Gå til innhold
Hundesonen.no

Natural Horsemanship


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg driver ikke med hest lenger nå men holdt litt på med NH tidligere. Var med på kurs med Leslie Desmond som ble holdt på stallen og brukte det litt videre (det jeg husket av det iallefall.) Så er ingen NH ekspert men har sett resultatene.

Eks:

2 skolehester, den ene er et skadet lite vesen med ukjent fortid, mye rykninger og generelt lettskremt og usikker. Nummer to er stø som et fjell og ikke redd for noen ting. Jeg og en vennine var i NH modus og testet dem på vannspreder. Først blånektet begge hestene og ble omtrent hysteriske av å være i samme ridehus som den. Så tok vi hestene ut og jobbet med dem. En halvtime senere gikk hesten min (den usikre Neisti) rett igjennom. Garpur (stø som et fjell) Protesterte litt med kom oss etterhvert igjennom med han også.

Neisti var en vanskelig hest som jeg jobbet mye mer og senere overtok. NH ble brukt, men bare litt i forhold til teknikkene som de uliek "guruene! bruker. det viktigste jeg gjorde med den hesten var å gi den tid (2 timer på beite uten å røre seg er jo kjempegøy så hesten virkelig får undersøkt deg) og ikke være redd. Han fant nesten aldri på noe skikkeliog krøll med meg mot slutten. Så NH og kontakt med hestene er utrolig viktig og nyttig.

Om jeg kommer meg tilbake til hesteverdenen tar jeg no opp igjen NH og tålmodigheten igjen (merkelig det der, kjempe tålmodig på hest men ikke hund...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I forbindelse med det som er temaet her- Natural Horsemanship- blir litt lei meg når jeg leser SteinLudwigs bemerkning om "oppdrag fullført" når han har fått hesten til å komme bort og bekrefte ham.

Når jeg tenker på Natural Horsemanship tenker jeg mer i de baner som Rimfrosthuldra presenterer. Det vil si at jeg tenker på det som en filosofi og livsstil.

I hestemiljøer jeg kjenner til i sørstatene i USA(Texas, New Mexico, Kentucky) ser en på det slik at folk som driver med hest ikke blir hestekyndige før det er gått tre generasjoner med kyndig hestehold.

Nettopp fordi det å kunne forstå dyrene og forholde seg riktig til dem er et "språk" og en tenkemåte som læres via foreldre som selv har lært gjennom sine foreldre. Læringen skjer når familiemedlemmene er sammen og arbeider tett med dyrene. Barna ser foreldrenes forbilde og lærer riktig adferd og filosofi.

Mitt poeng er at det ikke fins noe oppdrag som fullføres, men at kommunikasjonen og samarbeidet med hesten er en prosess som aldri avsluttes. På samme måte som vårt forhold til andre mennesker er dynamisk, er forholdet til hesten dynamisk.Og for å arbeide kyndig med hesten er det best om en også kan forstå og benytte seg av deres "språk."

Kurser i NH er fine for å lære om slik kyndighet.

Men vet en ikke helt hva en gjør, eller ikke har forstått alt, kan det få katastrofale konsekvenser om en prøver seg halvveis.

En mann jeg kjenner drepte nesten både seg selv og sønnen i et forsøk på drive NH- da hingsten tok opp kampen om lederskapet av flokken...

Men samtidig kan jeg godt forstå at Stein Ludwig ble glad når hesten kom :no:

(PS-I følge dem i det amerikanske hestemiljøet som jeg nevner over så egner vel jeg meg best til å vaske grime og stelle istand fôr...Hi hi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=H...;h=d&id=223

Kom over denne i forbindelse med at jeg lette etter noe helt annet, og det var en tankevekker - om hvordan metoder kan misforstås, eller gjøres feil over tid fordi man glir ut litt.

Skremmende lesing. Det mest skremmende er at folk aksepterer slik håndtering av sine dyr. Hadde det vært mine hester hadde jeg slengt dem på hengern og vært på vei hjem før fyren hadde rukket å høre "mangelfull kunnskap og respekt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå lest den artikkelen det er lenket til og finner ikke ord...

Jeg skrev i postingen min over at kurser i NH er fine til å lære om hestekyndighet. Vel, et slikt kurs som denne instruktøren holdt på med er ikke egnet til noe annet enn å påføre hester traumer og lære vekk dyreplageri... De unge jentene som sitter å observerer stoler på at det de ser er profesjonellt, og det er veldig synd.

Forfatteren av artikkelen har forstått mye mer om hva NH er enn det instruktøren på kurset har.

At instruktøren hadde lært seg til å komme med unnvikende standardsvar på kritikk sier noe om at han var vant til at folk reagerte negativt, og at han nektet å høre det de sa.

Så vidt jeg har forstått dreier ikke NH seg om "å være hest". Det dreier seg om å forstå hestens språk. Og det er en vesentlig forskjell der.

Den mannen jeg fortalte om som nær ble drept av hingsten sin prøvde "å være hest..."

Forøvrig tror jeg at om den instruktøren på det kurset kom til Kentucky sammen med meg noen gang, hadde han ikke fått lov til å møkke ut i stallen en gang! Han har ikke forstått noe som helst , men prøver å kopiere noe han ikke vet hva er.

Jeg har sett menn temme hester som har løpt med remudaen over engene.

Og det kan likne på noe av det som beskrives i artikkelen. Men da likner det på det forfatteren skriver om:

Hesten trenger ikke jages. Den er i fluktmodus, og målet er å få kontakt med den og få den til å forstå at det er ok å stå rolig og tilogmed gå nærmere mannen i ringen.

Dette gjør den når det er etablert et tillitsforhold, og ikke når hesten er utslitt og psykisk knekket.

Ingen av oss som ser på får lov å snakke når dette skjer.

"Treneren" er intenst konsentrert på hestens signaler hele tiden, og hesten observerer oss mennesker hele tiden.

Ingen må distrahere mannen med lyder eller skremme hesten på noen måte.

Treningen skjer i korte intervaller over flere dager, helt til hesten står stille og aksepterer å bli tatt på med tuppen av en ridepisk. Først da kommer neste steg- at hesten får nok tillit til å ville bli klødd.

Hvordan skal den 14 år gamle jenta som hadde med hesten sin til dette "kurset" noen gang kunne rette opp skaden som er skjedd??

Og hva med et lille føllet som fikk tilliten knekket, da den ble jaget unna "treneren", stikk imot alt som er målet?

Som sagt-jeg finner ikke ord for hvor grusomt dette var å lese.

Onkelen min, som har drevet med travere, sier som kommentar til artikkelen at "Alle i Norge vil kunne dette med NH, nå. Det er blitt en motegreie som alle vil klare. Så skal de klappe hverandre på ryggen og få status fordi de er så dyktige."

Er helt enig med onkel i dette. Alle vil kunne, men få vet hva dette egentlig dreier seg om.

Hele målet med NH i USA er å få en lydhør Westerntrent hest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Det er så herlig følelse når du kjenner at hesten/dyret du jobber med/eier stoler sikkelig på deg.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...