Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å høre etter andre?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Mulig det er et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hvordan man kan få en ny leder til hunden. Altså jeg sier leder, siden det er det jeg ser for meg at jeg er. Hvis dere kaller det noe annet, så er det greit. Men poenget mitt er at hunden min har meg og min samboer som leder /sjefer/ "ditt valg" for hunden. hun hører på oss og følger oss. Det er jo ganske så naturlig siden vi har hatt henne siden hun var valp, og hun er oppvokst med oss. Andre i familiene våre og venner hører ikke hunden vår på.. (bortsett fra betty knis.).

Hun tøyer grensene veldig mye, og vil ikke gjøre det de ber henne om. Sier de feks. "gå og legg deg", så står hun bare der og ser på dem, kanskje snur seg bort. Ingen respons. Ihvertfall går hun ikke å legger deg.. Selv om de er strenge, tydelig, bestemt osv. så bryr hun seg ikke, eller vrir seg unna. Litt sånn: :) snakker du til meg? :) *late som ingenting*

Så hvordan hadde det blitt hvis feks. en av vennene våre eller en annen i slekta skulle få Hera? Hvordan skal man få en hund til å se på deg som deres nye leder. Har man en godbit gjør hun hva som helst, det er ikke det, men et hundehold skal ikke være basert på å alltid be en hund om noe og gi godbiter. Mener jeg. En hund skal kunne gjøre noe når du ber den om det. (en hund som er i familien din). Men Hera er så sta og hun vet hva hun vil og ikke vil, så hva skal til for at hun hører etter andre enn meg og samboeren min?

Kommer det bare an på personene? At hunden kjenner at de gir etter og er lett å manipulere? (har litt mistanke om det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det stoooor forskjell på hvor godt en hund lystrer andre når eier er til stede eller ikke. De færreste hunder lystrer andre når hundens eier er der, mens de fleste hundene er mer lydig når eier ikke er til stede.

Greit nok at noen mener hunder ikke skal gjøre noe kun for godbit, men husk på at fremmede er fremmede og må begynne en tilvenning- og treningsperiode for å skape tillit og samarbeid. Akkurat som hundens eiere under innlæring.

Fremmede bør få et innblikk i hvordan dere har trent hund. Hva legger dere i konsekvent respons, i hvilke situasjoner krever dere en viss atferd fra hundens side, hva kan hunden fra før, og hva slags behandling har vist seg mest mulig effektiv? Jo bedre forberedt andre personer er på hvordan deres hundehold er, jo lettere blir jobben med å implentere "nye" ledere. Grundig forarbeid er nøkkelordet.

Man må i tillegg være åpen for at andre vil ha andre løsninger på situasjoner. En hund kan fint tilpasse seg andre regler, det viktigste er at ting blir respondert på en konsekvent måte. Et eksempel; mange hunder likke aldri i sofaen når eier er til stede, men så fort en hundepasser som ikke vet at sofaligging ikke er lov er til stede, så ligger hunden der som den mest naturlige ting i verden. De lærer fort hva som gjelder hos hvilket menneske.

Hunder er ikke så utspekulerte som man kan få inntrykk av, det handler kun om læringserfaring og at hunden bruker intuisjonen sin i gitte situasjoner. Helt naturlig, og det samme gjør vi mennesker ubevisst og bevisst.

Hunder er lojale, men de følger lett den personen som anses som nødvendig for å oppnå goder. Om dette er eier eller en fremmed spiller liten rolle, da fremmede fort blir kjente og naturlige ledere i løpet av kort tid basert på at det er de hunden må oppsøke for å få mat, oppmerksomhet, lek, tur. Dette snapper de fort opp.

Min hund lystrer nesten utelukkende meg så lenge jeg er til stede. Er samboeren min alene med hunden, er det han som er leder og hunden kommer som et skudd på innkalling fordi den VET at det er samboeren den er "avhengig" av den dagen. Blir jeg borte, tror jeg hunden glatt kan trives i et hvilket som helst hjem som tilbyr hunden det den trenger. Er nok gjort nesten på en dag er jeg redd. :)

Kort oppsummert; tilvenningen til nye ledere skjer fort så fremt de er konsekvente og gir hunden det den trenger. Hunden må i tillegg erfare at de nye personene gir ut privilegier i form av belønning, godbit, lek , oppmerksomhet etc for riktig atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som ikke hører etter andre enn meg og samboeren min. Hun blir litt bedre når vi ikke er tilstede, men langt ifra så lett å ha med å gjøre som vi synes hun er ovenfor oss.

Problemet i vårt tilfelle, tror jeg iallefall, er at Maja(bikkjedyret :Laugh: ) vet å utnytte situasjonen(ihvertfall virker det sånn). Hun vet at når vi er til min samboers foreldre så skjer det ingenting om hun ikke gjør som de sier, og d er mye bedre å bare overse ordren om å gå på plass og legge seg, sånn at man kan gå bort til sofaen og se på "bestefar" med store våte øyne og så få lov å komme opp i fanget..

Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å si det til dem, men jeg kommer liksom ingen vei. Derfor synes jeg ikke d er så veldig morsomt å være der over en lengre periode, all den "friheten" bikkja får der stresser henne bare opp og hun klarer liksom ikke å slappe av helt. En helg der og hun sover helt utslitt i bilburet på tur hjem. Skjønner ikke at d skal være så vanskelig å forstå at man kommer langt bare med å være konsekvent(og så masse irritasjon man sparer seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en som i utgangspunktet ikke hører på andre, og jeg tror det har med "respekt" å gjøre. Litt feil ord å bruke, for jeg tror egentlig ikke hunder har akkurat den egenskapen, men det er vanskelig å vite nøyaktig hva det er som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Jeg tror vel egentlig det dreier seg om konsekvenser for denne hunden.

Har hatt litt problemer med at han hopper og herjer med folk (familie og slikt altså, slipper ham ikke løs på folk :rolleyes: ), særlig når jeg er utenfor rekkevidde. Han hørte heller ikke etter når de samme menneskene ba ham sitte før han fikk kos. Løsningen var at jeg trente opp menneskene til hvordan de skulle håndtere hunden, og det var egentlig den biten som var vanskeligst, kanskje fordi det var uvant for dem (de har ikke hund selv).

Men det gikk da til slutt, med litt trening sammen med meg.

Han hørte stort sett etter, selv om det ikke var noe å få i andre enden (i starten kunne han til nød sette seg for å få kos), når jeg var tilstede. Når jeg går, derimot... Da kaster han seg over dem (hopper og spretter, og skal leke) og blir fullstendig døv. Tror nok han vet at deres selvtillit er mye basert på at jeg er der og rettleder dem, dessverre. Det skal sies at dette er en unghund, som kan være vilter til tider, og hadde han vært mindre i størrelse hadde det sikkert ikke blitt oppfattet som annet enn morsomt, men når et svært beist på så mange kilo skal leke med deg, blir det hele litt bowling-preget. :rolleyes:

Jeg tror det hadde gått seg fint til om han hadde byttet eier, hvis de var selvsikre og konsekvente tror jeg ikke det hadde blitt noe problem i det hele tatt. Det er det at sånne man bare ser av og til må overfalles i ren glede. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VIL ikke at mine hunder skal høre på alle mulige andre, jeg... for hvorfor skal de det? Nå lar ikke jeg mine hunder bli passet av andre. Kan ikke jeg ha dem, så er de på kennel. Unntaket er for en kveld eller to hos en venninne, og da er de lydhøre nok - men langt fra lydige, der de spretter rundt i sofaen og tigger mat :)

Men eneste grunnen til at denne venninnen "får lov" til å passe dem, er fordi hun er snill og tolerant mot hundene - hun kjefter og smeller ikke. Og joda, de er mye mer dempet og lydhøre enn når jeg er der, men de er ikke mot henne som mot meg!

De skal slippe å måtte forholde seg til andre, det blir for mye for dem: Med meg er de strålende lydige, også fordi de MÅ iblant, selv om det er andre ting de har mer lyst til. De har tillit og respekt og jeg har trent dem, derfor hører de på meg - men ikke på andre. Joda, de kan høre på folk som har godbit når det gjelder å gjøre kunster og tull og tøys og morsomme ting, men der stopper det.

Er jeg på besøk hos noen, er det min jobb å ha dem under kontroll. Da får de være hos meg.

Det er liksom "del 1" av dette spørsmålet...

Derimot vet jeg at hvis de skulle omplasseres, så ville de tilpasset seg ny eier helt greit - etter en liten tid. Sånn er hunder. Så det er "del 2" - du behøver ikke "trene" på at andre skal håndtere dem, utover det å gi dem et tillitsfullt og greit forhold til andre mennesker.

Men du må bare sørge for å "testamentere" dem til noen som er like snille og greie som deg (altså som følger dine metoder), hvis du vil føle det på best måte. Hunder skifter eiere veldig greit, særlig hvis de kommer til noen som gir dem like bra eller bedre forhold som det opprinnelige hjemmet. Men jeg ville aldri at mine skulle kommet til noen overautoritære brølaper ELLER noen overforståelsesfulle dillere... begge deler hadde blitt like dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...