Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er observert... trenger hjelp nå


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Går bare innom her med en liten rapport før jeg legger meg. Vi har IKKE finni tarzan og etter nedslående nyheter spørs det vel om vi finner han.

Det har vært savnet en annen hund i samme området som også er brun og hvit. Eier mente denne var mulig å forveksle med Tarzan.

Ett bittelite håp om at den er i området er det jo. Vi fikk melding på fredag om at det var hørt en hund i område som hadde fått los. Lyden kom i fra en rettning det ikke burde være jakt i.

Den andre hunden hadde kommet til rette på torsdag.

Det var jo litt nedslående beskjed å få i dag, etter å ha traska i timer og kilometervis i skogen i hele helgen.

Har vært i kontakt med flere klarsynte, alle sier han lever.

For øyeblikket er det nesten værre å tro han lever, får jo ikke fred.

Det er noe Gaupe i området, vet dere hvor stor sansynlighet det er for at han blir tatt av den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en whippet var borte i vinters tid og kom tilbake etter 3 uker og der var det kaldt med -10

Så gi ikke opp håpet.

Kan ikke gjøre annet enn å ønske deg lykke til i all fortvilelsen.

Mang gode klemmer går til dere.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff, så trist at dere ikke har funnet han enda, jeg hadde virkelig håpet på bedre nyheter. Det må være helt forferdelig å ikke hvite hvor han er eller om noe har hendt han. Vi krysser fortsatt fingre og poter her for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sørgelig lite nytt i denne tråden nå... :) Man sier at "intet nytt er godt nytt", men den slags vel gjelder ikke i denne saken her..

Hunden hadde vært borte i allerede 3 uker da tråden startet for 10 dager siden(!?) Hadde jeg bare hadde kunnet hjelpe dere på noen måte!

Om Toyah m/familie fortsatt holder koken, ønsker jeg dere lykke til videre! Det ER fortsatt lov å håpe... Man har hørt de utroligste historier om forsvunne hunder som er kommet til rette også...

Igjen: Lykke til videre! Måtte dere få et svar på det uvisse! Uansett utfall gjør det alltid godt "å vite"... *krysser fingre for dere*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen og takk for all støtten

Tarzan har i dag vært borte i 6 uker. Og vi har vært nødt til å innse at livet må gå videre uten Tarzan. Ja jeg og har hørt om mirakler og jeg håper indelig vi en gang får vite hva som har skjedd med han. Vi har nå innstilt letingen, fordi vi rett og slett ikke veit hvor vi skal lete. Det har og kommet så mye snø i området at det er ikke mulig for meg å ta meg fram.

Syns det er veldig rart at ingen har sett han og det er ikke få mennesker vi har vært i kontakt med. Vi har brukt mange tusen kroner i forsøket på å finne han. Men nå er fantasien brukt opp. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff dette var trist å lese, men du har virkelig prøvd alt! Og du skal ha ros for alt du har gjort for å finne ham.

Det er nok sikkert ikke så veldig mye håp igjen, MEN mirakler skjer, så jeg har det i bakhodet, og håper dere har det også. Men å gå å lete etter ham i det føret er nytteløst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å lese...

Må si dere har stått på da.. Bra innsats..

Det kan jo hende noen har funnet han å tatt han med seg..

Hadde en historie fra viking i oslo..

Der et eldre par hadde vært på skogs tur i sverige.. funnet et hund. tok den med til norge å hadde den et par dager før de ringte politiet å sa de hadde funnet en hund..

Vi måtte jo ringe til politiet i sverige å der var hunden meldt savnet.. heldigvis var det en eier som var så hyggelig å glad at hunden var i godt behold.. kjørte til oslo å hentet hunden så fort de kunne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...