Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Guest Jonna

Recommended Posts

Hm... Så nå at DogWise ikke har den i sitt sortiment på nett. Jeg aner faktisk ikke hvilket navn de har, men regner med at arterieklemme/arteriepinsett fungerer flott til denne bruken.

Om du ikke finner på nett kan du jo alltids spørre din vetrinær. Kommer du forresten til Leto i romjula? Mulig de har stands der, ellers kan jeg ta med noen til deg så du kan få :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Bumper denne tråden litt jeg, dette her dreier seg om navelbrokk og avl

Svigermor kjøpte seg en bison frise valp her for litt siden, og jeg syntes at brokket var veldig stort til å være på en så liten hund.

Nå viser det seg at mannnen hun eier denne hunden med gjerne vil ha valper på henne, men jeg syntes kanskje ikke det er så lurt, i og med at hun har ett rimelig stort brokk.

Så kloke hoder som har drevet med avl en del år, hvordan er det man pleier å "operere" med hunder som har navelbrokk?

Avle på videre, eller ikke avle på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlet på et par tisper som har hatt navlebrokk, ja. Men har da også fått navlebrokk på valpene der - og nok flere brokk enn de tispene jeg har avlet på som IKKE har brokk selv.

Dog er jeg ikke så flink til å notere slikt, så noen vitenskapelig undersøkelse er det neppe.

Jeg mener dog at det er så mye mer på en hun enn evt. et brokk, så hvis hunden er veldig bra ellers så får et brokk være nok en av de tingene man vurderer opp imot hundens evt. øvrige fortjenester.

Jeg synes ikke det er diskvalifiserede i forhold til avl, men selvsagt noe man burde tenke over.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bumper denne tråden litt jeg, dette her dreier seg om navelbrokk og avl

Svigermor kjøpte seg en bison frise valp her for litt siden, og jeg syntes at brokket var veldig stort til å være på en så liten hund.

Nå viser det seg at mannnen hun eier denne hunden med gjerne vil ha valper på henne, men jeg syntes kanskje ikke det er så lurt, i og med at hun har ett rimelig stort brokk.

Så kloke hoder som har drevet med avl en del år, hvordan er det man pleier å "operere" med hunder som har navelbrokk?

Avle på videre, eller ikke avle på?

Navlebrokk er jo forsåvidt ganske "vanlig" på endel små raser da. Hvor stort er dette brokket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...