Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannpasjon?


Mud

Recommended Posts

Lillith har en rar greie, hun elsker å plaske med vann... Hun bader ikke akkurat, men hun sitter stadig vekk med poten nedi vannskålen og enten vasker seg med vannet eller bare leker litt. Jeg har til dags dato aldri sett den katten uten en pote i skåla når hun drikker. Hun er stort sett første man som kommer ilende når jeg skal bytte vann i vannskålene og hun reagerer bare jeg skrur på springen. Hun kan sitte relativt lenge å bare pusle med vannskåla til bikkjene, hun ser ut til å virkelig storkose seg.

Dette er jo ikke akkurat normalt, men jeg minns å ha hørt om flere katter som har et noe underlig forhold til vann? Det har blitt med fortalt at hun muligens har noe blod av tyrkisk badekatt (?) i seg for disse skulle visst ha mye av den samme oppførselen. Bare at hun ligner overhodet ikke på en sånn katt: Lillith er kullsort, korthåret med skikkelig grønn/gule øyne så vidt jeg har forstått er disse lyse, langhårede med blå øyne.

Flere sonenkatter med vannpasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! morsomt!

jeg har også en vannglad katt faktisk. Når jeg går på do vet Tilda at jeg skrur på vasken etterpå, derfor piler hun opp i vasken og legger seg der! Så alltid før jeg får vasket hendene får hun leke litt.. Da hun var liten putta hun ofte Einar (bamsen sin) oppi vannskåla! Aner ikke hvorfor... Men det syntes hun tydeligvis at var veldig arti. ;)

Dyrlegen mener at det er noe orientalsk i henne, kanskje det har noe med saken å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene pusen min er en skikkelig vann pus. Hun sitter å dukker hodet under springen hver gang hun har sjansjen ;)

Hun falt oppi badekarret en gang da mannen min bada, da ble hun først overasket og så bare la hun seg ned på brystet hans og malte. Hun sover alltid i baderomsvasken. Gidder ikke flytte seg hvis noen skal vaske hendende nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, dette er jo som å høre om Emma. Hun er Maine Coon og hos dem så er begjæret etter vann visstnok rasetypisk. Hun "elsker" med vannskålen sin helt til den velter (ligger og gnir ansiktet nedi og langs kantene, mens klørne graver i gulvet rundt...), hun piler til kjøkkenvasken for å få litt "ekte" vann, og det resulterer også i at hun gjerne setter seg UNDER vannstrålen og bare sitter der mens det sildrer over hodet hennes ;)

Sistnevnte er litt upraktisk da hun har innmari mye pels og laaaaang hale. Noen som kan se for seg hvor våt en sånn lang, pelset hale faktisk kan bli? *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...