Gå til innhold
Hundesonen.no

hund og intelligens


bazzin

Recommended Posts

Har hatt en debatt med noen hundeløse venner som refererer til hunder som BC og puddel som intelligente (selvsagt etter at jeg for hundreogørtende gangen hadde jaget whippeten ned fra kjøkkenbenken, mens puddelvenninnen hans ligger lydig og stille på kjøkkengulvet....)

Mitt spm var da: Hva gjør en hund intelligent? Er det evnen til å tilegne seg triks, villigheten til å lære, at den venter på klarsignel fra eier til å utføre oppgaver (eks jakthunder/gjeterhunder)? Eller - er det evnen til å tenke selvstendig, være sin egen herre, ha evnen til å jakte/drepe byttet selv, være sin egen problemløser?

Any thoughts?

--------------------------------------

--------------------------------------

www.speedyteoball.blogspot.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en hund mindre intelligent om den er sta og ikke så opptatt av hva eieren synes? Så lenge godbiten ligger på bordet, og den egentlig gir katta i eierens meninger, vil det være mer fristende å fortsette å forsøke: Det er VERDT det for denne hunden, som er en whippet og avlet for en type selvstendig jakt, en veldig spesifikk jakt.

Kanskje er puddelen mer lettlært, altså at den er opptatt av eierens meninger, eller kanskje er den også mindre tiltakslysten - den resignerer fortere, når det blir misstemning, noe som kan ha mye med hundens personlighet også å gjøre? Noen hunder gir alt i det de gjør, andre gir raskt opp når motgangen kommer - det kan ha både med medfødt personlighet og erfaringer å gjøre.

Så man kommer inn på mange ulike felter - fra hva man kaller intelligens (og som kan være alt fra evnen til å lære fort, interessen for å samarbeide, til det å klare å løse oppgaver selvstendig og alene) til såkalt personlighet hos hund (som man også mener finnes).

Jeg kjente en avsindig "sta og egen" hund, som trengte masse med gjentagelser og som likevel - tross alskens velduftende godbiter - bare var måtelig interessert i å jobbe. Det gikk seigt! Og ja, den virket kanskje "dum" sammenlignet med en border collie. Men samme hund var en sinnsyk problemløser, som evnet å ta seg inn de utroligste steder, som åpnet skyvedører, ja, enhver form for dør, fiklet opp glidelåser med fortennene, åpnet trege skuffer, og viste det også hundeeksperter i ettertid har sagt har vært meget godt tenkt .... alt på egenhånd, motivert av egen interesse...

Det sies at hunder som skal jobbe selvstendig - som en rekke jakthunder, eller vokterhunder - er mindre interessert i å jobbe FOR eieren. Det samme gjelder hunder som er avlet for én spesiell type jakt, som en setter, som har pippip som første og siste tanke i hodet - og som godt kan være lærevillige, hvis man bare hadde klart å skyve pippipen litt unna i tankene dens... Samtidig er det ingen hund som er dyktigere på akkurat DET ene feltet i hele verden, og er det da så ille?

Det sier jo mer om mennesker, at vi synes at de hundene som BRENNER etter å oppfylle vårt minste ønske, virker mest intelligente? Border collie-syndromet? Disney-syken?

Noen linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Intelligence_of_Dogs

(her forklares psykologen og hundetreneren Stanley Corens rangering av de ulike rasene, som ofte refereres til. Der ser man hvordan skillet trekkes i forhold til antall kommandoer ulike raser trenger for å lære noe, noe som han kaller working/obedience intelligence, altså arbeids/læringsintelligens. Innvendingene har vært at dette er ganske så uvitenskapelige greier, men samtidig ser man jo hva det er snakk om - at raser som er avlet for å samarbeide med mennesker, og liker det, og foretrekker det, er lettere å lære ting enn selvstendige raser avlet for å være... selvstendige!)

http://www.forskning.no/Artikler/2004/januar/1074767673.26

(noe som går inn på dette med personlighet, noe som blant annet også Kenth Svartberg har snakket om, og er ganske interessant - og som nyanserer bildet igjen)

http://www.svartbergs.se/pdf/PersinDogsSammanf.PDF

(her er Kenth Svartbergs egen side, der hans doktorgrad ble tatt nettopp på "Personality in dogs", og der det også finnes mye annet interessant lesestoff).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier jo mer om mennesker, at vi synes at de hundene som BRENNER etter å oppfylle vårt minste ønske, virker mest intelligente? Border collie-syndromet? Disney-syken?

Takk for bra svar! OG jeg er veldig enig :P

Og det er vel innenfor Disney-syken jeg føler at særlig de uten hund går i en felle, eller får feberkramper ;) - de tilegner enkelte raser menneskelig intelligens uten helt å forstå hundens begrensinger og de (til dels ekstreme) raseegenskapene man han avlet på over årenes løp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg litt enig i selve spm. hva er det som gjør hunder intelligente?

Har også hørt at BC kommer på første plass og puddelen på andre plass når det gjelder intelligens.

Men tror kanskje det har med lærervillighet og hvor fort hundene tar nye triks osv.

BC er jo veldig intelligente vil jeg si for de gjør jo en velid bra jobb og er veldig lydige (hvis de er trent opp til det ja)

Og Pudlene blir jo brukt i sirkus og slike ting, og tror den hunden som kan flest triks i verden er puddel faktisk (vel og merke tror jeg har hørt det en plass)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes jo forskjellig typer intelligens nå.. Den mest kunnskapsrike professoren på mitt fakultet har en liten psykisk sykdom, og har ikke særlig mye sosial intelligens, men jammen er han klok. I mine øyne er en hund som både kan arbeide selvstendig og finne egne løsninger og samtidig kunne lære og utføre diverse øvelser eller "kunster"en smart og intelligent hund, men samtidig, hvor lenge ville den hunden vart i den ville naturen? Der ville jeg heller holdt en knapp på hunder som basenji og polare raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje er puddelen mer lettlært, altså at den er opptatt av eierens meninger, eller kanskje er den også mindre tiltakslysten - den resignerer fortere, når det blir misstemning, noe som kan ha mye med hundens personlighet også å gjøre? Noen hunder gir alt i det de gjør, andre gir raskt opp når motgangen kommer - det kan ha både med medfødt personlighet og erfaringer å gjøre.

Jeg tviler sterkt på at puddelens lettlærthet bunner i resignasjon eller manglende tiltakslyst. Jeg har ikke puddel, men jeg har en rase som har veldig mye til felles med puddel i gemytt og som ligger puddelen hakk i hæl når det gjelder trenbarhet. Det jeg opplever med mine hunder er ikke at de lar være å gjøre ting fordi jeg blir sint. De gjør det de gjør fordi det lønner seg for dem. (Og det er vel kjernen i all hundetrening?) De resignerer ikke når det blir missteming. Da blir de bare i dårlig humør, og de blir mindre interesserte i å gjøre som jeg sier. Skal jeg f.eks lære dem å ikke stjele mat fra bordet, må jeg gjøre det på andre måter enn å kjefte.

Når vi skal trene på triks/lydighetsøvelser lyser de opp som om de tenker: "AHA! skjer det noe interessant her!" Altså er det ikke resignasjon eller manglende tiltakslyst som ligger bak trenbarheten, tvert i mot! Pudler og havanaiser lærer lett nettopp fordi de liker å få slike oppgaver! De er lettlærte fordi de er tiltakslystne, fordi de syns det er gøy å få noe å bryne seg på. Ikke fordi de ikke tør å gjøre annet enn eieren sier. Er de opptatt med noe som er mer interessant enn det jeg har å tilby for øyeblikket, har ikke jeg så mye jeg skulle ha sagt. Og hadde de hatt lett for å resignere hvis noe var vanskelig skulle man jo også tro at de ikke ville egne seg til lydighet og aglility, fordi de da ville gi opp hvis det var noe ikke fikk til med en gang.

Forskjellen på lærevilligeten hos en setter og en puddel (eller havanais) ligger mer i interesseområdet, enn i at puddelen lettere lar seg kue.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du lese litt, da... og se om det jeg skrev om individ også.... og én bestemt situasjon.

Men det er fremdeles mange myke, litt veike hunder i forhold til hunder med tonnevis med ståpåvilje blant rasen, såpass mange aktive storpudler har jeg trent sammen med.

Men om det sier noe om intelligens? Lærevillighet, ja, og ønske om å være eier til lags - kall det fordi de mener DET lønner seg.

"Er de opptatt med noe som er mer interessant enn det jeg har å tilby for øyeblikket, har ikke jeg så mye jeg skulle ha sagt."

??? Da er de jo lydige bare når de gidder da, eller fordi du ikke har lært dem riktig nok - eller ER de egne???? Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du lese litt, da... og se om det jeg skrev om individ også.... og én bestemt situasjon.

Beklager om jeg feiltolket innlegget ditt og tok det du skrev ut av sammenhengen.

Men det er fremdeles mange myke, litt veike hunder i forhold til hunder med tonnevis med ståpåvilje blant rasen, såpass mange aktive storpudler har jeg trent sammen med.

Men om det sier noe om intelligens? Lærevillighet, ja, og ønske om å være eier til lags - kall det fordi de mener DET lønner seg.

Ja, det finnes en del pudler i den myke enden av skalaen. Jeg skal ikke nekte for at pudler kan være veldig sensitive på eiers stemmebruk og sinnstemning. Og skal man lære en hund noe (eller et menneske eller hva som helst), hjelper det selvfølgelig mye at den er fokusert på det du sier og gjør. Men om hunden ikke har evnen til å forstå hva du mener, eller mangler evnen til problemløsning blir det begrenset hva du kan få til. Jeg mener at det er viljen til å samarbeide kombinert med evnen og viljen til problemløsning som gjør en hund lettlært.

I det forrige innlegget mitt ser du også at det er lærevillighet jeg snakket om. Jeg gikk ikke inn på hvorvidt dette var tegn på intelligens eller ikke. Jeg mener også at det er viktig å ikke blande sammen intelligens med lærevillighet. Der tror jeg at vi er helt enige :D. En setter er ikke nødvendigvis dummere enn en puddel, men den er som regel mer interessert i fugler enn i å gjøre lydighetsøvelser sammen med eieren.

"Er de opptatt med noe som er mer interessant enn det jeg har å tilby for øyeblikket, har ikke jeg så mye jeg skulle ha sagt."

??? Da er de jo lydige bare når de gidder da, eller fordi du ikke har lært dem riktig nok - eller ER de egne???? Hehe

Hehe, jeg visste at den ville komme :D Tenkte på det like etter at jeg hadde sendt innlegget, at jeg burde ha utdypet den litt. Poenget mitt er det at selv om dette er lettlærte hunder, så har de initiativ og egenvilje. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning. Og det er det jeg vil ha frem. (Det er jo forøvrig flere av rasene på topp-ti-lista til Coren som er kjent for sterk egenvilje). En lettlært hund er jo ikke det samme som en hund som er automatisk lydig hele tiden. Hunden min skiller f.eks tydelig på hva som er å trene på triks og hva som er hverdagslydighet. Er han i "treningsmodus", så er han fokusert på det, og da er hverken tisper eller andemating så veldig interessant. Men når han er i "hverdagsmodus", så er det ikke alltid jeg som er i oppmerksomhetens sentrum, med mindre jeg har noe interessant å by på. Det er helt sikkert jeg som har slurvet litt med hundeoppdragelsen, men om ikke annet, så viser vel det at han har en interesse for å holde på med øvelser som går utover det å adlyde meg og å gjøre meg til lags? (Men neida, gutta her er ikke helt utenfor kontroll ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Denne diskusjonen kommer man jo fort opp i med ikke-hundefolk. Vi kan jo late som om min rase er så nære slektning med borderen at den er like såkalt "intelligent" - men når de samme menneskene ser disse hundene løpe rett inn i nærmeste tre så blir det litt vanskelig..

(Vi skylder da på synet, selvsagt :twitch: )

Men når man snakker med hundefolk som "skryter" av sin intelligente rase som har stått på en eller annen liste et sted - så pleier jeg å spørre dem om hvordan denne listen er laget. Svaret er da alltid at det er brukt hundens evne og vilje til problemløsing og lærevillighet.

Men med den argumentasjonen vil da automatisk alle hunder være mere intelligente enn alle katter - er ikke dèt litt merkelig?

En del raser (og hunder) har jo endel kattelike måter å være på, "ovenfra og nedad"holdning ovenfor eiere som skal ha de til å gjøre triks, være lydig, etc. Men er de automatisk da dummere fordet?

F.eks. Afghanske mynden, stakkars, som alltid kommer nederst på de samme listene. Er den nødvendigvis ikke intelligent? Kanskje den er MEST intelligent bare fordi den så tydelig viser at den ikke gidder å være noe leketøy for oss å lære ting...

EN ting er i hvertfall sikkert - det er aldri noen fordel å ha for oppfinnsome (intelligente?) hunder hvis man har flere..

Det fungerer helt utmerket å ha hunder som synes dører er en gåte selv om de står på gløtt - kjøkkenskuff med mat i er ikke mulig å åpne, mat på bordet som man ikke kan se er helt enkelt bare "borte", etc..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen kommer man jo fort opp i med ikke-hundefolk. Vi kan jo late som om min rase er så nære slektning med borderen at den er like såkalt "intelligent" - men når de samme menneskene ser disse hundene løpe rett inn i nærmeste tre så blir det litt vanskelig..

(Vi skylder da på synet, selvsagt :twitch: )

Men når man snakker med hundefolk som "skryter" av sin intelligente rase som har stått på en eller annen liste et sted - så pleier jeg å spørre dem om hvordan denne listen er laget. Svaret er da alltid at det er brukt hundens evne og vilje til problemløsing og lærevillighet.

Men med den argumentasjonen vil da automatisk alle hunder være mere intelligente enn alle katter - er ikke dèt litt merkelig?

En del raser (og hunder) har jo endel kattelike måter å være på, "ovenfra og nedad"holdning ovenfor eiere som skal ha de til å gjøre triks, være lydig, etc. Men er de automatisk da dummere fordet?

Det som vi har vært inne på tidligere i denne tråden, er at det er viktig å skille mellom lærevillighet og intelligens. En hund kan være intelligent uten å være lærevillig. En hund kan sikkert også være lærevillig uten å være intelligent, men man skulle jo tro at den da vil bruke noe mer tid på å lære f.eks øvelser og kommandoer enn en hund som både er lærevillig og intelligent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes begrepet intelligent er litt feil å bruke på hunder, og jeg må ta meg selv i å bruke det også. At en bordercollie er den mest intelligente rasen osv... Jeg ville vel heller kalt denne inteligens testen da for motivasjon til å samarbeide for det er egentlig det den handler om.

For hvem ville egentilig vært mest intelligente hvis det hadde vært snakk om å løpe mangemange kilometer i flere timer for så å spore opp en rype eller lignende også markere. En bordercollie eller en setter? Da hadde vel bordercollien godt for å være dum, lite selvstendig og null motivert:)

Hadde denne intelligenstesten virkelig vært det den høres ut som så hadde vi jo ikke trengt noe annet enn en bordercollier her i verden for da kunne den gjort alt. Men sånn er det nå ikke. Alle hunder har forskjellig utgangspunkt for motivasjon og forkjellig intelligens.

Vi mennesker har også forkjellig intelligens. Det er hittil dokumentert 8 forskjellige intelleigenser hos oss men det sies av forskere at det sikkert finnes 100vis. Så vi og hunder er ikke så ulike tror jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...