Gå til innhold
Hundesonen.no

Kim er på de evige jaktmarker


Minadachs
 Share

Recommended Posts

Noen dager etter julaften fikk jeg høre den triste nyheten fra Mormor at du var død. Jeg ble så lei meg og tenkte på deg. I høst var du så skrøpelig gammel, og du var tydelig en sliten gammel mann. Jakt var din favoritt, og du var absolutt til å stole på. Når tispene hadde løpetid, var du der alltid først for å smyge deg til en liten runde før du ble oppdaget. Gosj som jeg savner deg. Du hadde de beste standene på rypene. Og hver gang hadde du også ryper på standen, aldri en tomstand hadde du. Du løp og løp og løp, fordi du koste deg. Da jeg var 4 eller 5 år var du valp. Bildet har eieren din enda, der jeg kosemoser deg så sinnsykt at du ser litt redd ut, men du var så snill en valp. Tenk deg Kim, du ble en gammel kar. Og ett liv med glede og humor du har hatt. Lille Pjokk som stod deg så nær, selvom du satt han på plass innimellom også. Ikke nok med det, da dere var blitt gode venner kom Mike inn i livet ditt, og du visste hvordan du skulle sette gutten på plass. Du var liksom storebroren dems, og du passet alltid på, du var først ute i alt. Og når Pjokk og Mike flyttet sin vei, så var det bare du og Margrethe igjen, du koste deg fordi du var alene igjen, og Margrethe hadde det fint med deg alene også. Så tuslet det en liten valp mellom benene dine igjen. Lille Axi skulle følge dine fotspor fremover, og du viste henne hvordan også. Du og Axi var herlige sammen. Og 31 november 2005 fikk du for første gang hilse på lille hunden min, og du var så glad i henne fra første stund, du lekte enda du var så gammel men sprek. Herlige Kimme gutten. Da jeg sovnet på gulvet, så kom du å la deg på madrassen sammen med meg og dultet meg ut så du fikk den selv, klumpen min. Det tok heller ikke lang tid igjen før ett nytt tilskudd i familien kom. En berner sennen tispe, Nala. Du synes hun var plagsom, men du tok deg godt vare på henne den siste sommeren din. Så var det på tide med min første rype-jakt. Du fikk ikke være med, siden du var så sliten og skrøpelig der du var. Men god var du, derfor tok vi med Gordon Setteren Stella i stedenfor. Jeg var lei meg, for jeg visste du aldri mer fikk ut i jakt marken igjen å jakte som du så inderlig har gjort i alle år.

"Kim ble avlivet før julaften Mina"

Jeg kjente jeg bare ville krype sammen. Jeg fikk ikke en gang sagt hadebra til deg. Gutten min, ha det godt, og kos deg, vi sees en eller annen gang. Tro meg, du har det bra der du er nå.

Hørt om Kim:

"Han er noe av det snilleste jeg har vært borti, så kosete og så herlig. Du er heldig som eier han!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...