Gå til innhold
Hundesonen.no

noen som har råd?


ingrid_92

Recommended Posts

Hei!

skriver litt her, i håp om å få et fornuftig råd, for nå holder eg på å bli gal her.

En stund nå så er det en gutt i 10 klasse som har likt meg en del. Men jeg liker VIRKELIG ikke han.

Men alikevel så har han holdt på å ringe og sende sms veldig masse, og for han så spiller det tydeligvis ingen rolle hvilken tid han ringer på. Han har prestert og ringe i 5-6 tiden om morgenen til en dag vi skal på skolen, og etter at han har ringt så har jeg ikke fått sove igjenn heller.

Har ikke brukt og tatt telefonen da. Hater og snakke i telefonen, og uansett så skremmer han meg.

Ta f.eks på nyttårsaften; først ringte han klokken 8 om kvelden, men da var eg ikke hjemme så kunne ikke ta telefonen heller.

Men så ringte han igjenn om natta da. Han ringte 4 ganger, og til slutt trykte eg bere på avvis og skrudde av telefonen.

Til slutt så sa jeg ifra da. forklarte at han måtte slutte, og hvorfor. Han klikka på meg da=S

Så...trodde egentlig at han hadde gitt opp, for har ikke snakket med han siden det.

Men så satt eg på nærbutikken her, sammen med 2 venninner, og så kom han der også da, for han skulle ta samme buss som oss inn til by'n.

Snakka ikke så masse da. Han dreiv og smiska med meg, og ville absolutt betale det eg skulle kjøpe osv. og eg sa bere klart ifra at eg klarer og betale maten min selv. '

Så seinere bere på kødd, så tok den eine venninna mi og "stjal" mobilen hans, bere for å sjekke om han oppdaga det. Samtidig så såg ho litt på den da, uten at han visste om det.

Og så gikk vi inn på butikken og da viste ho meg at han har bilde av meg på framsida, som bakgrunn =S

Er ikke sikker på korleis han har fått tak i det bildet egentlig. muligens tok han det fra blink (blink.no), for jeg hadde det bildet som profilbilde før.

Jeg fikk litt sjokk da, men 2 dager seinere så var eg på besøk hos ei anna venninne, sammen med en av dei venninnene som hadde vert på butikken der med meg da, og vi fant ut at vi skulle ringe og be han om å ta det bort.

Så vi ringte, og vi sa klart ifra at han skulle slette det bildet.

men vetuhva han svarte... han sa bare "nei", og så la han på :shocked:

Eg har aldri i mitt liv vert så sjokkert og sur på grunn av en gutt.

På mandag på skolen så prøvde han tydeligvis og få øyekontakt med meg, men eg bere såg surt på han.

Han reiste hjem ganske tidlig på den dagen, så rakk ikkje å snakke med han. Hadde tenkt til å kreve og få se mobilen, om han hadde slettet det, for han har ALDRI spurt om lov til å ta det bildet, og han hadde heller aldri fått lov.

Har ikke vert på skulen siden mandag, så har lite peiling på korleis han reagerte også.

har spurt folk om råd, men nesten alle svarer at det bere er søtt av han osv. Men det synst ikke eg. Han er (unnskyld) veldig ekkel!, OG han skremmer meg, for han er sånn som drikker en del, og når han er full så er han i stand til å gjøre veldig masse ting, og kan lett lage et hel**** for alle andre.

Så, til poenget (om noken har giddet og lese hele innlegget da :P ), er det noe jeg kan gjøre?

Ka kan eg gjøre, når han nekter og fjerne bildet, selv om eg har sagt klart ifra?

Trenger noen gode råd, for jeg orker ikke å måtte se han hver dag, når jeg må tenke på at han f.eks har bilde av meg, uten lov, og er på den måten han er. føler meg forfulgt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg syns du skal snakke med moren din om dette ;) . Så kan hun hjelpe deg med å finne en løsning, eventuelt ved å ta kontakt med foreldrene hans f.eks. Slik du legger det fram er det jo nærmest trakassering. Si at hvis han ikke lar deg være så anmelder du han for trakassering. Kan hende han skjønner alvoret da. Eventuelt at du snakker med moren din, og hun snakker med hans foreldre som kan forklare at det ikke er bra å holde på sånn som han gjør, og om det fortsetter kan han bli anmeldt. Litt vanskelig å gi råd sånn på sparket, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått til mamma med en gang. De pleier å være flinke til å ordne opp i sånt. Iallefall min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke akkurat trakassering det hun beskriver. Mer en klønete forelsket gutt som ikke helt klarer å tenke klart. Hadde en sånn på nakken i 6 år, jeg, og det går ikke over før det går over. Uansett hva man gjør.

Hvis du har lagt ut bilde av deg selv offentlig på internett - så sorry meg, men nå får du konsekvenser av det.

La telefonen være avslått om natten, ikke besvar meldinger og i det hele tatt ikke bry deg om han. Men behold verdigheten og ikke begynn å mobbe/stjele ting/håne.

Det kan være lurt å ta kontakt med en voksen og oppdatere dem i situasjonen din, men å rope trakassering og lignende er nok litt tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med mobilen hans var på ingen måte mobbing eller stjeling da :P Var bere en venninne som skulle låne den litt, sånn "uten lov" bare på tull, og da hadde vi ingen anelse om at han hadde bilde av meg der.

Har jo prøvd og snakke med han.

Det som gjør hele greia litt merkelig er at han er tremeningen min, så dvs. at moren min er søskenbarn med faren hans.

Vet ikke hva eg skal gjøre. kan ikke anmelde heller synst eg, men jeg MÅ jo få han til å slutte,..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ment som et forslag for å få gutten til å kutte ut om det å si at dette ikke er ønskelig ikke fungerer. Hun sier at hun syns det er skremmende og ekkelt, og det skjønner jeg godt. Å si at dette er på grensen til trakassering står jeg ved uansett om det er bevisst eller ikke. Kan hende han kutter ut om han skjønner hvor alvorlig jenten syns det er, at hun rett og slett blir skremt. Om han ikke hører på henne burde voksne kobles inn, og hvis han fortsatt ikke forstår alvoret kan man si at dette kan anmeldes.. Strengt tatt kan man anmelde noen for kidnapping selv om de ikke drar deg med lengre enn noen meter. Slike virkemidler brukes av noen mot mobbere for å få dem til å forstå at det de gjør er alvorlig. Å dysse ned dette å si at det er en forelsket gutt som ikke vet hvordan han får sagt det syns jeg er å undergrave det jenten føler. Han går i tiende klasse og burde kunne ta et nei for et nei. Og ihvertfall burde han la være å ringe henne om natten og flere ganger for dagen når hun har sagt at hun ikke vil det. Nå mener jeg ikke man skal løpe å anmelde for alt mulig, men å bruke det som et eventuelt virkemiddel for å få han til å forstå hvor alvorlig hun syns det er. Og si at det ikke går over før det går over syns jeg er å gi opp før fort. Hun sier jo selv hun syns det er ekkelt og skremmende. Da får man heller i samsvar med voksne prøve å få en slutt på dette.

Det med bildet er jeg enig i. Har man lagt ut bilde av seg selv på nett så får man ta følgene av det. Men jeg syns gutten burde fjerne det om hun ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg er enig med det å overse. Han burde jo iallefall få litt føringer fra voksne om hva som er greit og hva som ikke er greit liksom. Det jeg har skrevet tidligere har vært om ikke det å prate om saken sammen med voksne har fungert. Ble kanskje litt ivrig også men :P . Kan hende dette er noe han vokser fra seg og lærer seg ikke er en bra måte å oppføre seg på. Han er jo forholdsvis ung, men jeg er fortsatt for at voksne skal kobles inn, slik at han skjønner at måten han har oppført seg på ikke er greit, og få han til å slette bildet. Selv om hun har lagt det ut på nett og slikt, så syns jeg han skal høre på henne og slette det. Kan hende jeg overdriver men bedre å ta det litt lengre enn å bare overse. Han vil ha godt av å få litt veiledning i hvordan man skal oppføre seg syns jeg da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dette en gutt som skremmer, eller er det bare at det er feil gutt? Jeg forstår det sånn at han ikke er av de populære på skolen, og lurer da på om saken hadde stilt seg annerledes hvis det hadde vært en kjempepopulær gutt som oppførte seg slik. Er det skremmende? Irriterende? Eller bare flaut at det er akkurat han?

Voksne skal alltid kontaktes, det er jeg enig i. Men å skremme han og få han til å føle seg kriminell? Njaaa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med skremming var jo det ene ytterpunktet da. Om han er så pågående som jeg får inntrykk av og at hun føler seg skremt av han så syns jeg han burde få vite hvor alvorlig det er. Får han vite hvor alvorlig sånt kan være så gjør han neppe slikt mer. Det er jo ikke som om man skal marsjere inn og si at du trakasserer og du skal anmeldes, men prate om det. Da kan man fortelle hvordan jenten oppfatter det han gjør, si at hun syns det er skremmende, og om han ikke ser det så si at slik handling kan oppfattes som trakassering og dermed anmeldes. Det er ikke sikkert han er klar over selv at hun syns det er så ekkelt som hun legger det frem her. Men det blir jo litt feil å sitte å synse på et forum.

Snakk med moren eller faren din, eller en annen voksen du stoler på og ta det derfra. Det er vel egentlig det beste rådet, og antageligvis det mest nyttige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare overse han? Du sa jo selv at etter du hadde snakket med han etter nyttårsaften, så hadde han holdt opp, men så hadde du møtt han på butikken og gitt han oppmerksomhet (snakket med han, "stjelt" mobilen hans) og derfor begynte han å gi deg oppmerksomhet igjen. Bare overse meldingene hans og skru av mobilen om natta. Da vil han sannsynligvis gi opp etterhvert. For meg høres det ut som gutten kanskje ikke har det så bra fra før av, og jeg tviler på at en anmeldelse vil hjelpe.

Og forresten: Når du legger ut bildet ditt på internett kan du ikke nekte andre i å bruke det. Det blir offentlig, så jeg tviler på at du hadde kommet noe sted med anmeldelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så begynner overtolkningene. Hvor du får inntrykket av at gutten ikke har det bra fra før? Kan det ikke bare være så enkelt at han ikke skjønner at han har gått litt for langt, og trenger å lære det? Og jeg har aldri ment å faktisk anmelde, men å fortelle at det kan gjøres for å belyse hvor alvorlig jenten syns det er. Kan hende jeg formulerer meg dårlig men jeg mener at han må lære/bli fortalt at å gjøre sånt kan føles ganske ekkelt og skremmende for den andre parten, og da kan man vise til at det faktisk kan føre til anmeldelse. Det må da være bedre at han får lært hvordan han heller skal gå fram om han liker noen? Og det kan hende han slutter hvis han blir oversett, men vet man da om han har lært noe og at han ikke blir like pågående igjen? Dette kan jo utvikle seg til noe annet, samtidig som det ikke trenger å bety noen verdens ting. Det vet man jo ikke. Ser ikke problemet med å få snakket med gutten å fortalt hvordan sånt kan oppfattes av andre, det er jo forebyggende mot at han skal bli enda verre f.eks. Og nå sier jeg slettes ikke at det er nødt å være sånn, men som sagt så vet man ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare overse han? Du sa jo selv at etter du hadde snakket med han etter nyttårsaften, så hadde han holdt opp, men så hadde du møtt han på butikken og gitt han oppmerksomhet (snakket med han, "stjelt" mobilen hans) og derfor begynte han å gi deg oppmerksomhet igjen. Bare overse meldingene hans og skru av mobilen om natta. Da vil han sannsynligvis gi opp etterhvert. For meg høres det ut som gutten kanskje ikke har det så bra fra før av, og jeg tviler på at en anmeldelse vil hjelpe.

Og forresten: Når du legger ut bildet ditt på internett kan du ikke nekte andre i å bruke det. Det blir offentlig, så jeg tviler på at du hadde kommet noe sted med anmeldelsen.

Det var ikke JEG som verken snakket med han, eller stjal mobilen hans. jeg visste ikke om at venninna mi hadde tenkt til det heller. Han tilbudte seg (les: Maste) om at han kunne betale varene mine (som bestod av en cola og en sjokolade..bare så det er sagt. var ingen diger shoppingrunde :rolleyes: ), men jeg gav bere bestemt beskjed om at jeg klarer og betale selv, før eg gikk, uten å på noen måte vise at jeg vil ha kontakt med han.

Har heller ikke tenkt til å anmelde noen, og jeg er klar over at det med bildet ikke kan regnest som ulovlig, men jeg vil ha et råd om hvordan jeg kan få han til å ta det bort.

Men er dette en gutt som skremmer, eller er det bare at det er feil gutt? Jeg forstår det sånn at han ikke er av de populære på skolen, og lurer da på om saken hadde stilt seg annerledes hvis det hadde vært en kjempepopulær gutt som oppførte seg slik. Er det skremmende? Irriterende? Eller bare flaut at det er akkurat han?

Hei! her kommer et litt indirekte svar:

Her jeg bor er vi ganske få ungdommer. ungdomsskolen jeg går på, består av 20 elever tilsammen, fordelt på 8-10 klasse.

selv går jeg i 9 klasse.

Her er det_heldigvis_ingen inndeling av hvem som er populære og ikke populære.

Og OM det hadde vert sånn, så er jeg ikke den personen som dømmer etter hvor populære guttene er. og jeg ville uansett ikke ha vert av de populære jentene heller.

Og så begynner overtolkningene. Hvor du får inntrykket av at gutten ikke har det bra fra før? Kan det ikke bare være så enkelt at han ikke skjønner at han har gått litt for langt, og trenger å lære det? Og jeg har aldri ment å faktisk anmelde, men å fortelle at det kan gjøres for å belyse hvor alvorlig jenten syns det er. Kan hende jeg formulerer meg dårlig men jeg mener at han må lære/bli fortalt at å gjøre sånt kan føles ganske ekkelt og skremmende for den andre parten, og da kan man vise til at det faktisk kan føre til anmeldelse. Det må da være bedre at han får lært hvordan han heller skal gå fram om han liker noen? Og det kan hende han slutter hvis han blir oversett, men vet man da om han har lært noe og at han ikke blir like pågående igjen? Dette kan jo utvikle seg til noe annet, samtidig som det ikke trenger å bety noen verdens ting. Det vet man jo ikke. Ser ikke problemet med å få snakket med gutten å fortalt hvordan sånt kan oppfattes av andre, det er jo forebyggende mot at han skal bli enda verre f.eks. Og nå sier jeg slettes ikke at det er nødt å være sånn, men som sagt så vet man ikke.

Denne gutten har det ikke så altfor bra nei. er derfor jeg også er litt redd for å si noe som kan få han til å gjøre dumme ting. han har hatt alkoholproblemer, og driver med selvskading, + at han ble mobbet på den gamle skolen; noe som gjorde til at han flyttet hit for 1 år siden, og her blir ingen mobba såvidt eg har klart og fått med meg.

Han har også hatt problemer med politiet før, men dette pga. kjøring av bil og moped (og fyllekjøring), selv om han bere er 15 år gammel, og uten sertifikat til noen av delene.

Har ikke tenkt til å blande inn politiet eller noe. vil bere at han skal la være og bruke det bildet på den måten, og at han skal prøve og la meg være i fred.. jeg har nok av problemer og ting og tenke på fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg synes? Jeg synes det virker som han er hodestups forelsket, og at han ikke tenker helt klart. Synes faktisk du skal prøve å snakke helt rolig med han, face to face, på et offentlig sted. Forklar at du liker han veldig godt, men _bare_ som en venn, en god kompis, og du hadde satt pris på om han ville være vennen din og. Si at du setter pris på oppmerksomheten, men at det blir litt mye og at han er nødt til å slutte å ringe hele tiden. En melding nå og da er greit. Prøv å si fra på en hyggelig og ordentlig måte uten andre jenter/gutter rundt (da er det lett å føle seg veldig avvist), ikke bli sint eller anklag han for noe. Hvis ikke dette fungerer må du si fra til foreldrene dine eller noen voksne som kan prøve å lede han litt mer inn på en riktig vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, har jo prøvd og si det til han før, men er jo verdt og prøve igjenn.

Skal sikkert på skolen igjenn i morgen visst jeg blir frisk, så kan kanskje prøve og snakke med han der.

Skal noe til å klare og få litt privatliv der, men det skal gå greit.

Må bare manne meg opp til det. Han har hatt det veldig tøft.

Siden ingen av dere vet hvem han er så bare forteller eg:

Når han kom hit så hadde holdt han på med selvskading. Faren hans oppdaga det og da sluttet han da.

Men nå har han begynt igjenn da, og jeg er livredd for at han kommer til å gjøre noe dumt i fylla eller noe, for han drikker hver helg, og når han først drikker så drikker han noe helt sykt (har aldri vert på fest sammen med han, men jeg er god venn med alle i ungdomsskulen, og får høre omtrent alle fyllehistorier og sånnt, inkludert de som angår han).

Må prøve og få snakket med han da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv det, og prøv å være vennlig men bestemt, prøv å unngå at han blir fryktelig såret, men at han samtidig forstår poenget- han er nødt til å roe seg littegrann. Og tilby han ditt vennskap, kanskje han mest av alt innerst inne er fryktelig ensom. Selvskadere er ofte det.. Du høres ut som en veldig fornuftig og søt jente, så tror nok du klarer dette bra (og at du selv egentlig vet hva som må gjøres). Lykke til:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har fjernet bildet fra mobilen nå :P

Aya: du har kanskje rett i at han føler seg ensom; eller har gjort det.

Har fått vite at han ble mobbet fra 2 klasse, og fram til midten av 9 klasse. Da flyttet han hit til faren sin, og han har flere venner her.

å virke grisete o.l vet jeg ikke om ville fungere, og da kunne vel andre folk begynne og lure litt på meg (som om ikke folk synst eg er merkelig nok fra før :P ) ;)

Men er jo verdt et forsøk om han ikke gir seg snart:P

Ellers så har jeg ikke fått snakket med han i dag. vi går jo i forskjellige klasser, og har helt forskjellige timeplaner, så er vanskelig å få kontakt med de andre her. Det eneste var at han sa Hade til meg i dag, og da snudde eg meg og såg litt rart på han, før eg nærmest hvisket hade, tilbake til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at du er lei dette. Har en på skolen som er sånn, bare at han klår og da! Dette har både vært tatt opp med lærere og helsesøster. Dette har foregått siden 1 klasse og jeg går i 9 nå. Etter at vi hadde snakka med lærere og helsesøstra var han grei ei stund, men har så vidt begynt på igjen.. Det er rett og slett forferdelig!

Er han sånn på skolen og? Vis han er det, kan du jo ta det opp med lærerne så de kan snakke med han, da blir det nok litt flaut. Det hjelper faktisk ikke og overse hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at du er lei dette. Har en på skolen som er sånn, bare at han klår og da! Dette har både vært tatt opp med lærere og helsesøster. Dette har foregått siden 1 klasse og jeg går i 9 nå. Etter at vi hadde snakka med lærere og helsesøstra var han grei ei stund, men har så vidt begynt på igjen.. Det er rett og slett forferdelig!

Er han sånn på skolen og? Vis han er det, kan du jo ta det opp med lærerne så de kan snakke med han, da blir det nok litt flaut. Det hjelper faktisk ikke og overse hele tiden!

En gutt i 9 klasse som _klår_ på jentene uten at lærere/rektor bryr seg? Man skal ikke oppfordre til vold men hadde det kommet en kar gang på gang og klådd på meg så er jeg stygt redd jeg hadde knekt fingra hans. Det får da være grenser for hva man skal finne seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
En gutt i 9 klasse som _klår_ på jentene uten at lærere/rektor bryr seg? Man skal ikke oppfordre til vold men hadde det kommet en kar gang på gang og klådd på meg så er jeg stygt redd jeg hadde knekt fingra hans. Det får da være grenser for hva man skal finne seg i.

Hehe, det begynte gutta våre med i slutten av 7.klasse..

Går også i 9. nå, og ehm...Ja, jeg trenger ikke si hvordan det er! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Christine der altså.. Gutta begynner tidlig! Og de blir bare verre og verre og verre helt til et visst punkt.. hvor de skjønner at det er barnslig. heldigvis har guttene jeg kjenner begynnt å fatte at det der ikke er den beste måten å få seg no på.. så. Det kommer vel med åra :) Tålmodighet og bein i nesa er det som trengs!

Det er veldig mange jenter som "lar" seg bli klådd på selv om de ikke vil bare fordi de ikke tørr si i fra til guttene det gjelder. Det funker bedre å si i fra, I promise. De fleste gutter respekterer de jentene som setter grenser mer enn de som bare slenger seg på bordet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Enig med Christine der altså.. Gutta begynner tidlig! Og de blir bare verre og verre og verre helt til et visst punkt.. hvor de skjønner at det er barnslig. heldigvis har guttene jeg kjenner begynnt å fatte at det der ikke er den beste måten å få seg no på.. så. Det kommer vel med åra :P Tålmodighet og bein i nesa er det som trengs!

Det er veldig mange jenter som "lar" seg bli klådd på selv om de ikke vil bare fordi de ikke tørr si i fra til guttene det gjelder. Det funker bedre å si i fra, I promise. De fleste gutter respekterer de jentene som setter grenser mer enn de som bare slenger seg på bordet.. :)

Mener du ikke slenger seg rundt stanga?

:)

Edit: Og jeg vet det er mange som legger ut bilder av seg selv på interett(Sånne som meg gjør også det), og er det noen som legger det som bakgrunn på mobilen sin, så ja...Da har man seg selv å takke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss begynte de med å løsne BH'en, klå på rumper osv i 6.klasse tror jeg? Det er fryktelig tidlig, men var lite av at lærerne tok tak i det.. En mannlig lærer sa at vi kunne si ifra og si nei og sånt, men jentene var ganske med på leken hos oss..:) Og vanskelig for gutta å forstå når de kniser og fniser en dag for å bli rasende for det samme dagen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du ikke slenger seg rundt stanga?

:)

Edit: Og jeg vet det er mange som legger ut bilder av seg selv på interett(Sånne som meg gjør også det), og er det noen som legger det som bakgrunn på mobilen sin, så ja...Da har man seg selv å takke...

Ro ned her nå! Du sier du legger ut nakenbilder av deg selv på nettet!? haha :Laugh:

Nej uff... nå dro jeg en tørr en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...