Gå til innhold
Hundesonen.no

Drive avl?


ellish

Recommended Posts

Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :P

takker for all hjelp ! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :)

takker for all hjelp ! :)

Hei,

Før du går i gang med et eget oppdrett er det veldig lurt å lære seg mest mulig om rasen du er interessert i, få god kontakt med andre som har holdt på med dem lenge (oppdrettere, aktive i rasemiljøet), lese bøker, være medlem i raseklubb(er), følge med i klubblader, nettsteder, etc.

Tenk igjennom viktige ting som:

Har jeg noe å bidra med i positiv retning for rasen, har jeg råd til å drive med dette, hva gjør jeg hvis noe går galt med tispe eller valper, har jeg mulighet til å sitte med usolgte valper og/eller ta valper tilbake hvis noe hender i det nye hjemmet, f eks. Er rasen plaget med arvelige sykdommer, finnes det noe bekjempningsprogram (hd/ad/øyesykdommer, f eks), har jeg tid til å drive med dette? (Oppfølging av valper og valpekjøpere tar masse tid, f eks). Kan jeg noe om gentikk, og vet jeg nok om hundene jeg har til disposisjon?

Har jeg nok kunnskap/erfaring til å hjelpe valpekjøpere med råd og dåd når det trengs?

Og ikke minst - ha klart for deg hva motivasjonen din er (det er langt fra bare rosenrødt å være seriøs hundeoppdretter...).

Mitt viktigste råd til deg er å legge oppdretterplanene på is til du er blitt noen år eldre, er ferdig med utdanning/skole/lære, har funnet et egnet sted å bo, har ressurser og krefter nok til å stå på egne ben, og til du er sikker på at du fortsatt er like interessert!

Lykke til,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode innspill fra Lotta. Selv har både jeg og flere familiemedlemmer og venner drevet oppdrett, og selv om det som oftest går relativt greit, er det viktig å huske på at ting også KAN gå galt - og føre til mye sorg og tristhet.

Det er det lett å ikke tenke på, når man drar igang. Flere bekjente har nylig hatt kull, og minst to av dem sier "aldri igjen" etter at de måtte haste avgårde, ta keisersnitt, oppleve dødfødte valper, valper som måtte avlives på grunn av medfødte defekter selv om de gjorde så godt de kunne, og - etterhvert - lært at det ikke er så lett å bedømme valpekjøpere, og opplevd at hunder de hadde hjemme som avler er blitt avlivet, eller får et helt annet liv enn det virket som. Og tenk om valpemoren dør!

Er dere så oppsatt på å bruke disse to hundene i avl sammen, eller er det dette med å ha valpekull dere vil?

(for det er jo ikke sikkert at de to hundene deres vil passe sammen, og gi bra valper - og uansett vet dere ikke om tispen er god nok til å brukes, eksteriørt og mentalt, før hun er voksen). I tillegg til alt det Lotta sier, så vil jeg nemlig anbefale deg og familien din én ting:

Snakk med oppdretter av hundene deres. Spør om deres mening, spør om de vil hjelpe dere med å velge en god hannhund hvis deres hannhund ikke passer, og om de vil gi dere hjelp videre i prosessen. Bor de for langt unna, kan de kanskje sette dere i kontakt med noen andre som bor nærmere som "kan" dette med avl og oppdrett, og som kan lære dere endel ting - og også stille opp når det gjelder!

For det er uvurderlig, når du sitter der med en livløs valp som virker som den ikke er helt "med", kullsøsken rund baut og en mor som virker som det er flere valper på gang, veterinæren er langt unna eller stengt, å ha noen erfarne mennesker som gir råd om HVA GJØR JEG NÅ.

For det ER ikke bare moro - det kan også være ganske så trist og tungt, hvis man har uflaks eller ikke kan nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei! :) først vil jeg bare takke for mange gode råd! jeg håper ikke dere mener jeg er useriøs bare fordi jeg er 17 år, for somsagt så er det min familie som ville starte med dette (men de kan temmelig lite om internett!;)) såklart er dette noe jeg også har lyst til, vi har hatt hund helt siden jeg var født omtrent og rasen tibetansk spaniel, er rasen vi vil avle og selge:) såklart vil jeg ikke slutte skolen eller noe for dette, min mor jobber hjemme:) vi vil også vente noen år, og tispa vi får snart er vår tibbe's datter! :) vi ville nemlig ha genene hans i vår nye valp :) så vi vil jo såklart vente noen år, men jeg har hørt så mye om useriøse oppdretter og vil gjerne bruke noen år på å lære mer om hva vi kan gjøre for å ikke bli useriøse oppdrettere :)

jeg vil også si at jeg forstår at det ikke bare er rosenrødt å være oppdretter å at det krever mye arbeid og sterk psyke, jeg ville bare lære litt mer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da høres det jo ut som dere har brukbar kontakt med en som driver med rasen, og som kan hjelpe dere videre - på det praktiske planet, og som kan gi gode råd slik at dere kommer fra dette med forhåpentligvis gode erfaringer selv såvel som et godt omdømme for å være seriøse, noe jeg synes det er fint at dere legger vekt på!

Det er jo bra, og da tar du det derfra. Alle har jo startet et sted, men å ha en som hjelper - en mentor - som er erfaren er det aller beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Det aller lureste du kan gjøre er å stille spørsmål, mange og "vanskelige" og tenke godt gjennom svarene du får, akkurat slik som du gjør her! Og som Akela sier, å ha en mentor og støttespiller i ryggen som har vært med i gamet en stund er av uvurderlig nytte!

Gå inn på Norsk Kennel Klub sin hjemmeside: http://www.nkk.no - her finner du mye generell informasjon om hund, avl og oppdrett, avtaler og lovverk - samt invitasjoner til kurs og seminarer som du og familien din kan ha stor glede av mens dere forbereder dere på det første kullet!

Norsk Miniatyrhundklubb er dere sikkert allerede medlemmer av? Hvis ikke så ville jeg meldt meg inn der og fått klubbladene å lese i!

Igjen - lykke til!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...