Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i seng..


Velvet86

Recommended Posts

Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde ikke tenkt til å ha værken unger eller bikkje i senga. men jøss... jeg endte visst opp med begge deler ;)

Nå fikk jo ikke vi beholde Tarzan så lenge etter vi fikk appåklatten. Men de ukene var i alle fall det helt uproblematisk. Ole Alexander la mellom hodeputene våre og Tarzan bak knehasene mine. litt lite søvn til å begynne med. men det går seg til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kjære vene - du velger da hvor du vil ha hunden din (og barnet ditt, når den tid kommer) selv. I mine ører høres det ut som typisk "ikkehundeeiende småbarnsforeldre" tanker..

Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Alt det der er så situasjonsavhengig. Ungen skal ut av senga på sikt. Den eldste min har aldri liggi i min seng. Nå har jeg fått en med kolikk, og om jeg skal sove en gang i mellom. Ja da får han heller ligge i senga inntil videre. Overlevelsesstrategi heter det ;)

Når vi får ny hund, skal den ligge på soverommet mitt. Det er fordi jeg har en veldig aktiv fantasifull sønn på 8 år. Som jeg ikke stoler helt på. Har jeg hunden på soverommet har jeg kontroll p¨å de begge. Ja ja nesten da ;)

Antagelig så havner den vel i senga den og som den forje. Far i huset er av en svakere karakter enn mor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ikke noe problem å ha hunden i seng eller på gulvet. Vi bestemmer hvor hunden skal ligge. Kun den siste mnd har hunden lagt i sengen, da eg ikke har lagt fram teppe han kan ligge på, på gulvet. Når den tid kommer og eg får unger, skal eg ikke nekte de å ligge i sengen, men de skal ha sin egen på soverommet. Så tilvenning til begge deler. Unger foran hunden sier no eg. Hunden skal normal ikke ha problemer med å ligge der den blir bedt om å ligge. Kjøp et godt teppe eller god hundeseng og lær hunden å ligge der. Så kan den ligge i et hjørnet av soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Her har unger og bikkjer ligget i senga etter behov!

Ungen ved puppen og hunden i fotenden. Ekstra laken øverst som kunne skiftes daglig om nødvendig! Bare koselig for alle parter! Snurpetantene har jeg aldri brydd meg så mye om å høre på! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selv syntes jeg barna må få komme i sengen hvis dem trenger det? man kan ikke ødelage barn på trygghet og oppmerksomhet når dem er små vil nå jeg si, og er færreste barn vil sove i sengen med foreldrene for resten av livet likosm, alt er perioder ;) ... sønnen min (14mnd) får komme i sengen hvis det er behov for det. Og ang hunden, sissi sover ofte i fotenden vår.. orker ikke stresse med det lengre at hun ikke skal opp i sengen så fremst hun holder seg på sin side av sengen hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn har ligget i senga mi når de var spebarn, det er vel det det er snakk om her, antar jeg? ;)

Sånn inntil de sov hele natta, så ble de stort sett lagt i sin seng til de våkna og skulle ha mat, også lå de resten av natta hos meg (jeg orka ikke å stå opp igjen og legge de tilbake, dessuten var det kos å ha de så nære). Den gangen sov ikke hunden i senga da, fordi han ikke ville ;)

Det hender fortsatt at datteren min kommer opp i min seng i løpet av natten, og det er ingen større sak enn at da ber jeg bikkja (for det er som regel Dina) om å flytte seg litt så det er plass til henne og. Når vi menneskene ligger der vi skal ligge, så legger bikkjene seg der det er plass. Men klart, jeg har en dobbeltseng alene, jeg har plass til to hunder og to barn, om vi bare ligger litt tett.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg egentlig ikke planer om å få barn noen sinne, det holder med 6åringen til samboeren min.. ;) Men hos oss sover bikkja aldri i senga. Hadde han fått lov tror jeg uansett ikke han hadde blitt der veldig lenge. Både jeg og samboer'n ligger sinnsykt urolig og det hadde nok resultert i veldig urolig natt for boffen også.. ;)

Samboer'n er sterkt imot å ha dyr i senga så det blir nok ikke aktuelt å ha noen hund i senga uansett hva fremtiden måtte bringe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei hei

jeg maa jo bare si at dette er noe av det störste tullet jeg har hört. Jeg har to hunder og ett barn paa 18 maaneder og mine hunder sover i sengen men det gjör ikke mitt barn og det har hun heller aldri gjort sovet ved siden av ja men aldri sammen. det har jeg vert bevisst paa far starten av at det er viktig da jeg vil laere barne mitt aa bli selvstendig og voksen og ikke forbli baby forever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville nok ha flyttet hunden ned på gulvet, fordi hunden stort sett sover på gulvet. Han er i senga når jeg sier han får lov. Noen netter får han sove i senga. Det jeg tenker litt på er at barnet kan fremkalle allergi hvis de sover i samme seng eller er veldig mye oppi hunde hår. Jeg sier ikke at alle barn som sover i samme seng som hunden får allergi (for å unngå missforståelser..) dette er heller ikke noe jeg vet, men noe jeg har hørt. Jeg ville hatt hunden på gulvet så får jeg såve i en ren og pen seng ;) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...