Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


ElinT

Recommended Posts

Det er omtrent samme veksten som man så på amstaff, som eksploderte på lignende vis. I tillegg kommer da vel hundene som de "useriøse" avler? Det er MYE hunder det, og jeg hadde ærlig talt vært litt bekymret for om man faktisk klarer å finne eiere til disse hundene - de RIKTIGE eierne. For akkurat som på andre raser som har tatt av etter raseforbudet, så tror jeg at man kan måtte slite litt med å finne de som har riktige motivasjon for en slik type hund - utover bare utseendet og det at de er store og mektige og kanskje også ser tøffe ut.

Og som på rottweiler, så spiller det liten rolle om HVEM som avler hva, hvis det er hunder solgt som boerboel som skulle komme til å havne i avisene. De seriøse rottweileroppdretterne sliter mye på grunn av all cowboyavlen, og jeg tror helt ærlig veien å gå neppe er å holde seg helt utenfor NKK-systemet - det er vel allerede bevist idag, siden det forlengst skjer useriøs avl? Uregistrert hund er uregistrert hund, for myndighetene - som har NKK som sin samarbeidspartner. Da spiller SABT etc liten rolle i den større sammenheng. Dialog er det beste.

Det er fint med strenge avlskrav, men helt ærlig: En vurdering på en utstilling kan da ikke erstatte for eksempel mentale hundetester. Og den hunden som nevnes her, som er så redd at den tisser på seg - skal DET være et "greit gemytt" på en hund som blir så stor? Det er - jeg understreker - IKKE en "reservert" hund, det er en bokstavelig talt pissredd hund - og det kan bli en potensielt farlig hund, siden den også beskrives som "veldig skeptisk". Og likevel anbefaler man rasen til andre?

Og at hunder "ikke aksepterer" fremmede før eier sier det er greit, at det skal være rasetypisk og fint på hunder som holdes i Norge idag - er det så bra? Hva hvis eier ikke er der? Hund med vaktinstinkt er et STORT ansvar, og vi bor faktisk ikke i Sør-Afrika i opprinnelsestiden for rasen. For meg BØR en så stor hund være trygg og patent, uten svermerier for en bakgrunn fra et Sør-Afrika - og boernes tid - som er NOKSÅ annerledes enn det er lurt OG lov å videreføre i Norge anno idag.

Jeg blir litt redd for romantisering av så store raser. På et annet forum er det en som beskriver sine problemer med en stor hund av doggerasen, som nærmest terroriserer barna som ikke tør å være i samme etasje som hunden. Hjelp - hva slags hundehold er det folk tror det skal være? Ikke bare skal man vite nok om hund til å "gjennomskue" raseentusiaster som forherliger vaktinstinkter utover det forsvarlige; man skal også faktisk evne å oppdra en stor, bastant hund og klare å ha mental kontroll over den - siden fysisk neppe går for endel mindre jenteeiere. Og klarer man ikke å håndtere en gordon setter, så den klarer å forholde seg uten "morderiske tendenser" mot andre hannhunder - vel, er boerboel det rette da?

I svenske Hundsport stod det en veldig vettug artikkel om at i rette hender er alle raser gode - mens konsekvensen blir så mye, mye større for enkelte raser med en viss bakgrunn om de handler i "mindre rette" hender.

Jeg setter pris på de forbeholdene du tar, K&Z&C, da du først svarte Vilma her - men så synes jeg det dalte kraftig. Å være så arrogant til folk som er skeptiske med god grunn til din rase, det er den dårligste reklame som finnes. Ikke glem at en av grunnene til at det gikk så dårlig som det gikk med amstaff, var at de hadde ganske store deler av det andre hundemiljøet om ikke mot seg - så iallfall ikke helt med seg heller, nettopp fordi man "underdrev" så det gøyv - noe folk med solid hundeerfaring ikke kunne bli med på.

Ja - det er mange som sliter med avl på Rottisene, fordi det er opp til hvem som helst å avle på dem, og der får de useriøse delta i avlsprogrammet. Det stilles ikke krav til at hunden må ha visse kvaliteter før en bruker den videre i avl, det er nok å ha en stamtavle, og være medlem av NKK.

Jeg forherliger ikke noe vaktinnstinkt, min hunder eier ikke vaktinnstinkt. en innbruddstyv ville sansynligvis bli vist sølvtøyet, bare han hadde hatt tid til å kose med hundene først. Gemytt og temperament er det første jeg ser på hos en hund, derfor har jeg ikke aggresive eller dominante hunder.

Jeg føler ikke at svarene mine er arrogante - men når jeg blir beskyldt for å fare med løgn om ting jeg faktisk kan noe om, blir jeg mektig provosert. En må gjerne komme med sine synspunkter, slik som du gjør over, men å hive seg ut i en diskusjon - uten å vite noe om hva en diskuterer, det blir for dumt. Jeg kan gjerne mene noe om heste og grise avl, eller jakthunder osv - men jeg uttaler meg ikke så skråsikkert når jeg ikke har den minste aning om ulike tema.

Hvorfor det skulle være så stor skepsis til Boerboelen har jeg liten forståelse for. Så vidt jeg kjenner til er det avlivet 2 individer pga aggresjon. Til helgen skal jeg på treff på Karmøy - der kommer det foreløpig 15 stk Boerboel, 3 stk Cane Corso, 1 Engelsk Bulldogg og en gatemix...og de skal springe løse blandt kvinner og barn, og som alltid kommer det til å gå knirkefritt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar
Tja... til å være en så ung rase her til lands, synes jeg det høres ut som om den er i eksplosiv vekst... I følge Norboels sider har det blitt omlag 300-350 individer her i landet i løpet av de siste 5-6 (?) årene (om jeg forstod det riktig). Det synes jeg er en skremmende utvikling for en slik rase.

Boerboelen får store kull. Det er faktisk ikke uvanlig med 10 valper i ett kull.

Det avles ganske mange boerboels i Norge, men det er ikke så mange gamle individer. Det kunne vært interessant å finne ut hvor mange individer av denne rasen som har nådd en alder over 8 år, for det sier litt om helsen.

Jeg har selv hatt boerboel, og han ble 3 år. Han måtte avlives pga en nakkeskade han fikk da han var 9 uker gammel, og som førte til forkalkninger i fire nakkevirvler. Men selv ganske små skjelettskader/-lidelser kan gi store utslag på hunder av store raser.

HD og AD er også et kjent problem hos store raser, og boerboelen er ikke noe unntak. Folk som vurderer å kjøpe bb bør be om å få se HD/AD-røntgingsresultater basert på avlesing utført av en godkjent veterinær. Det holder ikke at oppdretteren selv mener at røntgenbildene ser fine ut.

Andre kjente problemer er livmorshyperplasi, entropion/ektropion, og hudproblemer. Kreft og hjerteproblemer er heller ikke ukjent.

Når det er sagt, så må jeg innrømme at boerboelen er en rase jeg savner noe helt utrolig. Ja, de sikler aldeles forferdelig, og man må tørke sikkel av vegger og møbler og tv-skjermen osv. De er heller ikke lette å holde igjen når de får lyst til å jage en katt. Men gud og gud, det er en kjempefin rase! Bare så synd at de ikke blir særlig gamle, enten det nå skyldes dette eller hint.

Jeg må forøvrig få korrigere et tidligere innlegg hvor det påstås at boerboelen er en ny rase. Det er den overhodet ikke - den har eksistert i Sør-Afrika i lang tid. I Norge har den vel eksistert i en ti års tid eller så, men det gjør den likevel ikke til noen "ny" rase. Og når det gjelder FCI-godkjenning, så er rasen registrert som "emerging breed" i Sør-Afrikas nasjonale FCI-tilknyttede kennelklubb. Men det stemmer at SABT og andre boerboel-raseklubber i Sør-Afrika ikke har det særlig travelt med å få rasen FCI-godkjent, nettopp fordi FCI-utstillinger hovedsaklig går på utseende. Ulempen med SABT-bedømminger er, til sammenligning, at det kan bli for sterke knytninger mellom SABT-dommerne og de oppdretterne som avholder bedømminger hjemme hos seg selv, med dommeren som overnattingsgjest... :)

Skulle jeg hatt boerboel igjen, ville jeg kjøpt valp hos en seriøs, erfaren oppdretter som røntger alle hundene sine, og som sender røntgenbildene til avlesning hos en godkjent veterinær. Jeg ville også holdt meg langt unna oppdrettere som ikke er ærlig om rasens kjente helseproblemer. Det bør være et minstekrav at man som valpekjøper får vite HD/AD-graden hos foreldrene og andre nære slektninger i stamtavla. Det kan også være lurt å høre om foreldrenes søsken og deres foreldre ennå lever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kan Engelsk Lotta, så står det renraset - ikke registret rase. Som betyr "Vi har godkjent rasestandaren - de er ikke registrerte medlemmer i den Amerikanske raseklubben.

He, he :) - jeg klarer meg rimelig godt i engelsk også, tusen takk - poenget er at boerboel IKKE blir stambokført i AKC (som forøvrig samarbeider med FCI "dessverre" ;) ) - men du sliter, ser jeg - både med engelsk, norsk og logikk. AKC fører altså IKKE stambok for boerboel, og de sier det samme som meg - at en hund kan være RENRASET uten å være REGISTRERT...

Men jeg lurer fortsatt på hva en OFFISiELL raseklubb er - i din bok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moghrebi: Ja det knyttes "sterke" bånd på Sokna hver august, og ikke alle er nødvendigvis positive :)

I år var nestsjefen i SABT selv der, han bedømte blandt andre min hund, noe som gir meg en visshet om at hunden min har fått en streng men korrekt score. I år var det også importenes år, slik at oppdretternes hunder kom litt ned på listen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moghrebi: Ja det knyttes "sterke" bånd på Sokna hver august, og ikke alle er nødvendigvis positive :)

I år var nestsjefen i SABT selv der, han bedømte blandt andre min hund, noe som gir meg en visshet om at hunden min har fått en streng men korrekt score. I år var det også importenes år, slik at oppdretternes hunder kom litt ned på listen...

Strengt talt er det ikke ønskelig at SABT-bedømminger skjer hjemme hos en oppdretter. Jeg tror tilogmed at det står noe i reglene om at det ikke skal gjøres. Det er uheldig om dommeren bor hjemme hos en oppdretter, og deretter bedømmer hans/hennes hunder. Det er også betenkelig at oppdretteren kan nekte folk å komme på en offisiell SABT-bedømming fordi han ikke liker trynet deres - eller deres meninger eller utsagn om rasen. Det skal tydeligvis kun være EN stemme som får uttale seg om rasen i Norge, og den stemmen gjaller fra Sokna. Den stemmen påsto forøvrig også, da jeg ringte og ønsket info om rasen, at en boerboel kan løpe i 60 km/t (hint: mine to jaktmynder kan muligens løpe 60 km/t på godt underlag, men de er da også lure coursing-trente mynder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Tydeligvis en del mennesker som ikke liker Boerboel, eller måten den avles på. så hvorfor da gidde å komme med innlegg? Hvorfor ikke da holde seg unna, og la oss som er blitt glade i rasen, og har kunnskap om den, komme med råd til de som eventuelt er interessert?

Gråtass: Er jeg arrogant? Så at jeg har kunnskap om noe, og arresterer dine løgnaktige utsagn - det gjør meg arrogant? Hvis du ikke forstår hvordan og hvorfor vedrørende en rase, så spør heller fint, så er det nok av mennesker som er villig til å svare, jeg svarer gjerne på spørsmål vedrørende en Boerboel, fordi jeg har 2 stykker selv - og fordi jeg har kjent til rasen og vert i miljøet noen år. Det gjør meg ikke til noen ekspert, men i stand til å rette på de som tilsyndelatende ikke har peiling. Og når et menneske spør om rasen, og får tulle - svar fra andre som ikke kjenner rasen, da føler jeg at som medlem av SABT og den Norske Boerboel klubben, at jeg bør rette opp inntrykket, i det minste sørge for at informasjonen som kommer ut er sannheten...

Jeg har overhodet ingenting i mot BB så det er sagt, men jeg har noe imot at ting fremstilles som bare fryd og gammen når det kanskje ikke er helt opp mot virkeligheten. At det er helsemessigeplager på rasen kan ingen fornekte, at rasen pr i dag i Norge ikke å regne som annet enn en blandingshund på lik linje med andre renrasede uregistrerte hunder er også tilfellet. Og at det også medfører avel på hunder som regnes som boerboel av enkelte useriøse personer, er vel heller ingen løgn..

Ja du oppfattes som meget arrogant i dine siste innlegg her. Jeg vil gjerne at du viser meg hva som er løgnaktig med mitt innlegg. Jeg vet nok om rasen for min del, jeg spør heller ikke om din eller noen andres mening for den del, jeg ytrer min egen. Jeg får si som deg; kan du ikke lese, så la være å svare.. Jeg ga overhodet ikke noen tullete svar. Jeg refererte til min erfaring med rasen når det gjelder helseproblematikk, hva er tullete med det? Jeg sa om rasen at den ikke er anerkjent av FCI, er det også løgn, eller?!

Les Akela sitt innlegg en gang til med åpne øyne, ører og sinn. Kanskje du oppfatter ett og annet du ikke så sist du leste det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant! :)

Det hadde vært interessant å få til en test av påstanden om 60 km/t-boerboels:

Boerboel mot mynde, på en rett strekning hvor underlaget er godt egnet for en tung hund (vil jo ikke påføre bb'en leddsmerter), og GPS på ryggen på begge hundene for å måle hastigheten. Hvis boerboelen på noe tidspunkt kom opp i 60 km/t, skulle jeg med glede strippet av meg alle klærne og løpt samme strekningen splittrande nøgen. Men neppe i 60 km/t, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiffenen er hverken verre eller bedre enn de fleste andre raser...men som de fleste vet krever de en del mer av eier.

Jeg kan understreke at det finnes mye dårlig innen min rase,som er blandt annet CC.Denne rasen er det fritt frem og avle på,og flere oppdrettere avler på mindre typiske/eller totalt utypiske individer både mentalt og eksteriørt.Dette har jeg sett personlig,og det er utrolig hva folk unnskylder dette med!

Har man BB,CC eller andre spesielle raser som krever mer,så mener jeg at forståelsen for rasen man har er langt viktigere enn hvilken erfaring man har med andre raser.Forstå rasen du skaffer deg ogf du vil mest sannsynlig få den til!Forhåpentligvis!

'jeg har sagt maange ganger hvor ny jeg var med akita,men jeg hadde forstått rasen etter hva de "lærde" sa..og ble derfor ansett som egnet.

Jeg føler at BB folket prøver å forsvare rasen sin ved å si at den er ikke så mye verre enn resten(med rett eier)

me4n likevel vet jeg hvilke enkle togskinner rasene Napolitaner,CC,DC og BB har dersom de ikke får det de trenger-

Det gjelder også

akita,og andre raser...men de fleste med vettet i behold vet at enkelte raser krever mer sunn fornuft,bondevett,u name it!

Jeg reagerer også på glorifiseringen av rasene...selv om jeg eier/har eid raser folk ikke liker/er skeptiske til...

Jeg har sett hvilke folk som traver rundt med BB,CC,DC og andre.

Jeg anser flere acv dem for å være uegnede pga derers fremteden da jeg møtte dem.

Enkelt og greit..vokter hunder med muskler kan være kjempeokei hunder,men vit hva du har og vær påpasselig.oppdrettere..bør ha mindre kull da det er mindre egnede mennesker enn hva kull de produserer.DET er garantert!

Ellers er ingenting så flott som en flott snill og god BB,CC,og DC.

Fortsatt for spesielt interesserte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til BB å løping,vil jeg herved skryte på meg at hunden min vant løpe konkuranse,hun løp mot en saluki blandt annet(eller hvordan det skrives) i sin gruppe...min løp på 4,75sek og en wippet i klassen over(altså eldre) vant sin klasse med 2,45sek på samme distanse...(vi fikk pokal og greier ;) )så hun er jo meget rask da :P..men skal ikke påstå noe,jeg ville bare nok en gang skryte litt av gullet mitt å hvor flink hun er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis ikke jeg er "våken" og vet hva jeg har,så burdte kanskje folk i nabolaget begynne å være skeptiske...fordi da ville jeg være en naiv og farlig hundeeier.Javisst er Obelix snill...men jeg vet at han er CC og jeg tar mine forhåndsregler med raser som er mer utsatt for dårlig rykte og som har annerledes egenskaper.Jeg rosemaler ikke rasen,men kan si at jeg stoler bra på hundene mine.Mest av alt må jeg stole på meg selv og vite hva som er best.Rase eller ikke rase...En rase som er bra for meg fungerer kanskje ikke for naboen.Men naboen kan likevel ha en "enkel rase" som ikke passer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du oppfattes som meget arrogant i dine siste innlegg her. Jeg vil gjerne at du viser meg hva som er løgnaktig med mitt innlegg. Jeg vet nok om rasen for min del, jeg spør heller ikke om din eller noen andres mening for den del, jeg ytrer min egen. Jeg får si som deg; kan du ikke lese, så la være å svare.. Jeg ga overhodet ikke noen tullete svar. Jeg refererte til min erfaring med rasen når det gjelder helseproblematikk, hva er tullete med det? Jeg sa om rasen at den ikke er anerkjent av FCI, er det også løgn, eller?!

Når du blandt annet skriver "In your dreams - hvis det er så store krav til å drive oppdrett osv..." så gjør du 1. Viser at du ikke har satt deg inn i regler for avl på Boerboel. 2. Påstår at jeg lyver.

Videre legger du feilaktige uttalelser på meg, ved å hevde at jeg har uttalt meg uriktig om sunnheten til Boerboelen, mens jeg i virkeligheten kun uttalte meg om Boerboel og aggresivitet. Altså løgn.

Det som provoserer meg ved slike forum er mennesker som slenger ut påstander uten å ha dekkning for det de sier. Det er altfor mange som tolker og legger uttalelser til andre, som er direkte feil.

Normalt sett ville jeg bare oversett slikt, men jeg fikk vell bare nok for idag. Vilma kommer ærlig og redelig inn på temaet, og beskriver en situasjon og sine ønsker. Hun får da råd fra mennesker som har daglige erfaringer med rasen, men må ta valget vedrørende kjøp av Boerboel selv. Jeg hadde nok ikke tilbudt henne en valp - men jeg kjenner flere som nok ville gjort det. Og det er synd, for rasens utvikkling. Det blir som tråden du startet om avl for nybegynnere Gråtass. Noen mennesker ønsker å tjene utelukkende penger, de er de useriøse og driter i stamtavle, sykdom og temperamant. Så går de rundt og hevder de selger en Boerboel, men det de i virkeligheten selger er en hund. Så har vi de seriøse, og jeg vil tørre å påstå at jeg tilhører den gruppen som vil rasens beste, og derfor helst ser at rasen ikke blir med i FCI eller paraply organisasjoner, da jeg har sett at det HAR ødelegglagt for andre raser. En kan gjerne hevde at dette systemet er regid og strengt, men det fungerer - og menneskene i systemet er fornøyd.

------------------------------------------------------------

He, he - jeg klarer meg rimelig godt i engelsk også, tusen takk - poenget er at boerboel IKKE blir stambokført i AKC (som forøvrig samarbeider med FCI "dessverre" ) - men du sliter, ser jeg - både med engelsk, norsk og logikk. AKC fører altså IKKE stambok for boerboel, og de sier det samme som meg - at en hund kan være RENRASET uten å være REGISTRERT...

Nei..der har du rett, Boerboelen blir stambokført i SABT. Når du henter en Boerboel fra en SABT - registrert oppdretter, skriver han ut et valperegistreringsskjema. Orginalen sendes til Sør -Afrika med post, mens valpekjøper beholder kopien. Det kan derfor ta opp til mellom 6 og 8 måneder før en får tilsendt stamtavle på Boerboel. Det er et tregt system, Sør - Afrikanerne har tydeligvis ikke samme bergep om ASAP som oss. Men det fungerer..

Etter hver bedømmning blir også stamtavlen dratt inn, og sendes til SABT for oppdatering. På Boerboelens stamtavle står det en score på samtlige slektninger i 4 ledd bakover. Det er så vidt jeg husker 1 ledd lengre enn NKKs stambokføringer...min nabo har en CC, og den har 8 individer i siste ledd på stamtavlen, mens mine har 16.

*Dobbelpost. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt en hund er "enkel" eller ei, kommer mye an på eieren. Men det kommer også mye an på om oppdretteren er seriøs nok til å ikke glorifisere rasen for potensielle valpekjøpere. Oppdrettere av vaktsomme og andre krevende raser har et spesielt ansvar i så måte. Det er nok mange som har altfor høye tanker om sine evner til å leve med krevende hunder.

Det er vel heller ingen tvil om at store, muskuløse raser tiltrekker en del mennesker som absolutt ikke bør ha hund, og oppdretterne gjør seg selv og rasen en stor bjørnetjeneste ved å selge valper til mennesker som er dårlig "reklame" for rasen. Den stereotypiske, unge mannen med bolemuskler, supplementert med en hund som ser "tøff" ut, kan fort bli begynnelsen til slutten for en rase.

--------------------------------------------------------------------

Nei..der har du rett, Boerboelen blir stambokført i SABT. Når du henter en Boerboel fra en SABT - registrert oppdretter, skriver han ut et valperegistreringsskjema. Orginalen sendes til Sør -Afrika med post, mens valpekjøper beholder kopien. Det kan derfor ta opp til mellom 6 og 8 måneder før en får tilsendt stamtavle på Boerboel. Det er et tregt system, Sør - Afrikanerne har tydeligvis ikke samme bergep om ASAP som oss. Men det fungerer...

Det er ikke bare SABT (South African Boerboel Breeders' Association) som registrerer boerboels. En annen klubb heter EBBASA (Elite Boerboel Breeders Association of Southern Africa), og så er det HBSA (Historical Boerboel Association of Southern Africa).

Og man kan faktisk også registrere boerboels i den sør-afrikanske kennelunionen (KUSA, en FCI-tilknyttet nasjonal organisasjon tilsvarende Norsk Kennel Klubb), som snart kommer til å anerkjenne boerboelen som rase. Deretter er veien kort til internasjonal FCI-godkjenning av rasen, og de vil da kunne stilles ut på "vanlige" hundeutstillinger.

Det at et kull er stambokført i SABT eller de andre raseklubbene betyr forøvrig ikke nødvendigvis at oppdretterne er seriøse. En vilt useriøs oppdretter kan fint få et kull stambokført, så lenge hundene har fått en høy nok score av en dommer. Bedømmingen sier ingenting om hundens fysiske helse, og en useriøs oppdretter kan avle på HD grad E uten at det sanksjoneres av raseklubbene. Det samme gjelder selvfølgelig raser som er anerkjent av FCI-tilknyttede hundeklubber, noe som bare bekrefter at fancy utstillings-/bedømmingsresultater har fint lite å si for hvorvidt en oppdretter er seriøs.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare SABT (South African Boerboel Breeders' Association) som registrerer boerboels. En annen klubb heter EBBASA (Elite Boerboel Breeders Association of Southern Africa), og så er det HBSA (Historical Boerboel Association of Southern Africa).

Og man kan faktisk også registrere boerboels i den sør-afrikanske kennelunionen (KUSA, en FCI-tilknyttet nasjonal organisasjon tilsvarende Norsk Kennel Klubb), som snart kommer til å anerkjenne boerboelen som rase. Deretter er veien kort til internasjonal FCI-godkjenning av rasen, og de vil da kunne stilles ut på "vanlige" hundeutstillinger.

Det at et kull er stambokført i SABT eller de andre raseklubbene betyr forøvrig ikke nødvendigvis at oppdretterne er seriøse. En vilt useriøs oppdretter kan fint få et kull stambokført, så lenge hundene har fått en høy nok score av en dommer. Bedømmingen sier ingenting om hundens fysiske helse, og en useriøs oppdretter kan avle på HD grad E uten at det sanksjoneres av raseklubbene. Det samme gjelder selvfølgelig raser som er anerkjent av FCI-tilknyttede hundeklubber, noe som bare bekrefter at fancy utstillings-/bedømmingsresultater har fint lite å si for hvorvidt en oppdretter er seriøs.

Dette er helt riktig. Det finest andre forbund, dog betydelig mindre, men de eksisterer. Det en vil legge merke til i disse forbundene er at det gjennomsnittlig gir en høyere score på hundene, det blir hevdet at det faktisk er så mye som 5%, det kan i verste fall medføre at hunder som ikke skulle vert godkjent for avl, blir godkjent.

På Sokna i år, ble det uoffisielt nevnt at KUSA har godkjent rasestandaren, og at dette vil bli offentliggjort senere i år. Dette har nok også en sammenheng med at SABT nå har gått over til FCIs graderingsystem for AD/HD. SABT vil likevell ikke la seg stresse av den grunn. Helse er en av kriteriene det bedømmes på, og en er også innom temaet på bevegelse og generell fremtoning. En kan likevell ikke utelukke at det avles på feks HD - grad E, men i et slikt tilfelle vil SABT kunne utestenge oppdretter fra SABT. Det finnes en oppdrettere i Svergie som pga nettopp dette, og ellers dårlig reklame for rasen i både Franrike og Sverige, som ble kastet ut av SABT.

Men...i en verden hvor penger ser ut til å bety mer en idealer, kan en ikke utelukke at også SABT har noen råttne epler. Kontakt derfor din SABT - kontakt og få informasjon om seriøse oppdrettere. Se til at disse har SABT - medlemssetifikat, og at foreldrene har stamtavle med 75%+ score. Be videre om å få se AD/HD røntgen resultat - alle seriøse oppdrettere har fått avlest dette på sine avlshunder. Husk å få en skriftelig kontrakt, kopi av helseattest, vaksinekort og valperegistreringsskjema, og fra 1 januar 2008 skal ALLE valper være chippet. Des flere som klarer å huske disse tingene, des flere fornøyde hundeeiere får vi:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Når du blandt annet skriver "In your dreams - hvis det er så store krav til å drive oppdrett osv..." så gjør du 1. Viser at du ikke har satt deg inn i regler for avl på Boerboel. 2. Påstår at jeg lyver.

Videre legger du feilaktige uttalelser på meg, ved å hevde at jeg har uttalt meg uriktig om sunnheten til Boerboelen, mens jeg i virkeligheten kun uttalte meg om Boerboel og aggresivitet. Altså løgn.

Jeg har ikke sagt noe som helst at du lyver. Jeg sier som jeg sa i mitt første innlegg at det er tydeligvis et problem for rasen at det er flere useriøse som avler på rasen. Det er fortsatt en uregistrert hund i Norge uavhengig av hva Sør-Afrika måtte mene om det.

Det som provoserer meg ved slike forum er mennesker som slenger ut påstander uten å ha dekkning for det de sier. Det er altfor mange som tolker og legger uttalelser til andre, som er direkte feil.

Normalt sett ville jeg bare oversett slikt, men jeg fikk vell bare nok for idag. Vilma kommer ærlig og redelig inn på temaet, og beskriver en situasjon og sine ønsker. Hun får da råd fra mennesker som har daglige erfaringer med rasen, men må ta valget vedrørende kjøp av Boerboel selv. Jeg hadde nok ikke tilbudt henne en valp - men jeg kjenner flere som nok ville gjort det. Og det er synd, for rasens utvikkling.

Det var vel det som var en del av mitt poeng, at det avles mer enn det som er såkallt registrert. Jeg kommenterte forøvrig ikke wilma sine innlegg. Jeg kommenterte trådstarters innlegg som ville vite "alt" om rasen og så vidt jeg så var det 4 sider om boerboelens fortreffelige og ikke fullt så fortreffelige sider, men ikke ett ord om helsen, noe jeg tok opp, da jeg faktisk (selv om du tviler på det) har erfaring på det..

Det blir som tråden du startet om avl for nybegynnere Gråtass. Noen mennesker ønsker å tjene utelukkende penger, de er de useriøse og driter i stamtavle, sykdom og temperamant. Så går de rundt og hevder de selger en Boerboel, men det de i virkeligheten selger er en hund. Så har vi de seriøse, og jeg vil tørre å påstå at jeg tilhører den gruppen som vil rasens beste, og derfor helst ser at rasen ikke blir med i FCI eller paraply organisasjoner, da jeg har sett at det HAR ødelegglagt for andre raser. En kan gjerne hevde at dette systemet er regid og strengt, men det fungerer - og menneskene i systemet er fornøyd.

Hva hadde dette med min tråd om avl å gjøre? Eller prøver du å insinuere noe som helst her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit en BB er atletisk og ganske lett på foten.. men 60 kmt hørtes en smule drøyt ut ;)

Har hatt min whippet sammen med 2 tisper, og ingen av dem løp han igjen :) Men de er veldig sprettene og har en utrolig fin gangart, minner om en stor katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen spørsmål, som jeg håper noen gidder å ta seg tid å svare på..

Hvem er det som kan fastsette at bedømmelsesmåten til SABT er bedre enn de andre (selv om de andre kanskje gir 5% bedre score ?

Kan man ha en hund reg. i et av de andre forbundene og likevel melde seg inn i SABT og få sine hunder + evt. avkom bedømt av de?

Skal man virkelig bare stole på oppdr. sin avlesning av evt HD/AA - er dette gjort sånn helt i privat regi å få en eller annen veterinær til å uttale seg offisielt?

Hva har antallet ledd på stamtavlen med saken å gjøre? At NKK tilfeldigvis ikke trykker mer enn tre ledd på sine reg.bevis betyr nok ikke at alt bak der kan være hvasomhelst, liksom.. Eksportstamtavlene har 5 ledd, er det "bedre", da? Reg. rasehunder kan man følge stamtavlene på i mange mange tiår bakover (noen sikker i hundre også). Et slikt register finnes kanskje i SABT også, men er det åpent for innsyn?

Og jeg lurer fortsatt på HVA som gjør det så mye vanskeligere for useriøse å avle ureg. (eller "ennå mere" ureg.) boerboel valper - bare fordi de ikke er reg. i NKK/FCI.

Det er vel ingen tvil om at de finnes nå også - selv om sør-afrikanerne (og andre) roper FY så mye de orker?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen spørsmål, som jeg håper noen gidder å ta seg tid å svare på..

Hvem er det som kan fastsette at bedømmelsesmåten til SABT er bedre enn de andre (selv om de andre kanskje gir 5% bedre score ?

Kan man ha en hund reg. i et av de andre forbundene og likevel melde seg inn i SABT og få sine hunder + evt. avkom bedømt av de?

Skal man virkelig bare stole på oppdr. sin avlesning av evt HD/AA - er dette gjort sånn helt i privat regi å få en eller annen veterinær til å uttale seg offisielt?

Hva har antallet ledd på stamtavlen med saken å gjøre? At NKK tilfeldigvis ikke trykker mer enn tre ledd på sine reg.bevis betyr nok ikke at alt bak der kan være hvasomhelst, liksom.. Eksportstamtavlene har 5 ledd, er det "bedre", da? Reg. rasehunder kan man følge stamtavlene på i mange mange tiår bakover (noen sikker i hundre også). Et slikt register finnes kanskje i SABT også, men er det åpent for innsyn?

Og jeg lurer fortsatt på HVA som gjør det så mye vanskeligere for useriøse å avle ureg. (eller "ennå mere" ureg.) boerboel valper - bare fordi de ikke er reg. i NKK/FCI.

Det er vel ingen tvil om at de finnes nå også - selv om sør-afrikanerne (og andre) roper FY så mye de orker?

Susanne

1.Det er nok ingen vitenskapelige beviser for at det ene er bedre enn det andre. Men SABT var de første som tok initiativ til å registrere rasen og satte rasestandaren, altså kan en godt si at de har gjort det grunnleggende arbeidet ift rasen.

2. En kan ikke få registrert en Boerboel i SABT fra andre forbund, hvis ikke foreldrene er registrert i SABT.

3. Jeg ville aldri stolt på en oppdretters vurdering av AD/HD røntgen, ikke en vetrinær forsåvidt heller. Min vetrinær ville ikke uttale seg engang om bildene, men sendte diss inn til NKKs eksperter. Det koster 200,- og tar 1 uke.

Men når det er sakt, kjenner jeg til et tilfelle nå nylig, hvor NKKs ekspert vurderte bildene til HD av en alvorlig grad, hvor oppdreter mente dette var feil, og etter ny vurdering hos NKK ble graden satt til B. Det kostet personen noen 1000 lapper ekstra, men utelukket HD som årsak til problemene.

4. Des flere ledd som er tilgjengelig på en stamtavle, des enklere vil det vell være for en valpekjøper å se kvaliteten på valpens forfedre. SABT har ett register inne på sin side, men i det står bare champions, hunder med 85%+, HD/AD fri, og testet på vaginal hyperplassia. Det gjør det enklere å få tak i kvalitetshunder til avl, men det er nok bare tilgjengelig for medlemmer av SABT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4. Des flere ledd som er tilgjengelig på en stamtavle, des enklere vil det vell være for en valpekjøper å se kvaliteten på valpens forfedre.

Øhh, og når sa en stamtavle noe om KVALITETEN? Den forteller jo bare noe om hvem som er registrert...

SABT har ett register inne på sin side, men i det står bare champions, hunder med 85%+, HD/AD fri, og testet på vaginal hyperplassia. Det gjør det enklere å få tak i kvalitetshunder til avl, men det er nok bare tilgjengelig for medlemmer av SABT.

De HAR HATT et hemmelig register for de innvidde... (eller blir man kanskje innvidd hvis man betaler kontingent?) - hvordan skal det virke til folkeopplysningens fremme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Øhh, og når sa en stamtavle noe om KVALITETEN? Den forteller jo bare noe om hvem som er registrert..."

På en Boerboel stamtavle, i SABT, står scoren til alle forfedre - altså kan en se hvor bra hundene er. I tillegg står det hvordan den aktuelle Boerboelen har fått scoren sin på hver enkelt stamtavle, slik at valpekjøpere som kjøper fra et SABT - registrert oppdrett, vil fort kunne finne ut om foreldrene har medfødte feil eller utvikklet feil, hvis de ber om å få se foreldrenes stamtavle...og det bruker i hvertfall jeg å gjøre.

"De HAR HATT et hemmelig register for de innvidde... (eller blir man kanskje innvidd hvis man betaler kontingent?) - hvordan skal det virke til folkeopplysningens fremme?"

Det stemmer ikke helt...hvis du gidder å se etter, finner du det offentlige også, men det er frivillig for medlemmene...

Til å mene at ingen burde eie en slik rase Lotta, synes jeg du virker nesten overinteressert i en Boerboel :icon_redface: Skulle ikke forundre meg om du er en av disse "skapfansene" som er blitt nektet av seriøse oppdrettere å kjøpe en Boerboel. Derfor har du trålet østlandet på jakt etter en useriøs oppdretter, og kjøpt deg en uregistrert en - fordi slike oppdrettere bare tenker på å spy ut flest mulig valper for å tjene mest mulig penger.... :rolleyes::rolleyes:

"Det er fint med strenge avlskrav, men helt ærlig: En vurdering på en utstilling kan da ikke erstatte for eksempel mentale hundetester."

Tok å surfet litt rundt, og fant sidene til ATTS (American Temperamant Test Society) De har en oversikt over hvordan rasen gjorde det på mentaltester, delt inn i bestått - ikke bestått.

Såkalte FARLIGE hunder:

Boerboel 100%

Bull terrier 91,5%

Dogo Argentino 90%

Irsk ulvehund 89,1%

Alaska Malamute 84,5%

American Pit Bull Terrier 84,1%

American Staff. 83,9%

Rottweiler 82,7% OSV

Såkalte UFARLIGE hunder:

Labrador Retriver 91,5%

Golden Retriver 83,8%

Gordon setter 82,8%

Cocker Spanilel 81,7%

Border Collie 80%

Collie 79,2&%

Chihuahua 71,4%

Cairn Terrier 71,1%

Chow Chow 69,7%

Norsk Elghund 54,5%

Bearded Collie 53.3%.

La meg legge til at dette er et tilfeldig utvalg av "kjente" FARLIGE og UFARLIGE hunder, og som den VANLIGE Norske familie har i sitt eie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...