Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva i all verden kan dette være?


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

vanligvis pleier jeg å loggføre hver minste løpetidsdetalj av løpetidene til mine tisper, men denne gangen startet begge med blødninger samme dag som jeg dro på 14 dagers ferie til utlandet.

Når jeg kom hjem fra ferien var blødningen stoppet, men de var fortsatt "høyløpske" begge to. Løpetiden går så over, vi tar tilbake hannhunden (som har vært stajonert hos "svigers") og alt virker normalt.

Helt til "bambi" begeynner å blø for 5-6 dager siden. Det er nå ca 6 uker siden hun startet sist. Blodet startet i det små, og har nå økt i omfang. Det virker som en helt normal løpetid. Det er friskt blod uten lukt.

Jeg var først redd for at dette var starten på en livmorsbetennelse, eller at hun event (på en eller annen måte) hadde klart å parre seg, og at dette var en abort.

Jeg fikk derfor en bekjent vetrinær til å troppe opp med ultralyd-maskin på hjemmebesøk hos meg. (Jeg lokket med kaker og en kaffekopp).

Ultralyden viste hverken noe foster av noe slag eller utvidet livmor, som kan være et tegn på en slik betennelse.

Tispa virker frisk som en fisk og er feberfri.

Har diskutert saken med flere vetrinærer, "med-oppdrettrere" og annet kompetent kjentfolk uten at noen kan si at de har opplevd makan.

Er det noen her som har noen ideer på hva det kan være?

Min sterkeste teori er at en av disse løpetidene må være "falsk"..

Andre forslag?

Skrevet

En jeg kjemmer hadde en tispe som pluttselig fikk løpetid hver trdje mnd istedet for hver 6mnd som vanlig, og siden de hadde hannhunder i hus så måtte de få sjekket hva som var gale.

De fant syster på livmoren og drelegen mente at det kunne være problemet.

Vet ike om det er det som feiler din hund, men man vet jo aldri.

Skrevet

Titti hadde noe lignende i forifjor.

Hun hadde sin vanlige løpetid som kom til riktig tid i ca 14 dager. Syntes det var litt rart, men brød meg ikke noe mer med det.

Etter noen få uker oppdaget jeg plutselig at hun hadde begynt å blø igjen! Forventet det verste og dro rett til doktor dyregod.

Det viste seg å være helt vanlig normal løpetid. Jeg sa at hun akkurat hadde hatt løpetiden sin, men at den bare hadde vart 14 dager ca. Dyrlegen sa da at det ikke var noe unormalt, og at jeg bare skulle ta det helt med ro.

Han regnet med at det bare var noe psykisk som hadde forstyrret syklusen hennes. ( Det kan jo skje med mennesker å det...)

Titti har hatt normal løptid etter hendelsen, så regner med at det var sant det doktoren sa...

Håper det er det samme med dine hunder!

Kanskje det var en psykisk påkjenning at du dro?? Trenger ikke være noe hunden merker så veldig mye til selv heller, så ikke bekymre deg for å reise avgårde igjen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...