Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er observert... trenger hjelp nå


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

jeg vil jo tro han vil kjenne igjen dere da? hvis han har bodd hos dere en stund?? så kom dere ut der han er observert og rop og lokk på han.. skulle dere se han og han virker nervøs.. sett dere gjerne ned, med ryggen el siden til hvis han virker skremt.. ha med godbiter/mat og lokke han med! men ikke gi opp! hadde jeg vært dere hadde jeg iallefall kommet meg dit ganske raskt! er dette langt unna der han ble borte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo ikke sikkert han er redd og sky? Prøv å dra dit å rop på han. Noen hunder blir veldig sky når de har vært veldig lenge på rømmen, mens andre blir overlykkelige over å finne folk. Og det at han lød navnet er jo positivt. Jeg kom over en eierløs hund oppe på hardangervidda en gang. Det var en ung elghund som var veldig tynn og sikkert hadde vært "vill" en stund. Den var så glad for å se folk at den ikke vek fra siden min i det hele tatt resten av tiden den var hos meg. Livredd for å miste menneske igjen. Kunne ikke gå på do en gang uten at den satte igang et forferdelig spetakkel... fant eiere og alt gikk bra. Så, de kan reagere i begge retninger.

Er den redd for å komme bort til dere kan dere kanskje ta med dere en annen hund det er sansynlig at den vil komme bort til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har levd på rømmen blir ofte så sky at de ikke tør å komme når de blir ropt på. Selv eieren kan de være redd. Det skal veldig kort tid som vill før dette skjer. Har hørt flere eksempler.

Men selvsagt ville jeg dratt og ropt og lokket. Jeg ville også lagt ut mat på strategiske plasser der den lettere kan la seg fange. Jeg har tenkt på dere flere ganger.Håper av hele mitt hjerte at du får han tilbake. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå.. nå håper jeg så det gjør helt vondt!

Hvis du ikke har fått tak i han i dag, så ikke gi opp. Dra dit flere dager på rad, ta med mat - slikt som kylling eller kanskje helst pannekaker og vafler (litt ferske - de lukter sterkt og langt!). Kommer han ikke, så legg igjen et av dine klesplagg med maten oppi - så kan han begynne å minnes din lukt kombinert med mat - gjør det hver dag noen dager så kan man håpe at hvis det er skyhet som er grunnen til at han ikke kommer, at skyheten gir seg litt etter litt.

Hadde han noen hundekompiser som han kjente godt? Kan være lurt å ha med litt hundefølge for såvidt jeg husker så fortalte du at Tarzan er ganske sosial anlagt, kanskje lettere for han å ta kontakt med en annen hund fremfor menneske sånn i førsten. Jeg vet også om de som har tatt med seg løpsk tispe når det har vært hannhund på rømmen, noen ganger har det funket og andre ganger ikke. Så har du tilgang til en løpsk tispe, så skader det jo ikke å prøve mener jeg..

Hver gang du gir deg i letingen enten du har med hundefølge eller ikke, legg igjen et av dine klesplagg eller håndkle du har båret inn på kroppen med litt snacks oppi. Nytt plagg hver dag. Jeg tror det er lurt at hvis du har med deg andre mennesker også at de enten er noen Tarzan kjenner godt, eller at de ihvertfall er veldig passive - er han blitt sky så er du det sikreste kortet, fremmede kan være nok til at han holder seg unna.

Nei, jeg håper det går bra i dag.. krysser fingre og tær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå.. nå håper jeg så det gjør helt vondt!

Hvis du ikke har fått tak i han i dag, så ikke gi opp. Dra dit flere dager på rad, ta med mat - slikt som kylling eller kanskje helst pannekaker og vafler (litt ferske - de lukter sterkt og langt!). Kommer han ikke, så legg igjen et av dine klesplagg med maten oppi - så kan han begynne å minnes din lukt kombinert med mat - gjør det hver dag noen dager så kan man håpe at hvis det er skyhet som er grunnen til at han ikke kommer, at skyheten gir seg litt etter litt.

Hadde han noen hundekompiser som han kjente godt? Kan være lurt å ha med litt hundefølge for såvidt jeg husker så fortalte du at Tarzan er ganske sosial anlagt, kanskje lettere for han å ta kontakt med en annen hund fremfor menneske sånn i førsten. Jeg vet også om de som har tatt med seg løpsk tispe når det har vært hannhund på rømmen, noen ganger har det funket og andre ganger ikke. Så har du tilgang til en løpsk tispe, så skader det jo ikke å prøve mener jeg..

Hver gang du gir deg i letingen enten du har med hundefølge eller ikke, legg igjen et av dine klesplagg eller håndkle du har båret inn på kroppen med litt snacks oppi. Nytt plagg hver dag. Jeg tror det er lurt at hvis du har med deg andre mennesker også at de enten er noen Tarzan kjenner godt, eller at de ihvertfall er veldig passive - er han blitt sky så er du det sikreste kortet, fremmede kan være nok til at han holder seg unna.

Nei, jeg håper det går bra i dag.. krysser fingre og tær..

Jeg hiver meg på Tonjes inlegg- Der var det mange kloke ord. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær. Om dere ikke finner han har jeg en søt lita basenji tispe som er serdeles høyløpsk i disse dager...

Det er bare å si ifra, så skal vi prøve å komme opp å og hjelpe dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere

Fikk ikke Tak i tarzan i dag. Men vi fikk lokalisert området og gitt beskjed til gårdene i området. Vi hadde med oss Texas bestekameraten hans. Røkte kjøttpølser og godt mot.

Motet forsvant litt når vi så hvor stort området var, der hvor han var observert.

Vi ropte og jeg gikk frem og tilbake på veien 3 ganger. Men ingen hund. Han som hadde sett hunden, hadde slått av tlf så det var umulig å få en bedre beskrivelse.

Jeg kommer til å reise opp der rett etter jeg har levert guttungen på skolen i morgen. Og da kommer jeg til å være i området hele dagen.

Tusen takk for alle tips

Og Yodel...kan hende jeg tar deg på ordet. Men jeg må finne ut nøyaktig hvor han er sett først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte om noen som satte ut buret i nærheten av der deres hund ble sett.

Dagen etter lå den i buret. Den hadde vært borte noen dager

Jeg får helt vondt når jeg leser dette, og føler med både dere og hunden.

Håper det går bra får dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg har hørt om noen som traff på en veeeeldig sky hund på en park.plass. Måten å fange den hunden på var å åpne bildøren og si - Gå inn i bilen!, og fjerne seg selv vekk fra bilen ideg hunden nærmet seg.. Vips var hunden inne i bilburet...

Håper virkelig du får tak i han! Har hatt et par hunder som har vært borte en god stund - den ene rundt 12 timer, og den andre i 2 døgn (to forskjellige episoder).

Begge to var veldig "forvirret" når jeg fant dem, og jeg pratet, pratet og pratet mens de nærmet seg meg. Idet jeg ble stille så kikket de begge seg forvillet rundt omkring og det så ut som om de hadde lyst til å stikke igjen.

Lykke, lykke, lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Mia stakk av fra hundepasseren for noen år siden fikk jeg til slutt tak i henne ved å sette mat i bilen og bildøra oppe. Sett bilen et sted du kan se, men ikke bli sett, og sørg for å komme deg sakte ut til bilen så fort hunden går inn! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bare legg ut diverse familielukter du! Er om å få han til å minnes, men du bør legge ut "ferskt" hver dag - blir luktene gamle så kanskje han bare vandrer videre.

Du må ha inderlig lykke til! Ellers så vet jeg at man i USA bruker "hundefeller", bur med åte i som fanger dem. Her i Norge bruker man slikt til merking av gauper men hvor tilgjengelig sånt er, vet jeg ikke.

Ja, her krysses fingrene fortsatt. Du får bare være veldig veldig tålmodig, kan kanskje ta litt tid dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...