Gå til innhold
Hundesonen.no

katt inne eller ute?


janne&kenny

Recommended Posts

Begynte å tenke litt når jeg leste en annen tråd om klipping av katteklør. Jeg har ikke katter nå, man har hatt før. Men hva er en inne katt? Hvorfor ha en innekatt? Er katten bare inne da? Får den ikke lov til å være ute? Jeg trodde en innekatt var en katt som var inne når den ville og ute når den ville. Og en ute katt var en katt som aldri fikk komme inn. Det ble skrevet i den andre tråden at hvis innekatten skulle komme seg ut, måtte den ha klør til å klattre osv.. Jeg tenkte, kommer ikke katta ut? Er det ikke helt normalt å ha katta ute iblant? Hva er bra med å ha katta inne? Hvorfor skal ikke katta få være ute?

Ren nyskjerrighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal ikke katta få være ute? Er det ikke helt normalt at en katt er ute? Jeg spør fordi jeg ikke vet, ikke for å fornerme noen!

Kan vel sammenligne det litt med en rasehund man betaler mye penger for.... Man slipper helst ikke dei heller løse uten tilsyn. En katt kan man gå ute med i sele så på den måten kan katten få komme litt ut. Og ta f.eks i løpetid med rasekatten, parring med naboens gårdskatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo svare siden jeg har innekatter selv.

Selv synes jeg faktisk at katter skal få gå ute(!) Men nå er kattene inne pga boforhold. Jeg bor i en 2 etage

i en bygård. Kattene kan gå ute, men den ene vil være inne og den andre er litt sky og vil helst ikke møte fremmede mennesker i gangen. Jeg åpner døra av og til så de kan prøve å bli vant til lydene ute i gangen, men de velger å være inne. Jeg synes dette er litt trist og har lovt at neste gang vi flytter (blir sikkert ikke kjempelenge til..) skal vi flytte til en plass hvor det blir enklere for de å gå ut.

Katter er nok litt gladere hvis de kan gå ute, tror jeg, men katter er jo ekstremt tilpassningsdyktige. Dessuten kommer det jo også litt ann på hvordan man bor. (stort eller lite) Jeg har ikke rasekatter og de er kastrert/sterilisert. Når de er med på hundhammeren til min mor, får de gå ute da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler ikke en dyr rasehund anderledes enn en billig (gratis) blandings hund!! Gjør du det?? Når jeg tar av bandet på en hund så den kan få løpe løs, tenker jeg IKKE på prisen på hunden!

Jeg ville heller aldri holdt en katt inne for alltid! Mener ikke at det er galt å ha katta inne, men at den aldri skal få låv til å gå ut, synest jeg er rart. Jeg synest også det er litt merkelig å lufte katta i band. Hvordan går en katt i band? Går de fint, eller drar de? Blir ikke en katt som er inne understimulert? De finner jo på altslags mulig når de er ute i naturen. Hvorfor skal skal ikke en dyr rase katt få være ute? Hvis det gjelder parring, så er det vel bare å bruke prevansjons middel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg. Katter bør få komme ut når de vil..og inn for den saks skyld. Og det er egentlig ganske kynisk å holde katten inne fordi den er rasekatt og ikke må parre seg med blandinger.

Men det er jo litt mer komplisert enn med hunder som vi kan passe på ute. Blir jo umulig å drive avl av rasekatter hvis du får allverdens blandingskull på de. Katter kan i tillegg bli gravide hver måned i forhold til en hund som løper to ganger i året. Derfor har jeg en viss forståelse for at de ikke kan slippes løs, men jeg ville ikke hatt det slik selv. I alle fall ikke uten en stor luftegård til pusene.

Men det finnes innekatter som er lykkelige og tifreds med tilværelsen. Og de som driver med katter passer nok på å stimulere de (hvis de er seriøse) :)

Noen katter kan gå i bånd. Min søster måtte ha sin inne i et år pga boforhold. Da lærte hun den å tuste i bånd. Den tusta i sitt eget tempo rundt i parken. (Resultat: Katten tror hun er hund og skal hilse på hver eneste bofse, mye bjeffing og forvirring :rolleyes: ) Den hadde det kjempefint inne den katten. Men hun blomstret opp og ble enda livligere når de fikk flyttet til et sted katten kunne være ute.

Jeg kommer nok aldri igjen til å bruke p-piller på katt. Med mindre de er blitt tryggere uten at jeg har fått det med meg? For stor risiko for svulster spør du meg. Men jeg skulle gjerne visst mer om emnet hvis noen kan opplyse meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler ikke en dyr rasehund anderledes enn en billig (gratis) blandings hund! Gjør du det?? Når jeg tar av bandet på en hund så den kan få løpe løs, tenker jeg IKKE på prisen på hunden!

Jeg ville heller aldri holdt en katt inne for alltid! Mener ikke at det er galt å ha katta inne, men at den aldri skal få låv til å gå ut, synest jeg er rart. Jeg synest også det er litt merkelig å lufte katta i band. Hvordan går en katt i band? Går de fint, eller drar de? Blir ikke en katt som er inne understimulert? De finner jo på altslags mulig når de er ute i naturen. Hvorfor skal skal ikke en dyr rase katt få være ute? Hvis det gjelder parring, så er det vel bare å bruke prevansjons middel?

Så så, et var da voldsomt til utbrudd. Ta det heller litt med ro, du spurte om en konkret ting, og fikk svar på det. Om ikke du liker svaret , (og evt. sammenligningen) så får det bli ditt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt hva du tenker janne&kenny . Tenker slik selv. Det kreves endel å ha innekatt siden du må aktivisere katten mye mer enn utekatter. de skal lekes med og sånn. Mens utekatter aktivitserer og stimulerer seg selv utendørs. En innekatt vet ikke om noe annet enn huset, og det blir dens hjem/verden. En katt må tilvennes å være ute, og tar du en innekatt ut sånn plutsetlig kan du se at den blir veldig redd. Så de vet ikke bedre..

Jeg hadde selv aldri klart å holde en katt inne for alltid. Selv om det hadde vært rasekatt. Men mange i byer og sånn har innekatter, og så lenge de aktiviserer de riktig så har de nok et fint liv de også. Men utekatter har det nok aller best. :) Det er jeg ganske sikker på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt hva du tenker janne&kenny . Tenker slik selv. Det kreves endel å ha innekatt siden du må aktivisere katten mye mer enn utekatter. de skal lekes med og sånn. Mens utekatter aktivitserer og stimulerer seg selv utendørs. En innekatt vet ikke om noe annet enn huset, og det blir dens hjem/verden. En katt må tilvennes å være ute, og tar du en innekatt ut sånn plutsetlig kan du se at den blir veldig redd. Så de vet ikke bedre..

Jeg hadde selv aldri klart å holde en katt inne for alltid. Selv om det hadde vært rasekatt. Men mange i byer og sånn har innekatter, og så lenge de aktiviserer de riktig så har de nok et fint liv de også. Men utekatter har det nok aller best. :hyper: Det er jeg ganske sikker på!

Enig!

Men er ikke det strevsomt. Greit nok at vi aktiviserer hunden også, og den skal stimuleres den også, men trodde det var litt vanskelig å stimulere katta på samme måte katten blir stimulert ute i det fri!? Hva er positivt med å ha innekatt? Har det noe med at katten kan bli overkjørt? For det synest jeg også er litt rart, fordi vi alle kan bli øverkjørt, men vi låser oss ikke inne av den grunn...

Så så, et var da voldsomt til utbrudd. Ta det heller litt med ro, du spurte om en konkret ting, og fikk svar på det. Om ikke du liker svaret , (og evt. sammenligningen) så får det bli ditt problem.

Beklager så ikke dette innlegget. Ja, det virka kanskje som et voldomt utbrud, men det var ikke meningen i det hele tatt. Takker for svar! Er veldig nysgjerrig :lol: Kan ikke så mye om katter... :)

*Dobbelpost, endret av Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel sammenligne det litt med en rasehund man betaler mye penger for.... Man slipper helst ikke dei heller løse uten tilsyn. En katt kan man gå ute med i sele så på den måten kan katten få komme litt ut. Og ta f.eks i løpetid med rasekatten, parring med naboens gårdskatt...

Det høres litt ut for meg som om dyra hovedsaklig har pengeverdi i din bok, og gudskjelov blir det færre sånne...

Jeg har per i dag "bare" en huskatt, hun har fått lov å være ute fordi jeg trodde miljøet var trygt, men må nå være inne en periode fordi det viste seg at det ikke stemte. Det kostet forøvrig i overkant av seks tusen kroner å ta konsekvensene av å finne ut det, og det betalte jeg gladelig for å redde livet på et dyr jeg er glad i! Det kommer antakeligvis til å koste flerfoldige tusen kroner mer for oppfølging av dette...

Katten kostet meg ikke en krone å anskaffe.

Jeg kommer antakeligvis til å anskaffe meg rasekatt om ikke så veldig lenge, og den kommer til å få akkurat like mye omsorg som den jeg har fra før. Det er nemlig ikke prisen på dyret som avgjør hva det betyr for meg. Jeg skaffer meg ikke rasekatt (eller rasehund, for den del) for å være "fjong og fin" og ha en stamtavle å skilte med, men fordi enkelte raser tiltaler meg mer enn andre, og man vet med større sikkerhet hva man får (det er en del risikoer ved å anskaffe seg "gratis-katt" som jeg vil styre unna). Hos katten er det hovedsaklig utseende jeg har falt for, men hos katter er det ikke like stor forskjell i gemytt som hos hund, så dette er ikke noe tabu-tema.

Man holder innekatter fordi det er FARLIG å være utekatt i enkelte miljøer, og jeg mener at folk som lar kattene være ute i byer ikke tar vare på dem. Det er mange farer for en katt, og svært mange katter mister livet på grunn av biler og (ikke intensjonell) forgiftning. I tillegg fører ukastrerte utekatter til en økning i kattebestanden, og det er ikke ønskelig.

Innekatter kan leve flotte liv de, særlig hvis de har selskap av andre katter.

Jeg tror nok de aller fleste katter ville velge en friere tilværelse hvis de fikk velge, men det tror jeg jaggu de fleste hunder ville også. Det viktige er å legge opp tilværelsen for dyra så godt som mulig.

Jeg mener at folk som bor i by skal kunne ha katt, og jeg mener at folk som ikke har en gård midt i skogen som hunden kan løpe løs på, skal kunne ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt ut for meg som om dyra hovedsaklig har pengeverdi i din bok, og gudskjelov blir det færre sånne...

Oh my god! Om du leser det jeg har skrevet, så var det et forsøk på å forklare noe til noen som stilte et spørsmål. Og beklageligvis så prøvde jeg å sammenligne med hund... (det er viss farlig ser eg, skulle vel kanskje ha sammenlignet med feks. en hest eller noe sånt...)

Som det ble skrevet av janne&kenny så søker ho info om noe ho ikkje veit så mye om, og ut i fra det så gav jeg mine svar og sammenligning.

Og hvilke verdi mine dyr har for meg, vet du ingenting om. Kan jo og legge til at jeg har en vanlig huskatt som kommer og går som han vil. (og det hadde jeg gjerne ikkje hatt om dyra kun var pengeverdi?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh my god! Om du leser det jeg har skrevet, så var det et forsøk på å forklare noe til noen som stilte et spørsmål. Og beklageligvis så prøvde jeg å sammenligne med hund... (det er viss farlig ser eg, skulle vel kanskje ha sammenlignet med feks. en hest eller noe sånt...)

Som det ble skrevet av janne&kenny så søker ho info om noe ho ikkje veit så mye om, og ut i fra det så gav jeg mine svar og sammenligning.

Ehh... Et forsøk på å forklare hva da, egentlig? At "alle andre" holder rasekattene sine inne fordi de har kostet penger? Snodig at det faktum at det er farlig å være utekatt ikke ble med i din "forklaring" da, men det er kanskje fordi det ikke var noe du tenkte på. Derfor min tolkning.

Og hvilke verdi mine dyr har for meg, vet du ingenting om. Kan jo og legge til at jeg har en vanlig huskatt som kommer og går som han vil. (og det hadde jeg gjerne ikkje hatt om gyra kun var pengeverdi?)

Neivel. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... Et forsøk på å forklare hva da, egentlig? At "alle andre" holder rasekattene sine inne fordi de har kostet penger? Snodig at det faktum at det er farlig å være utekatt ikke ble med i din "forklaring" da, men det er kanskje fordi det ikke var noe du tenkte på. Derfor min tolkning.

Neivel. :hyper:

Trodde virkelig ikkje at eg måtte forklare det helt ned i de så detaljer, (trodde man kunne tenke litt selv...) Som du sikkert ser så skreiv eg i mitt første innlegg: er som regel, og kan være

Og der nevnte jeg albino som kan f.eks være døv. Og da sier det seg vel selv at det er falig å bare "slippe" ut en sånn katt..? (må vel være snar å skrive at det går sikkert bra om man bor på et øde sted uten f.eks. biler så pusen ikke kan bli påkjørt fordi den ikke hører)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innekatter... Innekatter er for meg en katt som alltid er inne, evnt KUN luftes ute i bånd eller i kattegård. Jeg har to stk av typen hos meg, ikke er de rasekatter, ikke ga jeg en dritt for dem når jeg skaffet meg dem, og egentlig er eneste grunnen for at de er inne, fordi jeg bor i nærheten av en riksvei med en del trafikk.

Jeg aktiviserer dem ikke noe spes, jeg gir dem ikke noe som helst mer oppmerksomhet enn den tredje katten i huset som får lov til å gå ut om han vil, de får samme type mat, vaksiner, markkur osv.

Eneste grunn til at de er inne er fordi jeg rett og slett er redd for at de skal bli påkjøt og skadd. Grunnen til at den siste katten går ut, er at typen ikke er fullt så redd for dyret sitt og har latt han gå ute siden han var 11 uker gammel.. Mine har vært inne hele livet.

PÅ sommern setter jeg dem ut i bånd så de får snuse og lufte seg. Psycho takler dette helt supert. Han syns det er greit å være inne, men også ok å ligge i blomsterbedet i sola på sommern å sole seg.

Lucifer kunne nok helst vært ute, men han er så vimsete, lite skuggredd av seg osv, at jeg tipper det hadde gått ca en dag, så hadde han ligget flat på veien.

Nå husker jeg ikke alle spørsmålene til deg som var så nysgjerrig her, men lurer du på noe mer nå, så spør, så skal jeg svare så godt jeg kan :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også innekatter har mye selskap av å være fler enn en. Mine leker masse sammen, lekesloss og "kliner" (dvs Bajas krever litt kattevask fra Tilda)

Men jeg skjønner også godt at folk reagerer på at noen katter blir "frarøvet" friheten med å gå ute. Som sagt har jeg dårlig samvittighet for at de må være inne nå (forklarte hvorfor de er inne sist jeg skrev) Gleder meg veldig til de kan gå ut igjen. Har særlig dårlig samvittighet ovenfor Bajas, Tilda er ikke så veldig glad i å gå ut alikevel.

Synes også det høres rart ut med katter som går i bånd, har sett det og synes det ser ut som om kattene åler seg fram og misstrives... Men hva vet jeg. (mine katter hadde nektet, men kanskje funker det hvis de er vant med det fra barndommen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde innekatt som så og si aldri fikk gå ut. Han hadde sterk allergi og astma, og bare en liten tur ut kunne forårsake en luftveisinfeksjon hos pus. Dyrelegen mente han var alergisk mot gress og de fleste planter. Mange ville nok si at det var dyreplageri å holde en sånn katt i livet, men så lenge han aldri gikk ut holdt han seg ganske frisk. Han døde 14 år gammel av hjertesvikt desverre, men jeg føler at han hadde det fint som innkatt. Han var sjefen i huset og hunden min måtte fint rette seg etter pus. Men de hadde også mye selskap av hverandre og sov ofte i hundesengen sammen. Jeg hadde klatremøbler og mange forskjellige leker til han sånn at han ikke skulle kjede seg. Jeg tok han også med på bilturer, noe han syns var flott. Han var født i en stall av stallkatten og levde ute i stallen de første månedene. Men da han ble pjuskete og tynn tok jeg han med hjem. Det var meningen at han skulle være ute/inne katt, men det fant vi fort ut at helsen hans ikke tålte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man holder innekatter fordi det er FARLIG å være utekatt i enkelte miljøer, og jeg mener at folk som lar kattene være ute i byer ikke tar vare på dem. Det er mange farer for en katt, og svært mange katter mister livet på grunn av biler og (ikke intensjonell) forgiftning.

Hvordan definerer du by? Jeg er forsåvidt enig hvis du bor midt i sentrum. Men vi bor 15min med sykkel fra sentrum av Kr.S. Her er det utekatter overalt. Har ikke sett en påkjørt en siden jeg gikk på ungdomsskolen. Og katten vår er blitt 15 år selv om hun har vært utekatt fra fødselen. Det er ikke dumme dyr, de vet å holde seg unna biler. Jeg vet om flere mennesker som har blitt påkjørt enn utekatter for å si det sånn. Det er risikabelt å leve, men man sitter ike inne under en tinnfoliehatt fordi. Jeg skjønner jo hvis man bor rett ved siden av motorvei, men i vanlige boligstrøk i en by?? Der må de vel få lov til å være katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan definerer du by? Jeg er forsåvidt enig hvis du bor midt i sentrum. Men vi bor 15min med sykkel fra sentrum av Kr.S. Her er det utekatter overalt. Har ikke sett en påkjørt en siden jeg gikk på ungdomsskolen. Og katten vår er blitt 15 år selv om hun har vært utekatt fra fødselen. Det er ikke dumme dyr, de vet å holde seg unna biler. Jeg vet om flere mennesker som har blitt påkjørt enn utekatter for å si det sånn. Det er risikabelt å leve, men man sitter ike inne under en tinnfoliehatt fordi. Jeg skjønner jo hvis man bor rett ved siden av motorvei, men i vanlige boligstrøk i en by?? Der må de vel få lov til å være katter.

Trodde du bodde i utlandet et sted jeg. Ikke at det har så mye å si.

Jeg definerer ikke by, jeg mener ganske enkelt at man skal holde katten sin unna farlige ting, herunder biler. Er det trafikkert vei innenfor kattens sannsynlige territorie, vil jeg tenkt meg godt om før jeg slapp den ut. Jeg har ikke tenkt å definere trafikkert vei eller kattens sannsynlige territorie heller, jeg forutsetter at folk klarer å tenke selv..

Og nei, katter er ikke så innmari smarte alltid når det kommer til sånt. Både katter og andre dyr har en lei tendens til å fly TVERS OVER VEIEN når det kommer biler, istedet for å løpe lenger inn i terrenget... Jeg har aldri skjønt hva dette kommer av, men jeg ser det altså stadig vekk (har holdt på å kjøre på både rådyr og katter på denne måten mange ganger).

At du ikke har sett dem, betyr ikke at de ikke finnes vet du. Det er mange påkjørte katter som lever lenge nok, til å komme seg vekk fra veien før de dør. De gjemmer seg gjerne et sted, særlig hvis de er et stykke hjemmefra, og ligger der og dør, som regel av indre blødninger. I en del tilfeller kunne katten vært reddet om den ble behandlet av veterinær, men de kommer aldri hjem...

Ja, man godtar en del farer. Katten kan for eksempel bli tatt av rev, den kan gå seg bort, den kan falle ned fra trær (ja, faktisk), og brekke bein både her og der, osv. Dette er naturlige farer, som naturen står for. Å bli påkjørt av en bil er på ingen måte naturlig, og det tar mange katteliv hvert år.

Man kan ikke sitte hjemme fordi man er redd for å bli påkjørt av biler nei, men man går heller ikke ut og setter seg midt på motorveien og har piknik.

Man slipper heller ikke bikkjene sine løs ved siden av trafikkerte, usikrede veier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får si meg enig i at folk må bruke sunn fornuft og vurdere faren selv :lol:

Ferska :hyper: joda jeg bor for tiden i utlandet. Men jeg bor liksom litt hjemme hos foreldrene mine og katten også, inni meg i hvert fall og i ferier. Det er jo der jeg har hatt katt i alle år (flere katter).

Det jeg mente med at jeg ikke har sett påkjørte katter er at jeg kjenner så utrolig mange katteeiere og katter, og jeg ville visst om det hadde skjedd noe. Ja dessverre løper de av og til rett ut foran en bil. Men jeg mener de fleste katter lærer at trafikk er noe man holder seg unna. Unntakene er der, men slik er det med mennesker også. Vanlig vei i boligfelt, type 50 sone klarer de fleste katter fint å overleve.

Så må man som du sier vurdere situasjonen og individet. Jeg villa aldri sluppet ut bikkja uten tilsyn, for den løper foran biler. Pusen løper bort fra biler, hun er trygg ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...