Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du var familiens overhode, du skulle bli 12 år i mai.

Du og pappa dro opp på hytta på fjellet i går og jeg vinket til deg før dere dro avgårde. Du satt i bilen så glad og så lykkelig, du skulle på ditt favorittsted og du visste det så inderlig vel.

Jeg fikk en telefon fra pappa i dag tidlig, jeg skjønte at det gjaldt deg når jeg hørte pappa gråte i den andre enden av røret. Det hadde vært så mye snø på hytta når dere kom opp i går, du ville så gjerne være med pappa ut å måke snø og du fikk selvsagt lov som du alltid har gjort. Du elsket snøen og du koste deg når noen måket snø så du kunne få leke litt og fange snøen som ble måket unna.

Når dere kom inn på hytta igjen virket du ikke helt i form, magen din ble oppblåst og du var slapp. Hadde du bare vært hjemme hadde man hatt muligheten til å tatt deg med til vetrinæren med engang, men langt oppe på vidda var det eneste pappa kunne gjøre for deg det å være sammen med deg og våke over deg til vetrinærkontoret i nærmeste by åpnet om morgen. Du klarte ikke natten, du hadde sovnet inn litt over 05.00.

Du skal få komme tilbake til yndlingstedet ditt, min venn.. når snøen er smeltet i mai skal du få urnen din nedsenket på den plassen du elsket å være, samme sted der du tok farvel med livet.

Takk for alt Derreck, takk for at du var en så god venn i 12 år, du kom inn i livet mitt når jeg var 17 år og har vært familiens overhode blandt alle hunder som har kommet inn i familien senere om årene.

Du var den beste Schæferen man kunne få, aldri gjort et menneske eller et annet dyr noe vondt, snill og kjærlig og så barneglad.

Du kommer alltid til å ha en plass i våre hjerter, du vakre stolte ulven vår.

post-990-1170416541_thumb.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...