Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Vi begynner etterhvert å snuse på ny hund nå. Det er så tomt uten. Skulle TArzan komme tilbake så får vi heller ha to

Men hva skal vi velge, vil gjerne ha tips fra dere...

Litt om oss

Vi er en familie på fire. Barna våre er en på 8 år også har vi en appåklatt på 10 uker.

Vi er normalt aktive. jeg er hjemmeværenende.

Hunden trenger ikke å være super aktiv, men han bør kunne være med svigerfar på ski, sykkel, løpetur ett par ganger i uka.

Vi vil ha en ny familiens "kjæledegge"

Den blir ett fullverdig familiemedlem, men må også tilpasse seg at det er mindre aktivitet i enkelte perioder.

Rampestreker er lov

Ikke glad i mye pelsstell

Hunden bør helst ikke være alt for stor.

Hunder vi selv har tenkt på er:

Dansk-svensk gårdshund

Beagle

Boxer

Også er jeg håpløst forelsket i Basenji

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare gå for Basenji? Enkelte av linjene kan visstnok være veldig krevende, men i det store og hele fungerer Basenjien fint som familiens kjæledegge etter mitt inntrykk. Eventuellt ville jeg vurdert whippet.

Boxere elsker jeg men jeg er ikke sikker på om dere virkelig vil ha en overlykkelig supervoldsom sterk hund med et utseende mange frykter? Fantastisk rase men alt de gjør overdriver de slik at de fort kan føles som litt mye hvis du skjønner. Og så er ikke helsestatistikken akkurat oppløftene på Boxeren. Men fantastisk hunder for en familie som er aktiv og ikke så opptatt av ro og orden, det er de nok. De er og blir en av mine absolutte favorittraser :ahappy:

Dansk svensk gårdshund har jeg ingen greie på, alt jeg vet om Beagelen er at du bør belage deg på å alltid bruke bånd. De er visst gode på å stikke av..

Men jeg ville fulgt hjertet mitt var jeg deg..funnet Basenjis av "familievennlige" linjer (hvis det finnes? Det vet muligens TonjeM litt om?). Også for Tarzan sin del muligens..Hvis han skulle komme hjem (*krysse fingre*) så leker faktisk like barn best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en beagle. En ren beagle har mye jaktinnstinkt, og krever mye (iallefall ønsker veldig mye) aktivitet. Dansk Svensk Gårdshund har jeg BARE gode erfaringer med, de er herlige. Jeg vil legge til en rase, shetland sheepdog. De oppfyller alle dine kriterier, og selv om det ser ut som de krever mye pelsstell, så gjør de ikke det. Ellers er jo basenjien utrolig herlige, og som Loke sier, hvis du finner litt "familievennlige" linjer, så vil jo det kanskje være en god løsning..

Forresten, hva med Bedlington terrier? Jeg vet de kanskje ser litt pussige ut, men de skal være utrolig sjarmerende, festlige, koselige og absolutt "familiens kosebamse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Når det gjelder baby og Shetland sheepdog valp vil jeg iallefall forhøre meg med noen som har erfaringer med dette. Er selv oppdretter av rasen, og har vært det siden 1991. Fikk selv en sheltievalp dagen etterat min datter Maiken ble døpt. Om du trenger flere opplysninger er det bare å ta kontakt med meg på mail [email protected] Sheltien er en fin hund å både ha i hus og ikke minst å jobbe med. Veldig lettlært. Det er en negativ ting med dem, og det er at noen trenger veldig lang tid for å bli stueren. Må jobbes litt her :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En middels aktiv spisshund trur jeg ville passet dere bra :ahappy: Små hunder og små barn kan gå bra, men det kan også gå veldig dårlig.

Buhund

Eurasier (uten å vite en ting om den...)

Cavalier (jada, nå går vi bort fra spisshunder, bare så ingen trur jeg mener cavalier er en spisshund)

welsh spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, hva med Bedlington terrier? Jeg vet de kanskje ser litt pussige ut, men de skal være utrolig sjarmerende, festlige, koselige og absolutt "familiens kosebamse".

Du har så rett så rett! Bedlington må være verdens beste familiehund! :ahappy: Men det er jo en del pelsstell, da... Det er jo egentlig bare koselig det, òg når man venner seg til det. Dessuten er det mange hundefrisører som begynner å kunne klippen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som "long term" Basenji menneske vil jeg ikke anbefale rasen til småbarns familier, desverre. Da tenker jeg på atpåklatten deres, gratulerer forøvrig :)

Fantastisk flotte hunder er det, og jeg vet av folk som har Basenji og små barn (dog ikke mange), men da er ikke hunden fri i huset. Tispene kan vel være annerledes, jeg har kun hatt hannhunder. Gå gjerne for en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal gå for en Boxer ( og da gjerne en hvit en ;) )

Boxeren er en utrolig snill hunderase, bedre familiehund får du ikke og så barnevennlig.

Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene.

http://no.wikipedia.org/wiki/Boxer#Lynne_o...3.A6rem.C3.A5te

Boxeren er en av kjendisene i hundeverden med sitt særpregende hode og uttrykk.

Den har vunnet ry som en god tjenestehund,er glad i å jobbe,nervefast,selvbevisst,harmonisk og karakterfast.

Den er våken og interessert i alt som foregår.

En blid og frimodig hund overfor mennesker den møter.

Av karakter er den pålitelig,uten lumskhet og falskhet selv i høy alder.Aggresivitet overfor mennesker er et ukjent begrep.

post-990-1169555944_thumb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok vi går for gårdshunden ja, om vi klarer å få tak i den da :rolleyes:

Selv om jeg liker basenji, så kanskje vi heller skal ha det som hund nr to, når minsten er litt større. Vi har nå uansett tenkt å grunne litt på det.Blir nok å vente til sommeren, hvis jeg klarer da ;) Kan jo være greit å slippe å kombinere kolikkunge og valp samtidig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok vi går for gårdshunden ja, om vi klarer å få tak i den da :rolleyes:

Selv om jeg liker basenji, så kanskje vi heller skal ha det som hund nr to, når minsten er litt større. Vi har nå uansett tenkt å grunne litt på det.Blir nok å vente til sommeren, hvis jeg klarer da ;) Kan jo være greit å slippe å kombinere kolikkunge og valp samtidig

ja virker som stor forespørsel på en rasen nå ;) men tror nok ikke det er umulig.

Du får ha lykke til videre ;)

(så at du er på dsg-forumet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gårdshundene jeg har møtt, har vært svært trivelige - og de har vel dessuten også lite "stikkete", i motsetning til for eksempel beagler og andre typer raser med mer jaktbakgrunn. Jeg har selv begynt å sverge til gjeterhund/gårdshundraser, som er steds- og eierbundne på en ganske grei måte.

Siden dere har vært gjennom en så utrolig tøff runde, så tror jeg at valget av gårdshund kan være "betryggende" i så måte - kanskje mer enn en hund som dere kunne risikert å måtte passe mer på. Det er fint med hunder som faktisk holder seg i nærheten! Ikke minst når man har barn.

Jeg håper dere får noe hyggelig å se frem til etter den tiden dere har vært gjennom, og det er bra at barna får en ny firbeint venn i huset - at dere ikke ble skremt. Det betyr så mye for barn å vokse opp med gode hunder, at det er "verdt" den sorgen det er når noe skjer, slik det alltid kan. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det syntes jeg hørtes fornuftig ut Toyah - vent med basenji til attpklatten er ihvertfall 10-12 år! Selv om man har "snille basenjilinjer", så kan man risikere å få en av de mer "ur typene" allikevel og selvom "urtypene" er fullt håndterbare, bare man vet hvordan, så er det allikevel umulig å få til i en barnefamilie.

Nei, gå for en robust "jeg stikker aldri av" hunderase dere! Dere fortjener det! Jeg vet ikke så mye om den dansk svenske gårdshunden, men de få jeg har møtt har alltid vært kjempetrivelige hunder. Hvor robuste de er i forhold til barn, vet jeg ikke men - det bør sjekkes! Kan ellers av personlig erfaring anbefale en av retriever rasene labrador, golden eller flatcoat (sistnevnte kan dog være ganske anstrengende). Mine barn vokste opp med flatcoated retrievere, og vi har faktisk vår 3. flatcoat nå i tillegg til basenjien. De er noen ordentlige dottehunder, ikke så smarte, men vennligheten selv!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke ha basenji sammen med små barn? Er de så agressive?

tror ikke jeg vil kalle Basenjien agressiv. Men det er en meget krevende hund som tar Stooor plass i familien. For å få "skikk" på en basenji så krever dette en del ressurser man kanskje ikke har når man har veldig små barn. Blir e basenji tilside satt, tror jeg at man får en hund man ikke vil trives med.

En basenji er en gøyal ertekrok, den stikker lett av. Dette er ett kjempe problem med barn i huset. De vil glemme å luke døra med jevne mellom rom. De vil ta inn bikkja uten at du har bedt om det og dermed komme løs. Basenjien er ikke redd for noe, heller ikke biler. Derfor blir mange basenjier påkjørt. Det er noen utspekulerte hunder, som finner løsninger for å oppnå det de vil.

En annen ting er at Basenjiene er skeptisk til fremmede. Vi bor i boligfelt. Min eldste sønn er 8 år og gårdsplassen kryr av unger. De ungene er for små enda til at jeg kan stole på at de ikke plager en hund som ikke liker "fremmende unger"

En annen ting at det å ha barn, innebærer fotballkamper, treninger, cuper ol. jeg vil ha en hund som kan være med på alt dette og trives med det. Når man har små barn må man og regne med at man må reise vekk av og til. Greit med en hund som kan være hvor som helst da. Vi har stor familie som gjerne vil passe hund.

Så jeg tror det er mere sånne praktiske ting som kan gjøre det vanskelig å ha en basenji sammen med små barn. Normalt sett så forguder jo basenjien barna i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjier kan også ha det man kaller "dominansagresjon", og det er egentlig den jeg tenker på når jeg snakker om "snille basenjilinjer" og "slemme basenji linjer". De blir små kontrollfriker i heimen pga engstelighet - den som er redd forsøker å kontrollere omgivelsene for da er ikke verden så skummel lengre. Det går å håndtere dominansagresjon hos basenjier ved å innføre 100 % forutsigbarhet og konsekvent bruk av "Learn to earn" prinsippet. Det får man ikke helt til i en barnefamilie, omgangen med hunden må gjøres så konsekvent så konsekvent og det er ekstrem sport i en familie med små barn og hvor det komemr andre barn på besøk.

Jo mer "ur" en basenji er, jo større sannsynlighet for en slik type agresjon, for det har vært en veldig viktig overlevelsesegenskap i miljøet der basenjien kom fra (man skal huske at basenjien er ikke helt tam, en del av overlevelsesinstinktene er med fortsatt i full mon). Der måtte den ha en god porsjon engstelighet for ikke å bli drept eller spist, den måtte unngå situasjoner som kunne gi skade men samtidig måtte den være frempå for i det hele tatt greie å få tak i mat, gjerne i konkurranse med andre basenjier. Basenjier har mye fluktinstinkt i seg, men hjemme hos oss, i lukkede rom og avsperrede hager eller i bånd så er ikke flukt en mulighet og da tyr basenjien lett til agresjon.

De er utrolig interessante, de små basenjiene, men de kan være vanskelige. Og det mest ansvarlige er å si "nei, livet mitt passer ikke for en basenji, jeg ville ikke kunen gi den det den har behov for". Så all ære til Toyah for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det du sier Toyah er veldig fornuftig. En Basenji vil gjerne være med på familiens utflukter og treninger/kamper etc, med det kun i godt vær hehehe. Man kan kle på den alt man gidder, men er det ikke tørt og en behagelig temperatur for basenjien, går den heller hjem.

Den stikker gjerne av på egen utflukt, og de fleste er aggressive mot andre hunder. (det er ikke til å stikke under en stol, samme hvordan man prøver) Et annet problem er at Ja de er aggressive mot barn. Nabobarn og løs basenji er f.eks en dårlig kombinasjon, da ungene gjerne oppsøker den søte hunden. Basenjien stikker ikke, den møter sin "motstander".

Egne barn forguder de gjerne, men da må det være større barn. Basenjien har en meget lav terskel før den kliper/biter. Den går heller ikke unna konflikter i egen familie.

Rasen egner seg best i familier uten små barn, og sånn er det bare, ganske enkelt :)

Når ungene mine er større, skal jeg ha Basenji igjen, for det er en helt fantastisk og unik rase. Nydelige er de. Min siste var i utgangspunktet ikke aggressiv mot egne barn, men mot besøkende barn. Han fantes ikke aggressiv mot andre hunder. Nå ble han syk og døde desverre før han ble ett år, så hvordan han ville blitt vet jeg ikke. Men generelt passer beskrivelsen over på de fleste basenjier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henger meg på den "at når jeg får større barn" skal jeg ha en basenji igjen. Jeg simpelten forguder den hunden.

Det vi har vært så heldige med Tarzan, er at vi fikk mange av spilloppene til Basenjien, men pga innblanding av Beaglens vennlige rase. Så var de skarpeste kantene slipt bort. For Tarzan han elsket alle, Selv kjælegrisen til naboen var en verdig lekekammerat. Selv om jeg gang på gang sa til han at" Tarzan, det er mat"

Men han var utspekulert. måten han satt å overvåket i vinduet hver dag. når han så guttungen komme. Var det fult firsprang mot vinduet. Hvis Tarzan ville ut da, så kom han ut. Han brøytet seg over guttungen. Stakkaren hadde ikke sjangs.

Når vi gikk i fra Tarzan "hevnet" han seg på oss. Han spiste opp ALLE plastposer. Hadde jeg glemt å ta ut søppla. Stakkars meg. Han hentet alle skoene våre og danderte de rundt om i stua.det så aldri ut når jeg kom hjem. Han var en ramp.

Må jo legge til at Tarzan var med på kamper og sånn og elsket det. Men han satt på fanget ja. Nekta å ligge på den kalde møkkete bakken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...