Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å høre etter andre?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Mulig det er et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hvordan man kan få en ny leder til hunden. Altså jeg sier leder, siden det er det jeg ser for meg at jeg er. Hvis dere kaller det noe annet, så er det greit. Men poenget mitt er at hunden min har meg og min samboer som leder /sjefer/ "ditt valg" for hunden. hun hører på oss og følger oss. Det er jo ganske så naturlig siden vi har hatt henne siden hun var valp, og hun er oppvokst med oss. Andre i familiene våre og venner hører ikke hunden vår på.. (bortsett fra betty knis.).

Hun tøyer grensene veldig mye, og vil ikke gjøre det de ber henne om. Sier de feks. "gå og legg deg", så står hun bare der og ser på dem, kanskje snur seg bort. Ingen respons. Ihvertfall går hun ikke å legger deg.. Selv om de er strenge, tydelig, bestemt osv. så bryr hun seg ikke, eller vrir seg unna. Litt sånn: :) snakker du til meg? :) *late som ingenting*

Så hvordan hadde det blitt hvis feks. en av vennene våre eller en annen i slekta skulle få Hera? Hvordan skal man få en hund til å se på deg som deres nye leder. Har man en godbit gjør hun hva som helst, det er ikke det, men et hundehold skal ikke være basert på å alltid be en hund om noe og gi godbiter. Mener jeg. En hund skal kunne gjøre noe når du ber den om det. (en hund som er i familien din). Men Hera er så sta og hun vet hva hun vil og ikke vil, så hva skal til for at hun hører etter andre enn meg og samboeren min?

Kommer det bare an på personene? At hunden kjenner at de gir etter og er lett å manipulere? (har litt mistanke om det :P )

Skrevet

For det første så er det stoooor forskjell på hvor godt en hund lystrer andre når eier er til stede eller ikke. De færreste hunder lystrer andre når hundens eier er der, mens de fleste hundene er mer lydig når eier ikke er til stede.

Greit nok at noen mener hunder ikke skal gjøre noe kun for godbit, men husk på at fremmede er fremmede og må begynne en tilvenning- og treningsperiode for å skape tillit og samarbeid. Akkurat som hundens eiere under innlæring.

Fremmede bør få et innblikk i hvordan dere har trent hund. Hva legger dere i konsekvent respons, i hvilke situasjoner krever dere en viss atferd fra hundens side, hva kan hunden fra før, og hva slags behandling har vist seg mest mulig effektiv? Jo bedre forberedt andre personer er på hvordan deres hundehold er, jo lettere blir jobben med å implentere "nye" ledere. Grundig forarbeid er nøkkelordet.

Man må i tillegg være åpen for at andre vil ha andre løsninger på situasjoner. En hund kan fint tilpasse seg andre regler, det viktigste er at ting blir respondert på en konsekvent måte. Et eksempel; mange hunder likke aldri i sofaen når eier er til stede, men så fort en hundepasser som ikke vet at sofaligging ikke er lov er til stede, så ligger hunden der som den mest naturlige ting i verden. De lærer fort hva som gjelder hos hvilket menneske.

Hunder er ikke så utspekulerte som man kan få inntrykk av, det handler kun om læringserfaring og at hunden bruker intuisjonen sin i gitte situasjoner. Helt naturlig, og det samme gjør vi mennesker ubevisst og bevisst.

Hunder er lojale, men de følger lett den personen som anses som nødvendig for å oppnå goder. Om dette er eier eller en fremmed spiller liten rolle, da fremmede fort blir kjente og naturlige ledere i løpet av kort tid basert på at det er de hunden må oppsøke for å få mat, oppmerksomhet, lek, tur. Dette snapper de fort opp.

Min hund lystrer nesten utelukkende meg så lenge jeg er til stede. Er samboeren min alene med hunden, er det han som er leder og hunden kommer som et skudd på innkalling fordi den VET at det er samboeren den er "avhengig" av den dagen. Blir jeg borte, tror jeg hunden glatt kan trives i et hvilket som helst hjem som tilbyr hunden det den trenger. Er nok gjort nesten på en dag er jeg redd. :)

Kort oppsummert; tilvenningen til nye ledere skjer fort så fremt de er konsekvente og gir hunden det den trenger. Hunden må i tillegg erfare at de nye personene gir ut privilegier i form av belønning, godbit, lek , oppmerksomhet etc for riktig atferd.

Skrevet

Jeg har også en hund som ikke hører etter andre enn meg og samboeren min. Hun blir litt bedre når vi ikke er tilstede, men langt ifra så lett å ha med å gjøre som vi synes hun er ovenfor oss.

Problemet i vårt tilfelle, tror jeg iallefall, er at Maja(bikkjedyret :Laugh: ) vet å utnytte situasjonen(ihvertfall virker det sånn). Hun vet at når vi er til min samboers foreldre så skjer det ingenting om hun ikke gjør som de sier, og d er mye bedre å bare overse ordren om å gå på plass og legge seg, sånn at man kan gå bort til sofaen og se på "bestefar" med store våte øyne og så få lov å komme opp i fanget..

Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å si det til dem, men jeg kommer liksom ingen vei. Derfor synes jeg ikke d er så veldig morsomt å være der over en lengre periode, all den "friheten" bikkja får der stresser henne bare opp og hun klarer liksom ikke å slappe av helt. En helg der og hun sover helt utslitt i bilburet på tur hjem. Skjønner ikke at d skal være så vanskelig å forstå at man kommer langt bare med å være konsekvent(og så masse irritasjon man sparer seg).

Skrevet

Har også en som i utgangspunktet ikke hører på andre, og jeg tror det har med "respekt" å gjøre. Litt feil ord å bruke, for jeg tror egentlig ikke hunder har akkurat den egenskapen, men det er vanskelig å vite nøyaktig hva det er som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Jeg tror vel egentlig det dreier seg om konsekvenser for denne hunden.

Har hatt litt problemer med at han hopper og herjer med folk (familie og slikt altså, slipper ham ikke løs på folk :rolleyes: ), særlig når jeg er utenfor rekkevidde. Han hørte heller ikke etter når de samme menneskene ba ham sitte før han fikk kos. Løsningen var at jeg trente opp menneskene til hvordan de skulle håndtere hunden, og det var egentlig den biten som var vanskeligst, kanskje fordi det var uvant for dem (de har ikke hund selv).

Men det gikk da til slutt, med litt trening sammen med meg.

Han hørte stort sett etter, selv om det ikke var noe å få i andre enden (i starten kunne han til nød sette seg for å få kos), når jeg var tilstede. Når jeg går, derimot... Da kaster han seg over dem (hopper og spretter, og skal leke) og blir fullstendig døv. Tror nok han vet at deres selvtillit er mye basert på at jeg er der og rettleder dem, dessverre. Det skal sies at dette er en unghund, som kan være vilter til tider, og hadde han vært mindre i størrelse hadde det sikkert ikke blitt oppfattet som annet enn morsomt, men når et svært beist på så mange kilo skal leke med deg, blir det hele litt bowling-preget. :rolleyes:

Jeg tror det hadde gått seg fint til om han hadde byttet eier, hvis de var selvsikre og konsekvente tror jeg ikke det hadde blitt noe problem i det hele tatt. Det er det at sånne man bare ser av og til må overfalles i ren glede. :)

Skrevet

Jeg VIL ikke at mine hunder skal høre på alle mulige andre, jeg... for hvorfor skal de det? Nå lar ikke jeg mine hunder bli passet av andre. Kan ikke jeg ha dem, så er de på kennel. Unntaket er for en kveld eller to hos en venninne, og da er de lydhøre nok - men langt fra lydige, der de spretter rundt i sofaen og tigger mat :)

Men eneste grunnen til at denne venninnen "får lov" til å passe dem, er fordi hun er snill og tolerant mot hundene - hun kjefter og smeller ikke. Og joda, de er mye mer dempet og lydhøre enn når jeg er der, men de er ikke mot henne som mot meg!

De skal slippe å måtte forholde seg til andre, det blir for mye for dem: Med meg er de strålende lydige, også fordi de MÅ iblant, selv om det er andre ting de har mer lyst til. De har tillit og respekt og jeg har trent dem, derfor hører de på meg - men ikke på andre. Joda, de kan høre på folk som har godbit når det gjelder å gjøre kunster og tull og tøys og morsomme ting, men der stopper det.

Er jeg på besøk hos noen, er det min jobb å ha dem under kontroll. Da får de være hos meg.

Det er liksom "del 1" av dette spørsmålet...

Derimot vet jeg at hvis de skulle omplasseres, så ville de tilpasset seg ny eier helt greit - etter en liten tid. Sånn er hunder. Så det er "del 2" - du behøver ikke "trene" på at andre skal håndtere dem, utover det å gi dem et tillitsfullt og greit forhold til andre mennesker.

Men du må bare sørge for å "testamentere" dem til noen som er like snille og greie som deg (altså som følger dine metoder), hvis du vil føle det på best måte. Hunder skifter eiere veldig greit, særlig hvis de kommer til noen som gir dem like bra eller bedre forhold som det opprinnelige hjemmet. Men jeg ville aldri at mine skulle kommet til noen overautoritære brølaper ELLER noen overforståelsesfulle dillere... begge deler hadde blitt like dumt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...