Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare en hund".


Ulvinne

Recommended Posts

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Det er nå en ting, men synes du ikke selv det er litt rart at du ville kasta ham ut dersom han hadde sagt det samme til deg, samtidig som du selv synes at han er rar som blir sur for det? Dobbeltmoral på høyt plan liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar
Det er nå en ting, men synes du ikke selv det er litt rart at du ville kasta ham ut dersom han hadde sagt det samme til deg, samtidig som du selv synes at han er rar som blir sur for det? Dobbeltmoral på høyt plan liksom.

Jeg synes ikke det er rart at han ble sur, dog er det litt snodig at han ble sur _uten_ og kaste meg ut men det er en annen sak. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er rart at han ble sur, dog er det litt snodig at han ble sur _uten_ og kaste meg ut men det er en annen sak. :whistle:

Antagelig skjønner han at det er tullball, og har tiltro til at du ville sett "lyset" i en krisesituasjon..

Forøvrig; Fidelio - gruelig godt innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke opplevd brann av den sorten noen ganger, så hva jeg gjør i en slik situasjon, kan jeg ikke helt si med sikkerhet. Ikke alltid man handler like rasjonelt, og selv om man har store intensjoner om å kaste seg inn for å redd ditt eller datt, så ender de fleste av oss med å få panikk faktisk (husker ikke prosenter, men fåtallet av oss er visst rasjonelle...).

En del av oss hadde kanskje tatt med oss en ganske unyttig ting ut, og latt både bikkjer og unger være igjen. Noen tar med ungen, noen med bikkjene, og noen får sikkert både ringt brannvesenet, redda hamsteren, lukket vinduer og slukket brannen...

Men. Så har man dette med å sette seg inn i situasjoner på forhand. Jo mer man har tenkt igjennom en situasjon, jo større sjanse er det for å handle deretter også.

Først og fremst hadde jeg tenkt egen sikkerhet. Hadde ikke kasta meg inn i en eksplosiv brann akkurat... Og hvor de forskjellige individene befinner seg i huset i forhold til brannen. Så ville jeg nok ha satt menneskeliv over hundeliv. Selv om hundene mine betyr mye mer for meg, enn hvilken som helst unge.

Men dersom det hadde vært en unge i samme hus som bikkjene mine (ikke at jeg skjønner hva den gjorde der da..), så er det jo ikke noe i veien med å ta med seg bikkjene i farta ut også.

Egen sikkerhet er forresten det eneste jeg veit jeg hadde tenkt. Been there, done that...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, liten oppklaring for kan se ut som om jeg har lagt frem saken feil her.

Mitt poeng var ikke hvem du vil at skal daue, hvem du ikke bryr deg om osv..

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, liten oppklaring for kan se ut som om jeg har lagt frem saken feil her.

Mitt poeng var ikke hvem du vil at skal daue, hvem du ikke bryr deg om osv..

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Det har Fidelio svart deg aldeles utmerket på like oppi her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Tja, kanskje litt. :tongue:

Jeg ser på det som at livskvaliteten til hundene skal være god når jeg har dem i mitt hus. De skal ikke mangle noen ting, de skal ha det trygt og godt og få den trening og oppmerksomhet de trenger. Sånn sett gjør jeg ikke forskjell på hunder og mennesker, synes ikke hundene fortjener et dårligere liv enn et menneske. Men - likevel ville jeg valgt mennesket før hunden dersom det var snakk om å redde livet til èn av dem. Begrunnelsen skrev jeg i forrige innlegget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

I så fall så er jeg syk i hodet :tongue:

har til og med kranglet med læreren min om dette og han synes jeg er en utrolig usmart unge :rolleyes:

Synes et dyr som ikke gjør noe galt og blir dratt inn i denne "menneskeverden" har like rett til å leve som et menneske.. Men helt klart, et stakkarslig lite spebarn har jo heller ikke noe selvforsvar..

Jeg hadde reddet både hunden og barnet jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at ett menneskeliv er mer verdt enn en hunds? Hvorfor?

Hva med empati for dyr?

Man kan fint ha empati for dyr, og allikevel mene at man heller ville reddet et barn ut av et brennende hus enn en hund..

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Jeg hadde ikke kunnet vært sammen med en som sa noe sånt om mine barn ihvertfall..

Tsk... Hadde reddet begge vett... Meen... Seriøst jeg hadde **** meg skjelt ut foreldre til denne såkalte ungen og hadde krevd ny hund av dem.

Jeg tør vedde på at du neppe hadde trengt å kreve ny hund, du hadde sannsynligvis fått i rein skjær takknemlighet og lykkerus av foreldrene..

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Okay, som mor som har vært på "markedet" med ujevne mellomrom, så blir jeg små-provosert av holdningen din..

For det første, hvorfor er du i et forhold som du ikke vil at skal bli seriøst? Isåfall, tror du ikke det finnes litt penere måter å fortelle at du ikke er ute etter noe seriøst enn "jeg ville latt ungen din brenne inne fordi jeg heller redder hunden min".

For det andre, han er pappaen til den ungen, uansett om du liker unger eller ikke, så OM du skal ha et forhold til mannen over tid, så får du bare finne en måte å like ungen hans på, for akkurat den delen kommer han neppe til å kutte ut for deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Sånn generelt? Ikke syk, men jeg vil kanskje tro at hvis man ikke har så gode erfaringer med mennesker som står en nær, vil dyret være den i verden man elsker mest og dermed rangerer over sin "egen dyreart". Dyr har en enorm makt over mennesker som føler seg sviktet av sine egne. Dyrene blir de som forstår og som møter oss med kjærlighet uansett hvordan verden raser sammen på utsiden. Da kan fort prioriteringene bli stokket litt om, og man gjør seg selv litt blind for hva et menneske faktisk er verdt fordi man selv føler at man ikke har opplevd den kjærligheten eller empatien som man selv føler man får fra et dyr.

For folk flest vil ethvert menneske komme foran et dyr hvis man virkelig ble tvunget til å velge, og jeg mener at hvis man mener noe annet så bør man bevisst forsøke å finne ut hvorfor man selv velger å prioritere annerledes. Man er ikke likeverdige når det kommer til stykket, men det er mulig for mange å si det så lenge alt er i sin skjønneste orden.

Den dagen noen kommer og sier at en kanin er verdt like mye som et menneske - den dagen vil jeg sette meg ned å gråte, for da har ting gått for langt. :whistle:

For meg er det ikke et dilemma engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke nølt i det hele tatt - ungen er mer verdt! Uansett hvem sin unge det er.

Om jeg hadde måtte redde ENTEN Pito eller en fremmed unge ut av et hus, så selvfølgelig hadde jeg tatt ungen..Forferdelig sorg etterpå så klart, men tenkt å måtte leve med at HUNDEN din lever men UNGEN til et par døde...Nei huff er ikke noen tvil her i gården...!

Tsk, ungen din blir ikke sånn ufordragelig dritt... Den blir søt og liker hunder og blir med på alle utstillinger, sånna unger liker jeg :whistle: Sånn som Caroline's Brynjar... Han hadde jeg redda uten å tenke på det.. Sånna unger liker jeg.

Her er det da ikke snakk om å like eller å ikke like, man lar ikke et menneske dø pga man ikke "liker" unger fordi at de ikke er med på utstillinger....!?

*dobbeltpost. slått sammen av nirm. *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Akkurat det der er eg litt enig i. hadde aldri turt og sagt det til noken, og hadde det vert slik at det var mitt barn og typen min hadde sagt det, så hadde eg klikket (bokstavelig talt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teoretisk sett vil jeg likestille mennesker og dyr. Hvorfor i all verden skal et menneske(som det er så alt for mange av), være mer verdt enn et dyrs liv?

Er jo umulig å ta et slikt valg uten å være i situasjonen, men ville teoretisk sett hatt lyst til å velge hunden. Om jeg hadde gjort det vil jeg jo aldri få vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det i det hele tatt er en diskusjon om dette syntes jeg er sykt :tongue: En hund er en hund (ikke forstå meg feil, jeg er utrolig glad i hunden min!) men ett menneskebarn som skal vokse opp, utrette ting i verden, elske andre, lære og kanskje en dag skape en ny generasjon er viktigere! en hund lever som sagt ikke altfor lenge og jeg vil heller gjøre den tida den lever til unik for min hund!:whistle: jeg liker barn selv, men jeg hadde nok valgt den irriterende 11 åringen som bor her over min hund. det er bare den måten hjernen min fungerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tsk tsk... Sant Tone, og hvis det i realiteten hadde skjedd hadde jeg nok aldri bedt om en ny hund eller...

EDIT; Kjære Jeanett... Det var en spøk :whistle:

Ja jeg håpte det, men akkurat slike ting syns jeg ikke er noe å spøke om :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette her er helt utrolig! jeg kan ikke fatte og begripe at noen i denne verden ville sett et barn dø enn sin egen hund! litt av en egoisme! jeg synest dette var et idiotisk spørsmål! jeg ville valgt barnet uansett hvor "teit" barnet var! jeg er rett og slett helt sjokkert! kanskje det er en spøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt og ikke svare på det, for hva er det for ett spørsmål egentlig! Det har jo ikke noe med hva som er viktigere en hvem! Man hadde selvførgelig prøvd og få med seg både barn og hund ut av ett brennene hus. Og hvordan man reagerer i en sånn sitavasjon vet man jo ikke.. Hadde noen bedt meg velge bort hundene så hadde jeg sagt at sorry jeg hadde også ett liv før jeg treff deg, og de er viktig for meg. Så da er det jo opp til den personen da, hvor mye han/hunn vil være sammen med "deg"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...etter å ha tenkt litt, så trekker eg tilbake svarene mine og sier bere at visst eg noken gang kommer opp i en situasjon der eg må velge, så ANER eg virkelig ikkje ka eg ville ha gjort (hadde sikkert gjort alt eg kunne for å redde begge to da), for det er så utenkelig som det kan bli for meg, skjøl om div. ting som har skjedd i dag, har fått meg til å bli meir realistisk, og vet at sånnt KAN skje.

Men reagerte litt på tittelen på en måte, for eg ville aldri, ALDRI, ha sagt "det er bare en hund". :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er virkelig helt absurd, og jeg håper dere som ville valgt egen hund fremfor et barn vokser opp og får et litt annet verdisyn etter hvert...

Å nei, jeg synes ikke man kan likestille et menneskeliv med et hundeliv, og det har ingen ting med mangel på empati ovenfor hunden å gjøre. Bare det at en hund lever i 10-12 år, mens et menneske lever i 70-90 år sier jo litt...

Min hund er viktig for meg,, super viktig, og selvfølgelig bryr jeg meg mer om han enn jeg gjør om naboungen som jeg ikke kjenner. Men om det skulle stå om livet, så sorry, bikkja hadde nok mått gå da ja... (Forhåpentligvis slipper vi å ta sånne valg, men OM...)

Dere som setter hundelivet høyere enn ett barneliv; hva ville dere gjort om bikkja skambet en unge? Siden disse to livene for dere er likestilt, og dere setter hunden deres høyere enn et barn, hva ville dere valgt å gjøre??? Ungen på 3 år stakk en finger i øyet på hunden din, og den bet ungen i ansiktet.... Stygt! Dette er en en unge i familien, som du er nødt til å forholde deg til siden.... (eller feks ungen til kjæresten din, Ulvinne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som setter hundelivet høyere enn ett barneliv; hva ville dere gjort om bikkja skambet en unge? Siden disse to livene for dere er likestilt, og dere setter hunden deres høyere enn et barn, hva ville dere valgt å gjøre??? Ungen på 3 år stakk en finger i øyet på hunden din, og den bet ungen i ansiktet.... Stygt! Dette er en en unge i familien, som du er nødt til å forholde deg til siden.... (eller feks ungen til kjæresten din, Ulvinne)

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

jeg tror ikke du hadde hatt så mye valg kjære ulvinne. Og det er forskjell på å dytte ned, småbite, nappe, og bite stygt. Hugo har hatt en katt som hang i nesa hans han, han bet den ikke. (men han knøvla den nedi bakken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke du hadde hatt så mye valg kjære ulvinne. Og det er forskjell på å dytte ned, småbite, nappe, og bite stygt. Hugo har hatt en katt som hang i nesa hans han, han bet den ikke. (men han knøvla den nedi bakken)

Hva loven sier er en ting, som jeg ikke er så intr i og diskutere her. Men JEG ville altså ikke avlivi bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...