Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen dager etter julaften fikk jeg høre den triste nyheten fra Mormor at du var død. Jeg ble så lei meg og tenkte på deg. I høst var du så skrøpelig gammel, og du var tydelig en sliten gammel mann. Jakt var din favoritt, og du var absolutt til å stole på. Når tispene hadde løpetid, var du der alltid først for å smyge deg til en liten runde før du ble oppdaget. Gosj som jeg savner deg. Du hadde de beste standene på rypene. Og hver gang hadde du også ryper på standen, aldri en tomstand hadde du. Du løp og løp og løp, fordi du koste deg. Da jeg var 4 eller 5 år var du valp. Bildet har eieren din enda, der jeg kosemoser deg så sinnsykt at du ser litt redd ut, men du var så snill en valp. Tenk deg Kim, du ble en gammel kar. Og ett liv med glede og humor du har hatt. Lille Pjokk som stod deg så nær, selvom du satt han på plass innimellom også. Ikke nok med det, da dere var blitt gode venner kom Mike inn i livet ditt, og du visste hvordan du skulle sette gutten på plass. Du var liksom storebroren dems, og du passet alltid på, du var først ute i alt. Og når Pjokk og Mike flyttet sin vei, så var det bare du og Margrethe igjen, du koste deg fordi du var alene igjen, og Margrethe hadde det fint med deg alene også. Så tuslet det en liten valp mellom benene dine igjen. Lille Axi skulle følge dine fotspor fremover, og du viste henne hvordan også. Du og Axi var herlige sammen. Og 31 november 2005 fikk du for første gang hilse på lille hunden min, og du var så glad i henne fra første stund, du lekte enda du var så gammel men sprek. Herlige Kimme gutten. Da jeg sovnet på gulvet, så kom du å la deg på madrassen sammen med meg og dultet meg ut så du fikk den selv, klumpen min. Det tok heller ikke lang tid igjen før ett nytt tilskudd i familien kom. En berner sennen tispe, Nala. Du synes hun var plagsom, men du tok deg godt vare på henne den siste sommeren din. Så var det på tide med min første rype-jakt. Du fikk ikke være med, siden du var så sliten og skrøpelig der du var. Men god var du, derfor tok vi med Gordon Setteren Stella i stedenfor. Jeg var lei meg, for jeg visste du aldri mer fikk ut i jakt marken igjen å jakte som du så inderlig har gjort i alle år.

"Kim ble avlivet før julaften Mina"

Jeg kjente jeg bare ville krype sammen. Jeg fikk ikke en gang sagt hadebra til deg. Gutten min, ha det godt, og kos deg, vi sees en eller annen gang. Tro meg, du har det bra der du er nå.

Hørt om Kim:

"Han er noe av det snilleste jeg har vært borti, så kosete og så herlig. Du er heldig som eier han!"

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...