Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger forslag på hund og info om setter og golden.


:)Kine

Recommended Posts

Nå har vi da altså klart å imponere familien til samboer så mye at de har begynt å se etter hund selv. Dette er førstegangseiere, og de har hatt liten kontakt med andre hunder (bortsett fra vår hund). De kommer til å ha lest endel bøker om hundehold på forån, så jeg regner med at det vil bli bra førstegangseiere, for å si det sånn:) Vil ha en hund som er smart og er lærevillig, men ikke så smart at det fort vil bli en problemhund. (Ikke dalmatiner, rottweiler, bc++) Familien er aktiv, og det hadde gått bra med en hund som trenger mye trim.

De har vært innom rasene golden og irsk setter.

Jeg lurer på om golden blir litt for smart for de, og kommer til å kjede seg? Hører om så mange som skaffer seg golden fordi de er jo "så sniille", men klarer ikke gi dem det de trenger. Jeg tenker at dette er en passende rase ellers, som er aktiv ute og rolig inne.

Jeg tenker at setteren passer enda dårligere? De er ute etter en rolig hund, som kan gå laaange turer, men denne er vel veldig stressa?? De kommer ikke til å jakte, og jaktinnstinktet til setteren er jo ganske sterkt? OG de trenger for mye hjernetrim?

De kommer til å ha med hunden på valpekurs+litt, men tviler på at det blir noe mer.

Jeg har også lurt på springer spaniel? Tror dere den kan passe?

Alt i alt leter de etter en hund med Bernerns personlighet, goldens aktivitetsnivå og setterens utsendeet.

Noen tips??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare om IS jeg da.

Jeg vil ikke kalle ISen "veldig stressa". Vil ikke si at det er en stresset hund i det hele tatt med riktig oppdragelse. Har nå en IS hannhund på 11 mnd, og har hatt IS før også. Generelt sier man jo at man helst skal unngå jakthunder hvis man ikke skal jakte. Det ER aktive hunder som er glad i å løpe, og forkjærlighet for skog og fjell er en fordel. Min erfaring er at det er hunder som mer enn noe elsker å være i nærheten av familien sin. Helst i fanget om de får lov! ;) Når det gjelder tur så er det jo jakthunder, og de er selvsagt interessert i jakt, men spesielt hannhundene(etter min erfaring) pleier å holde god kontakt på tur, selv om de ikke nødvendigvis fotfølger deg. Å trene godt på innkalling er viktig, og man kan risikere at de ikke alltid hører på deg, men dette er jo trening.

En IS krever en del mosjon, men det er ikke noe problem å ha en innedag eller to i blant uten at hunden går på veggene. Det er heller ikke slik at de trenger en 5 timer fjelltur hver dag for å fungere, men en 10 min rusletur er ikke nok. De har godt av psykisk stimuli, men det kan ikke sammenlignes med en BC heller. De er aktive valper, men ISen er etter min mening rolig og avbalansert å ha i hus. Legger seg til ro over alt og er veldig glad i mennesker.

Hvis de er ute etter en hund som kan gå laaange turer så synes jeg at ISen kan passe godt, bortsett fra det faktum at det er en jakthund. (Nå jakter jeg ikke selv, så har jo egentlig ikke noe jeg skulle sagt der da) Hadde vært en fordel om de hadde hatt erfaring med hund før, men tror likevel at en IS kunne fungert om de tenker godt over valget og virkelig er aktive mennesker. ;)

Ble litt rotete dette her, men er vanskelig å skrive og se på TV samtidig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flott at svigerfamilien din ønsker seg hund! Er man innstilt på å mestre oppgaven så godt man kan, er mye av arbeidet gjort! Jeg tror at det er lurt å kjøpe/låne en bok om de ulike rasene og lese om de forskjellige hundenes egenskaper og særegenheter før man bestemmer seg! Det er jo så mange raser og noen har kanskje et herlig gemytt, men mye pelsstell. Andre er hengivne og rolige inne, men streifer lett avgårde, hvis de løper løs på tur i skogen.

Så er det selvfølgelig slik at man kan få en hund som ifølge rasestandarden skal ha den ene eller den andre kvaliteten, men så oppdager man at gullet avviker totalt fra "oppskriften" og trenger helt andre stimuli enn man hadde forutsett!

Jeg er veldig svak for gordonsettere, men ville ikke hatt det selv, fordi jeg ikke føler at jeg kunne dekke dens behov. Dessuten ville jeg fått hetta hver gang hunden lå femhundre meter foran meg i løypa og det ville den nok sansynligvis gjøre!

Men det er jo ikke noe i veien for å ha en jakthund uten å jakte. En måte å løse det på, er å alliere seg med en jeger uten hund og låne ham eller henne hunden sin i høstjakta!

Uansett rasevalg, er det nødvendig for nybakte hundeeiere å ta valpekurs og grunnkurs for å lære seg selv og hunden grunnleggende ferdigheter og treningsteknikker! Slik kan man sikre at hundeholdet blir til glede og berikelse og at frustrasjonene (jada, de kommer!) blir overkommelige.

Edit: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener med "smart" hund. Hunder har vel begrenset intellektuell kapasitet, uansett rase... Det som er felles, er at de bør få lov til å bruke både hodet og kroppen for å ha et fullverdig liv. Det sier seg vel også selv at hva man trener på og hvordan avhenger både av hundens nedarvede egenskaper og behov, samt eierens ambisjoner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri giddet å kjøpt en jakthund hvis de ikke vil at den skal jakte. Ser for meg at det blir en del masing på bikkja når de er på tur for at den skal holde seg i nærheten. Har sett det mange ganger hos folk med valper som begynner å bli store, av blandinger med fuglehunder i. Ganske tydelig at de ikke har helt visst hva de har kjøpt, for de går og maser og roper på hundene så snart den er noen meter unna. Stående fuglehunder skal ut og løpe, er det ikke det man ønsker bør man heller ikke kjøpe fuglis. Nå vet ikke jeg hvordan disse 'showsetterne' er, det måtte vel vært bedre enn hunder avlet for jakt iallefall. Forhåpentligvis er oppdretterne så oppegående at de ikke vil selge til noen som ikke skal bruke hundene til jakt, det er de fleste oppdrettere av stående fuglehunder jeg kjenner til opptatt av.

Det er faktisk ikke bare så enkelt som at noen andre tar den med på høstjakta. Det ligger mye trening bak en skikkelig fuglehund også, og familien MÅ trene på en del viktige ting for at hunden ikke ta skal ta sakene i egen labb når den er på jakt eller bare ute på tur.

Ser ikke for meg at en setter skal være så fryktelig mye enklere enn en golden heller, jeg har opplevd dem som ganske like når det gjelder trening og mosjon, men nå har ikke jeg eid noen av rasene. Har bare hatt en del å gjøre med dem. Unntatt Gordon Setter, den har jeg vel lik null erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke bare så enkelt som at noen andre tar den med på høstjakta. Det ligger mye trening bak en skikkelig fuglehund også, og familien MÅ trene på en del viktige ting for at hunden ikke ta skal ta sakene i egen labb når den er på jakt eller bare ute på tur.

Ser ikke for meg at en setter skal være så fryktelig mye enklere enn en golden heller, jeg har opplevd dem som ganske like når det gjelder trening og mosjon, men nå har ikke jeg eid noen av rasene. Har bare hatt en del å gjøre med dem. Unntatt Gordon Setter, den har jeg vel lik null erfaring med.

Sier ikke at det er enkelt, men at det er en måte å løse det på. Jeg sier vel samtidig at en hund skal trenes utfra nedarvede egenskaper og behov, samt eierens ambisjoner. Altså; har man en jakthund og ambisjoner om at den skal brukes i jakt, trenes hunden med dette for øye!

Ellers er jeg enig med Pointerguri, jeg... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt GS selv, men jeg vil ærlig talt ikke anbefale å kjøpe setter hvis man ikke vil jakte. Setterne ER pr def jakthunder, de har MASSE instinkter, kan være vriene å ha løse uten MYE trening. De er veldig enkle og greie hunder ellers, men for en uerfaren familie vil jeg nok heller anbefale en hund med litt mer "eierinstinkt", altså heller en hund som faktisk kikker seg tilbake på tur og lurer på hvor eieren er, istedet for å sprinte aldeles tullerusk av lykke opp til neste fjelltopp. Ut i fra disse to alternativene regner jeg med at de gjerne vil ha en hund med litt størrelse? En golden/labbis ER en fin familiehund, men de kan være superkrevende de første årene, og derfor egentlig noe vanskelig å anbefale til en helt uerfaren familie. Hva med whippet? de ser kanskje pinglete ut, men de ER ikke det. Vestgøtaspets, er kanskje litt liten, men virker som en alle tiders familiehund. De aller fleste hunder setter pris på lange turer i skog og mark, hva med en korthårscollie eller en sheltie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har selv Engelsk Setter, og mitt intrykk er at det er ganske forskjellig fra hund til hund om de er stressa, vimsete osv...(Oppdragelse,foreldredyr,forfedre osv osv)

Setteren tåler lange turer, og sier sjeldent nei til å gå lengre.

Angående jakt, så ja, de har et ganske så stort jaktinnstinkt. De MÅ ikke gå på jakt, men det er det de er skapt for, og trives med.(Du kan jo eventuelt lese igjennom den tråden min lengre ned i forumet, om settere og jakt....)

Dessuten så er det få oppdrettere som faktisk vil selge hund til noen som ikke går på jakt.

Ja, settere er noen utrolige herlige dyr, men man må være bevisst på at det er mye jobbing og veldig mye hund i kroppen...

Lykke til med rasevalget! Å finne riktig rase er viktig å bruke god tid på, men herregud så godt det er når valpen er i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...