Gå til innhold
Hundesonen.no

Natural Horsemanship


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg driver ikke med hest lenger nå men holdt litt på med NH tidligere. Var med på kurs med Leslie Desmond som ble holdt på stallen og brukte det litt videre (det jeg husket av det iallefall.) Så er ingen NH ekspert men har sett resultatene.

Eks:

2 skolehester, den ene er et skadet lite vesen med ukjent fortid, mye rykninger og generelt lettskremt og usikker. Nummer to er stø som et fjell og ikke redd for noen ting. Jeg og en vennine var i NH modus og testet dem på vannspreder. Først blånektet begge hestene og ble omtrent hysteriske av å være i samme ridehus som den. Så tok vi hestene ut og jobbet med dem. En halvtime senere gikk hesten min (den usikre Neisti) rett igjennom. Garpur (stø som et fjell) Protesterte litt med kom oss etterhvert igjennom med han også.

Neisti var en vanskelig hest som jeg jobbet mye mer og senere overtok. NH ble brukt, men bare litt i forhold til teknikkene som de uliek "guruene! bruker. det viktigste jeg gjorde med den hesten var å gi den tid (2 timer på beite uten å røre seg er jo kjempegøy så hesten virkelig får undersøkt deg) og ikke være redd. Han fant nesten aldri på noe skikkeliog krøll med meg mot slutten. Så NH og kontakt med hestene er utrolig viktig og nyttig.

Om jeg kommer meg tilbake til hesteverdenen tar jeg no opp igjen NH og tålmodigheten igjen (merkelig det der, kjempe tålmodig på hest men ikke hund...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I forbindelse med det som er temaet her- Natural Horsemanship- blir litt lei meg når jeg leser SteinLudwigs bemerkning om "oppdrag fullført" når han har fått hesten til å komme bort og bekrefte ham.

Når jeg tenker på Natural Horsemanship tenker jeg mer i de baner som Rimfrosthuldra presenterer. Det vil si at jeg tenker på det som en filosofi og livsstil.

I hestemiljøer jeg kjenner til i sørstatene i USA(Texas, New Mexico, Kentucky) ser en på det slik at folk som driver med hest ikke blir hestekyndige før det er gått tre generasjoner med kyndig hestehold.

Nettopp fordi det å kunne forstå dyrene og forholde seg riktig til dem er et "språk" og en tenkemåte som læres via foreldre som selv har lært gjennom sine foreldre. Læringen skjer når familiemedlemmene er sammen og arbeider tett med dyrene. Barna ser foreldrenes forbilde og lærer riktig adferd og filosofi.

Mitt poeng er at det ikke fins noe oppdrag som fullføres, men at kommunikasjonen og samarbeidet med hesten er en prosess som aldri avsluttes. På samme måte som vårt forhold til andre mennesker er dynamisk, er forholdet til hesten dynamisk.Og for å arbeide kyndig med hesten er det best om en også kan forstå og benytte seg av deres "språk."

Kurser i NH er fine for å lære om slik kyndighet.

Men vet en ikke helt hva en gjør, eller ikke har forstått alt, kan det få katastrofale konsekvenser om en prøver seg halvveis.

En mann jeg kjenner drepte nesten både seg selv og sønnen i et forsøk på drive NH- da hingsten tok opp kampen om lederskapet av flokken...

Men samtidig kan jeg godt forstå at Stein Ludwig ble glad når hesten kom :no:

(PS-I følge dem i det amerikanske hestemiljøet som jeg nevner over så egner vel jeg meg best til å vaske grime og stelle istand fôr...Hi hi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=H...;h=d&id=223

Kom over denne i forbindelse med at jeg lette etter noe helt annet, og det var en tankevekker - om hvordan metoder kan misforstås, eller gjøres feil over tid fordi man glir ut litt.

Skremmende lesing. Det mest skremmende er at folk aksepterer slik håndtering av sine dyr. Hadde det vært mine hester hadde jeg slengt dem på hengern og vært på vei hjem før fyren hadde rukket å høre "mangelfull kunnskap og respekt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå lest den artikkelen det er lenket til og finner ikke ord...

Jeg skrev i postingen min over at kurser i NH er fine til å lære om hestekyndighet. Vel, et slikt kurs som denne instruktøren holdt på med er ikke egnet til noe annet enn å påføre hester traumer og lære vekk dyreplageri... De unge jentene som sitter å observerer stoler på at det de ser er profesjonellt, og det er veldig synd.

Forfatteren av artikkelen har forstått mye mer om hva NH er enn det instruktøren på kurset har.

At instruktøren hadde lært seg til å komme med unnvikende standardsvar på kritikk sier noe om at han var vant til at folk reagerte negativt, og at han nektet å høre det de sa.

Så vidt jeg har forstått dreier ikke NH seg om "å være hest". Det dreier seg om å forstå hestens språk. Og det er en vesentlig forskjell der.

Den mannen jeg fortalte om som nær ble drept av hingsten sin prøvde "å være hest..."

Forøvrig tror jeg at om den instruktøren på det kurset kom til Kentucky sammen med meg noen gang, hadde han ikke fått lov til å møkke ut i stallen en gang! Han har ikke forstått noe som helst , men prøver å kopiere noe han ikke vet hva er.

Jeg har sett menn temme hester som har løpt med remudaen over engene.

Og det kan likne på noe av det som beskrives i artikkelen. Men da likner det på det forfatteren skriver om:

Hesten trenger ikke jages. Den er i fluktmodus, og målet er å få kontakt med den og få den til å forstå at det er ok å stå rolig og tilogmed gå nærmere mannen i ringen.

Dette gjør den når det er etablert et tillitsforhold, og ikke når hesten er utslitt og psykisk knekket.

Ingen av oss som ser på får lov å snakke når dette skjer.

"Treneren" er intenst konsentrert på hestens signaler hele tiden, og hesten observerer oss mennesker hele tiden.

Ingen må distrahere mannen med lyder eller skremme hesten på noen måte.

Treningen skjer i korte intervaller over flere dager, helt til hesten står stille og aksepterer å bli tatt på med tuppen av en ridepisk. Først da kommer neste steg- at hesten får nok tillit til å ville bli klødd.

Hvordan skal den 14 år gamle jenta som hadde med hesten sin til dette "kurset" noen gang kunne rette opp skaden som er skjedd??

Og hva med et lille føllet som fikk tilliten knekket, da den ble jaget unna "treneren", stikk imot alt som er målet?

Som sagt-jeg finner ikke ord for hvor grusomt dette var å lese.

Onkelen min, som har drevet med travere, sier som kommentar til artikkelen at "Alle i Norge vil kunne dette med NH, nå. Det er blitt en motegreie som alle vil klare. Så skal de klappe hverandre på ryggen og få status fordi de er så dyktige."

Er helt enig med onkel i dette. Alle vil kunne, men få vet hva dette egentlig dreier seg om.

Hele målet med NH i USA er å få en lydhør Westerntrent hest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Det er så herlig følelse når du kjenner at hesten/dyret du jobber med/eier stoler sikkelig på deg.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...