Gå til innhold
Hundesonen.no

rar oppførsel etter å ha vært alene


ninni71

Recommended Posts

Hunden min er ikke særlig glad for å være alene. Egentlig blir han helt fra seg hver gang noen går, og det selv om det er folk igjen i huset. Han uler og bjeffer til de er ute av syne, dersom ingen stopper ham. Det ser ut til å være en adferd jeg ikke får kontroll på. Tar gjerne imot råd dersom noen har noen gode framgangsmåter.

Det som vi har gjort er å lukke ham inne på soverommet vårt når vi går fra ham. Ser ut som han roer seg fortest der. Han har mat og vann tilgjengelig, og han får lov å ligge i sengen.

Det rare skjer når vi kommer hjem. Vi åpner selvfølgelig først til hunden, og han tar en hilserunde og henter noen leker og slenger rundt seg. Men så springer han tilbake til soverommet og bjeffer på døren. Han vil inn igjen på soverommet, og det synes jeg er snålt. Jeg viser ham at jeg har tatt ut både vannet og maten, men likevel skal han inn igjen på soverommet. Og han maser en god stund hvis jeg ikke åpner. De gangene jeg åpner døren for ham tar han en runde rundt i rommet akkurat som for å sjekke at alt er i orden, og så kommer han inn på stua igjen. Jeg har lenge undret meg over hvorfor han absolutt skal inn igjen på det rommet. Er det noen her som kan komme med en forklaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så godt for dem, når de er litt påkjent og usikre - da kan de kanskje gjøre endel rare koblinger. Dere legger ham på det rommet, kanskje han får en eller annen "eiefølelse" der, at han "klamrer" seg litt til det - og må inn og kontrollere at det fremdeles er der?

Eller at han tror dere er spesielt opptatt av det rommet, siden han må være der, eller... rett og slett at det blir "hans plass", og at han - når gjensynsgleden er stor - gjør en slags overslagshandling og må inn der igjen... eller at det blir som burdyr; skjer det noe (selv om det er reinspikka glede), så er "hiet" det tryggeste? Eller at det er "hans" sted, som han føler et visst ansvar for, eller at det bare blir en vane...

Det er det eneste jeg kan tenke meg. Men som sagt.. det kan være helt "ulogisk" for oss, men ikke for hunden - slik den oppfatter "budskapet" fra oss (som vi ikke aner vi gir)..... De er rare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen kan være at hunden får et behov for å avreagere siden han blir stresset når dere kommer hjem. Dere bør derfor prøve å unngå unødvendig stressing. Vær rolig og vennlig når dere kommer hjem. IKKE la hunden herje rundt. Dere hilser på hunden og kontrollerer situasjonen. Da slipper hunden å gjøre det og dere unngår masse stress. Hold hunden inntil deg og prøv å få han til å slappe av. Kos rolig med hunden til han slapper av.

Stress er veldig ubehagelig for hundene og de prøver derfor å dempe det selvom det er positivt stress. F.eks. er det mange hunder som gjesper når de skal ut på tur. For din hund blir nok stresset ved gjennsynsgleden litt i overkant og han søker derfor tilbake til det "trygge" rommet. Tren på å la han være alene i korte perioder og ikke gjør noen stor sak ut av det. Ikke gi han inntrykk av at det er noe spesielt som skjer, det vil dempe seperasjonsangsten. Et triks du kan prøve når du går er å strø godbiter på gulvet. Da kan du snike deg ut umerket uten at hunden får følelsen av å bli etterlatt. Da kan han vende seg til å være alene på en roligst mulig måte. Lykke til.

Mitt første innlegg her. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er rare disse dyra. Det blir jo mye gjetting på hvorfor de gjør som de gjør.

Lillegutt nevner seperasjonsangst, men jeg tror ikke det er det han har. Hunden er en ganske så pratsom type i mange sammenhenger, og jeg tror rett og slett han prøver å rope meg tilbake. Han er stille med en gang vi har dratt. Da går han og legger seg. Og han ligger og sover når vi kommer hjem, men blir oppøst når han får hilse. Jeg har lenge prøvd å være rolig i hilsesituasjon- nesten å overse ham litt. Det eneste som skjer er at han finner et eller annet som han kan bære på og slenge i luften. Han danser rundt i rommet og forlanger oppmerksomhet. Veldig vanskelig å overse en så spretten og munter hund ;)

Kan godt hende at det er en slags overslagshandling at han vil inn igjen på soverommet. Rommet er nok et rom han er glad i, for han pleier vanligvis å få lov til å sove der inne sammen med meg. Og noen ganger når jeg står opp tidlig, så gidder han ikke å stå opp sammen med meg, men vil fortsatt ligge der inne.

Eller takk for svar alle sammen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ida. Jeg har vel ikke sagt at det er et problem, tror jeg. Mer at jeg undrer meg over oppførselen, og har lurt på hvorfor dette er så viktig for ham.

Nå er det slik at jeg har en tulle på 2 år som er svært oppfinnsom av seg, og derfor synes jeg at det er greit å holde døren igjen, for å holde henne innen synsvidde også. Og ja, hunden får som regel ta den runden inn på rommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sikkert bare skummet tråden (fæl uvane) og stusset litt ved at svarene tildels virket litt sånn "nåforstårogtolkervibikkjasønderogsammen". Nei, kos deg med din rare hund, du, for min er jo heeelt normal ;) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde da det største problemet i hundehold idag, var at folk forstår hundene sine altfor dårlig? Det er da det de fleste atferdsfolk og instruktører fremholder... :closedeyes:

Jo mer man prøver å forstå ulike atferder ved egen hund, jo bedre. Særlig når det er de "rarere" tingene. Det kan si mye om hunden, som kan være til hjelp når man skal prøve å forbedre ulike atferder/ting den gjør etc, ut fra en situasjon eller et mønster man kan begynne å se - eller se etter.

Med forbehold om ikke å ha sett denne hunden det gjelder, kan man for eksempel anta at den kan jobbe seg litt opp, at den er litt usikker, at den har en kontrollfunksjon. Kjenner en hund som har litt av disse samme tingene, og jo mer man forstod av det, jo lettere ble det å håndtere hunden i mange hverdagssituasjoner - den skulle ikke "dominere", slik mange trodde, det var heller at den synes det ble litt skummelt med mye oppstyr blant andre hunder og prøvde å roe dem ned på sin måte istedet. Når den voktet ting, var den ikke "tøff" eller "gjenstandsglad", den var egentlig litt usikker - og valgte vokting som strategi for å komme seg gjennom det hele.

Så forståelse er bra, når det gjelder å kartlegge litt en hunds mentalitet og forventede reaksjoner. Da kan slike ting si fra litt til en god del. Også om hvordan en selv skal takle hunden; kanskje man skal bli litt mer seig og rolig og dempet og avdramatiserende eventuelt avledende i for eksempel hjemkomst/hilsesituasjoner, slik det er blitt foreslått.

Men når forståelsen glir over i "stakkars hunden"-greier, eller "ja, men den MÅ gjøre sånn fordi at..." etc, DÉT er noe annet! Da stikker man helt riktig kjepper i hjulene for seg selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...