Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i seng..


Velvet86

Recommended Posts

Skrevet

Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Skrevet

hadde ikke tenkt til å ha værken unger eller bikkje i senga. men jøss... jeg endte visst opp med begge deler ;)

Nå fikk jo ikke vi beholde Tarzan så lenge etter vi fikk appåklatten. Men de ukene var i alle fall det helt uproblematisk. Ole Alexander la mellom hodeputene våre og Tarzan bak knehasene mine. litt lite søvn til å begynne med. men det går seg til :rolleyes:

Skrevet

Å få hunden ned av senga hadde blitt en krig uten sidestykker! Lurte bare på om det er slik alle gjør det, at barnet ligger i foreldrenes seng hele natten? Jeg gjorde ikke det, og ingen av mine søsken heller..

Skrevet

Nei, kjære vene - du velger da hvor du vil ha hunden din (og barnet ditt, når den tid kommer) selv. I mine ører høres det ut som typisk "ikkehundeeiende småbarnsforeldre" tanker..

Skrevet
Nei, kjære vene - du velger da hvor du vil ha hunden din (og barnet ditt, når den tid kommer) selv. I mine ører høres det ut som typisk "ikkehundeeiende småbarnsforeldre" tanker..

Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Skrevet
Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Alt det der er så situasjonsavhengig. Ungen skal ut av senga på sikt. Den eldste min har aldri liggi i min seng. Nå har jeg fått en med kolikk, og om jeg skal sove en gang i mellom. Ja da får han heller ligge i senga inntil videre. Overlevelsesstrategi heter det ;)

Når vi får ny hund, skal den ligge på soverommet mitt. Det er fordi jeg har en veldig aktiv fantasifull sønn på 8 år. Som jeg ikke stoler helt på. Har jeg hunden på soverommet har jeg kontroll p¨å de begge. Ja ja nesten da ;)

Antagelig så havner den vel i senga den og som den forje. Far i huset er av en svakere karakter enn mor ;)

Skrevet

Her er det ikke noe problem å ha hunden i seng eller på gulvet. Vi bestemmer hvor hunden skal ligge. Kun den siste mnd har hunden lagt i sengen, da eg ikke har lagt fram teppe han kan ligge på, på gulvet. Når den tid kommer og eg får unger, skal eg ikke nekte de å ligge i sengen, men de skal ha sin egen på soverommet. Så tilvenning til begge deler. Unger foran hunden sier no eg. Hunden skal normal ikke ha problemer med å ligge der den blir bedt om å ligge. Kjøp et godt teppe eller god hundeseng og lær hunden å ligge der. Så kan den ligge i et hjørnet av soverommet.

Skrevet
Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Her har unger og bikkjer ligget i senga etter behov!

Ungen ved puppen og hunden i fotenden. Ekstra laken øverst som kunne skiftes daglig om nødvendig! Bare koselig for alle parter! Snurpetantene har jeg aldri brydd meg så mye om å høre på! :rolleyes:

Skrevet

selv syntes jeg barna må få komme i sengen hvis dem trenger det? man kan ikke ødelage barn på trygghet og oppmerksomhet når dem er små vil nå jeg si, og er færreste barn vil sove i sengen med foreldrene for resten av livet likosm, alt er perioder ;) ... sønnen min (14mnd) får komme i sengen hvis det er behov for det. Og ang hunden, sissi sover ofte i fotenden vår.. orker ikke stresse med det lengre at hun ikke skal opp i sengen så fremst hun holder seg på sin side av sengen hehe...

Skrevet

Mine barn har ligget i senga mi når de var spebarn, det er vel det det er snakk om her, antar jeg? ;)

Sånn inntil de sov hele natta, så ble de stort sett lagt i sin seng til de våkna og skulle ha mat, også lå de resten av natta hos meg (jeg orka ikke å stå opp igjen og legge de tilbake, dessuten var det kos å ha de så nære). Den gangen sov ikke hunden i senga da, fordi han ikke ville ;)

Det hender fortsatt at datteren min kommer opp i min seng i løpet av natten, og det er ingen større sak enn at da ber jeg bikkja (for det er som regel Dina) om å flytte seg litt så det er plass til henne og. Når vi menneskene ligger der vi skal ligge, så legger bikkjene seg der det er plass. Men klart, jeg har en dobbeltseng alene, jeg har plass til to hunder og to barn, om vi bare ligger litt tett.. hehe

Skrevet

Nå har jeg egentlig ikke planer om å få barn noen sinne, det holder med 6åringen til samboeren min.. ;) Men hos oss sover bikkja aldri i senga. Hadde han fått lov tror jeg uansett ikke han hadde blitt der veldig lenge. Både jeg og samboer'n ligger sinnsykt urolig og det hadde nok resultert i veldig urolig natt for boffen også.. ;)

Samboer'n er sterkt imot å ha dyr i senga så det blir nok ikke aktuelt å ha noen hund i senga uansett hva fremtiden måtte bringe.. :rolleyes:

Skrevet

hei hei

jeg maa jo bare si at dette er noe av det störste tullet jeg har hört. Jeg har to hunder og ett barn paa 18 maaneder og mine hunder sover i sengen men det gjör ikke mitt barn og det har hun heller aldri gjort sovet ved siden av ja men aldri sammen. det har jeg vert bevisst paa far starten av at det er viktig da jeg vil laere barne mitt aa bli selvstendig og voksen og ikke forbli baby forever.

Skrevet

Jeg personlig ville nok ha flyttet hunden ned på gulvet, fordi hunden stort sett sover på gulvet. Han er i senga når jeg sier han får lov. Noen netter får han sove i senga. Det jeg tenker litt på er at barnet kan fremkalle allergi hvis de sover i samme seng eller er veldig mye oppi hunde hår. Jeg sier ikke at alle barn som sover i samme seng som hunden får allergi (for å unngå missforståelser..) dette er heller ikke noe jeg vet, men noe jeg har hørt. Jeg ville hatt hunden på gulvet så får jeg såve i en ren og pen seng ;) Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...