Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om den rasen?


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus
Skrevet

Jeg har blitt ganske intressert i en rase som heter Cairn terrier og jeg lurte på om det var noen som visste en del eller litt om den rasen og kan fortelle litt om den av hva den trenger og hvordan rasen kan være i gemytte o.s.v.

Skrevet

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.

Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.

Rasestandard:

Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.

Kopiert i fra canis.no

Her er siden der du også kan gå inn på opdretter sider som ofte også har mere informasjon om rasen.

Skrevet

Hei,

Cairn terrieren er en av de roligste terrierrasene vi har. Ikke den som krever mest, men heller ikke minst. Jaktinstinktet er ikke like mye tilstede som andre jaktende terrierraser (tysk jaktterrier, parson, border etc), men selvsagt finnes det litt igjen i rasen.

Helsemessig tror jeg den er nokså sunn, gemyttmessig opplever jeg dem som rolige og harmoniske i møte med andre hunder og mennesker.

Absolutt en fin rase for de som søker familiehund, og den er utholdene uten å kreve alt for mye.

Skrevet

Eneste problemet slik jeg ser det er at rasen har blitt så populær de siste årene at det avles på alt og alle. Skulle jeg kjøpt meg Cairn så hadde jeg i alle fall sett grundig på oppdretteren.

Skrevet

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 11 uker :wub: Han er utrolig herlig.. Han elsker mennesker og han er full av liv.. Gemyttet er altså bare herlig.. Jeg har også utrolig flinke oppdrettere i ryggen som vil hjelpe meg når jeg begynner å stille han, de hjelper også til med napping om jeg trenger det. Som hun over meg skrev så er det viktig å sjekke hvem du kjøper av.. Den første kennelen som virket interessant for meg viste seg å avle på 1 år gamle tisper så den kennelen la jeg fort fra meg..

Jeg kunne uansett ikke vært mer fornøyd med rase.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...