Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å høre etter andre?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Mulig det er et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hvordan man kan få en ny leder til hunden. Altså jeg sier leder, siden det er det jeg ser for meg at jeg er. Hvis dere kaller det noe annet, så er det greit. Men poenget mitt er at hunden min har meg og min samboer som leder /sjefer/ "ditt valg" for hunden. hun hører på oss og følger oss. Det er jo ganske så naturlig siden vi har hatt henne siden hun var valp, og hun er oppvokst med oss. Andre i familiene våre og venner hører ikke hunden vår på.. (bortsett fra betty knis.).

Hun tøyer grensene veldig mye, og vil ikke gjøre det de ber henne om. Sier de feks. "gå og legg deg", så står hun bare der og ser på dem, kanskje snur seg bort. Ingen respons. Ihvertfall går hun ikke å legger deg.. Selv om de er strenge, tydelig, bestemt osv. så bryr hun seg ikke, eller vrir seg unna. Litt sånn: :) snakker du til meg? :) *late som ingenting*

Så hvordan hadde det blitt hvis feks. en av vennene våre eller en annen i slekta skulle få Hera? Hvordan skal man få en hund til å se på deg som deres nye leder. Har man en godbit gjør hun hva som helst, det er ikke det, men et hundehold skal ikke være basert på å alltid be en hund om noe og gi godbiter. Mener jeg. En hund skal kunne gjøre noe når du ber den om det. (en hund som er i familien din). Men Hera er så sta og hun vet hva hun vil og ikke vil, så hva skal til for at hun hører etter andre enn meg og samboeren min?

Kommer det bare an på personene? At hunden kjenner at de gir etter og er lett å manipulere? (har litt mistanke om det :P )

Skrevet

For det første så er det stoooor forskjell på hvor godt en hund lystrer andre når eier er til stede eller ikke. De færreste hunder lystrer andre når hundens eier er der, mens de fleste hundene er mer lydig når eier ikke er til stede.

Greit nok at noen mener hunder ikke skal gjøre noe kun for godbit, men husk på at fremmede er fremmede og må begynne en tilvenning- og treningsperiode for å skape tillit og samarbeid. Akkurat som hundens eiere under innlæring.

Fremmede bør få et innblikk i hvordan dere har trent hund. Hva legger dere i konsekvent respons, i hvilke situasjoner krever dere en viss atferd fra hundens side, hva kan hunden fra før, og hva slags behandling har vist seg mest mulig effektiv? Jo bedre forberedt andre personer er på hvordan deres hundehold er, jo lettere blir jobben med å implentere "nye" ledere. Grundig forarbeid er nøkkelordet.

Man må i tillegg være åpen for at andre vil ha andre løsninger på situasjoner. En hund kan fint tilpasse seg andre regler, det viktigste er at ting blir respondert på en konsekvent måte. Et eksempel; mange hunder likke aldri i sofaen når eier er til stede, men så fort en hundepasser som ikke vet at sofaligging ikke er lov er til stede, så ligger hunden der som den mest naturlige ting i verden. De lærer fort hva som gjelder hos hvilket menneske.

Hunder er ikke så utspekulerte som man kan få inntrykk av, det handler kun om læringserfaring og at hunden bruker intuisjonen sin i gitte situasjoner. Helt naturlig, og det samme gjør vi mennesker ubevisst og bevisst.

Hunder er lojale, men de følger lett den personen som anses som nødvendig for å oppnå goder. Om dette er eier eller en fremmed spiller liten rolle, da fremmede fort blir kjente og naturlige ledere i løpet av kort tid basert på at det er de hunden må oppsøke for å få mat, oppmerksomhet, lek, tur. Dette snapper de fort opp.

Min hund lystrer nesten utelukkende meg så lenge jeg er til stede. Er samboeren min alene med hunden, er det han som er leder og hunden kommer som et skudd på innkalling fordi den VET at det er samboeren den er "avhengig" av den dagen. Blir jeg borte, tror jeg hunden glatt kan trives i et hvilket som helst hjem som tilbyr hunden det den trenger. Er nok gjort nesten på en dag er jeg redd. :)

Kort oppsummert; tilvenningen til nye ledere skjer fort så fremt de er konsekvente og gir hunden det den trenger. Hunden må i tillegg erfare at de nye personene gir ut privilegier i form av belønning, godbit, lek , oppmerksomhet etc for riktig atferd.

Skrevet

Jeg har også en hund som ikke hører etter andre enn meg og samboeren min. Hun blir litt bedre når vi ikke er tilstede, men langt ifra så lett å ha med å gjøre som vi synes hun er ovenfor oss.

Problemet i vårt tilfelle, tror jeg iallefall, er at Maja(bikkjedyret :Laugh: ) vet å utnytte situasjonen(ihvertfall virker det sånn). Hun vet at når vi er til min samboers foreldre så skjer det ingenting om hun ikke gjør som de sier, og d er mye bedre å bare overse ordren om å gå på plass og legge seg, sånn at man kan gå bort til sofaen og se på "bestefar" med store våte øyne og så få lov å komme opp i fanget..

Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å si det til dem, men jeg kommer liksom ingen vei. Derfor synes jeg ikke d er så veldig morsomt å være der over en lengre periode, all den "friheten" bikkja får der stresser henne bare opp og hun klarer liksom ikke å slappe av helt. En helg der og hun sover helt utslitt i bilburet på tur hjem. Skjønner ikke at d skal være så vanskelig å forstå at man kommer langt bare med å være konsekvent(og så masse irritasjon man sparer seg).

Skrevet

Har også en som i utgangspunktet ikke hører på andre, og jeg tror det har med "respekt" å gjøre. Litt feil ord å bruke, for jeg tror egentlig ikke hunder har akkurat den egenskapen, men det er vanskelig å vite nøyaktig hva det er som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Jeg tror vel egentlig det dreier seg om konsekvenser for denne hunden.

Har hatt litt problemer med at han hopper og herjer med folk (familie og slikt altså, slipper ham ikke løs på folk :rolleyes: ), særlig når jeg er utenfor rekkevidde. Han hørte heller ikke etter når de samme menneskene ba ham sitte før han fikk kos. Løsningen var at jeg trente opp menneskene til hvordan de skulle håndtere hunden, og det var egentlig den biten som var vanskeligst, kanskje fordi det var uvant for dem (de har ikke hund selv).

Men det gikk da til slutt, med litt trening sammen med meg.

Han hørte stort sett etter, selv om det ikke var noe å få i andre enden (i starten kunne han til nød sette seg for å få kos), når jeg var tilstede. Når jeg går, derimot... Da kaster han seg over dem (hopper og spretter, og skal leke) og blir fullstendig døv. Tror nok han vet at deres selvtillit er mye basert på at jeg er der og rettleder dem, dessverre. Det skal sies at dette er en unghund, som kan være vilter til tider, og hadde han vært mindre i størrelse hadde det sikkert ikke blitt oppfattet som annet enn morsomt, men når et svært beist på så mange kilo skal leke med deg, blir det hele litt bowling-preget. :rolleyes:

Jeg tror det hadde gått seg fint til om han hadde byttet eier, hvis de var selvsikre og konsekvente tror jeg ikke det hadde blitt noe problem i det hele tatt. Det er det at sånne man bare ser av og til må overfalles i ren glede. :)

Skrevet

Jeg VIL ikke at mine hunder skal høre på alle mulige andre, jeg... for hvorfor skal de det? Nå lar ikke jeg mine hunder bli passet av andre. Kan ikke jeg ha dem, så er de på kennel. Unntaket er for en kveld eller to hos en venninne, og da er de lydhøre nok - men langt fra lydige, der de spretter rundt i sofaen og tigger mat :)

Men eneste grunnen til at denne venninnen "får lov" til å passe dem, er fordi hun er snill og tolerant mot hundene - hun kjefter og smeller ikke. Og joda, de er mye mer dempet og lydhøre enn når jeg er der, men de er ikke mot henne som mot meg!

De skal slippe å måtte forholde seg til andre, det blir for mye for dem: Med meg er de strålende lydige, også fordi de MÅ iblant, selv om det er andre ting de har mer lyst til. De har tillit og respekt og jeg har trent dem, derfor hører de på meg - men ikke på andre. Joda, de kan høre på folk som har godbit når det gjelder å gjøre kunster og tull og tøys og morsomme ting, men der stopper det.

Er jeg på besøk hos noen, er det min jobb å ha dem under kontroll. Da får de være hos meg.

Det er liksom "del 1" av dette spørsmålet...

Derimot vet jeg at hvis de skulle omplasseres, så ville de tilpasset seg ny eier helt greit - etter en liten tid. Sånn er hunder. Så det er "del 2" - du behøver ikke "trene" på at andre skal håndtere dem, utover det å gi dem et tillitsfullt og greit forhold til andre mennesker.

Men du må bare sørge for å "testamentere" dem til noen som er like snille og greie som deg (altså som følger dine metoder), hvis du vil føle det på best måte. Hunder skifter eiere veldig greit, særlig hvis de kommer til noen som gir dem like bra eller bedre forhold som det opprinnelige hjemmet. Men jeg ville aldri at mine skulle kommet til noen overautoritære brølaper ELLER noen overforståelsesfulle dillere... begge deler hadde blitt like dumt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...