Gå til innhold
Hundesonen.no

katt inne eller ute?


janne&kenny

Recommended Posts

Må du trene opp kattene til å gå i bånd? Er det vanskeligere enn å få hunder til å godta båndet?

Jeg er nysgjerrig fordi den ene katten vår som gikk i bånd var av typen som godtar alt med en gang. Så hun gikk fint med bånd fra første stund, hun var nærmere to år når det ble nødvendig, men godtok det fint.

Vi prøvde bånd på skogkatten når hun var yngre. (Hun er utekatt, men vi ville ha henne med i båten, og da måtte vi enten lukke henne i kabinen eller ta på bånd når vi gikk i land i byer. På øyer var hun selvsagt løs.) Men det gikk ikke, det er for mye katt i henne. Hun gikk helt agurk, slo salto og hylte som besatt. Vi måtte tilslutt slippe henne med båndet hengende etter for vi fikk henne ikke løs. Hun beit seg selv til og med, jeg sliter med samvittigheten ennå!

Så siden jeg har to helt motsatte opplevelser lurer jeg på hvordan vanlige katter reagerer. Våre er litt sære(re enn andre puser) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* ser for meg katten "gå agurk" :D hehe.

Jeg bare satte bånd på kattene da de var små og tok de med ut jeg.. Selvfølgelig var det ikke spes gøy i begynnelsen, og noen reagerer værre enn andre, men det er bare tilvenning som må til... Hvis de var ekstra ille, lot jeg dem gå med selen inne en stund for å faktisk vise dem at "Det GÅR ann å bevege seg, selv med den tingen å seg". hehe.Men, enda blir de veldig lave i ryggen når de får sele på seg, så... :D Men de er glade når de kommer ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde forrige katten min ville jeg nok påstå at det er dyreplageri å ha katten inne. Han var ute heele dagen, og det var tydelig at han ikke ville trives inne. Den nye katten min derimot er helt annerledes. Hu er nesten aldri ute, og hun velger det selv. Går til og med på do inne! I begynnelsen var vi litt redd for at hu skulle kjede seg, så vi kjøpte et klatrestativ, men det var ihvertfall ikke noe interesant. Hu er litt for sosial, og vil bare leke i selskap. Jeg er jo veldig takknemlig for dette, for vi bor ganske nærme veien. Når det kommer til å holde katten inne tror jeg det kommer helt ann på kattens personlighet.

Det blir nevnt ovenfor at katter og hunder vet at de må holde seg unna bilene, men hvorfor er det da så mange som dør i trafikken? Jeg har selv kjørt på en katt, og det var ikke gøy! Og mora til hunden min ble også påkjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nevnt ovenfor at katter og hunder vet at de må holde seg unna bilene, men hvorfor er det da så mange som dør i trafikken? Jeg har selv kjørt på en katt, og det var ikke gøy! Og mora til hunden min ble også påkjørt.

Som sagt det finnes unntak. Men har du tenkt på hvor mange mennesker som dør i trafikken hvert år? Det er dessverre uungåelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg mener seriøst at hvis grunnen til at en katt ikke får gå ut er at eier er redd for veien, burde ikke denne eieren ha skaffet seg katt. Bedre å gi katten et (muligens) kortvarig, lykkelig liv enn et liv inne hvor den flyr på veggen.

Jeg har sett så mange eksempler på dette at jeg tror ikke det finnes katter som har det like bra inne som ute. Javisst, det kan hende innekattene alltid har vært inne og ikke vet bedre, men de har fremdeles ikke den livskvaliteten en utekatt har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om lykkelige innekatter. En ble kastet ut fra vinduet oppe i etasjene i en blokk, den tør ikke gå ut. En har en sykdom som gjør at den ikke kan være ute - fordi det er smittsomt for katter som ikke er vaksinert (prøver å unngå spredning av smitte). Dette er katter som er veldig fornøyd med tilværelsen!

Mine katter har luke i døra og gjør som de vil. Det blir som regel innekatter (mer eller mindre) om vinteren og masse friluftsliv om sommeren.

En annen ting er at man bør ha 2 katter hvis de skal være innekatter. De blir ikke så ensomme når de er alene hjemme, og de aktiviserer hverandre. Katter er jo egentlig veldig sosiale dyr.

Men viktigst av alt, katter er forskjellige. Man kan derfor ikke forvente at en katt som har vært vant til å være ute vil slå seg til ro som innekatt, men en del trives som sagt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det tre katter... En som får lov til å gå ut når han vil, og to som alltid er inne. Den som får lov til å gjøre som han vil, og som vare ute mesteparten av døgnet før jeg og mine katter flyttet inn, velger nå å være inne hele tiden. Hvorfor det om han ikke trives med det? Det er jo hans valg?

Eneste vi merker er at nå som våren kommer så vil han litt mer ut enn i vinter.. Altså, nå vil han ut to ganger i uken kanskje, i mot 1 g i mnd før... Og dette var en katt som vbar ute HELE sommern i fjor, kom hjem med ny dau fugl eller mus hver eneste dag osv... Nå vil han være inne sammen med mine katter... Har han det fælt da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...