Gå til innhold
Hundesonen.no

rar oppførsel etter å ha vært alene


ninni71

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er ikke særlig glad for å være alene. Egentlig blir han helt fra seg hver gang noen går, og det selv om det er folk igjen i huset. Han uler og bjeffer til de er ute av syne, dersom ingen stopper ham. Det ser ut til å være en adferd jeg ikke får kontroll på. Tar gjerne imot råd dersom noen har noen gode framgangsmåter.

Det som vi har gjort er å lukke ham inne på soverommet vårt når vi går fra ham. Ser ut som han roer seg fortest der. Han har mat og vann tilgjengelig, og han får lov å ligge i sengen.

Det rare skjer når vi kommer hjem. Vi åpner selvfølgelig først til hunden, og han tar en hilserunde og henter noen leker og slenger rundt seg. Men så springer han tilbake til soverommet og bjeffer på døren. Han vil inn igjen på soverommet, og det synes jeg er snålt. Jeg viser ham at jeg har tatt ut både vannet og maten, men likevel skal han inn igjen på soverommet. Og han maser en god stund hvis jeg ikke åpner. De gangene jeg åpner døren for ham tar han en runde rundt i rommet akkurat som for å sjekke at alt er i orden, og så kommer han inn på stua igjen. Jeg har lenge undret meg over hvorfor han absolutt skal inn igjen på det rommet. Er det noen her som kan komme med en forklaring?

Skrevet

Kan det være at han ser på soverommet deres som det tryggeste stedet og gjerne vil ha det "tilgjenglig" til en hver tid? Aner ikke om det kan være noe sånt, men vet jo aldri... :)

Skrevet

Det er jo ikke så godt for dem, når de er litt påkjent og usikre - da kan de kanskje gjøre endel rare koblinger. Dere legger ham på det rommet, kanskje han får en eller annen "eiefølelse" der, at han "klamrer" seg litt til det - og må inn og kontrollere at det fremdeles er der?

Eller at han tror dere er spesielt opptatt av det rommet, siden han må være der, eller... rett og slett at det blir "hans plass", og at han - når gjensynsgleden er stor - gjør en slags overslagshandling og må inn der igjen... eller at det blir som burdyr; skjer det noe (selv om det er reinspikka glede), så er "hiet" det tryggeste? Eller at det er "hans" sted, som han føler et visst ansvar for, eller at det bare blir en vane...

Det er det eneste jeg kan tenke meg. Men som sagt.. det kan være helt "ulogisk" for oss, men ikke for hunden - slik den oppfatter "budskapet" fra oss (som vi ikke aner vi gir)..... De er rare!

Skrevet

Grunnen kan være at hunden får et behov for å avreagere siden han blir stresset når dere kommer hjem. Dere bør derfor prøve å unngå unødvendig stressing. Vær rolig og vennlig når dere kommer hjem. IKKE la hunden herje rundt. Dere hilser på hunden og kontrollerer situasjonen. Da slipper hunden å gjøre det og dere unngår masse stress. Hold hunden inntil deg og prøv å få han til å slappe av. Kos rolig med hunden til han slapper av.

Stress er veldig ubehagelig for hundene og de prøver derfor å dempe det selvom det er positivt stress. F.eks. er det mange hunder som gjesper når de skal ut på tur. For din hund blir nok stresset ved gjennsynsgleden litt i overkant og han søker derfor tilbake til det "trygge" rommet. Tren på å la han være alene i korte perioder og ikke gjør noen stor sak ut av det. Ikke gi han inntrykk av at det er noe spesielt som skjer, det vil dempe seperasjonsangsten. Et triks du kan prøve når du går er å strø godbiter på gulvet. Da kan du snike deg ut umerket uten at hunden får følelsen av å bli etterlatt. Da kan han vende seg til å være alene på en roligst mulig måte. Lykke til.

Mitt første innlegg her. :rolleyes:

Skrevet

Ja, de er rare disse dyra. Det blir jo mye gjetting på hvorfor de gjør som de gjør.

Lillegutt nevner seperasjonsangst, men jeg tror ikke det er det han har. Hunden er en ganske så pratsom type i mange sammenhenger, og jeg tror rett og slett han prøver å rope meg tilbake. Han er stille med en gang vi har dratt. Da går han og legger seg. Og han ligger og sover når vi kommer hjem, men blir oppøst når han får hilse. Jeg har lenge prøvd å være rolig i hilsesituasjon- nesten å overse ham litt. Det eneste som skjer er at han finner et eller annet som han kan bære på og slenge i luften. Han danser rundt i rommet og forlanger oppmerksomhet. Veldig vanskelig å overse en så spretten og munter hund ;)

Kan godt hende at det er en slags overslagshandling at han vil inn igjen på soverommet. Rommet er nok et rom han er glad i, for han pleier vanligvis å få lov til å sove der inne sammen med meg. Og noen ganger når jeg står opp tidlig, så gidder han ikke å stå opp sammen med meg, men vil fortsatt ligge der inne.

Eller takk for svar alle sammen ;)

Skrevet

Må du lukke den døren når du kommer hjem, da? Kan han ikke bare få ta seg en svingom? Ser ikke helt problemet, jeg..

Skrevet

Hei Ida. Jeg har vel ikke sagt at det er et problem, tror jeg. Mer at jeg undrer meg over oppførselen, og har lurt på hvorfor dette er så viktig for ham.

Nå er det slik at jeg har en tulle på 2 år som er svært oppfinnsom av seg, og derfor synes jeg at det er greit å holde døren igjen, for å holde henne innen synsvidde også. Og ja, hunden får som regel ta den runden inn på rommet.

Skrevet

Da har jeg sikkert bare skummet tråden (fæl uvane) og stusset litt ved at svarene tildels virket litt sånn "nåforstårogtolkervibikkjasønderogsammen". Nei, kos deg med din rare hund, du, for min er jo heeelt normal ;) !

Skrevet

Jeg trodde da det største problemet i hundehold idag, var at folk forstår hundene sine altfor dårlig? Det er da det de fleste atferdsfolk og instruktører fremholder... :closedeyes:

Jo mer man prøver å forstå ulike atferder ved egen hund, jo bedre. Særlig når det er de "rarere" tingene. Det kan si mye om hunden, som kan være til hjelp når man skal prøve å forbedre ulike atferder/ting den gjør etc, ut fra en situasjon eller et mønster man kan begynne å se - eller se etter.

Med forbehold om ikke å ha sett denne hunden det gjelder, kan man for eksempel anta at den kan jobbe seg litt opp, at den er litt usikker, at den har en kontrollfunksjon. Kjenner en hund som har litt av disse samme tingene, og jo mer man forstod av det, jo lettere ble det å håndtere hunden i mange hverdagssituasjoner - den skulle ikke "dominere", slik mange trodde, det var heller at den synes det ble litt skummelt med mye oppstyr blant andre hunder og prøvde å roe dem ned på sin måte istedet. Når den voktet ting, var den ikke "tøff" eller "gjenstandsglad", den var egentlig litt usikker - og valgte vokting som strategi for å komme seg gjennom det hele.

Så forståelse er bra, når det gjelder å kartlegge litt en hunds mentalitet og forventede reaksjoner. Da kan slike ting si fra litt til en god del. Også om hvordan en selv skal takle hunden; kanskje man skal bli litt mer seig og rolig og dempet og avdramatiserende eventuelt avledende i for eksempel hjemkomst/hilsesituasjoner, slik det er blitt foreslått.

Men når forståelsen glir over i "stakkars hunden"-greier, eller "ja, men den MÅ gjøre sånn fordi at..." etc, DÉT er noe annet! Da stikker man helt riktig kjepper i hjulene for seg selv ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...