Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Vi begynner etterhvert å snuse på ny hund nå. Det er så tomt uten. Skulle TArzan komme tilbake så får vi heller ha to

Men hva skal vi velge, vil gjerne ha tips fra dere...

Litt om oss

Vi er en familie på fire. Barna våre er en på 8 år også har vi en appåklatt på 10 uker.

Vi er normalt aktive. jeg er hjemmeværenende.

Hunden trenger ikke å være super aktiv, men han bør kunne være med svigerfar på ski, sykkel, løpetur ett par ganger i uka.

Vi vil ha en ny familiens "kjæledegge"

Den blir ett fullverdig familiemedlem, men må også tilpasse seg at det er mindre aktivitet i enkelte perioder.

Rampestreker er lov

Ikke glad i mye pelsstell

Hunden bør helst ikke være alt for stor.

Hunder vi selv har tenkt på er:

Dansk-svensk gårdshund

Beagle

Boxer

Også er jeg håpløst forelsket i Basenji

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare gå for Basenji? Enkelte av linjene kan visstnok være veldig krevende, men i det store og hele fungerer Basenjien fint som familiens kjæledegge etter mitt inntrykk. Eventuellt ville jeg vurdert whippet.

Boxere elsker jeg men jeg er ikke sikker på om dere virkelig vil ha en overlykkelig supervoldsom sterk hund med et utseende mange frykter? Fantastisk rase men alt de gjør overdriver de slik at de fort kan føles som litt mye hvis du skjønner. Og så er ikke helsestatistikken akkurat oppløftene på Boxeren. Men fantastisk hunder for en familie som er aktiv og ikke så opptatt av ro og orden, det er de nok. De er og blir en av mine absolutte favorittraser :ahappy:

Dansk svensk gårdshund har jeg ingen greie på, alt jeg vet om Beagelen er at du bør belage deg på å alltid bruke bånd. De er visst gode på å stikke av..

Men jeg ville fulgt hjertet mitt var jeg deg..funnet Basenjis av "familievennlige" linjer (hvis det finnes? Det vet muligens TonjeM litt om?). Også for Tarzan sin del muligens..Hvis han skulle komme hjem (*krysse fingre*) så leker faktisk like barn best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en beagle. En ren beagle har mye jaktinnstinkt, og krever mye (iallefall ønsker veldig mye) aktivitet. Dansk Svensk Gårdshund har jeg BARE gode erfaringer med, de er herlige. Jeg vil legge til en rase, shetland sheepdog. De oppfyller alle dine kriterier, og selv om det ser ut som de krever mye pelsstell, så gjør de ikke det. Ellers er jo basenjien utrolig herlige, og som Loke sier, hvis du finner litt "familievennlige" linjer, så vil jo det kanskje være en god løsning..

Forresten, hva med Bedlington terrier? Jeg vet de kanskje ser litt pussige ut, men de skal være utrolig sjarmerende, festlige, koselige og absolutt "familiens kosebamse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Når det gjelder baby og Shetland sheepdog valp vil jeg iallefall forhøre meg med noen som har erfaringer med dette. Er selv oppdretter av rasen, og har vært det siden 1991. Fikk selv en sheltievalp dagen etterat min datter Maiken ble døpt. Om du trenger flere opplysninger er det bare å ta kontakt med meg på mail gunn@scarlet-red.com Sheltien er en fin hund å både ha i hus og ikke minst å jobbe med. Veldig lettlært. Det er en negativ ting med dem, og det er at noen trenger veldig lang tid for å bli stueren. Må jobbes litt her :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En middels aktiv spisshund trur jeg ville passet dere bra :ahappy: Små hunder og små barn kan gå bra, men det kan også gå veldig dårlig.

Buhund

Eurasier (uten å vite en ting om den...)

Cavalier (jada, nå går vi bort fra spisshunder, bare så ingen trur jeg mener cavalier er en spisshund)

welsh spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, hva med Bedlington terrier? Jeg vet de kanskje ser litt pussige ut, men de skal være utrolig sjarmerende, festlige, koselige og absolutt "familiens kosebamse".

Du har så rett så rett! Bedlington må være verdens beste familiehund! :ahappy: Men det er jo en del pelsstell, da... Det er jo egentlig bare koselig det, òg når man venner seg til det. Dessuten er det mange hundefrisører som begynner å kunne klippen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som "long term" Basenji menneske vil jeg ikke anbefale rasen til småbarns familier, desverre. Da tenker jeg på atpåklatten deres, gratulerer forøvrig :)

Fantastisk flotte hunder er det, og jeg vet av folk som har Basenji og små barn (dog ikke mange), men da er ikke hunden fri i huset. Tispene kan vel være annerledes, jeg har kun hatt hannhunder. Gå gjerne for en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal gå for en Boxer ( og da gjerne en hvit en ;) )

Boxeren er en utrolig snill hunderase, bedre familiehund får du ikke og så barnevennlig.

Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene.

http://no.wikipedia.org/wiki/Boxer#Lynne_o...3.A6rem.C3.A5te

Boxeren er en av kjendisene i hundeverden med sitt særpregende hode og uttrykk.

Den har vunnet ry som en god tjenestehund,er glad i å jobbe,nervefast,selvbevisst,harmonisk og karakterfast.

Den er våken og interessert i alt som foregår.

En blid og frimodig hund overfor mennesker den møter.

Av karakter er den pålitelig,uten lumskhet og falskhet selv i høy alder.Aggresivitet overfor mennesker er et ukjent begrep.

post-990-1169555944_thumb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok vi går for gårdshunden ja, om vi klarer å få tak i den da :rolleyes:

Selv om jeg liker basenji, så kanskje vi heller skal ha det som hund nr to, når minsten er litt større. Vi har nå uansett tenkt å grunne litt på det.Blir nok å vente til sommeren, hvis jeg klarer da ;) Kan jo være greit å slippe å kombinere kolikkunge og valp samtidig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok vi går for gårdshunden ja, om vi klarer å få tak i den da :rolleyes:

Selv om jeg liker basenji, så kanskje vi heller skal ha det som hund nr to, når minsten er litt større. Vi har nå uansett tenkt å grunne litt på det.Blir nok å vente til sommeren, hvis jeg klarer da ;) Kan jo være greit å slippe å kombinere kolikkunge og valp samtidig

ja virker som stor forespørsel på en rasen nå ;) men tror nok ikke det er umulig.

Du får ha lykke til videre ;)

(så at du er på dsg-forumet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gårdshundene jeg har møtt, har vært svært trivelige - og de har vel dessuten også lite "stikkete", i motsetning til for eksempel beagler og andre typer raser med mer jaktbakgrunn. Jeg har selv begynt å sverge til gjeterhund/gårdshundraser, som er steds- og eierbundne på en ganske grei måte.

Siden dere har vært gjennom en så utrolig tøff runde, så tror jeg at valget av gårdshund kan være "betryggende" i så måte - kanskje mer enn en hund som dere kunne risikert å måtte passe mer på. Det er fint med hunder som faktisk holder seg i nærheten! Ikke minst når man har barn.

Jeg håper dere får noe hyggelig å se frem til etter den tiden dere har vært gjennom, og det er bra at barna får en ny firbeint venn i huset - at dere ikke ble skremt. Det betyr så mye for barn å vokse opp med gode hunder, at det er "verdt" den sorgen det er når noe skjer, slik det alltid kan. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det syntes jeg hørtes fornuftig ut Toyah - vent med basenji til attpklatten er ihvertfall 10-12 år! Selv om man har "snille basenjilinjer", så kan man risikere å få en av de mer "ur typene" allikevel og selvom "urtypene" er fullt håndterbare, bare man vet hvordan, så er det allikevel umulig å få til i en barnefamilie.

Nei, gå for en robust "jeg stikker aldri av" hunderase dere! Dere fortjener det! Jeg vet ikke så mye om den dansk svenske gårdshunden, men de få jeg har møtt har alltid vært kjempetrivelige hunder. Hvor robuste de er i forhold til barn, vet jeg ikke men - det bør sjekkes! Kan ellers av personlig erfaring anbefale en av retriever rasene labrador, golden eller flatcoat (sistnevnte kan dog være ganske anstrengende). Mine barn vokste opp med flatcoated retrievere, og vi har faktisk vår 3. flatcoat nå i tillegg til basenjien. De er noen ordentlige dottehunder, ikke så smarte, men vennligheten selv!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke ha basenji sammen med små barn? Er de så agressive?

tror ikke jeg vil kalle Basenjien agressiv. Men det er en meget krevende hund som tar Stooor plass i familien. For å få "skikk" på en basenji så krever dette en del ressurser man kanskje ikke har når man har veldig små barn. Blir e basenji tilside satt, tror jeg at man får en hund man ikke vil trives med.

En basenji er en gøyal ertekrok, den stikker lett av. Dette er ett kjempe problem med barn i huset. De vil glemme å luke døra med jevne mellom rom. De vil ta inn bikkja uten at du har bedt om det og dermed komme løs. Basenjien er ikke redd for noe, heller ikke biler. Derfor blir mange basenjier påkjørt. Det er noen utspekulerte hunder, som finner løsninger for å oppnå det de vil.

En annen ting er at Basenjiene er skeptisk til fremmede. Vi bor i boligfelt. Min eldste sønn er 8 år og gårdsplassen kryr av unger. De ungene er for små enda til at jeg kan stole på at de ikke plager en hund som ikke liker "fremmende unger"

En annen ting at det å ha barn, innebærer fotballkamper, treninger, cuper ol. jeg vil ha en hund som kan være med på alt dette og trives med det. Når man har små barn må man og regne med at man må reise vekk av og til. Greit med en hund som kan være hvor som helst da. Vi har stor familie som gjerne vil passe hund.

Så jeg tror det er mere sånne praktiske ting som kan gjøre det vanskelig å ha en basenji sammen med små barn. Normalt sett så forguder jo basenjien barna i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjier kan også ha det man kaller "dominansagresjon", og det er egentlig den jeg tenker på når jeg snakker om "snille basenjilinjer" og "slemme basenji linjer". De blir små kontrollfriker i heimen pga engstelighet - den som er redd forsøker å kontrollere omgivelsene for da er ikke verden så skummel lengre. Det går å håndtere dominansagresjon hos basenjier ved å innføre 100 % forutsigbarhet og konsekvent bruk av "Learn to earn" prinsippet. Det får man ikke helt til i en barnefamilie, omgangen med hunden må gjøres så konsekvent så konsekvent og det er ekstrem sport i en familie med små barn og hvor det komemr andre barn på besøk.

Jo mer "ur" en basenji er, jo større sannsynlighet for en slik type agresjon, for det har vært en veldig viktig overlevelsesegenskap i miljøet der basenjien kom fra (man skal huske at basenjien er ikke helt tam, en del av overlevelsesinstinktene er med fortsatt i full mon). Der måtte den ha en god porsjon engstelighet for ikke å bli drept eller spist, den måtte unngå situasjoner som kunne gi skade men samtidig måtte den være frempå for i det hele tatt greie å få tak i mat, gjerne i konkurranse med andre basenjier. Basenjier har mye fluktinstinkt i seg, men hjemme hos oss, i lukkede rom og avsperrede hager eller i bånd så er ikke flukt en mulighet og da tyr basenjien lett til agresjon.

De er utrolig interessante, de små basenjiene, men de kan være vanskelige. Og det mest ansvarlige er å si "nei, livet mitt passer ikke for en basenji, jeg ville ikke kunen gi den det den har behov for". Så all ære til Toyah for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det du sier Toyah er veldig fornuftig. En Basenji vil gjerne være med på familiens utflukter og treninger/kamper etc, med det kun i godt vær hehehe. Man kan kle på den alt man gidder, men er det ikke tørt og en behagelig temperatur for basenjien, går den heller hjem.

Den stikker gjerne av på egen utflukt, og de fleste er aggressive mot andre hunder. (det er ikke til å stikke under en stol, samme hvordan man prøver) Et annet problem er at Ja de er aggressive mot barn. Nabobarn og løs basenji er f.eks en dårlig kombinasjon, da ungene gjerne oppsøker den søte hunden. Basenjien stikker ikke, den møter sin "motstander".

Egne barn forguder de gjerne, men da må det være større barn. Basenjien har en meget lav terskel før den kliper/biter. Den går heller ikke unna konflikter i egen familie.

Rasen egner seg best i familier uten små barn, og sånn er det bare, ganske enkelt :)

Når ungene mine er større, skal jeg ha Basenji igjen, for det er en helt fantastisk og unik rase. Nydelige er de. Min siste var i utgangspunktet ikke aggressiv mot egne barn, men mot besøkende barn. Han fantes ikke aggressiv mot andre hunder. Nå ble han syk og døde desverre før han ble ett år, så hvordan han ville blitt vet jeg ikke. Men generelt passer beskrivelsen over på de fleste basenjier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henger meg på den "at når jeg får større barn" skal jeg ha en basenji igjen. Jeg simpelten forguder den hunden.

Det vi har vært så heldige med Tarzan, er at vi fikk mange av spilloppene til Basenjien, men pga innblanding av Beaglens vennlige rase. Så var de skarpeste kantene slipt bort. For Tarzan han elsket alle, Selv kjælegrisen til naboen var en verdig lekekammerat. Selv om jeg gang på gang sa til han at" Tarzan, det er mat"

Men han var utspekulert. måten han satt å overvåket i vinduet hver dag. når han så guttungen komme. Var det fult firsprang mot vinduet. Hvis Tarzan ville ut da, så kom han ut. Han brøytet seg over guttungen. Stakkaren hadde ikke sjangs.

Når vi gikk i fra Tarzan "hevnet" han seg på oss. Han spiste opp ALLE plastposer. Hadde jeg glemt å ta ut søppla. Stakkars meg. Han hentet alle skoene våre og danderte de rundt om i stua.det så aldri ut når jeg kom hjem. Han var en ramp.

Må jo legge til at Tarzan var med på kamper og sånn og elsket det. Men han satt på fanget ja. Nekta å ligge på den kalde møkkete bakken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...