ett forslag:

- øv inn baklengskjeding, altså at du starter med at hun HOLDER apporten riktig først (har du en veldig opptygget apportbukk, kjøp en ny eller en i plast kanskje - det er litt fristende å tygge på noe mykt og godt, eller allerede opptygget, og hun har kanskje fått en liten uvane allerede)

- klikkertrening er bra der, blir presist, og da klikker du i starten for at hun bare snuser på "riktig" sted (får du ikke det helt til, så ta bortpå en pølsebit først og stryk på det stedet du vil, altså midten, og da vil hun gjerne snuse akkurat der - det skal ikke være så mye at hun ser det, eller gjør mer enn å snuse). Så går du derfra, til hun griper rundt det = klikk.

- først kan du holde apportbukken, så kan hun ta den fra bakken, du venter henne ut, klikker når hun gjør det riktig. Etterhvert så øker du, ikke sant, fra å løfte riktig, den skal holdes riktig, og fast, hun skal ikke slippe den, du kan "idiotsikre henne" ved at du "tar litt" i apportbukken når hun holder den og at hun likevel ikke slipper, før du faktisk sier "slipp" og klikker.

- Viktig fra start: Du må ha god, god, god belønning! Det er IKKE apportbukken som skal være festlig, men handlingen den utløser når hun gjør "noe" riktig med den - enten det er godbit eller en ball.

- Så legger du den ut, kanskje bare rett foran beina hennes eller litt fra, og lar henne hente den, og levere den slik du vil. Kort avstand! Da blir det ikke "jakt og moro", slik det er idag. Deretter øker du avstand. Da kan du kanskje enten sette henne igjen med apporten i munnen, så flink bør hun bli til å holde den, og så kalle inn - igjen kan du bruke kort avstand. Eller du kan gå og legge den ut på lang avstand, og få henne til å hente den derfra.

- har du gjort jobben fra starten av bra, vil hun forhåpentligvis ikke kaste seg over den - men hvis hun vakler litt, så kan du klikke og belønne kanskje på at hun gjør det bra, og bare overse og gå unna hvis hun tuller - samtidig som du går "tilbake til start" igjen. Målet er at apportbukken = knappen hun trykker på for at du skal gi henne noe festlig, ikke at apportbukken skal være det morsomste i verden.

Minsten her hatet den store metallapporten (til den store hunden, hadde ikke råd til å kjøpe en ny liten en, syntes jeg da) ved første blikk - men henter den som en ørn nå, takket være klikkertrening og at han VET at DA kommer de festligste tingene i verden til å skje!

Husk forøvrig på at tygging også KAN være et tegn på usikkerhet dersom hunden begynner å tygge NÅR den nærmer seg DEG - altså ikke første halvdel av øvelsen, liksom! Det er verdt å merke seg, da må man justere litt - kanskje i måten man SER på hunden på når den kommer nærmere, slike ting.

[Djervekvinnen]

Takk for svar Akela. Jeg jeg tenkte ikke over å gjøre research først. Jeg får prøve noe av det du sa. Får ta det helt rolig i begynnelsen. Er vel mest meg som er litt for overivrig Hun tygger ikke noe på apporten, men heller holder for slapt og slipper for lett. Men det er det vi får trene på fremover, å få henne til å holde fast.

[Mud]

Veldig bra svar fra Akela! Jeg gikk for fort frem med Lokeliten og hadde hele øvelsen "inne" etter bare noen uker med det resultatet at han forvandlet seg til et lite sagbruk sånn brått over natta. Dette er ett år siden og i dag var jeg knallfornøyd med at han klarte å ta innsitt med plastapport i munnen på fellestrening uten ett eneste tygg*flir* Har man først begynt å tukle til apporten så tar det en hel liten evighet å få seg på rett vei igjen tydligvis...mareritt å bli kvitt stresstygging

Lille Lyradille har også "trent apport" i dag. Hun har fått lov til å tenna rundt apporten og det har hun fått masse godis og ros for! Skal ikke gå i samme fella med henne nei:P

[ingar]

Vi øver nå på apport, og har fått apportbukk. Men når Hera skal hente den, så tar hun sklitakling på apporten før hun plukker den opp. Løper bort til den, tar sats og hopper med begge frambeina på apporten slik at de sklir bortover et stykke. Jeg regner med at dette ikke er lov sånn konkurransemessig? Så hvordan skal jeg få Hera til å bare løpe bort og plukke den opp uten å tulle først?

Og en annen ting. Hvordan få henne til å bite rett på den? Hun biter nå mest bare i enden på apporten når hun plukker den opp, og holder den ganske løst i munnen når hun kommer tilbake med den. (den henger og slenger på en måte)

Selv tenker jeg "kjeder" når jeg trener. Enhver ny start, enten på hel øvelse eller noen få sammensatte momenter, blir en kjede. Ser jeg at f. eks. hunden tygger på apporten eller gjør andre ting med den (som du refererer til), så signaliserer jeg " feil atferd" og vraker hele kjeden. Hunden ser ut som et spørsmåltegn og lurer på hvorfor den ikke får fortsette mot sluttmomentet hvor belønningen er og hvor den så gjerne vil til. Jeg finner da heller på noe annet en periode og prøver på en ny kjede litt senere. Men forutsettningen er jo at hunden er trent på akkurat det momentet og utfører det rett fire av fem ganger ca. Det høres ut for meg som om ikke hunden din helt har lært det momentet etter 80% regelen og da må du ta momentet ut av kjeden og trene. Så setter du det tilbake når du er innenfor igjen.

Må legge til: Både "sklitaklinger" og tygging unngår du om du kun konsentrerer deg på opptak og avlevering. Legg apporetn på gulvet, sitt i front og tren på at hunden tar opp og legger den i hånden din. Klikk bare for de perfekte opptakene..da forsterker de seg og tygging unngås fordi å gi deg apporten blir hovergreia..ikke apporten i seg selv. Gradvi legger du ut apporten lengre unna og etterhver små kast. Selv bruker jeg når jeg begynner å kaste og sørger for at apporten havner inn til en vegg i et hjørne eller lignende. Da blir opptaker kontrollert og fint

[kinems]

Jeg tror vel kanskje de fleste er enige om å starte med at hun holder apporten riktig.

For å holde fastere vil det muligens hjelpe med en tyngre bukk som hun må holde fast. Har samme problemet med gamlemor som i tillegg tygger flis av alt, men skal gi tyngre bukk en sjanse før jeg gir opp

Når det gjelder valper fikk jeg et tips på kurs i helgen, som jeg har meget stor tro på.

Minsten min (6 mnd) ble presentert en apportbukk for første gang og denne veide 2 kg. Han plukket den umiddelbart opp i bitestykket (som var det eneste han klarte å bite over) og fikk løpe i ring med denne. Tror aldri jeg har sett bikkja stoltere

I tillegg ble det ingen tygging da han hadde nok med å holde denne oppe.

På meg virker det ganske logisk og slik jeg ser det (og håper å erfare) så unngår man mange problemer ved å bruke tung apport fra starten.

[Mud]

Jeg tror vel kanskje de fleste er enige om å starte med at hun holder apporten riktig.

For å holde fastere vil det muligens hjelpe med en tyngre bukk som hun må holde fast. Har samme problemet med gamlemor som i tillegg tygger flis av alt, men skal gi tyngre bukk en sjanse før jeg gir opp

Når det gjelder valper fikk jeg et tips på kurs i helgen, som jeg har meget stor tro på.

Minsten min (6 mnd) ble presentert en apportbukk for første gang og denne veide 2 kg. Han plukket den umiddelbart opp i bitestykket (som var det eneste han klarte å bite over) og fikk løpe i ring med denne. Tror aldri jeg har sett bikkja stoltere

I tillegg ble det ingen tygging da han hadde nok med å holde denne oppe.

På meg virker det ganske logisk og slik jeg ser det (og håper å erfare) så unngår man mange problemer ved å bruke tung apport fra starten.

Men... hva hvis bikkjedyret mister apporten over labbene? Veldig mange hunder fikser ikke den erfaringen i innlæringen. Thomas og Fanny her inne lærer bort noe av det samme, bare at de bruker ikke tung apport men gir hunden motstand ved at fører trekker i apporten og prøver å "ta fra" hunden apporten. Klarer man å ta fra hunden apporten så blir det ingen belønning. Dette gjør at hundene er fokusert på å holde godt fast med et solid grep noe som igjen gjør at de ikke kan tygge. Den metoden gjorde underverker med mitt lille sagbruk.. jeg hadde ingen aning om hvordan i alle dager jeg skulle få han til å slutte å tygge et lite nanosekund så jeg fikk belønnet.

[Marthe]

Jeg har to tips, som kanskje kan hjelpe deg:

1. Du kan sette apportbukken på høykant. Da må hunden konsentrere seg og jobbe litt mer før den får tak i den. Jeg vil tro dette er den mest effektive (i tillegg til de andre tipsene du har fått )

2. Du kan ha med deg en medhjelper. Han/hun står med apporten liggende rett foran skoene. Da vil som regel hunden ta det litt mer med ro. Men igjen, du mister nok en del fart i øvelsen som du må ta igjen senere.

For å få hunden til å ta apporten riktig, er det viktig som de andre sier, trene dette først. Bruk gjerne klikker til dette. Husk å ikke belønne for evt tygging. Etter hvert trener du på at hunden skal ha et fastere og fastere bitt på apporten.

[Djervekvinnen]

Tusen takk for råd og tips! Øver nå på å skal holde den i munnen. Ikke så lett når hun slipper den lett, men må bare fortsette å trene, så vil ho nok skjønne det tilslutt.

[Yngvil]

Jeg har fått et helt rått opptak av å belønne nettopp opptaket og legge fokuset inne hos meg. Altså virkelig overdrive intensiteten rettet mot meg, ikke apporten. Det forutsetter selvfølgelig at du har en forsterker som er så heftig for hunden at den ikke lenger fokuserer på mye annet ;-)

For å få til dette kaster jeg aldri apporten på trening. Det utløser fokus mot apporten og de har lettere for å stemple. Jeg setter derimot hunden, legger apporten et par meter foran hunden, og går så deretter en ti-femten meter unna. Jeg trener dermed kun opptaket fra apporten og inn. Når hunden griper bukken (korrekt) belønner jeg HEFTIG! Hva hunden gjør med bukken er da helt irrelevant. Og slik holder jeg på. Jeg varierer avstanden mellom meg selv og apporten og hundens tid den må løpe med apporten i munnen. Jeg kan nesten garantere (igjen: forutsattat forsterkeren er kraftig nok) at hunden slutter å tenke på den apporten og vil slutte å tygge.

Jeg har nå begynt å "hjernevaske" innsitten. Jeg vil ha like stor intensitet i innsittet som innkomsten slik at jeg minimerer sjansen for at hunden tygger. Belønningen er derfor like heftig, men kommer altså ikke før hunden sitter på plass. Jeg bryter det opp i bittesmå deler og belønner idet han er i ferd med å snu seg rundt for innsittet (har svenskeinnsitt), belønner rett foan beina og belønner ikke før han smeller rompa nedi. Siden min hun tygger så fort intensiteten faller (dvs han begynner å tenke ;-) ) så er vet VIKTIG for meg at intensiteten aldri daler. Dermed ennå viktigere å belønne i så mange delmomenter som mulig.

Jeg tror denne metoden kan fungere på mange hunder om man har gode nok forsterkere og kanskje også hunder som lett lar seg engasjere. Det man bør være klar over er at det tar tid å hjernevaske de på dette. Jeg har holdt på i hele vinter med opptaket og har først nå kommet til innsittet. Alikevel så er apport en øvelse som man bør bruke lang tid på og det er lett å slurve uansett metode.