Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å høre etter andre?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Mulig det er et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hvordan man kan få en ny leder til hunden. Altså jeg sier leder, siden det er det jeg ser for meg at jeg er. Hvis dere kaller det noe annet, så er det greit. Men poenget mitt er at hunden min har meg og min samboer som leder /sjefer/ "ditt valg" for hunden. hun hører på oss og følger oss. Det er jo ganske så naturlig siden vi har hatt henne siden hun var valp, og hun er oppvokst med oss. Andre i familiene våre og venner hører ikke hunden vår på.. (bortsett fra betty knis.).

Hun tøyer grensene veldig mye, og vil ikke gjøre det de ber henne om. Sier de feks. "gå og legg deg", så står hun bare der og ser på dem, kanskje snur seg bort. Ingen respons. Ihvertfall går hun ikke å legger deg.. Selv om de er strenge, tydelig, bestemt osv. så bryr hun seg ikke, eller vrir seg unna. Litt sånn: :) snakker du til meg? :) *late som ingenting*

Så hvordan hadde det blitt hvis feks. en av vennene våre eller en annen i slekta skulle få Hera? Hvordan skal man få en hund til å se på deg som deres nye leder. Har man en godbit gjør hun hva som helst, det er ikke det, men et hundehold skal ikke være basert på å alltid be en hund om noe og gi godbiter. Mener jeg. En hund skal kunne gjøre noe når du ber den om det. (en hund som er i familien din). Men Hera er så sta og hun vet hva hun vil og ikke vil, så hva skal til for at hun hører etter andre enn meg og samboeren min?

Kommer det bare an på personene? At hunden kjenner at de gir etter og er lett å manipulere? (har litt mistanke om det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det stoooor forskjell på hvor godt en hund lystrer andre når eier er til stede eller ikke. De færreste hunder lystrer andre når hundens eier er der, mens de fleste hundene er mer lydig når eier ikke er til stede.

Greit nok at noen mener hunder ikke skal gjøre noe kun for godbit, men husk på at fremmede er fremmede og må begynne en tilvenning- og treningsperiode for å skape tillit og samarbeid. Akkurat som hundens eiere under innlæring.

Fremmede bør få et innblikk i hvordan dere har trent hund. Hva legger dere i konsekvent respons, i hvilke situasjoner krever dere en viss atferd fra hundens side, hva kan hunden fra før, og hva slags behandling har vist seg mest mulig effektiv? Jo bedre forberedt andre personer er på hvordan deres hundehold er, jo lettere blir jobben med å implentere "nye" ledere. Grundig forarbeid er nøkkelordet.

Man må i tillegg være åpen for at andre vil ha andre løsninger på situasjoner. En hund kan fint tilpasse seg andre regler, det viktigste er at ting blir respondert på en konsekvent måte. Et eksempel; mange hunder likke aldri i sofaen når eier er til stede, men så fort en hundepasser som ikke vet at sofaligging ikke er lov er til stede, så ligger hunden der som den mest naturlige ting i verden. De lærer fort hva som gjelder hos hvilket menneske.

Hunder er ikke så utspekulerte som man kan få inntrykk av, det handler kun om læringserfaring og at hunden bruker intuisjonen sin i gitte situasjoner. Helt naturlig, og det samme gjør vi mennesker ubevisst og bevisst.

Hunder er lojale, men de følger lett den personen som anses som nødvendig for å oppnå goder. Om dette er eier eller en fremmed spiller liten rolle, da fremmede fort blir kjente og naturlige ledere i løpet av kort tid basert på at det er de hunden må oppsøke for å få mat, oppmerksomhet, lek, tur. Dette snapper de fort opp.

Min hund lystrer nesten utelukkende meg så lenge jeg er til stede. Er samboeren min alene med hunden, er det han som er leder og hunden kommer som et skudd på innkalling fordi den VET at det er samboeren den er "avhengig" av den dagen. Blir jeg borte, tror jeg hunden glatt kan trives i et hvilket som helst hjem som tilbyr hunden det den trenger. Er nok gjort nesten på en dag er jeg redd. :)

Kort oppsummert; tilvenningen til nye ledere skjer fort så fremt de er konsekvente og gir hunden det den trenger. Hunden må i tillegg erfare at de nye personene gir ut privilegier i form av belønning, godbit, lek , oppmerksomhet etc for riktig atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som ikke hører etter andre enn meg og samboeren min. Hun blir litt bedre når vi ikke er tilstede, men langt ifra så lett å ha med å gjøre som vi synes hun er ovenfor oss.

Problemet i vårt tilfelle, tror jeg iallefall, er at Maja(bikkjedyret :Laugh: ) vet å utnytte situasjonen(ihvertfall virker det sånn). Hun vet at når vi er til min samboers foreldre så skjer det ingenting om hun ikke gjør som de sier, og d er mye bedre å bare overse ordren om å gå på plass og legge seg, sånn at man kan gå bort til sofaen og se på "bestefar" med store våte øyne og så få lov å komme opp i fanget..

Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å si det til dem, men jeg kommer liksom ingen vei. Derfor synes jeg ikke d er så veldig morsomt å være der over en lengre periode, all den "friheten" bikkja får der stresser henne bare opp og hun klarer liksom ikke å slappe av helt. En helg der og hun sover helt utslitt i bilburet på tur hjem. Skjønner ikke at d skal være så vanskelig å forstå at man kommer langt bare med å være konsekvent(og så masse irritasjon man sparer seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en som i utgangspunktet ikke hører på andre, og jeg tror det har med "respekt" å gjøre. Litt feil ord å bruke, for jeg tror egentlig ikke hunder har akkurat den egenskapen, men det er vanskelig å vite nøyaktig hva det er som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Jeg tror vel egentlig det dreier seg om konsekvenser for denne hunden.

Har hatt litt problemer med at han hopper og herjer med folk (familie og slikt altså, slipper ham ikke løs på folk :rolleyes: ), særlig når jeg er utenfor rekkevidde. Han hørte heller ikke etter når de samme menneskene ba ham sitte før han fikk kos. Løsningen var at jeg trente opp menneskene til hvordan de skulle håndtere hunden, og det var egentlig den biten som var vanskeligst, kanskje fordi det var uvant for dem (de har ikke hund selv).

Men det gikk da til slutt, med litt trening sammen med meg.

Han hørte stort sett etter, selv om det ikke var noe å få i andre enden (i starten kunne han til nød sette seg for å få kos), når jeg var tilstede. Når jeg går, derimot... Da kaster han seg over dem (hopper og spretter, og skal leke) og blir fullstendig døv. Tror nok han vet at deres selvtillit er mye basert på at jeg er der og rettleder dem, dessverre. Det skal sies at dette er en unghund, som kan være vilter til tider, og hadde han vært mindre i størrelse hadde det sikkert ikke blitt oppfattet som annet enn morsomt, men når et svært beist på så mange kilo skal leke med deg, blir det hele litt bowling-preget. :rolleyes:

Jeg tror det hadde gått seg fint til om han hadde byttet eier, hvis de var selvsikre og konsekvente tror jeg ikke det hadde blitt noe problem i det hele tatt. Det er det at sånne man bare ser av og til må overfalles i ren glede. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VIL ikke at mine hunder skal høre på alle mulige andre, jeg... for hvorfor skal de det? Nå lar ikke jeg mine hunder bli passet av andre. Kan ikke jeg ha dem, så er de på kennel. Unntaket er for en kveld eller to hos en venninne, og da er de lydhøre nok - men langt fra lydige, der de spretter rundt i sofaen og tigger mat :)

Men eneste grunnen til at denne venninnen "får lov" til å passe dem, er fordi hun er snill og tolerant mot hundene - hun kjefter og smeller ikke. Og joda, de er mye mer dempet og lydhøre enn når jeg er der, men de er ikke mot henne som mot meg!

De skal slippe å måtte forholde seg til andre, det blir for mye for dem: Med meg er de strålende lydige, også fordi de MÅ iblant, selv om det er andre ting de har mer lyst til. De har tillit og respekt og jeg har trent dem, derfor hører de på meg - men ikke på andre. Joda, de kan høre på folk som har godbit når det gjelder å gjøre kunster og tull og tøys og morsomme ting, men der stopper det.

Er jeg på besøk hos noen, er det min jobb å ha dem under kontroll. Da får de være hos meg.

Det er liksom "del 1" av dette spørsmålet...

Derimot vet jeg at hvis de skulle omplasseres, så ville de tilpasset seg ny eier helt greit - etter en liten tid. Sånn er hunder. Så det er "del 2" - du behøver ikke "trene" på at andre skal håndtere dem, utover det å gi dem et tillitsfullt og greit forhold til andre mennesker.

Men du må bare sørge for å "testamentere" dem til noen som er like snille og greie som deg (altså som følger dine metoder), hvis du vil føle det på best måte. Hunder skifter eiere veldig greit, særlig hvis de kommer til noen som gir dem like bra eller bedre forhold som det opprinnelige hjemmet. Men jeg ville aldri at mine skulle kommet til noen overautoritære brølaper ELLER noen overforståelsesfulle dillere... begge deler hadde blitt like dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...