Hund med adferdsproblemer

[Lilleulv]

Jeg har en kollega på jobb som sliter masse med hunden sin. Dette er en 3 år gammel schnauzer. Jeg har møtt den, og sett hva hun har å slite med... Kanskje noen her har noen råd? Jeg har hjulpet henne i gang med klikkertrening, så det er altså metoden vi bruker for å oppdra henne litt Hun har ekstremt mye energi, og er en stressa hund. Hun er vanskelig å få sliten, selv med mye mentaltrening.

Sånn oppfører hun seg: traver rundt og piper hele tiden, legger seg aldri i ro, piper konstant. på tur drar hun i båndet dersom det er flere enn 1 som går med henne. hun stresser, og hopper og spretter avgårde. hun hopper rett opp og ned på alle 4 beina, som om hun har fjærer under beina, kommer nesten opp i hodehøyde på menneskene som står. Etter lang tur, går hun rundt og piper når de kommer hjem.

Dette gjør vi: trener på at hun skal ligge på plassen sin uten å pipe vha klikker. klikker hver gang hun ligger på teppet, øker gradvis kriteriene for hvor lenge hun skal ligge på teppet. Hun fatter dette, men det krever veldig mye av henne. hun ligger nesten og skjelver på teppet.

Klikker når hun går med slakt bånd på tur. Øker kriteriene for hvor lenge hun skal gå med slakt bånd av gangen.

Snur ryggen til og ignorerer hoppingen, men klikker og belønner når hun holder seg på bakken. Hun har faktisk begynt å sette seg når vi snur ryggen til, for da vet hun at klikket kommer.

Fremskrittene er ikke så store. hun stresser MYE og piper konstant inne. Jeg tror at denne adferden er omtrent hele hennes personlighet, så det er nok vanskelig å få henne til å legge til seg en helt annen adferd. Hun er rett og slett en stressa og litt adhd-aktig hund... Hun sliter veldig hvis eieren snakker med andre mennesker, da piper og hopper hun. i tillegg gjør hun utfall mot, og bjeffer på barn.

Alle råd mottas med takk. vi skal ut og trene igjen i dag... Prøver å bare ignorere henne, men klikke og belønne når hun oppfører seg sånn som vi vil. men er det noe annet vi bør gjøre? hvordan skal man få en sånn hund rolig tro? den er grundig lydighetstrent på dressurkurs, og kan alle øvelsene til bronsemerket.

[ElZorro]

Heisann!

Jeg har ikke konkrete tips akkurat, det høres jo absolutt ut som om dere har tatt tak i problemet på en bra måte så langt!

Jeg ville bare si at jeg kjenner til en Mellom Schnauser med samme "symptom", piper og maser og klarer ikke stå i ro. Eieren tok kontakt med oppdretter med problemet, og fikk som svar at "men, det er da en schnauser du har, de ER energiske de".

Så greia er vel det å finne AV knappen på de små bartedyrene

[Yngvil]

Vet du, det første jeg tenkte på når jeg leste det du skriver, er at jeg ville hindret henne fysisk fra å få utløp for stresset sitt. Det blir faktisk feil for meg å trene henne, selv om det er klikkertrening, fordi dere ikke gjøre noe med årsaken til at hun stresser. Det å engasjere henne i å lære noe vil øke hennes mentale aktivitet, og det er jo nettopp det dere forsøker å få vekk. Bare lyden av den klikkeren vil kanskje øke aktiviteten hos en slik hund.

Hadde jeg hatt en slik hund hadde jeg brukt tiden det tar å få den til å sovne på plassen sin, eller i sofaen (der den skal ligge til vanlig), og holdt henne der, uten noen form for korreksjon eller ord, og ventet til hun rett og slett kapitulerte. Det hadde vært alfa og omega for meg å få den hunden til å skru av hjernen, og om jeg må tvinge henne til det, så bruker jeg heller tiden på å sitte ved siden av henne i tre timer, enn å skape mer aktivitet ved å bruke lydighet.

Men alt dette kommer selvfølgelig etter at jeg hadde tenkt på hva det er som skaper all aktiviteten hos hunden. Snakker eier konstant til hunden? Er hunden alltid med på ting? Har eier et stort behov for å ta på hunden og å hele tiden "få den til å gjøre ting"? Får den mye tur? Får den lite tur? Hvordan oppfører eier seg når hun vil at hunden skal gjøre det den får beskjed om? Hvor mange regler må hunden forholde seg til i løpet av en dag? Er det flere medlemmer i familien som håndterer hunden?

Alt som er nevnt over kan skape aktivitet, og foregår dette dagen gjennom er det ikke rart hunden ikke klare å skru av knappen om den ikke er disponert for det i utgangspunktet.

Uten å vite noe særlig om hunden ville jeg forsøkt å gi den et minimum av regler å forholde seg til. Det kan være sitt før mat, sitt før man går ut, ligge i ro på plassen sin når mor ser på TV osv. Grunnen er ikke å "etablere lederskap" eller noe slikt, men for å lære hunden selvkontroll. I tillegg ville jeg, om hunden maser veldig, ignorert den så mye som mulig. Dvs ikke blikkontakt, ikke snakke til, og kanskje til og med gå derifra. En hund som maser får respons når man ser på den, responsen skaper aktivitet, og hunden gir ikke opp og slapper dermed ikke av.

Det er selvfølgelig en god sjanse for at eier er verdens lugneste person og er superkonsekvent, og at alt jeg har skrevet overhode ikke passer inn. I så fall ville jeg, for sikkerthets skyld, tatt en tur til veterinæren for å sjekke at alt er i orden, og så virkelig gått i tenkeboksen. Hunden kan jo ikke ha det noe godt den heller når det er slik.

[Lilleulv]

Vet du, det første jeg tenkte på når jeg leste det du skriver, er at jeg ville hindret henne fysisk fra å få utløp for stresset sitt. Det blir faktisk feil for meg å trene henne, selv om det er klikkertrening, fordi dere ikke gjøre noe med årsaken til at hun stresser. Det å engasjere henne i å lære noe vil øke hennes mentale aktivitet, og det er jo nettopp det dere forsøker å få vekk. Bare lyden av den klikkeren vil kanskje øke aktiviteten hos en slik hund.

Hadde jeg hatt en slik hund hadde jeg brukt tiden det tar å få den til å sovne på plassen sin, eller i sofaen (der den skal ligge til vanlig), og holdt henne der, uten noen form for korreksjon eller ord, og ventet til hun rett og slett kapitulerte. Det hadde vært alfa og omega for meg å få den hunden til å skru av hjernen, og om jeg må tvinge henne til det, så bruker jeg heller tiden på å sitte ved siden av henne i tre timer, enn å skape mer aktivitet ved å bruke lydighet.

Men alt dette kommer selvfølgelig etter at jeg hadde tenkt på hva det er som skaper all aktiviteten hos hunden. Snakker eier konstant til hunden? Er hunden alltid med på ting? Har eier et stort behov for å ta på hunden og å hele tiden "få den til å gjøre ting"? Får den mye tur? Får den lite tur? Hvordan oppfører eier seg når hun vil at hunden skal gjøre det den får beskjed om? Hvor mange regler må hunden forholde seg til i løpet av en dag? Er det flere medlemmer i familien som håndterer hunden?

Alt som er nevnt over kan skape aktivitet, og foregår dette dagen gjennom er det ikke rart hunden ikke klare å skru av knappen om den ikke er disponert for det i utgangspunktet.

Uten å vite noe særlig om hunden ville jeg forsøkt å gi den et minimum av regler å forholde seg til. Det kan være sitt før mat, sitt før man går ut, ligge i ro på plassen sin når mor ser på TV osv. Grunnen er ikke å "etablere lederskap" eller noe slikt, men for å lære hunden selvkontroll. I tillegg ville jeg, om hunden maser veldig, ignorert den så mye som mulig. Dvs ikke blikkontakt, ikke snakke til, og kanskje til og med gå derifra. En hund som maser får respons når man ser på den, responsen skaper aktivitet, og hunden gir ikke opp og slapper dermed ikke av.

Det er selvfølgelig en god sjanse for at eier er verdens lugneste person og er superkonsekvent, og at alt jeg har skrevet overhode ikke passer inn. I så fall ville jeg, for sikkerthets skyld, tatt en tur til veterinæren for å sjekke at alt er i orden, og så virkelig gått i tenkeboksen. Hunden kan jo ikke ha det noe godt den heller når det er slik.

Vet du hva, dette forslaget ditt har jeg veldig tro på faktisk. Bare ignorere, ikke kreve noe av hunden, men hva med ute på tur?? Jeg skal spørre eieren litt mer om hvordan hun har vært, og hva hun har prøvd tidligere...

Kunne det være en idé å prøve den metoden vi holder på med nå, fortsette med klikkertreniga i et par uker nå og så se hvordan det går? og hvis det ikke går noe bra, så er dette backupplanene vår? da prøver vi din metode?

Vi kan kanskje flette de 2 metodene inn i hverandre? Ignorere henne mer, kreve mindre av henne, men allikevel bruke klikkeren? eller blir dette feil? Jeg er ingen ekspert, men jeg har hatt mine problemer selv med hunden min, og jeg har lært utrolig mye av å jobbe med henne. Hun er nå helt knall på mange områder, men dessverre fortsatt helt idiot med andre hunder. jobber fortsatt med saken på akkurat det der.

[Yngvil]

Jeg tror jeg ville, om jeg skulle trene på noe, trent på øvelser der hun må ha litt selvkontroll. Sitt og dekk, f.eks. Ikke å ligge på plassen sin, men en lydighetsdekk. Tanken da vil være å kunne legge henne under kommando og i alle fall holde henne i ro de gangene det spinner litt for fort i hodet hennes. Å få henne under kontroll altså, er målet i alle fall

Når det ikke trenes, derimot, og det vil altså si de andre 23,5 timene i døgnet, så ville jeg tenkt ro, ro, ro. ikke snakke til hunden med mindre det er absolutt nødvendig, ikke reagere på mas og lagt inn de enkle reglene som eier bestemmer seg for (sitt før man går ut, sitt før mat, ligge på plassen sin når mor spiser osv). Poenget, og også problemet for eieren, er som regel at dette tar litt tid. Det krever litt innsats fra mennesket! Man må være innstillt på å holde på med dette resten av hundens liv for å holde stresset i sjakk. Endre livsstil, kan man vel kanskje si

Når det gjelder andre ting man kan gjøre, så kan man jo spre maten (om hunden får tørrmat) utover hele huset når det er fôringstid. Da bruker hunden mange ganger så lang tid på å spise og den er antakelig rimelig sliten når den er ferdig. Hun skal fortsatt sitte i ro til man gir klarsignal, og da må man nok en gang være innstilt på å stå der den timen det tar før hun fatter at det ikke nytter å tyvstarte. Klarer man å være så konsekvent, så lærer de utrolig fort, og da kommer man fortere inn på riktig spor også. Man må bare huske å ikke blir sint i slike situasjoner! Hunden skal selv komme frem til at det lønner seg å ha litt selvkontroll, vi skal bare sørge for å gi den bare ett alternativ å velge ;-) En hund som er så stresset som denne (om den virkelig er så stresset), vil ikke forstå hvorfor mor blir sint, og det vil bare gjøre ting enda verre.

[akela]

Ser Yngvil allerede har sagt det som skal sies, nemlig at verken klikkertrening eller ignorering antakelig er tingen for denne hunden - men dette med å hjelpe den til å finne ro, altså "kapitulere", og å jobbe med SELVKONTROLL, noe mange "masebikkjer" sliter med - samt dette HELT VESENTLIGE, at man må se på forholdet mellom eier og hund. Kanskje litt mer kritisk....

Kjenner selv et par eiere som prater og ordner og "driver" med hundene, og JEG blir stresset av å høre på dem! Har hunden så litt anlegg for å kjase seg opp, så blir dette en veldig heftig kombinasjon. De to jeg kjenner... der har den ene en slik hund, og det er virkelig en prøvelse å være sammen med de to, mens den andre hunden har lært å "lukke ørene" og er en tålmodig sjel

Det beste rådet, siden dette vel anses som et såpass problem at eier ønsker å gjøre noe aktivt med det, er å få seg selv og hunden evaluert av en atferdsekspert - som kan si litt mer enn kanskje du som venn/kollega kan, og på en mer "faglig" måte, noe som kan hjelpe litt på det "harde" budskapet.

Du har jo den biten med å gjøre utfall mot barn også, som er lite heldig - og alene er en grunn til å se "hva gikk galt". For en eier som ikke har klart å finne ut av dette, eller fått hjelp til dette der hun har trent (i klubb, kanskje, siden den har fått sine merker?), trenger nok å få solid med hjelp.

Det er en GLIMRENDE investering, heller enn å prøve seg frem og eksperimentere. Med en stresset hund, som i tillegg utagerer på barn, så hadde jeg ikke tatt flere sjanser.

Noen av de bedre trenerne jeg har vært borti, har vært roooooolige og seige i sin omgang med hunder, og det er læring bare å observere slike folk. Hunder som sliter med å finne ro, trenger en eier som innser dette, ikke bruker "rasen er sånn" som unnskyldning, eller bare legger inn mer og mer trening. Det er en tøff en, jeg har selv dummet meg ut med et "pipedyr" en gang, og det var læringen sin det! Men alle monner drar, om ikke annet - så for hundens egen del.

[Aya]

Forrige min var sånn da han kom. Pep, stresset, var konstant MED. Vi ignorerte, ignorerte og ignorerte, samt roet han ned fysisk. Bant han i kort bånd, satt ved siden av og tvangsroet han til han kapitulerte. Etterhvert så vi at det var noe emr grunnleggende galt, og han fikk påvist fysisk sykdom. Har hun vært gjennom lange og grundige tester hos vet? Fysisk sykdom kan være en utløser for et slikt stress, hunden klarer ikke slappe av når den har vondt, og hvis den ikke slapper av får den mer vondt, osv. Dårlig sirkel. Hør på Akela og oppsøk profesjonell hjelp. Få en skikkelig undersøkelse hos veterinær, vær kresen med hvor dere går. Av ti veterinærer jeg har vært hos, har jeg kun vært fornøyd med to, for å ta det som eksempel.

[ElZorro]

Jeg er enig i det dere sier om "tvangsroing", at hunden må lære å slå seg av, og at det ikke går an å ignorere en hund som går rundt og piper og maser en hel innekveld.

Men hva med situasjoner slik som på tur ut, at eieren er i ferd med å ta på jakke og støvler, og det finnes ingen tvil om at nå blir det tur... Hunden går jo helt sikkert bananas, er det da også tvangsroing som står på treningsplanen? Eller vil det også funke å fortsette slik de allerede har gjort, at hunden vil få noe positivt ut fra å sette seg ned helt rolig å vente til kobbel og bånd er på.

[Aya]

Vel, for å feilsitere Robert Sørlie.. Alle vet jo hvordan løpshuskies er når de skal på tur. Han har gjort det til en vane å ta på seletøy, for så å gå inn og spise frokost. Synger en, så tar han forsangeren (her kom feilsiteringen inn i bildet). Jeg har litt tro på dette jeg, jobbe med å kle på seg UTEN å gå tur, f.eks ta på seg sko og jakke, og så sette seg i sofaen en halvtimes tid. Ikke gå ut før hunden roer seg.

[ElZorro]

Vel, for å feilsitere Robert Sørlie.. Alle vet jo hvordan løpshuskies er når de skal på tur. Han har gjort det til en vane å ta på seletøy, for så å gå inn og spise frokost. Synger en, så tar han forsangeren (her kom feilsiteringen inn i bildet). Jeg har litt tro på dette jeg, jobbe med å kle på seg UTEN å gå tur, f.eks ta på seg sko og jakke, og så sette seg i sofaen en halvtimes tid. Ikke gå ut før hunden roer seg.

Dette har jeg gjort også, mer eller mindre. Det skjer INGENTING før vi sitter rolig og logrer behersket Og det fungerer heeelt fint på min hund, som har AVknapp...

Men det jeg tenkte, iallefall med det pipedyret jeg refererte til i mitt første innlegg, så går jo den rundt å piper og gnåler om man sitter aldri så mye i sofaen med jakka på og later som ingenting. For når det er SÅ ille så vil det kanskje være vanskelig å ignorere? Jeg bare lufter litt tanker her, siden jeg så scnauserdyret ligge tangsroet på gulvet i en evighet og hunden var spennt som en fjær og pep som en...ja.....

Jeg vet lite om hvordan eieren trener med denne hunden, og om hun i det heletatt prøver å gjøre noe med det, som sagt jeg bare lurer

[Lilleulv]

Her var det kommet mye... Jeg var hos henne i går, vi gikk tur først og satte oss inne og snakka og så på tv. ignorerte hunden. Hunden peip, stressa og maste i TIMESVIS uten opphold. innimellom kom hun bort og begynte å krafse på oss, klatre på oss mens hun peip høyt! vi ignorerte lenge, til slutt fikk eieren nok og kjeftet på henne. det ble da litt bedre, men hunden lå konstant og peip på utpust... :S herregud for en situasjon hun er i, det er ILLE altså. Eier har prøvd å roe ned, ignoere, klikkertrene på at hun skal være rolig. Hun har gått masse kurs, og kontaktet flere instruktører for råd. Sist kontaktet hun NAS, og ordnet et møte med en instruktør der, men han møtte aldri opp! Hun prøvde å ringe og ringe og sende mld, men fikk aldri svar. RART!

Hvordan mener dere at hun skal tvangsroe hunden? Kan dere være litt mer spesifikke? Hva konkret ville dere gjort dersom hunden lå på gulvet i 4 timer i strekk og peip og jamra seg konstant?

[akela]

Det høres jo ut som en helt uutholdelig situasjon, men har dette utviklet seg gradvis - eller har det vært mer eller mindre sånn hele tiden? Det som er synd, er at folk kanskje venter og tenker "dette går over", og så befester dette mønsteret seg.

Hvis den er så ille, så MÅ hun oppsøke profesjonell hjelp, som både vurderer den medisinsk og som også kan vurdere atferden - hvor man skal gå inn. Kanskje trenger den beroligende medikament i en treningsperiode, bare for at man skal KLARE å nå inn, for å bryte kjeden, kanskje trenger den noe annet. Men hvis den har gått og vært så stresset i flere år, så kan dette vel ha fått fysiske bivirkninger forlengst - så den ikke KLARER å bryte dette selv.

Om ÉN instruktør ikke dukker opp, vel, det var han eller hun. Instruktører? Vel, de driver stort sett med TRENING av hund, og tar atferden gjerne på "kjøpet" - uten nødvendigvis å ha særlig innsikt utover hva rene treningsting kan ha for seg. Det er fysiske sider ved stress også; å gå med stress i kroppen så lenge, som de kanskje ikke kan nok om. Kurs? Det samme. Og ofte... så gir de opp "umuliussene", fordi det er enklere å løse enklere problemer.... dessverre er få flinke nok til å si "dette kan jeg ikke", og så henvise videre til andre fagpersoner.

Det finnes andre steder. Det er to atferdskonsulenter, Gry Løberg ved AlternatiVet og Gry Eskeland ved Jeløy Dyreklinikk, som kan være verdt å prøve - de henholdsvis samarbeider med/er veterinær, og kan se på helheten til denne hunden. Om det er noen timer å reise, eller en helg hjemmefra? Vel, jeg har reist så langt og lenger for å finne god hjelp, fordi noe må til. Håper det er i overkommelig avstand. Ellers gjelder det å finne noen som samarbeider med veterinær, for å få til den beste vurderingen - man kan jo lure på denne hunden, hvor det gikk så galt. Stakkars, det må jo være virkelig ille, og en vond sirkel blir det.

[AnnikenK]

Før jul var jeg hos Gry Løberg på AlternatiVet med min hund. Der fikk vi et treningsopplegg som gikk ut på at Bajas skal sitte og bli for alt ting. Ikke for og lære "sitt og bli", men rett og slett for å roe seg og forstå at vi som eiere er "kilden" til alt som er godt/gøy og derfor må man sitte pent og være rolig for og oppnå noe. Og ro er vel stikkordet her. Ingenting skjer før man er rolig.

Det ble veldig mye sitt. Sitt for kos, lek, mat, ta på bånd, av med bånd, ut døra, i det hele tatt for alt som skulle skje. I tillegg fikk vi et fjorten dagers treningsprogram som trente sitt i forskjellige situasjoner. Det startet helt på "scratch". Han måtte sitte og bli foran meg og jeg tok et skritt til siden og tilbake igjen og belønnet. Etterhvert øker man kriteriene med mere avstand, prater og synger og dunker i veggen osv. Dette har funket veldig bra hos oss. I stedenfor og hoppe og krafse og mase på oss, kommer han og setter seg ved siden av oss hvis han ønsker oppmerksomhet, og han vet at hvis vi skal noe skjer det ingenting før han sitter rolig og venter. Selvfølgelig "tar han litt av" når vi skal ut og gå tur, men da er det bare og vente på at anfallet går over og det gjør det i løpet av sekunder. Før var man sliten før man kom ut døra, nå går alt for seg i roligere tempo.

Nå må jeg jo legge til at vi sliter med et usikkethetsproblem i tillegg og det er jo ikke sikkert at et slikt treningsopplegg ikke vil være noe i din venninnes situasjonen. Men vi har ihvertfall fått veldig god hjelp på AlternatiVet og etter 5 - 6 ukers trening ser vi store forbedringer.

[Lilleulv]

Takk! Da har vi bestilt time hos alternatiVet

[akela]

Lykke til, jeg håper dere - hun - får hjelp til å finne ut av dette, så alle sammen får en bedre hverdag. Flott at dere står på og ikke gir dere.

[bastian]

Jeg forbinner tvangsroing med bindetrening. Det har jeg hatt mye med hunden min siden han var en liten energibunt når han var liten. Jeg kjøpte lenke og bant han fast et sted litt unna meg og han måtte være der til han roet seg ned. Jeg bant han når han gikk rundt ig stresset og det var min måte og si "hei, nå kan du være her og slappe av litt". Men en gang han roet seg ned til et nivå jeg ville ha tok jeg lanken av. Til slutt brydde han seg ikke med at jeg tok den av en gang og bare ble liggende.

I dag er han en rolig harlig hund som legger seg flatt ut på golvet uansett om vi går fem og tilbake over han (har en tendens til å legge seg midt i døråpningen.)

Håper det ordner seg:)

Boff fra Bastian