Gå til innhold
Hundesonen.no

aussie valp..


Aya

Recommended Posts

stakkars crispo...

Men kjenner jeg blir mektig iritert på at folk anskaffer seg hund, og SÅ finner de ut at det blir for krevende!! Hvorfor i huleste skaffer de seg Aussie da!? De må vel ha lest LITT på forhånd vel?! AUssien er krevende, trenger mye trim fysisk og psykisk! Skaff heller en hamster i bur !!!!

*snøft,snøft*

Sånn... da ble jeg litt roligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt enig..og blir så lei meg når jeg ser alle de mellom 9 og 16 mnd gamle hann schäferne og rottweilerne som skal omplasseres... LES på forhånd, skjønn at disse hundene komme ri puberteten og tester omtrent absolutt alt av grenser.. Vit litt om hund før du skaffer deg krevende hund.. Eller kjøp en hamster ja.. eller en gullfisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor mye man leser og forbereder seg, vet man ikke hvordan det blir før man får hunden i hus. Man vet heller ikke hvordan individet er, og hvordan det kommer til å bli. Ja folk kan få problemer, og har tatt seg vann over hodet. skjønner det godt jeg. Da er det bedre å omplassere hunden til et bedre hjem hvor folkene kan klare den. Det er best for alle parter. Et sted må man jo begynne når man har hund, men syns mange ikke tenker seg godt nok iforhold til valg av kjønn på valpen og hvordan gemytt valpen har (mange vil ha en utadvent og selvstendig hund.) Iforhold til det de kan mestre selv. Ja mye kunnskap mangler hos mange, det er jeg enig i. Men jeg dømmer ikke alle som omplasserer hundene sine, for jeg forstår dem godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg er enig med deg Djervekvinnen, det er jo mye bedre det.. Men jeg blir så trist av å se alle (spesielt den rasen) rottweilere på mellom 9 mnd og 16 mnd som skal selges.. At det er SÅ mange rottiser i forhold til alle andre raser får meg til å tro hvor mnage unge folk som skal ha en "tøff" hund, og så ikke mestrer det i det hele tat.. Men jeg er helt enig i at det beste for hunden er å bli omplassert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så pen, da :) Synd at den ble for krevende :P Det finnes forskjelige typer- noen er rolige og ikke så livlige og noen er altfor livlig. Det kan jo hende at jobben ... bla, bla...

I hvert fall: Kanskje det ikke var på grunn av valg av feil rase...... for ikke så legge skylde på h*n. For saken begynner ikke alltid sånn :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neida, skal ikke skylde på noen, kan jo skje flere, men jeg skjønner ikke hvordan folk greier å ende opp med en hund som blir for krevende hvis de virkelig har satt seg inn i hva de skal gjøre og hvordan gjøre ditten og datten riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener.

Som sagt: Stor forskjell :wink:  

Eksempel: det er to BC'er på treninga. Den ene er like rolig som en Kooiker - den andre er like vilter som en blanding av Border og engesl setter!!

Er ikke en kooiker en meget aktiv rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke en kooiker en meget aktiv rase?

Vanligvis er det ikke stort mer aktive enn en Cavalier - litt er den jo :wink:

Men noen velger å ikke leke med den så mye som valp og da vil den ikke blir så krevende. Men derimot hvis du leker hele tiden kan den komme i nivå med en Aussie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanligvis er det ikke stort mer aktive enn en Cavalier - litt er den jo :wink:

Men noen velger å ikke leke med den så mye som valp og da vil den ikke blir så krevende. Men derimot hvis du leker hele tiden kan den komme i nivå med en Aussie :P

Min far har lyst på hund igjen og han falt heeeeeelt for kooiker. Men Vi fant ut at den har altfor høyt aktivitetsnivå for dem når han er på jobb to uker i strekk og stemora mi er alene med to unger og har derfor ikke såååååå god tid til å gå tur med hunden. En kooiker MÅ være særdeles mer aktiv enn en cavalier. Og det at man ikke leker så masse med den som valp og at det skal gjøre den mindre aktiv som voksen tror jeg ikke noe på. Da må det heller være at den er understimulert eller noe. Man skaffer seg ikke en aktiv rase og velger å la vær å leke med den som valp for å få den rolig! Da skaffer man seg en annen rase! #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er ikke så aktiv som du påstår - den er betydelig mindre aktiv enn en Aussie og mer enn en Cavalier - for meg høres det ut som det er en BC du snakker om...

Jeg skjønner ikke hvor du får aussien fra for jeg har ikke nevnt noe om aussie. Jeg snakker om Kooiker. En kooiker er uten TVIL mer energisk enn en cavalier! En kooiker er en FUGLEhund en cavalier er en SELSKAPS hund! Det sier seg selv at kooiker er en hund som krever en del!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt fra norsk kooikerklubb:

Egenskaper

Svært få kooikere driver idag arbeid med ender, men de egenskaper fuglefangeren verdsatte, gjør dem velegnet til plasstrengende aktiviteter, f.eks. lydighet, agility, spor og søk. Kooikeren har en masse energi, og det er fornuftig å starte innlæring tidlig i kooikerens liv.

Hvis kooikeren får alle sine behov oppfylt, vil eieren nyte godt av alle tilstedeværende egenskaper som oppmerksomhet, intelligens, arbeidslyst, lekelyst, tilknytning til eieren, vaktsomhet, husvenn og barnevenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stakkars crispo...

Men kjenner jeg blir mektig iritert på at folk anskaffer seg hund, og SÅ finner de ut at det blir for krevende!! Hvorfor i huleste skaffer de seg Aussie da!? De må vel ha lest LITT på forhånd vel?! AUssien er krevende, trenger mye trim fysisk og psykisk! Skaff heller en hamster i bur !!!!

*snøft,snøft*

Sånn... da ble jeg litt roligere...

hva skal jeg si da?? vi har fått en hannhund i hus fra en som hadde verdens beste unnskyldning til ikke å ha han lengre.

"han er for avhengig av meg, jeg har ikke tid til å gå tur med hanog han raserer huset hvis jeg lar han være alene hjemme"

er det virkelig en grunn til å gi hunden tilbake til oppdretter??

men han kom aldri tilbake til oppdretteren sin for hun ringte meg og spurte om jeg ville ha han, så nå bor han hoss oss.

synes folk bør tenke seg godt om før de kjøper seg en valp jeg. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregu skal vi starte krangelen!?

Jeg har ikke sammenlignet den med en cavalier [-X

Jeg har nevnt forskjellen med en cavalier. Den har energi - blir ikke utslitt så fort heller, men den har evnen til å holde på det. Som sagt høres det ut som du beskriver en atlet her! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...