Gå til innhold
Hundesonen.no

HD c


Recommended Posts

Skrevet
Ja, overskriften sier seg vel selv... Middels stor hund.

Spørs litt på årsaken til C-hoften. Er hoften grunn? Er det noe deformert? Har den fått sekundere forandringer (forkalkninger)?

Om hunden er overvektig og hvor bra trim hunden får har også mye å si på hvor lenge hunden har bra livskvalitet.

Min rase går igjennom livet uten noen problem med C-hofter. Har også vært med på golden retriver som ble 11 år med D-hofter. Begynnte å få noe ubehag ved 9års alder, men svømme trening og smerte lindring gjor at denne hunden ikke bar noe preg av det uten om enkelt dager. Hunden ble avlivet pga kreft og ikke hofter ved 11års alder.

Skrevet

HD C er vel det samme som svak...? Og det kan en hund leve godt med. Har selv hatt en med grad C, og det var ingen innskrenkninger på noe. Og ikkje merket vi noe av det heller. Og det var en stor hund.

Skrevet

Jeg trener med flere som konkurrerer for fullt med sine hunder med HD, både D og C. Muskelmasse og generell belastning har selvfølgelig noe å si, men jeg vil si at prognosen er ganske god om det bare er en hofte som er rammet. Da er de veldig flinke til å belaste den friske siden, uten at det gir problemer der.

Ellers tror jeg det er litt vanskelig å forutse hvor fort, og om, det blir forkalkninger. Hadde jo en med middels, og han begynte å få problemer allerede ved 2 års alder. Det skal sies at jeg ble noe overrasket over at han ikke fikk sterk grad, for jeg så de bildene, og det var ikke et pent syn...

Skrevet

Imre (terv) har HD grad C. Dette er jo en rase som ikke skal merke så mye til en såpass svak grad. Men dessverre så gjör han det, spesiellt på dager da det er grått eller regn og vi måtte slutte med agility.

Han har ingen pålagringer eller noe (er også röntget for Spondylose uten funn), men i fölge veterinären så er den höyre hoften dårligere. Noe som jeg tror gjör at han feilbelaster og får vondt i ryggen/hoftene av det.

Man kan ikke se at han er spesielt stöl eller noe når han reiser seg, men han sover mye samt at han ikke får noe tempo på inkallingene og byttene i fjerndirigeringen. Og så vil han ikke sette seg i haltene på frie fölget.

Skrevet

Grad har lite å gjøre med smerter eller hvordan hunden blir påvirket av det. Jeg har en hund som har vært kronisk halt i snart fem mnd grunnet HD, og han har sannsynligvis ikke "mer" enn C på den ene siden og D på den andre. Kjenner små, lette hunder som har E på begge og som brukes for fullt og ikke merker noe. Det er veldig forskjellig hvordan hunder merkes av det, men hvis hunden er "normalt" angrepet av en C (merkelig setning) så vil den nok, men fornuftig trening, svømming og kanskje litt akupunktur og kosttilskudd fungere greit i en normal hverdag. Men igjen, dette er veldig individuelt.

Skrevet

Mona har C på den ene siden uten forkalkninger, og vi merker ingenting på henne ;) Så jeg prøver så godt jeg kan å gjøre så hun holder seg i form, for å ikke la beinet forfallet pga. dårlig muskler og "vedlikehold".

Skrevet

Ok, så med jevn trim, svømming når det er mulig, evtn trening i grustak?? vil iallefall gjøre ting bedre da, og gihunden en god forutsetning...

Skrevet

Så jevn mosjon som mulig er alltid anbefalt "ledd hunder".

Skal man på en mer aktiv tur/trening så anbefales det å trappe opp og trappe ned et par dager i for/etter kant.

Det er også viktig å stretche hunden etter trening og varme opp og trappe ned etter trening, dette så senene og musklene ikka skal bli stive/korte.

Svomming er kjempe bra, men pass på at intensiteten på treningen i et grustak, er grustaket for løst så ville jeg faktisk anbefalt deg annen form for styrketrening fordi altfor løs underlag ikke er bra for senene og belstningen på leddene kan fort bli for store, overtråkk er det også fare for.. ;)

Skrevet

Tror ikke man skal overdrive det å opprettholde muskelmasse heller. Naturlig utfoldelse i kuppert terreng, svømming og holdes superslank (særlig om rasen er litt stor). Å dra dekk, kaste pinner, på andre måter "tvinge" de til å kraftanstrenge seg vet jeg ikke om vil ha kun gunstige effekter. Det vil jo samtidig øke belastningen på skjelettet.

... men nå er nå jeg av typen som mener hunden skal få utfolde seg normalt, med normal, aktiv trening om man ikke ser noen symptomer. Får de symptomer så må de undersøkes og smertebehandles..

Skrevet

Veterinæren min sa at hunden skal kunne leve helt som normalt med så mye aktivitet man vil ønsker (også agility, kløv, trekk o.l.).

HD c betyr at man kan se spor til at hotene ligger ølittegran lenger ut enn normalt. Dette vil ikke skade denne hunden som har c-graden, men hvis man parrer 2xC vil noen av valpene høyest sansynlig få HD d o.l.

Skrevet
Veterinæren min sa at hunden skal kunne leve helt som normalt med så mye aktivitet man vil ønsker (også agility, kløv, trekk o.l.).

HD c betyr at man kan se spor til at hotene ligger ølittegran lenger ut enn normalt. Dette vil ikke skade denne hunden som har c-graden, men hvis man parrer 2xC vil noen av valpene høyest sansynlig få HD d o.l.

Akkurat dette jeg fikk høre av veterinæren min også;)

Skrevet

Har nå kjent hunder med HD grad C som allerede som unge har fått konstatert forkalkninger, så HELT rosenrødt er det neppe. Det er jo ikke selve HDen, men mulige sekundærforandringer som blir problemet - og ifølge en artikkel av Petter Heim jeg limte inn under, får nesten ALLE hundene det dessverre.

Men det er bare å bruke dem, men være nøye med slikt som oppvarming, å gå dem ned, kanskje gi kosttilskudd forebyggende, og tenke litt på de gode rådene om hvilke typer belastning som er greie og hvilke som ikke er - slik som Yngvil skriver.

Som det står i Wikipedia.no:

"Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak ©, middels (D) eller sterk (E) grad av HD."

HD (Hofteleddsdysplasi) (utdrag fra artikkel av Peter Heim), hentet fra Birgits Brukshundside.

"HD er en utviklingsfeil i hofteleddene. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre, og dette vil gi seg varierende utslag av problemer for den hunden som har HD. Det er ikke så mye man vet om de mekanismer som trer i kraft ved nedarving av dispososjonen for HD, men man mener at egenskapen er såkalt polygenisk, dvs. at flere gener må dele ansvaret, for at lidelsen kan oppstå. Man regner det som sikkert at begge foreldrene må fører gener for HD-disposisjon for at avkommet skal arve den.

Lidelsen nedarves ikke i seg selv, det er disposisjonen for å utvikle HD som nedarves. Dette vil i praksis si at den nyfødte valpen ikke har HD, men dersom valpen er arvelig belastet, kan den utvikle HD senere.

I tillegg til den arvelige disposisjonen spiller også miljøfaktorer inn, såsom foring, mosjon og veksthastighet for utvikling av HD.

HD gir deformerte hofteledd i større eller mindre grad, og i nesten alle tilfeller utvikles sekundærforandringer i leddet i form av forkalkninger. Når lårhode og hofteskål ikke passer til hverandre, vil vi få unormale slitasjeforhold i hofteleddet. Dette fører i sin tur til unormale trykkbelastninger på deler av leddet, noe som fører til at leddbrusken slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere skadene som er oppstått.

Det oppstår også unormale strekkforhold i leddbånd og leddkapsel i et slik ledd, og dette vil også medføre forkalkninger der disse strukturene har forbindelse med skjelettet.

En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad. Som regel vil ikke en hund med den mildeste formen for HD (svak grad) vise kliniske symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt hundeliv.

Hunder med middels grad av HD, vil som regel vise symptomer før eller senere. Tidspunkt for når symptomene inntrer varierer fra hund til hund.Det vanligste mønsteret ved middels HD er at hunden begynner å vise tegn til stivhet ved 4 - 5 års alderen, uten det ser ut som tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Dersom man tilpasser kravene til hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en slik hund normalt oppnå like høy alder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull.

De hundene som mest sannsynlig får betydelige problemer, er de med sterk grad av HD og med store sekundærforandringer som følge av de unormale leddforhold som følger en hofte med dysplasi.

En slik hund vil i mange tilfeller være så sterkt plaget at vi kan snakke om en invalid hund, og den vil neppe ha en dag fri for smerter.

Det finnes likevel hunder med sterk frad av HD som fungerer tilnærmet normalt, men disse er unntak.

Jevn og regelmessig mosjon som er med på å styrke muskulaturen rundt hofteleddet, kan ofte føre til at hunder med varierende grad av HD vil kunne fungere bra. I enkelte tilfeller kan dette kombineres med smertestillende medikamenter. Ellers er det også i mange tilfeller mulig å operere en hund med HD, slik at den vil kunne fungere

i dagliglivet.

Skrevet

ser at denne tråden er så godt som død, men ser ikke vitsen i å lage en helt lik tråd, så da bumper jeg heller denne.

Har nettopp fått svar fra NKK angåend HD/AA-røntgen, og det viser seg at Sico har HD grad c. Jeg leser overalt at hunden bør få jevnlig mosjon, men hva vil egentlig det si? Vi har pleid å gi han rundt 2-3 timer om dagen, hvor han for det meste løper fritt i skogen. Han har også vært med på joggeturer 1-2 ganger i uken, på rundt en times tid. Høres dette ut som for mye mosjon for en hund med hd grad c? Burde vi kutte ut joggingen?

Hva med agility f.eks? Vil jeg risikere å redusere levetiden hans med slik trening? Vil det forverre situasjonen?

Jeg har også lest at det er bra for hunden om du masserer/strekker ut bena før og etter trening, men dette kan jeg strengt talt ingenting om.

Han har allerede begynt å halte, men dette er kun når han løper fort, f.eks etter pinner. Jeg ser ingen tegn til at han har vondt, men er redd for å forverre haltingen.

Hunden er en nova scotia duck tolling retriever på litt over 2 år.

Skrevet

Jeg hadde jo amy (toller) med hd c...

Hun levde fint på det og viste aldri at hun hadde vondt..

Hun ble litt stiv innimellom bare.

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne bruke henne til alt...Vi trente aktivt Ag og brukte hun bittelitt til trekk.

Men det jeg fikk beskjed om var at hun ikke skulle gå så mye på asfalt.

kanskje ikke til så mye hjelp dette :)

Skrevet

Hunden jeg snakker om viser ingen tegn til smerte. Trimmen hun fikk før var etter det jeg forstod, kun å løpe løs sammen med 2-3 andre hunder et par ganger om dagen. Hu er trent noe og konkurrert i Ag.

Hos oss får hun ca 1-2 timer tur hver dag, enten løs sammen med en annen hund, løs alene, eller på turer i bånd. Vi prøver å reise ut i skogen så hu kan løpe der, og da går det som regel i full fres på hele turen. Opp og ned, gjennom busker og kratt, hopper og spretter, og ingen tegn til halting eller noe da hu har ligget i ro etterpå.

HUnden blir tre år i mai. Aner ikke om det er forkalkninger eller noe.

Eneste problemet er at hu MÅ ned i vekt, men dette har vi tatt tak i med det samme, og det er på rett vei iallefall. Overvekt er jo veldig negativt da det gjelder hd.

Det er enda ikke helt bestemt om hunden blir hos oss, men slik jeg forstår det og ser det NÅ iallefall, så er det nok ikke HD'n som evnt vil gjøre utslaget her... Eneste jeg vil forsikre meg om først er at evnt utgifter i forbindelse med HD'n vil blil dekket av forsikringen... Hu var forsikert før 4 mnd alder, og begge foreldre er fri røntget. Vet at dette er noen av kravene forsikringsselskapet setter. Men jeg er usikker på om det gjelder om vi feks bytter forsikringsselskap når vi overtar hunden, eller om vi bare må overta forsikringen i samme selskap som tidligere eier.

jeg lager en ny tråd om dette jeg... :)

Skrevet
Har nettopp fått svar fra NKK angåend HD/AA-røntgen, og det viser seg at Sico har HD grad c. Jeg leser overalt at hunden bør få jevnlig mosjon, men hva vil egentlig det si? Vi

Det vil si at, for eks at noen ikke har fått tur med hunden sin på 4 dager åsså plutselig tar de den med på en lang tur på fjellet. Altså man må ta det jevnt, ikke plutselig masse mosjon en dag og ikke noe dagen etter.

Hvis du forstår?

Skrevet

Hmm.. Ja, jevn mosjon er veldig viktig. Dessuten, som mange ikke tenker på, er det viktig å varme opp og gå av etter trening. Vurdèr å kjøpe inn dekken, hunden bør ikke bli kald og stiv (jeg bruker det på min BC). Svømmetrening er helt supert dersom du har det i nærheten. "Tvangsmosjon", f.eks sykling, hvor det er en veldig ensidig belastning er ikke noe særlig. Jeg personlig ville nok ikke drevet med AG, det er vel en viss fare for at forkalkninger og sekundære forandringer kan oppstå, tror jeg. Mye hopping er heller ikke særlig bra. Lange, gode turer med variert underlag, f.eks i skogen og på fjellet er bra, HD-hunder skal ha MASSE mosjon for å bygge opp muskler. Jo bedre muskelsetting, dess bedre bærer de seg. Kosttilskudd med glucosamin bør vurderes, og hunden bør heller holdes mager enn normal.

Skrevet

"Å gå ned igjen" / "varme opp" hunden... Feks på en vanlig tur langs vei eller i skog... i Hvilken grad skal man varme opp/ gå ned igjen en hund? Altså, skal manbare gå en tur der hunden delvis kan gå i bånd, delvis løpe løs, skal man da gjøre annet enn å bare gå på tur? Altså slippe bikkja om man har mulighet, og la den løpe om den vil, eller skal man feks gå først 500 m i bånd, og det samme med siste delen?

Eller gjelder dette med å varme opp osv feks før agility trening, joggeturer, sykkelturer osv...?

Da jeg går tur med dyret som er her nå, så slipper jeg henne bare løs, og da er det som regel full fres fra først sekund... Dette gjelder jo om jeg bare slipper hu ut i hagen for å tisse. Full fres. Greit nok å la hu gå seg litt varm før man slipper hu med andre hunder, men om hu løper alene liksom?

Skrevet

Nå er min ganske mye dårligere enn henne, men jeg fikk beskjed av min dyrlege at han ikke skal løpe løs uten oppvarming, pga krumspring og brå bevegelser som de gjerne gjør når de kommer løs. Derfor bånd på slutten og begynnelsen av turen. Det er viktig med MYE mosjon, trene opp musklene hennes FØR hun får symptomer, men ikke to timers tur hver dag i en uke, så fire timer og så en time.. Jevn mosjon, må gjenta dette fordi det er så viktig. Muligens vil hun kunne få symptomer senere, men jo bedre du trener henne opp nå, jo mindre vil hun plages senere. Lykke til=)

Skrevet

Takk. Vi har gått 1-2 t hver dag siden hu kom, men nå som det er så kaldt så halter hu lett, på alle labbene.. Så ernok kulden som gjør det.. Inntil jeg evnt får kjøpt noen sokker får vi ta det med ro.. om det ikke blir mildere...

Skrevet

Jevnlig mosjon: Hunden burde ikke dra på 3 mils-snørkjøring-tur hvis den bare har gått rundt kvartalet for å tisse de 3 siste ukene liksom...

Sånn har jeg forstått det... Hunden skal i hverfall være i god aktivitet. Dett gjelder egentlig hunder uten HD og, men HD-c hunder har kanskje litt lettere for å "stivne"?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...