Gå til innhold
Hundesonen.no

Må droppe mine herlige planer


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Hallo, hvordan skal hun da få penger til valp?

Konfirmer deg du Christine, MEN... Ikke tenk på hva du går glipp av, tenk på hva du får når du igjenomfører det!

Åhh, det skal jeg si til meg selv hver gang jeg tenker på alt jeg går glipp av!

Tusen Takk, Lill :)

Argyros: Hihi, han er en prest altså.. Tror det er sånn med ungdommer flest jeg..Ingen vet egentlig om de tror eller hva de tror ¨på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke det du vil ha svar på, men jeg synes ikke du skal konfirmere deg i det hele tatt jeg.

Du er ikke kristen, og konfirmasjon er en bekreftelse på din kristne tro, en slags frivillig dåp, der man bekjenner seg til den kristne tro.

Borgerlig konfirmasjon er jo bare vås i den sammenheng, hva skal liksom det bekrefte? Borgerskap?

Nei, det er noe man gjør for å få penger og gaver, slik man får i den virkelige konfirmasjonen.

Hvis det er så viktig å markere dette, en overgang til "de voksnes rekker", så kan det gjøres helt uten noe arrangement. Alt kan være nøyaktig det samme, bortsett fra at du ikke står i kirken og lyver.

Og den presten som sier at man ikke må være kristen av tro for å konfirmeres... Det er ingen prest. Men dessverre er det slik statskirken er blitt. Den kristne tro passer visst ikke inn der lenger.. :glare:

Hmmm...har du konfirmert deg borgelig - eller ihvertfall gått igjennom hele prosessen med borgelig konfirmasjon før du uttaler deg om den?

Jeg er selv borgelig konfirmert, og vil ikke si det er bare tøv. Det er ikke en bekreftelse på noe som helst, det er en slags "klargjøring til et liv som voksen". Selve konfirmasjonen er en festlig anledning til å markere overgangen til voksen.

Hele konfirmasjonstiden var en slags skole i medmenneskelighet, en forberedelse på mange av de kanskje vanskelige valgene man kan støte borti i veien til å bli voksen og en undervisning om så mangt, alt fra narkotika, press, mobbing, medmenneskelighet, humanisme, alkohol og misbruk, vold, konflikter og konflikløsning, familie, kropp og kroppsfiksering, selvtillitt, mot til å være seg selv osv osv. Vi hadde dyktige folk fra humanetisk forbund som "underviste" og var mer som guider i diskusjoner og gruppeoppgaver. Kan si jeg lærte mer nyttig i løpet av de ettermiddagene med humanetisk forbund enn hva jeg lærte på hele det skoleåret. At du kanskje hadde en borgelig konfirmasjon med dårlige "lærere", betyr ikke at borgelig er helt meningsløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, hvordan skal hun da få penger til valp?

My point exactly.. :rolleyes:

Argyros: Hihi, han er en prest altså.. Tror det er sånn med ungdommer flest jeg..Ingen vet egentlig om de tror eller hva de tror ¨på..

Jeg tror ikke du skjønte poenget mitt. Jada, han har papirer på at han er det, og jobber som det, men han er ingen kristen prest. Han oppfyller ikke kravene og det er ikke den jobben han gjør. Som sagt, den kristne tro finnes ikke lenger i statskirken... <_<

Hmmm...har du konfirmert deg borgelig - eller ihvertfall gått igjennom hele prosessen med borgelig konfirmasjon før du uttaler deg om den?

Jeg er selv borgelig konfirmert, og vil ikke si det er bare tøv. Det er ikke en bekreftelse på noe som helst, det er en slags "klargjøring til et liv som voksen". Selve konfirmasjonen er en festlig anledning til å markere overgangen til voksen.

Hele konfirmasjonstiden var en slags skole i medmenneskelighet, en forberedelse på mange av de kanskje vanskelige valgene man kan støte borti i veien til å bli voksen og en undervisning om så mangt, alt fra narkotika, press, mobbing, medmenneskelighet, humanisme, alkohol og misbruk, vold, konflikter og konflikløsning, familie, kropp og kroppsfiksering, selvtillitt, mot til å være seg selv osv osv. Vi hadde dyktige folk fra humanetisk forbund som "underviste" og var mer som guider i diskusjoner og gruppeoppgaver. Kan si jeg lærte mer nyttig i løpet av de ettermiddagene med humanetisk forbund enn hva jeg lærte på hele det skoleåret. At du kanskje hadde en borgelig konfirmasjon med dårlige "lærere", betyr ikke at borgelig er helt meningsløst.

Merk at jeg skrev i den sammenheng". Altså i konfirmasjonssammenheng. Det ligger i ordet, confirmation, bekfreftelse.

Jeg skrev også at man gjerne må markere overgangen til "de voksnes rekker" og der er den borgerlige konfirmasjonen langt riktigere, men den bør altså bytte navn i min bok. Og så skulle jeg selvsagt ønske man gjorde det fordi man ønsket å lære noe, eller faktisk bli voksen. Realiteten er at det er noe man gjør fordi man får penger (nå generaliserer jeg).

Hvem sier at jeg er konfirmert i det hele tatt? Det er ikke påbudt, vet du. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merk at jeg skrev i den sammenheng". Altså i konfirmasjonssammenheng. Det ligger i ordet, confirmation, bekfreftelse.

Jeg skrev også at man gjerne må markere overgangen til "de voksnes rekker" og der er den borgerlige konfirmasjonen langt riktigere, men den bør altså bytte navn i min bok. Og så skulle jeg selvsagt ønske man gjorde det fordi man ønsket å lære noe, eller faktisk bli voksen. Realiteten er at det er noe man gjør fordi man får penger (nå generaliserer jeg).

Joda - at navnet er dårlig kan jeg være enig i. Kanskje "Borgelig overgangsprosess" eller no sånt ville vært bedre? :)

Jeg bare tolket innlegget ditt som at du mente at hvis man ikke var kristen, så var det kun ett ærlig alternativ, og det var å ikke konfirmere seg. Da mener jeg borgelig konfirmasjon (selv om navnet er dårlig) er et glimrende alternativ - da man faktisk kan lære mye nyttig. At man konfirmerer seg i hovedsak for å få penger, er vel ikke akkurat en hemmelighet, ja - det er en generalisering, men jeg kan si meg helt enig med deg i at det som oftest er hovedmotivet. Akkurat derfor synes jeg borgelig er et godt alternativ. For jeg mener som deg, at man ikke skal gå i kirken og bekrefte dåpen om man selv ikke er kristen. At prester idag tilogmed kan si noe sånt, er skremmende, og sier noe om hvor desperate de er til å få nok folk til seg. Å tro at 14-åringer flest klarer å si nei til masse penger på grunn av et prinsipp, tror jeg er å ha for sterk tro på 14-åringer flest. Derfor mener jeg borgelig er en slags "pose-og-sekk-løsning" hvor de kan få pengene sine og samtidig lære noe nyttig - og slippe å hykle foran venner og familie i kirka.

Hvem sier at jeg er konfirmert i det hele tatt? Det er ikke påbudt, vet du. :)

Neida - nettopp derfor jeg spurte - for det virket ikke som du kjente til den borgelige konfirmasjonen, så jeg hadde gjetta på at du ikke var konfirmert. Et sterkt valg dersom det betydde at du sa nei til alt av gaver og penger, og da var du mer voksen en gjennomsnittet i den alderen. Når jeg ble borgelig konfirmert var vi totalt 3 fra vår skole som gjorde det slik, og ble nesten regnet som rebeller for akkurat det, mens vi kanskje var av de få ærlige 14-åringene blandt de ca 100 elevene på skolen som var på samme årstrinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

presten vi hadde sa også det samme.. man måtte ikke være kristen..

jeg for min del gjorde det fordi besteforeldre masa...

og en viss mongo farmor mente at borgelig konf ikke var konf, og nektet å møte opp.. så jeg var stuck med kristlig ja.. selvom det ikke var det jeg ville...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - at navnet er dårlig kan jeg være enig i. Kanskje "Borgelig overgangsprosess" eller no sånt ville vært bedre? ;)

Jeg bare tolket innlegget ditt som at du mente at hvis man ikke var kristen, så var det kun ett ærlig alternativ, og det var å ikke konfirmere seg. Da mener jeg borgelig konfirmasjon (selv om navnet er dårlig) er et glimrende alternativ - da man faktisk kan lære mye nyttig. At man konfirmerer seg i hovedsak for å få penger, er vel ikke akkurat en hemmelighet, ja - det er en generalisering, men jeg kan si meg helt enig med deg i at det som oftest er hovedmotivet. Akkurat derfor synes jeg borgelig er et godt alternativ. For jeg mener som deg, at man ikke skal gå i kirken og bekrefte dåpen om man selv ikke er kristen. At prester idag tilogmed kan si noe sånt, er skremmende, og sier noe om hvor desperate de er til å få nok folk til seg. Å tro at 14-åringer flest klarer å si nei til masse penger på grunn av et prinsipp, tror jeg er å ha for sterk tro på 14-åringer flest. Derfor mener jeg borgelig er en slags "pose-og-sekk-løsning" hvor de kan få pengene sine og samtidig lære noe nyttig - og slippe å hykle foran venner og familie i kirka.

Jeg er sånn halvveis enig... Egentlig er jeg uenig, for jeg synes det er noe tull at de skal få i pose og sekk. De er bortskjemte og prinsippløse.

Men - det er jo strengt tatt ikke deres feil, det er sånn de er oppdratt.

Neida - nettopp derfor jeg spurte - for det virket ikke som du kjente til den borgelige konfirmasjonen, så jeg hadde gjetta på at du ikke var konfirmert. Et sterkt valg dersom det betydde at du sa nei til alt av gaver og penger, og da var du mer voksen en gjennomsnittet i den alderen. Når jeg ble borgelig konfirmert var vi totalt 3 fra vår skole som gjorde det slik, og ble nesten regnet som rebeller for akkurat det, mens vi kanskje var av de få ærlige 14-åringene blandt de ca 100 elevene på skolen som var på samme årstrinn.

Det er helt riktig at jeg kjenner dårlig til opplegget på borgerlig konfirmasjon, og det varierer sikkert en del fra sted til sted. Poenget var som sagt at det kalles konfirmasjon, og er et sidestykke til kristelig konfirmasjon, og det blir liksom ikke helt riktig. Min erfaring er at det sjelden er prinsipper som gjør at mange velger å konfirmere seg borgerlig. Religionen er nesten forsvunnet, og press fra familien er dermed borte. Kirken er et "teit" sted der de formaner om moral og sånt tull :rolleyes: (de skulle bare visst - kirken er noe av det mest liberale man kan finne her i landet), men man vil jo ha pengene sine... Så da "konfirmerer" man seg borgerlig i stedet.

presten vi hadde sa også det samme.. man måtte ikke være kristen..

jeg for min del gjorde det fordi besteforeldre masa...

og en viss mongo farmor mente at borgelig konf ikke var konf, og nektet å møte opp.. så jeg var stuck med kristlig ja.. selvom det ikke var det jeg ville...

Det overrasker meg ikke.

Sånn for å flisespikke, så hadde du et valg. At folk maser eller ikke møter opp er strengt tatt ikke noe hinder, men du ville kanskje fått betydelig mindre penger om du hadde trosset dem? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borgerlig konfirmasjon har skiftet navn til Humanistisk konfirmasjon. Her er en link som forklarer konseptet: http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Jeg sto til borgerlig konfirmasjon. Jeg vurderte egentlig å droppe hele greia fordi jeg oppfattet det som litt meningsløst. Grunnen til at jeg gjorde det likevel, var at jeg tenkte at jeg kanskje ville angre på det hvis jeg ikke hadde gjort det. Men jeg syns igrunnen ikke at jeg fikk så mye ut av det, og jeg følte at det ble litt platt og overfladisk. Men det var mange av de andre deltakerne som syns at det var interessant. Det er også mulig at opplegget har blitt bedre siden 80-åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hihi, som sagt....INGEN av de jeg konfes med er kristen, eller har noen meninger/syn på det.

Vi har fått hørt av presten at vi kan komme til han, selv om vi ikke er kristen. Omtrent ingen av de som har konfet seg i denne kirken har vært ordentlig kristen.. Som sagt, presten prøver å hjelpe oss til å få egne meninger, og kanskje få et syn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn halvveis enig... Egentlig er jeg uenig, for jeg synes det er noe tull at de skal få i pose og sekk. De er bortskjemte og prinsippløse.

Men - det er jo strengt tatt ikke deres feil, det er sånn de er oppdratt.

Det er helt riktig at jeg kjenner dårlig til opplegget på borgerlig konfirmasjon, og det varierer sikkert en del fra sted til sted. Poenget var som sagt at det kalles konfirmasjon, og er et sidestykke til kristelig konfirmasjon, og det blir liksom ikke helt riktig. Min erfaring er at det sjelden er prinsipper som gjør at mange velger å konfirmere seg borgerlig. Religionen er nesten forsvunnet, og press fra familien er dermed borte. Kirken er et "teit" sted der de formaner om moral og sånt tull :rolleyes: (de skulle bare visst - kirken er noe av det mest liberale man kan finne her i landet), men man vil jo ha pengene sine... Så da "konfirmerer" man seg borgerlig i stedet.

Det overrasker meg ikke.

Sånn for å flisespikke, så hadde du et valg. At folk maser eller ikke møter opp er strengt tatt ikke noe hinder, men du ville kanskje fått betydelig mindre penger om du hadde trosset dem? :)

betydelig mindre.. er å undergrave det...

jeg hadde fått NIENTE...

dustete farmor...

og dustete meg for at jeg ikke hadde guts til å ikke gjennomføre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg si det sånn; jeg valgte borgelig for det det bare ble 7 onsdager på med, så hadde jeg masse tid til alt annet. I tillegg slapper jeg alle gudstjeneste som e rpå søndager da jeg som regel befinner meg på utstilling!

Ikke gjør så masse at du ikke får stå til komf, men prøv så å være med på mest mulig, tenk på alle pengene du kan bruke på utstillinger ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...