Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av fôr til valp


mocci

Recommended Posts

Heia!

Jeg har en valp av en rase (fransk bulldog) hvor de som voksne veier mellom 12-15 kg, altså på grensen mellom liten og mellomstor hund. Jeg er usikker på hvilken størrelsesklasse jeg bør velge?

Fra min oppdretter fikk jeg med valpefôr for små hunder, bør jeg fortsette med det når valpen går over på voksenfôr ved 8mnd alder? Eller bør jeg velge et fôr for mellomstore hunder? Har jeg rett når liten hund regnes for hunder opptil 10 kg og mellomstore hunder mellom 11-25kg?

Jeg bruker fôret Pro Plan nå, men vurderer sterkt å gå over til Royal Canin. Det er derfor jeg lurer på hvilken klasse jeg bør legge meg på og som passer hunderasen min best.

Tuusen takk for alle svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte en ting...

Fòr med valpefòr til hunden din fyller 1 år, det er så utrolig viktig!

Hvorfor?

Jeg har selv en mellomstor rase. Denne rasen har mer behov for fett enn proteiner. Valpeför inneholder ofte for mye proteiner (iallefall min förtype) Jeg går selv over på voksen för ved ca.5mnd alder. Dem fleste med min rase gjør det da dem som oftest er ferdig med høydeveksten i den alderen. Jeg tar feller å tilfører mer fett da det er det dem har behov for (spesiellt aktive valper)

Her er ett utklipp som forklarer litt mer:

MÅTTLIGHET, det viktigaste är att inte överutfodra, varken KALK, MÄNGD eller PROTEIN. Fastna inte för vad fodret "kallas": valpfoder, vuxenfoder, högenergifoder. Det finns foder av dessa olika typer som innehåller i stort sett samma mängder av olika näringsämnen. TITTA PÅ INNEHÅLLET !

Man har kommit fram till att kalköverskott & överutfodring är en inte obetydlig bidragande orsak vad gäller olika ledfel. Ge aldrig ett foder som innehåller mer än 1,3 : 1 av kalk/fosfor, hellre mindre. Vad gäller protein så är det lagom med ett foder innehållande ca: 25%. Fett behöver växande hundar mer än vuxna, 12 - 15%. ( Dessa siffror syftar på innehåll i torrfoder, i "blött" foder blir alla siffror mycket lägre ). Under förutsättning att man som valpägare KAN hålla igen på mängden åt en matsugen valp, så kan man ge ett foder som innehåller både mera protein och fett. Dessa foder innehåller mera animaliska råvaror, vilket är bättre än vegetabiliska till en hund. Vete ska ju inte vara lika bra till hundar som tex. Ris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hvorfor?

Jeg går selv en mellomstor rase. Denne rasen har mer behov for fett enn proteiner. Valpeför inneholder ofte for mye proteiner (iallefall min förtype) Jeg går selv over på voksen för ved ca.5mnd alder. Dem fleste med min rase gjør det da dem som oftest er ferdig med høydeveksten i den alderen. Jeg tar feller å tilfører mer fett da det er det dem har behov for (spesiellt aktive valper)

Her er ett utklipp som forklarer litt mer:

MÅTTLIGHET, det viktigaste är att inte överutfodra, varken KALK, MÄNGD eller PROTEIN. Fastna inte för vad fodret "kallas": valpfoder, vuxenfoder, högenergifoder. Det finns foder av dessa olika typer som innehåller i stort sett samma mängder av olika näringsämnen. TITTA PÅ INNEHÅLLET !

Man har kommit fram till att kalköverskott & överutfodring är en inte obetydlig bidragande orsak vad gäller olika ledfel. Ge aldrig ett foder som innehåller mer än 1,3 : 1 av kalk/fosfor, hellre mindre. Vad gäller protein så är det lagom med ett foder innehållande ca: 25%. Fett behöver växande hundar mer än vuxna, 12 - 15%. ( Dessa siffror syftar på innehåll i torrfoder, i "blött" foder blir alla siffror mycket lägre ). Under förutsättning att man som valpägare KAN hålla igen på mängden åt en matsugen valp, så kan man ge ett foder som innehåller både mera protein och fett. Dessa foder innehåller mera animaliska råvaror, vilket är bättre än vegetabiliska till en hund. Vete ska ju inte vara lika bra till hundar som tex. Ris.

Heia! Har du link til hvor du fant det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia! Har du link til hvor du fant det?

Dette ligger under en oppdretters tips og råd og er noe hun skriver utifra div artikkler og ernærings spesiallister hun har pratet med. Hun har desverre ikke noen linker til hvor hun har hentet denne informasjonen fra, men hun har forsknings artikkler liggende hjemme hos seg og utdannelse til å greie å tyde det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen min sa det gikk helt fint å bytte til voksentfor til valp den var 10 måneder gammel.. Noe jeg gjorde da hunden min trengte et for med litt mindre fett.

Noen rase varriasjoner finst ^_^ Generellt så er Labbe (og noen andre retrivere) kjent for å ha ett mye mindre fett behov enn andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Vi begynte å fore Archie fra voksenfor fra da han var 5 måneder ca., fikk høre at han vokste så fort og at det da var lurt og bytte.

Dette er også jevnlig presentert for små raser: gå over på mindre næringsrikt for før hunden er ferdig med å vokse så blir den ikke så stor. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde valpis som vokste veldig fort og hadde litt i overkant store voksesmerter fikk jeg beskjed av 2 forskjellige vetrinærer at jeg måtte ta han av valpefòret fortere enn svint. Nå viste smertene hans seg å ikke ha noe med den raske veksten hans å gjøre (han hadde en slags brusk sykdom), men det var tydelig på vetrinærene at det ikke var en helt ukjent problemstilling at valper vokste for mye for fort pga fòret. Den ene vetrinæren presterte faktisk å si at valpefòr var noe ( forbanna) tull. Jeg har ikke så veldig mye greie på ernæring, alle som har informasjon om slikt er stort sett ute etter å selge noe så den kunnskapen jeg har tar jeg med en klype salt, men jeg velger uansett å la Lyra gå på valpefòr til hun er så noenlunde ferdig utvokst. Den vetrinæren som mente valpefòr var noe (forbanna) tull var på mange måter ikke en særlig dyktig vetrinær etter mitt syn, men det kan jo hende han hadde et poeng allikevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at så lenge valpen får riktig sammensatt for så spiller det kanskje ikke så stor rolle for størrelse eller beinbygning om den får valpefor eller voksenfor. Jeg tror ikke det blir nevneverdig størrelsesforskjell på hunden som voksen av den grunn. Men kanskje vokser den ikke riktig så raskt som vetrinærene til Loke er inne på.

Det viktigste er vel uansett at hunden spiser og får riktig næring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at man kan gå over fra valpefor til voksenfor ved ca 6 mdr alder på små raser og fra 1 års alder på større/store raser, dette fordi store raser trenger lengre tid på å utvikle seg i kroppen enn de små.

Jeg tror det er en fordel å gi valper valpefor så lenge som mulig i valpeperioden og ser ikke helt hvorfor det haster å bytte til voksenfor. Men allikevel vil jeg ikke tro de tar direkte skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...