Trenger forslag på hund og info om setter og golden.

[:)Kine]

Nå har vi da altså klart å imponere familien til samboer så mye at de har begynt å se etter hund selv. Dette er førstegangseiere, og de har hatt liten kontakt med andre hunder (bortsett fra vår hund). De kommer til å ha lest endel bøker om hundehold på forån, så jeg regner med at det vil bli bra førstegangseiere, for å si det sånn:) Vil ha en hund som er smart og er lærevillig, men ikke så smart at det fort vil bli en problemhund. (Ikke dalmatiner, rottweiler, bc++) Familien er aktiv, og det hadde gått bra med en hund som trenger mye trim.

De har vært innom rasene golden og irsk setter.

Jeg lurer på om golden blir litt for smart for de, og kommer til å kjede seg? Hører om så mange som skaffer seg golden fordi de er jo "så sniille", men klarer ikke gi dem det de trenger. Jeg tenker at dette er en passende rase ellers, som er aktiv ute og rolig inne.

Jeg tenker at setteren passer enda dårligere? De er ute etter en rolig hund, som kan gå laaange turer, men denne er vel veldig stressa?? De kommer ikke til å jakte, og jaktinnstinktet til setteren er jo ganske sterkt? OG de trenger for mye hjernetrim?

De kommer til å ha med hunden på valpekurs+litt, men tviler på at det blir noe mer.

Jeg har også lurt på springer spaniel? Tror dere den kan passe?

Alt i alt leter de etter en hund med Bernerns personlighet, goldens aktivitetsnivå og setterens utsendeet.

Noen tips??

[Artemis]

Kan bare svare om IS jeg da.

Jeg vil ikke kalle ISen "veldig stressa". Vil ikke si at det er en stresset hund i det hele tatt med riktig oppdragelse. Har nå en IS hannhund på 11 mnd, og har hatt IS før også. Generelt sier man jo at man helst skal unngå jakthunder hvis man ikke skal jakte. Det ER aktive hunder som er glad i å løpe, og forkjærlighet for skog og fjell er en fordel. Min erfaring er at det er hunder som mer enn noe elsker å være i nærheten av familien sin. Helst i fanget om de får lov! Når det gjelder tur så er det jo jakthunder, og de er selvsagt interessert i jakt, men spesielt hannhundene(etter min erfaring) pleier å holde god kontakt på tur, selv om de ikke nødvendigvis fotfølger deg. Å trene godt på innkalling er viktig, og man kan risikere at de ikke alltid hører på deg, men dette er jo trening.

En IS krever en del mosjon, men det er ikke noe problem å ha en innedag eller to i blant uten at hunden går på veggene. Det er heller ikke slik at de trenger en 5 timer fjelltur hver dag for å fungere, men en 10 min rusletur er ikke nok. De har godt av psykisk stimuli, men det kan ikke sammenlignes med en BC heller. De er aktive valper, men ISen er etter min mening rolig og avbalansert å ha i hus. Legger seg til ro over alt og er veldig glad i mennesker.

Hvis de er ute etter en hund som kan gå laaange turer så synes jeg at ISen kan passe godt, bortsett fra det faktum at det er en jakthund. (Nå jakter jeg ikke selv, så har jo egentlig ikke noe jeg skulle sagt der da) Hadde vært en fordel om de hadde hatt erfaring med hund før, men tror likevel at en IS kunne fungert om de tenker godt over valget og virkelig er aktive mennesker.

Ble litt rotete dette her, men er vanskelig å skrive og se på TV samtidig

[ida]

Det er flott at svigerfamilien din ønsker seg hund! Er man innstilt på å mestre oppgaven så godt man kan, er mye av arbeidet gjort! Jeg tror at det er lurt å kjøpe/låne en bok om de ulike rasene og lese om de forskjellige hundenes egenskaper og særegenheter før man bestemmer seg! Det er jo så mange raser og noen har kanskje et herlig gemytt, men mye pelsstell. Andre er hengivne og rolige inne, men streifer lett avgårde, hvis de løper løs på tur i skogen.

Så er det selvfølgelig slik at man kan få en hund som ifølge rasestandarden skal ha den ene eller den andre kvaliteten, men så oppdager man at gullet avviker totalt fra "oppskriften" og trenger helt andre stimuli enn man hadde forutsett!

Jeg er veldig svak for gordonsettere, men ville ikke hatt det selv, fordi jeg ikke føler at jeg kunne dekke dens behov. Dessuten ville jeg fått hetta hver gang hunden lå femhundre meter foran meg i løypa og det ville den nok sansynligvis gjøre!

Men det er jo ikke noe i veien for å ha en jakthund uten å jakte. En måte å løse det på, er å alliere seg med en jeger uten hund og låne ham eller henne hunden sin i høstjakta!

Uansett rasevalg, er det nødvendig for nybakte hundeeiere å ta valpekurs og grunnkurs for å lære seg selv og hunden grunnleggende ferdigheter og treningsteknikker! Slik kan man sikre at hundeholdet blir til glede og berikelse og at frustrasjonene (jada, de kommer!) blir overkommelige.

Edit: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener med "smart" hund. Hunder har vel begrenset intellektuell kapasitet, uansett rase... Det som er felles, er at de bør få lov til å bruke både hodet og kroppen for å ha et fullverdig liv. Det sier seg vel også selv at hva man trener på og hvordan avhenger både av hundens nedarvede egenskaper og behov, samt eierens ambisjoner!

[Carina]

Hadde aldri giddet å kjøpt en jakthund hvis de ikke vil at den skal jakte. Ser for meg at det blir en del masing på bikkja når de er på tur for at den skal holde seg i nærheten. Har sett det mange ganger hos folk med valper som begynner å bli store, av blandinger med fuglehunder i. Ganske tydelig at de ikke har helt visst hva de har kjøpt, for de går og maser og roper på hundene så snart den er noen meter unna. Stående fuglehunder skal ut og løpe, er det ikke det man ønsker bør man heller ikke kjøpe fuglis. Nå vet ikke jeg hvordan disse 'showsetterne' er, det måtte vel vært bedre enn hunder avlet for jakt iallefall. Forhåpentligvis er oppdretterne så oppegående at de ikke vil selge til noen som ikke skal bruke hundene til jakt, det er de fleste oppdrettere av stående fuglehunder jeg kjenner til opptatt av.

Det er faktisk ikke bare så enkelt som at noen andre tar den med på høstjakta. Det ligger mye trening bak en skikkelig fuglehund også, og familien MÅ trene på en del viktige ting for at hunden ikke ta skal ta sakene i egen labb når den er på jakt eller bare ute på tur.

Ser ikke for meg at en setter skal være så fryktelig mye enklere enn en golden heller, jeg har opplevd dem som ganske like når det gjelder trening og mosjon, men nå har ikke jeg eid noen av rasene. Har bare hatt en del å gjøre med dem. Unntatt Gordon Setter, den har jeg vel lik null erfaring med.

[ida]

Det er faktisk ikke bare så enkelt som at noen andre tar den med på høstjakta. Det ligger mye trening bak en skikkelig fuglehund også, og familien MÅ trene på en del viktige ting for at hunden ikke ta skal ta sakene i egen labb når den er på jakt eller bare ute på tur.

Ser ikke for meg at en setter skal være så fryktelig mye enklere enn en golden heller, jeg har opplevd dem som ganske like når det gjelder trening og mosjon, men nå har ikke jeg eid noen av rasene. Har bare hatt en del å gjøre med dem. Unntatt Gordon Setter, den har jeg vel lik null erfaring med.

Sier ikke at det er enkelt, men at det er en måte å løse det på. Jeg sier vel samtidig at en hund skal trenes utfra nedarvede egenskaper og behov, samt eierens ambisjoner. Altså; har man en jakthund og ambisjoner om at den skal brukes i jakt, trenes hunden med dette for øye!

Ellers er jeg enig med Pointerguri, jeg...

[Aya]

Jeg har hatt GS selv, men jeg vil ærlig talt ikke anbefale å kjøpe setter hvis man ikke vil jakte. Setterne ER pr def jakthunder, de har MASSE instinkter, kan være vriene å ha løse uten MYE trening. De er veldig enkle og greie hunder ellers, men for en uerfaren familie vil jeg nok heller anbefale en hund med litt mer "eierinstinkt", altså heller en hund som faktisk kikker seg tilbake på tur og lurer på hvor eieren er, istedet for å sprinte aldeles tullerusk av lykke opp til neste fjelltopp. Ut i fra disse to alternativene regner jeg med at de gjerne vil ha en hund med litt størrelse? En golden/labbis ER en fin familiehund, men de kan være superkrevende de første årene, og derfor egentlig noe vanskelig å anbefale til en helt uerfaren familie. Hva med whippet? de ser kanskje pinglete ut, men de ER ikke det. Vestgøtaspets, er kanskje litt liten, men virker som en alle tiders familiehund. De aller fleste hunder setter pris på lange turer i skog og mark, hva med en korthårscollie eller en sheltie?

[Guest Christine]

Har selv Engelsk Setter, og mitt intrykk er at det er ganske forskjellig fra hund til hund om de er stressa, vimsete osv...(Oppdragelse,foreldredyr,forfedre osv osv)

Setteren tåler lange turer, og sier sjeldent nei til å gå lengre.

Angående jakt, så ja, de har et ganske så stort jaktinnstinkt. De MÅ ikke gå på jakt, men det er det de er skapt for, og trives med.(Du kan jo eventuelt lese igjennom den tråden min lengre ned i forumet, om settere og jakt....)

Dessuten så er det få oppdrettere som faktisk vil selge hund til noen som ikke går på jakt.

Ja, settere er noen utrolige herlige dyr, men man må være bevisst på at det er mye jobbing og veldig mye hund i kroppen...

Lykke til med rasevalget! Å finne riktig rase er viktig å bruke god tid på, men herregud så godt det er når valpen er i hus!