Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemhund/problem eier


Aya

Recommended Posts

Har et problem her.. På skolen der jeg går er det en som har en aldeles utrolig vakker liten collietispe.. Det er hennes andre hjem. Hos de første eierne ble hun luftet en gang om dagen, og det har ny eier fortsatt med "da det er det hunden er vant til". Den lufteturen består av å gå 100 meter, binde hunden utenfor døra til datarommet, la henne ligge der en halvtime, og så gå opp med hunden igjen. Raya (hunden) er derfor i ekstremt dårlig form, og går på do annenhver meter på denne turen. Eieren driver og bytter hun hver gang hun er lei, først hadde hun en rottis, den beit (merkelig det, med en ti min. rusletur hver dag), så en gordon som hun avlivet fordi hun var så "fæl til ås tikke av", og nå pene, fine raya. Jeg fikk tilbud om henne, og er i ekstrem tvil. Du skjønner, hunden har ETT stort problem: hun angriper andre tisper. Uten forvarsel, uten knurr- hun går rett på, rett i strupen. Jeg mener at hun er veldig usikker, og tenker angrep er beste forsvar.. HVA skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg få en slutt på dette? Tror dere hun kan bli noe bedre med mer mental trening, fysisk trening og sosialisering (hun er fem år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er alt 5år ja, mem det er aldri forsent og begyne med trening.

Jeg vet om ei shæfer tispe som er like dan, det er tispen til kjæresten til broren av kjæresten min som eier den tispa og der er eieren som er helt ferdig. Hun gjør ingen ting med hunden hun da, hun bryr seg rett og slet ikke om hva hunden gjør, hun har foreslåt at hundene vårest kan møtest men det tør jeg ikke, fordi kompisen min besøkte henne en gang med sin shæfer tispe, og hunden til Inger Marie fleug i strupen på hunden til Simon og Inger Marie sto bare og flirte.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre fordi jeg har ikke dette probleme. Men det viser nå at du bryr deg og ikke slik som Inger Marie som bare står og flirer.

Min mening hunden fortjener en bedre eier en dagens eier men jeg vile ikke hat en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemhunder er ikke mitt sterkeste området..

Men hvis du er villig til å jobbe mye med hunden, gi den masse tur, sosialisering osv så tror jeg at det kunne blitt en fin hund.. :)

Tror ikke hunden har det så godt der den er nå, og kan jo være at den har blitt straffet tidligere ved knurring og har derfor begynt å ikke si i fra..

Men kanskje snakke med en hundeinstruktør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun kunne nok det, men problemet er jo at jeg har en tispe fra før som har blitt banka så sinnsykt av den hunden flere ganger, så hun er livredd for henne.. Derfor kan nok ikke jeg ta henne.. Men synes det er så synd, jeg vet ikke- hva skal jeg si til eieren da? Hun tar seg jo ikke av hunden i det hele tatt! Og collie... De er jo ikke verdens minst krevende rase heller da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så kjipt :S

Hadde vært annerledes hvis du ikke hadde hund fra før. Men sånn som det er nå, tror jeg ikke jeg ville tatt henne. Tror nok du kan gjøre mye med den hunden, men når du har en annen hund å ta deg av også, pluss at hunden din er redd den andre, og den andre er sint, så ville jeg nok ikke gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...