Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å høre etter andre?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Mulig det er et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hvordan man kan få en ny leder til hunden. Altså jeg sier leder, siden det er det jeg ser for meg at jeg er. Hvis dere kaller det noe annet, så er det greit. Men poenget mitt er at hunden min har meg og min samboer som leder /sjefer/ "ditt valg" for hunden. hun hører på oss og følger oss. Det er jo ganske så naturlig siden vi har hatt henne siden hun var valp, og hun er oppvokst med oss. Andre i familiene våre og venner hører ikke hunden vår på.. (bortsett fra betty knis.).

Hun tøyer grensene veldig mye, og vil ikke gjøre det de ber henne om. Sier de feks. "gå og legg deg", så står hun bare der og ser på dem, kanskje snur seg bort. Ingen respons. Ihvertfall går hun ikke å legger deg.. Selv om de er strenge, tydelig, bestemt osv. så bryr hun seg ikke, eller vrir seg unna. Litt sånn: :) snakker du til meg? :) *late som ingenting*

Så hvordan hadde det blitt hvis feks. en av vennene våre eller en annen i slekta skulle få Hera? Hvordan skal man få en hund til å se på deg som deres nye leder. Har man en godbit gjør hun hva som helst, det er ikke det, men et hundehold skal ikke være basert på å alltid be en hund om noe og gi godbiter. Mener jeg. En hund skal kunne gjøre noe når du ber den om det. (en hund som er i familien din). Men Hera er så sta og hun vet hva hun vil og ikke vil, så hva skal til for at hun hører etter andre enn meg og samboeren min?

Kommer det bare an på personene? At hunden kjenner at de gir etter og er lett å manipulere? (har litt mistanke om det :P )

Skrevet

For det første så er det stoooor forskjell på hvor godt en hund lystrer andre når eier er til stede eller ikke. De færreste hunder lystrer andre når hundens eier er der, mens de fleste hundene er mer lydig når eier ikke er til stede.

Greit nok at noen mener hunder ikke skal gjøre noe kun for godbit, men husk på at fremmede er fremmede og må begynne en tilvenning- og treningsperiode for å skape tillit og samarbeid. Akkurat som hundens eiere under innlæring.

Fremmede bør få et innblikk i hvordan dere har trent hund. Hva legger dere i konsekvent respons, i hvilke situasjoner krever dere en viss atferd fra hundens side, hva kan hunden fra før, og hva slags behandling har vist seg mest mulig effektiv? Jo bedre forberedt andre personer er på hvordan deres hundehold er, jo lettere blir jobben med å implentere "nye" ledere. Grundig forarbeid er nøkkelordet.

Man må i tillegg være åpen for at andre vil ha andre løsninger på situasjoner. En hund kan fint tilpasse seg andre regler, det viktigste er at ting blir respondert på en konsekvent måte. Et eksempel; mange hunder likke aldri i sofaen når eier er til stede, men så fort en hundepasser som ikke vet at sofaligging ikke er lov er til stede, så ligger hunden der som den mest naturlige ting i verden. De lærer fort hva som gjelder hos hvilket menneske.

Hunder er ikke så utspekulerte som man kan få inntrykk av, det handler kun om læringserfaring og at hunden bruker intuisjonen sin i gitte situasjoner. Helt naturlig, og det samme gjør vi mennesker ubevisst og bevisst.

Hunder er lojale, men de følger lett den personen som anses som nødvendig for å oppnå goder. Om dette er eier eller en fremmed spiller liten rolle, da fremmede fort blir kjente og naturlige ledere i løpet av kort tid basert på at det er de hunden må oppsøke for å få mat, oppmerksomhet, lek, tur. Dette snapper de fort opp.

Min hund lystrer nesten utelukkende meg så lenge jeg er til stede. Er samboeren min alene med hunden, er det han som er leder og hunden kommer som et skudd på innkalling fordi den VET at det er samboeren den er "avhengig" av den dagen. Blir jeg borte, tror jeg hunden glatt kan trives i et hvilket som helst hjem som tilbyr hunden det den trenger. Er nok gjort nesten på en dag er jeg redd. :)

Kort oppsummert; tilvenningen til nye ledere skjer fort så fremt de er konsekvente og gir hunden det den trenger. Hunden må i tillegg erfare at de nye personene gir ut privilegier i form av belønning, godbit, lek , oppmerksomhet etc for riktig atferd.

Skrevet

Jeg har også en hund som ikke hører etter andre enn meg og samboeren min. Hun blir litt bedre når vi ikke er tilstede, men langt ifra så lett å ha med å gjøre som vi synes hun er ovenfor oss.

Problemet i vårt tilfelle, tror jeg iallefall, er at Maja(bikkjedyret :Laugh: ) vet å utnytte situasjonen(ihvertfall virker det sånn). Hun vet at når vi er til min samboers foreldre så skjer det ingenting om hun ikke gjør som de sier, og d er mye bedre å bare overse ordren om å gå på plass og legge seg, sånn at man kan gå bort til sofaen og se på "bestefar" med store våte øyne og så få lov å komme opp i fanget..

Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å si det til dem, men jeg kommer liksom ingen vei. Derfor synes jeg ikke d er så veldig morsomt å være der over en lengre periode, all den "friheten" bikkja får der stresser henne bare opp og hun klarer liksom ikke å slappe av helt. En helg der og hun sover helt utslitt i bilburet på tur hjem. Skjønner ikke at d skal være så vanskelig å forstå at man kommer langt bare med å være konsekvent(og så masse irritasjon man sparer seg).

Skrevet

Har også en som i utgangspunktet ikke hører på andre, og jeg tror det har med "respekt" å gjøre. Litt feil ord å bruke, for jeg tror egentlig ikke hunder har akkurat den egenskapen, men det er vanskelig å vite nøyaktig hva det er som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Jeg tror vel egentlig det dreier seg om konsekvenser for denne hunden.

Har hatt litt problemer med at han hopper og herjer med folk (familie og slikt altså, slipper ham ikke løs på folk :rolleyes: ), særlig når jeg er utenfor rekkevidde. Han hørte heller ikke etter når de samme menneskene ba ham sitte før han fikk kos. Løsningen var at jeg trente opp menneskene til hvordan de skulle håndtere hunden, og det var egentlig den biten som var vanskeligst, kanskje fordi det var uvant for dem (de har ikke hund selv).

Men det gikk da til slutt, med litt trening sammen med meg.

Han hørte stort sett etter, selv om det ikke var noe å få i andre enden (i starten kunne han til nød sette seg for å få kos), når jeg var tilstede. Når jeg går, derimot... Da kaster han seg over dem (hopper og spretter, og skal leke) og blir fullstendig døv. Tror nok han vet at deres selvtillit er mye basert på at jeg er der og rettleder dem, dessverre. Det skal sies at dette er en unghund, som kan være vilter til tider, og hadde han vært mindre i størrelse hadde det sikkert ikke blitt oppfattet som annet enn morsomt, men når et svært beist på så mange kilo skal leke med deg, blir det hele litt bowling-preget. :rolleyes:

Jeg tror det hadde gått seg fint til om han hadde byttet eier, hvis de var selvsikre og konsekvente tror jeg ikke det hadde blitt noe problem i det hele tatt. Det er det at sånne man bare ser av og til må overfalles i ren glede. :)

Skrevet

Jeg VIL ikke at mine hunder skal høre på alle mulige andre, jeg... for hvorfor skal de det? Nå lar ikke jeg mine hunder bli passet av andre. Kan ikke jeg ha dem, så er de på kennel. Unntaket er for en kveld eller to hos en venninne, og da er de lydhøre nok - men langt fra lydige, der de spretter rundt i sofaen og tigger mat :)

Men eneste grunnen til at denne venninnen "får lov" til å passe dem, er fordi hun er snill og tolerant mot hundene - hun kjefter og smeller ikke. Og joda, de er mye mer dempet og lydhøre enn når jeg er der, men de er ikke mot henne som mot meg!

De skal slippe å måtte forholde seg til andre, det blir for mye for dem: Med meg er de strålende lydige, også fordi de MÅ iblant, selv om det er andre ting de har mer lyst til. De har tillit og respekt og jeg har trent dem, derfor hører de på meg - men ikke på andre. Joda, de kan høre på folk som har godbit når det gjelder å gjøre kunster og tull og tøys og morsomme ting, men der stopper det.

Er jeg på besøk hos noen, er det min jobb å ha dem under kontroll. Da får de være hos meg.

Det er liksom "del 1" av dette spørsmålet...

Derimot vet jeg at hvis de skulle omplasseres, så ville de tilpasset seg ny eier helt greit - etter en liten tid. Sånn er hunder. Så det er "del 2" - du behøver ikke "trene" på at andre skal håndtere dem, utover det å gi dem et tillitsfullt og greit forhold til andre mennesker.

Men du må bare sørge for å "testamentere" dem til noen som er like snille og greie som deg (altså som følger dine metoder), hvis du vil føle det på best måte. Hunder skifter eiere veldig greit, særlig hvis de kommer til noen som gir dem like bra eller bedre forhold som det opprinnelige hjemmet. Men jeg ville aldri at mine skulle kommet til noen overautoritære brølaper ELLER noen overforståelsesfulle dillere... begge deler hadde blitt like dumt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...