Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare en hund".


Ulvinne

Recommended Posts

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Det er nå en ting, men synes du ikke selv det er litt rart at du ville kasta ham ut dersom han hadde sagt det samme til deg, samtidig som du selv synes at han er rar som blir sur for det? Dobbeltmoral på høyt plan liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar
Det er nå en ting, men synes du ikke selv det er litt rart at du ville kasta ham ut dersom han hadde sagt det samme til deg, samtidig som du selv synes at han er rar som blir sur for det? Dobbeltmoral på høyt plan liksom.

Jeg synes ikke det er rart at han ble sur, dog er det litt snodig at han ble sur _uten_ og kaste meg ut men det er en annen sak. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er rart at han ble sur, dog er det litt snodig at han ble sur _uten_ og kaste meg ut men det er en annen sak. :whistle:

Antagelig skjønner han at det er tullball, og har tiltro til at du ville sett "lyset" i en krisesituasjon..

Forøvrig; Fidelio - gruelig godt innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke opplevd brann av den sorten noen ganger, så hva jeg gjør i en slik situasjon, kan jeg ikke helt si med sikkerhet. Ikke alltid man handler like rasjonelt, og selv om man har store intensjoner om å kaste seg inn for å redd ditt eller datt, så ender de fleste av oss med å få panikk faktisk (husker ikke prosenter, men fåtallet av oss er visst rasjonelle...).

En del av oss hadde kanskje tatt med oss en ganske unyttig ting ut, og latt både bikkjer og unger være igjen. Noen tar med ungen, noen med bikkjene, og noen får sikkert både ringt brannvesenet, redda hamsteren, lukket vinduer og slukket brannen...

Men. Så har man dette med å sette seg inn i situasjoner på forhand. Jo mer man har tenkt igjennom en situasjon, jo større sjanse er det for å handle deretter også.

Først og fremst hadde jeg tenkt egen sikkerhet. Hadde ikke kasta meg inn i en eksplosiv brann akkurat... Og hvor de forskjellige individene befinner seg i huset i forhold til brannen. Så ville jeg nok ha satt menneskeliv over hundeliv. Selv om hundene mine betyr mye mer for meg, enn hvilken som helst unge.

Men dersom det hadde vært en unge i samme hus som bikkjene mine (ikke at jeg skjønner hva den gjorde der da..), så er det jo ikke noe i veien med å ta med seg bikkjene i farta ut også.

Egen sikkerhet er forresten det eneste jeg veit jeg hadde tenkt. Been there, done that...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, liten oppklaring for kan se ut som om jeg har lagt frem saken feil her.

Mitt poeng var ikke hvem du vil at skal daue, hvem du ikke bryr deg om osv..

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, liten oppklaring for kan se ut som om jeg har lagt frem saken feil her.

Mitt poeng var ikke hvem du vil at skal daue, hvem du ikke bryr deg om osv..

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Det har Fidelio svart deg aldeles utmerket på like oppi her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Tja, kanskje litt. :tongue:

Jeg ser på det som at livskvaliteten til hundene skal være god når jeg har dem i mitt hus. De skal ikke mangle noen ting, de skal ha det trygt og godt og få den trening og oppmerksomhet de trenger. Sånn sett gjør jeg ikke forskjell på hunder og mennesker, synes ikke hundene fortjener et dårligere liv enn et menneske. Men - likevel ville jeg valgt mennesket før hunden dersom det var snakk om å redde livet til èn av dem. Begrunnelsen skrev jeg i forrige innlegget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

I så fall så er jeg syk i hodet :tongue:

har til og med kranglet med læreren min om dette og han synes jeg er en utrolig usmart unge :rolleyes:

Synes et dyr som ikke gjør noe galt og blir dratt inn i denne "menneskeverden" har like rett til å leve som et menneske.. Men helt klart, et stakkarslig lite spebarn har jo heller ikke noe selvforsvar..

Jeg hadde reddet både hunden og barnet jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at ett menneskeliv er mer verdt enn en hunds? Hvorfor?

Hva med empati for dyr?

Man kan fint ha empati for dyr, og allikevel mene at man heller ville reddet et barn ut av et brennende hus enn en hund..

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Jeg hadde ikke kunnet vært sammen med en som sa noe sånt om mine barn ihvertfall..

Tsk... Hadde reddet begge vett... Meen... Seriøst jeg hadde **** meg skjelt ut foreldre til denne såkalte ungen og hadde krevd ny hund av dem.

Jeg tør vedde på at du neppe hadde trengt å kreve ny hund, du hadde sannsynligvis fått i rein skjær takknemlighet og lykkerus av foreldrene..

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Okay, som mor som har vært på "markedet" med ujevne mellomrom, så blir jeg små-provosert av holdningen din..

For det første, hvorfor er du i et forhold som du ikke vil at skal bli seriøst? Isåfall, tror du ikke det finnes litt penere måter å fortelle at du ikke er ute etter noe seriøst enn "jeg ville latt ungen din brenne inne fordi jeg heller redder hunden min".

For det andre, han er pappaen til den ungen, uansett om du liker unger eller ikke, så OM du skal ha et forhold til mannen over tid, så får du bare finne en måte å like ungen hans på, for akkurat den delen kommer han neppe til å kutte ut for deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Sånn generelt? Ikke syk, men jeg vil kanskje tro at hvis man ikke har så gode erfaringer med mennesker som står en nær, vil dyret være den i verden man elsker mest og dermed rangerer over sin "egen dyreart". Dyr har en enorm makt over mennesker som føler seg sviktet av sine egne. Dyrene blir de som forstår og som møter oss med kjærlighet uansett hvordan verden raser sammen på utsiden. Da kan fort prioriteringene bli stokket litt om, og man gjør seg selv litt blind for hva et menneske faktisk er verdt fordi man selv føler at man ikke har opplevd den kjærligheten eller empatien som man selv føler man får fra et dyr.

For folk flest vil ethvert menneske komme foran et dyr hvis man virkelig ble tvunget til å velge, og jeg mener at hvis man mener noe annet så bør man bevisst forsøke å finne ut hvorfor man selv velger å prioritere annerledes. Man er ikke likeverdige når det kommer til stykket, men det er mulig for mange å si det så lenge alt er i sin skjønneste orden.

Den dagen noen kommer og sier at en kanin er verdt like mye som et menneske - den dagen vil jeg sette meg ned å gråte, for da har ting gått for langt. :whistle:

For meg er det ikke et dilemma engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke nølt i det hele tatt - ungen er mer verdt! Uansett hvem sin unge det er.

Om jeg hadde måtte redde ENTEN Pito eller en fremmed unge ut av et hus, så selvfølgelig hadde jeg tatt ungen..Forferdelig sorg etterpå så klart, men tenkt å måtte leve med at HUNDEN din lever men UNGEN til et par døde...Nei huff er ikke noen tvil her i gården...!

Tsk, ungen din blir ikke sånn ufordragelig dritt... Den blir søt og liker hunder og blir med på alle utstillinger, sånna unger liker jeg :whistle: Sånn som Caroline's Brynjar... Han hadde jeg redda uten å tenke på det.. Sånna unger liker jeg.

Her er det da ikke snakk om å like eller å ikke like, man lar ikke et menneske dø pga man ikke "liker" unger fordi at de ikke er med på utstillinger....!?

*dobbeltpost. slått sammen av nirm. *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Akkurat det der er eg litt enig i. hadde aldri turt og sagt det til noken, og hadde det vert slik at det var mitt barn og typen min hadde sagt det, så hadde eg klikket (bokstavelig talt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teoretisk sett vil jeg likestille mennesker og dyr. Hvorfor i all verden skal et menneske(som det er så alt for mange av), være mer verdt enn et dyrs liv?

Er jo umulig å ta et slikt valg uten å være i situasjonen, men ville teoretisk sett hatt lyst til å velge hunden. Om jeg hadde gjort det vil jeg jo aldri få vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det i det hele tatt er en diskusjon om dette syntes jeg er sykt :tongue: En hund er en hund (ikke forstå meg feil, jeg er utrolig glad i hunden min!) men ett menneskebarn som skal vokse opp, utrette ting i verden, elske andre, lære og kanskje en dag skape en ny generasjon er viktigere! en hund lever som sagt ikke altfor lenge og jeg vil heller gjøre den tida den lever til unik for min hund!:whistle: jeg liker barn selv, men jeg hadde nok valgt den irriterende 11 åringen som bor her over min hund. det er bare den måten hjernen min fungerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tsk tsk... Sant Tone, og hvis det i realiteten hadde skjedd hadde jeg nok aldri bedt om en ny hund eller...

EDIT; Kjære Jeanett... Det var en spøk :whistle:

Ja jeg håpte det, men akkurat slike ting syns jeg ikke er noe å spøke om :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette her er helt utrolig! jeg kan ikke fatte og begripe at noen i denne verden ville sett et barn dø enn sin egen hund! litt av en egoisme! jeg synest dette var et idiotisk spørsmål! jeg ville valgt barnet uansett hvor "teit" barnet var! jeg er rett og slett helt sjokkert! kanskje det er en spøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt og ikke svare på det, for hva er det for ett spørsmål egentlig! Det har jo ikke noe med hva som er viktigere en hvem! Man hadde selvførgelig prøvd og få med seg både barn og hund ut av ett brennene hus. Og hvordan man reagerer i en sånn sitavasjon vet man jo ikke.. Hadde noen bedt meg velge bort hundene så hadde jeg sagt at sorry jeg hadde også ett liv før jeg treff deg, og de er viktig for meg. Så da er det jo opp til den personen da, hvor mye han/hunn vil være sammen med "deg"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...etter å ha tenkt litt, så trekker eg tilbake svarene mine og sier bere at visst eg noken gang kommer opp i en situasjon der eg må velge, så ANER eg virkelig ikkje ka eg ville ha gjort (hadde sikkert gjort alt eg kunne for å redde begge to da), for det er så utenkelig som det kan bli for meg, skjøl om div. ting som har skjedd i dag, har fått meg til å bli meir realistisk, og vet at sånnt KAN skje.

Men reagerte litt på tittelen på en måte, for eg ville aldri, ALDRI, ha sagt "det er bare en hund". :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er virkelig helt absurd, og jeg håper dere som ville valgt egen hund fremfor et barn vokser opp og får et litt annet verdisyn etter hvert...

Å nei, jeg synes ikke man kan likestille et menneskeliv med et hundeliv, og det har ingen ting med mangel på empati ovenfor hunden å gjøre. Bare det at en hund lever i 10-12 år, mens et menneske lever i 70-90 år sier jo litt...

Min hund er viktig for meg,, super viktig, og selvfølgelig bryr jeg meg mer om han enn jeg gjør om naboungen som jeg ikke kjenner. Men om det skulle stå om livet, så sorry, bikkja hadde nok mått gå da ja... (Forhåpentligvis slipper vi å ta sånne valg, men OM...)

Dere som setter hundelivet høyere enn ett barneliv; hva ville dere gjort om bikkja skambet en unge? Siden disse to livene for dere er likestilt, og dere setter hunden deres høyere enn et barn, hva ville dere valgt å gjøre??? Ungen på 3 år stakk en finger i øyet på hunden din, og den bet ungen i ansiktet.... Stygt! Dette er en en unge i familien, som du er nødt til å forholde deg til siden.... (eller feks ungen til kjæresten din, Ulvinne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som setter hundelivet høyere enn ett barneliv; hva ville dere gjort om bikkja skambet en unge? Siden disse to livene for dere er likestilt, og dere setter hunden deres høyere enn et barn, hva ville dere valgt å gjøre??? Ungen på 3 år stakk en finger i øyet på hunden din, og den bet ungen i ansiktet.... Stygt! Dette er en en unge i familien, som du er nødt til å forholde deg til siden.... (eller feks ungen til kjæresten din, Ulvinne)

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

jeg tror ikke du hadde hatt så mye valg kjære ulvinne. Og det er forskjell på å dytte ned, småbite, nappe, og bite stygt. Hugo har hatt en katt som hang i nesa hans han, han bet den ikke. (men han knøvla den nedi bakken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke du hadde hatt så mye valg kjære ulvinne. Og det er forskjell på å dytte ned, småbite, nappe, og bite stygt. Hugo har hatt en katt som hang i nesa hans han, han bet den ikke. (men han knøvla den nedi bakken)

Hva loven sier er en ting, som jeg ikke er så intr i og diskutere her. Men JEG ville altså ikke avlivi bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...