Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Vi begynner etterhvert å snuse på ny hund nå. Det er så tomt uten. Skulle TArzan komme tilbake så får vi heller ha to

Men hva skal vi velge, vil gjerne ha tips fra dere...

Litt om oss

Vi er en familie på fire. Barna våre er en på 8 år også har vi en appåklatt på 10 uker.

Vi er normalt aktive. jeg er hjemmeværenende.

Hunden trenger ikke å være super aktiv, men han bør kunne være med svigerfar på ski, sykkel, løpetur ett par ganger i uka.

Vi vil ha en ny familiens "kjæledegge"

Den blir ett fullverdig familiemedlem, men må også tilpasse seg at det er mindre aktivitet i enkelte perioder.

Rampestreker er lov

Ikke glad i mye pelsstell

Hunden bør helst ikke være alt for stor.

Hunder vi selv har tenkt på er:

Dansk-svensk gårdshund

Beagle

Boxer

Også er jeg håpløst forelsket i Basenji

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare gå for Basenji? Enkelte av linjene kan visstnok være veldig krevende, men i det store og hele fungerer Basenjien fint som familiens kjæledegge etter mitt inntrykk. Eventuellt ville jeg vurdert whippet.

Boxere elsker jeg men jeg er ikke sikker på om dere virkelig vil ha en overlykkelig supervoldsom sterk hund med et utseende mange frykter? Fantastisk rase men alt de gjør overdriver de slik at de fort kan føles som litt mye hvis du skjønner. Og så er ikke helsestatistikken akkurat oppløftene på Boxeren. Men fantastisk hunder for en familie som er aktiv og ikke så opptatt av ro og orden, det er de nok. De er og blir en av mine absolutte favorittraser :ahappy:

Dansk svensk gårdshund har jeg ingen greie på, alt jeg vet om Beagelen er at du bør belage deg på å alltid bruke bånd. De er visst gode på å stikke av..

Men jeg ville fulgt hjertet mitt var jeg deg..funnet Basenjis av "familievennlige" linjer (hvis det finnes? Det vet muligens TonjeM litt om?). Også for Tarzan sin del muligens..Hvis han skulle komme hjem (*krysse fingre*) så leker faktisk like barn best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en beagle. En ren beagle har mye jaktinnstinkt, og krever mye (iallefall ønsker veldig mye) aktivitet. Dansk Svensk Gårdshund har jeg BARE gode erfaringer med, de er herlige. Jeg vil legge til en rase, shetland sheepdog. De oppfyller alle dine kriterier, og selv om det ser ut som de krever mye pelsstell, så gjør de ikke det. Ellers er jo basenjien utrolig herlige, og som Loke sier, hvis du finner litt "familievennlige" linjer, så vil jo det kanskje være en god løsning..

Forresten, hva med Bedlington terrier? Jeg vet de kanskje ser litt pussige ut, men de skal være utrolig sjarmerende, festlige, koselige og absolutt "familiens kosebamse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Når det gjelder baby og Shetland sheepdog valp vil jeg iallefall forhøre meg med noen som har erfaringer med dette. Er selv oppdretter av rasen, og har vært det siden 1991. Fikk selv en sheltievalp dagen etterat min datter Maiken ble døpt. Om du trenger flere opplysninger er det bare å ta kontakt med meg på mail [email protected] Sheltien er en fin hund å både ha i hus og ikke minst å jobbe med. Veldig lettlært. Det er en negativ ting med dem, og det er at noen trenger veldig lang tid for å bli stueren. Må jobbes litt her :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En middels aktiv spisshund trur jeg ville passet dere bra :ahappy: Små hunder og små barn kan gå bra, men det kan også gå veldig dårlig.

Buhund

Eurasier (uten å vite en ting om den...)

Cavalier (jada, nå går vi bort fra spisshunder, bare så ingen trur jeg mener cavalier er en spisshund)

welsh spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, hva med Bedlington terrier? Jeg vet de kanskje ser litt pussige ut, men de skal være utrolig sjarmerende, festlige, koselige og absolutt "familiens kosebamse".

Du har så rett så rett! Bedlington må være verdens beste familiehund! :ahappy: Men det er jo en del pelsstell, da... Det er jo egentlig bare koselig det, òg når man venner seg til det. Dessuten er det mange hundefrisører som begynner å kunne klippen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som "long term" Basenji menneske vil jeg ikke anbefale rasen til småbarns familier, desverre. Da tenker jeg på atpåklatten deres, gratulerer forøvrig :)

Fantastisk flotte hunder er det, og jeg vet av folk som har Basenji og små barn (dog ikke mange), men da er ikke hunden fri i huset. Tispene kan vel være annerledes, jeg har kun hatt hannhunder. Gå gjerne for en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal gå for en Boxer ( og da gjerne en hvit en ;) )

Boxeren er en utrolig snill hunderase, bedre familiehund får du ikke og så barnevennlig.

Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene.

http://no.wikipedia.org/wiki/Boxer#Lynne_o...3.A6rem.C3.A5te

Boxeren er en av kjendisene i hundeverden med sitt særpregende hode og uttrykk.

Den har vunnet ry som en god tjenestehund,er glad i å jobbe,nervefast,selvbevisst,harmonisk og karakterfast.

Den er våken og interessert i alt som foregår.

En blid og frimodig hund overfor mennesker den møter.

Av karakter er den pålitelig,uten lumskhet og falskhet selv i høy alder.Aggresivitet overfor mennesker er et ukjent begrep.

post-990-1169555944_thumb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok vi går for gårdshunden ja, om vi klarer å få tak i den da :rolleyes:

Selv om jeg liker basenji, så kanskje vi heller skal ha det som hund nr to, når minsten er litt større. Vi har nå uansett tenkt å grunne litt på det.Blir nok å vente til sommeren, hvis jeg klarer da ;) Kan jo være greit å slippe å kombinere kolikkunge og valp samtidig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror nok vi går for gårdshunden ja, om vi klarer å få tak i den da :rolleyes:

Selv om jeg liker basenji, så kanskje vi heller skal ha det som hund nr to, når minsten er litt større. Vi har nå uansett tenkt å grunne litt på det.Blir nok å vente til sommeren, hvis jeg klarer da ;) Kan jo være greit å slippe å kombinere kolikkunge og valp samtidig

ja virker som stor forespørsel på en rasen nå ;) men tror nok ikke det er umulig.

Du får ha lykke til videre ;)

(så at du er på dsg-forumet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gårdshundene jeg har møtt, har vært svært trivelige - og de har vel dessuten også lite "stikkete", i motsetning til for eksempel beagler og andre typer raser med mer jaktbakgrunn. Jeg har selv begynt å sverge til gjeterhund/gårdshundraser, som er steds- og eierbundne på en ganske grei måte.

Siden dere har vært gjennom en så utrolig tøff runde, så tror jeg at valget av gårdshund kan være "betryggende" i så måte - kanskje mer enn en hund som dere kunne risikert å måtte passe mer på. Det er fint med hunder som faktisk holder seg i nærheten! Ikke minst når man har barn.

Jeg håper dere får noe hyggelig å se frem til etter den tiden dere har vært gjennom, og det er bra at barna får en ny firbeint venn i huset - at dere ikke ble skremt. Det betyr så mye for barn å vokse opp med gode hunder, at det er "verdt" den sorgen det er når noe skjer, slik det alltid kan. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det syntes jeg hørtes fornuftig ut Toyah - vent med basenji til attpklatten er ihvertfall 10-12 år! Selv om man har "snille basenjilinjer", så kan man risikere å få en av de mer "ur typene" allikevel og selvom "urtypene" er fullt håndterbare, bare man vet hvordan, så er det allikevel umulig å få til i en barnefamilie.

Nei, gå for en robust "jeg stikker aldri av" hunderase dere! Dere fortjener det! Jeg vet ikke så mye om den dansk svenske gårdshunden, men de få jeg har møtt har alltid vært kjempetrivelige hunder. Hvor robuste de er i forhold til barn, vet jeg ikke men - det bør sjekkes! Kan ellers av personlig erfaring anbefale en av retriever rasene labrador, golden eller flatcoat (sistnevnte kan dog være ganske anstrengende). Mine barn vokste opp med flatcoated retrievere, og vi har faktisk vår 3. flatcoat nå i tillegg til basenjien. De er noen ordentlige dottehunder, ikke så smarte, men vennligheten selv!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke ha basenji sammen med små barn? Er de så agressive?

tror ikke jeg vil kalle Basenjien agressiv. Men det er en meget krevende hund som tar Stooor plass i familien. For å få "skikk" på en basenji så krever dette en del ressurser man kanskje ikke har når man har veldig små barn. Blir e basenji tilside satt, tror jeg at man får en hund man ikke vil trives med.

En basenji er en gøyal ertekrok, den stikker lett av. Dette er ett kjempe problem med barn i huset. De vil glemme å luke døra med jevne mellom rom. De vil ta inn bikkja uten at du har bedt om det og dermed komme løs. Basenjien er ikke redd for noe, heller ikke biler. Derfor blir mange basenjier påkjørt. Det er noen utspekulerte hunder, som finner løsninger for å oppnå det de vil.

En annen ting er at Basenjiene er skeptisk til fremmede. Vi bor i boligfelt. Min eldste sønn er 8 år og gårdsplassen kryr av unger. De ungene er for små enda til at jeg kan stole på at de ikke plager en hund som ikke liker "fremmende unger"

En annen ting at det å ha barn, innebærer fotballkamper, treninger, cuper ol. jeg vil ha en hund som kan være med på alt dette og trives med det. Når man har små barn må man og regne med at man må reise vekk av og til. Greit med en hund som kan være hvor som helst da. Vi har stor familie som gjerne vil passe hund.

Så jeg tror det er mere sånne praktiske ting som kan gjøre det vanskelig å ha en basenji sammen med små barn. Normalt sett så forguder jo basenjien barna i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjier kan også ha det man kaller "dominansagresjon", og det er egentlig den jeg tenker på når jeg snakker om "snille basenjilinjer" og "slemme basenji linjer". De blir små kontrollfriker i heimen pga engstelighet - den som er redd forsøker å kontrollere omgivelsene for da er ikke verden så skummel lengre. Det går å håndtere dominansagresjon hos basenjier ved å innføre 100 % forutsigbarhet og konsekvent bruk av "Learn to earn" prinsippet. Det får man ikke helt til i en barnefamilie, omgangen med hunden må gjøres så konsekvent så konsekvent og det er ekstrem sport i en familie med små barn og hvor det komemr andre barn på besøk.

Jo mer "ur" en basenji er, jo større sannsynlighet for en slik type agresjon, for det har vært en veldig viktig overlevelsesegenskap i miljøet der basenjien kom fra (man skal huske at basenjien er ikke helt tam, en del av overlevelsesinstinktene er med fortsatt i full mon). Der måtte den ha en god porsjon engstelighet for ikke å bli drept eller spist, den måtte unngå situasjoner som kunne gi skade men samtidig måtte den være frempå for i det hele tatt greie å få tak i mat, gjerne i konkurranse med andre basenjier. Basenjier har mye fluktinstinkt i seg, men hjemme hos oss, i lukkede rom og avsperrede hager eller i bånd så er ikke flukt en mulighet og da tyr basenjien lett til agresjon.

De er utrolig interessante, de små basenjiene, men de kan være vanskelige. Og det mest ansvarlige er å si "nei, livet mitt passer ikke for en basenji, jeg ville ikke kunen gi den det den har behov for". Så all ære til Toyah for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det du sier Toyah er veldig fornuftig. En Basenji vil gjerne være med på familiens utflukter og treninger/kamper etc, med det kun i godt vær hehehe. Man kan kle på den alt man gidder, men er det ikke tørt og en behagelig temperatur for basenjien, går den heller hjem.

Den stikker gjerne av på egen utflukt, og de fleste er aggressive mot andre hunder. (det er ikke til å stikke under en stol, samme hvordan man prøver) Et annet problem er at Ja de er aggressive mot barn. Nabobarn og løs basenji er f.eks en dårlig kombinasjon, da ungene gjerne oppsøker den søte hunden. Basenjien stikker ikke, den møter sin "motstander".

Egne barn forguder de gjerne, men da må det være større barn. Basenjien har en meget lav terskel før den kliper/biter. Den går heller ikke unna konflikter i egen familie.

Rasen egner seg best i familier uten små barn, og sånn er det bare, ganske enkelt :)

Når ungene mine er større, skal jeg ha Basenji igjen, for det er en helt fantastisk og unik rase. Nydelige er de. Min siste var i utgangspunktet ikke aggressiv mot egne barn, men mot besøkende barn. Han fantes ikke aggressiv mot andre hunder. Nå ble han syk og døde desverre før han ble ett år, så hvordan han ville blitt vet jeg ikke. Men generelt passer beskrivelsen over på de fleste basenjier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henger meg på den "at når jeg får større barn" skal jeg ha en basenji igjen. Jeg simpelten forguder den hunden.

Det vi har vært så heldige med Tarzan, er at vi fikk mange av spilloppene til Basenjien, men pga innblanding av Beaglens vennlige rase. Så var de skarpeste kantene slipt bort. For Tarzan han elsket alle, Selv kjælegrisen til naboen var en verdig lekekammerat. Selv om jeg gang på gang sa til han at" Tarzan, det er mat"

Men han var utspekulert. måten han satt å overvåket i vinduet hver dag. når han så guttungen komme. Var det fult firsprang mot vinduet. Hvis Tarzan ville ut da, så kom han ut. Han brøytet seg over guttungen. Stakkaren hadde ikke sjangs.

Når vi gikk i fra Tarzan "hevnet" han seg på oss. Han spiste opp ALLE plastposer. Hadde jeg glemt å ta ut søppla. Stakkars meg. Han hentet alle skoene våre og danderte de rundt om i stua.det så aldri ut når jeg kom hjem. Han var en ramp.

Må jo legge til at Tarzan var med på kamper og sånn og elsket det. Men han satt på fanget ja. Nekta å ligge på den kalde møkkete bakken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...