Gå til innhold
Hundesonen.no

Drive avl?


ellish

Recommended Posts

Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :P

takker for all hjelp ! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :)

takker for all hjelp ! :)

Hei,

Før du går i gang med et eget oppdrett er det veldig lurt å lære seg mest mulig om rasen du er interessert i, få god kontakt med andre som har holdt på med dem lenge (oppdrettere, aktive i rasemiljøet), lese bøker, være medlem i raseklubb(er), følge med i klubblader, nettsteder, etc.

Tenk igjennom viktige ting som:

Har jeg noe å bidra med i positiv retning for rasen, har jeg råd til å drive med dette, hva gjør jeg hvis noe går galt med tispe eller valper, har jeg mulighet til å sitte med usolgte valper og/eller ta valper tilbake hvis noe hender i det nye hjemmet, f eks. Er rasen plaget med arvelige sykdommer, finnes det noe bekjempningsprogram (hd/ad/øyesykdommer, f eks), har jeg tid til å drive med dette? (Oppfølging av valper og valpekjøpere tar masse tid, f eks). Kan jeg noe om gentikk, og vet jeg nok om hundene jeg har til disposisjon?

Har jeg nok kunnskap/erfaring til å hjelpe valpekjøpere med råd og dåd når det trengs?

Og ikke minst - ha klart for deg hva motivasjonen din er (det er langt fra bare rosenrødt å være seriøs hundeoppdretter...).

Mitt viktigste råd til deg er å legge oppdretterplanene på is til du er blitt noen år eldre, er ferdig med utdanning/skole/lære, har funnet et egnet sted å bo, har ressurser og krefter nok til å stå på egne ben, og til du er sikker på at du fortsatt er like interessert!

Lykke til,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode innspill fra Lotta. Selv har både jeg og flere familiemedlemmer og venner drevet oppdrett, og selv om det som oftest går relativt greit, er det viktig å huske på at ting også KAN gå galt - og føre til mye sorg og tristhet.

Det er det lett å ikke tenke på, når man drar igang. Flere bekjente har nylig hatt kull, og minst to av dem sier "aldri igjen" etter at de måtte haste avgårde, ta keisersnitt, oppleve dødfødte valper, valper som måtte avlives på grunn av medfødte defekter selv om de gjorde så godt de kunne, og - etterhvert - lært at det ikke er så lett å bedømme valpekjøpere, og opplevd at hunder de hadde hjemme som avler er blitt avlivet, eller får et helt annet liv enn det virket som. Og tenk om valpemoren dør!

Er dere så oppsatt på å bruke disse to hundene i avl sammen, eller er det dette med å ha valpekull dere vil?

(for det er jo ikke sikkert at de to hundene deres vil passe sammen, og gi bra valper - og uansett vet dere ikke om tispen er god nok til å brukes, eksteriørt og mentalt, før hun er voksen). I tillegg til alt det Lotta sier, så vil jeg nemlig anbefale deg og familien din én ting:

Snakk med oppdretter av hundene deres. Spør om deres mening, spør om de vil hjelpe dere med å velge en god hannhund hvis deres hannhund ikke passer, og om de vil gi dere hjelp videre i prosessen. Bor de for langt unna, kan de kanskje sette dere i kontakt med noen andre som bor nærmere som "kan" dette med avl og oppdrett, og som kan lære dere endel ting - og også stille opp når det gjelder!

For det er uvurderlig, når du sitter der med en livløs valp som virker som den ikke er helt "med", kullsøsken rund baut og en mor som virker som det er flere valper på gang, veterinæren er langt unna eller stengt, å ha noen erfarne mennesker som gir råd om HVA GJØR JEG NÅ.

For det ER ikke bare moro - det kan også være ganske så trist og tungt, hvis man har uflaks eller ikke kan nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei! :) først vil jeg bare takke for mange gode råd! jeg håper ikke dere mener jeg er useriøs bare fordi jeg er 17 år, for somsagt så er det min familie som ville starte med dette (men de kan temmelig lite om internett!;)) såklart er dette noe jeg også har lyst til, vi har hatt hund helt siden jeg var født omtrent og rasen tibetansk spaniel, er rasen vi vil avle og selge:) såklart vil jeg ikke slutte skolen eller noe for dette, min mor jobber hjemme:) vi vil også vente noen år, og tispa vi får snart er vår tibbe's datter! :) vi ville nemlig ha genene hans i vår nye valp :) så vi vil jo såklart vente noen år, men jeg har hørt så mye om useriøse oppdretter og vil gjerne bruke noen år på å lære mer om hva vi kan gjøre for å ikke bli useriøse oppdrettere :)

jeg vil også si at jeg forstår at det ikke bare er rosenrødt å være oppdretter å at det krever mye arbeid og sterk psyke, jeg ville bare lære litt mer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da høres det jo ut som dere har brukbar kontakt med en som driver med rasen, og som kan hjelpe dere videre - på det praktiske planet, og som kan gi gode råd slik at dere kommer fra dette med forhåpentligvis gode erfaringer selv såvel som et godt omdømme for å være seriøse, noe jeg synes det er fint at dere legger vekt på!

Det er jo bra, og da tar du det derfra. Alle har jo startet et sted, men å ha en som hjelper - en mentor - som er erfaren er det aller beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Det aller lureste du kan gjøre er å stille spørsmål, mange og "vanskelige" og tenke godt gjennom svarene du får, akkurat slik som du gjør her! Og som Akela sier, å ha en mentor og støttespiller i ryggen som har vært med i gamet en stund er av uvurderlig nytte!

Gå inn på Norsk Kennel Klub sin hjemmeside: http://www.nkk.no - her finner du mye generell informasjon om hund, avl og oppdrett, avtaler og lovverk - samt invitasjoner til kurs og seminarer som du og familien din kan ha stor glede av mens dere forbereder dere på det første kullet!

Norsk Miniatyrhundklubb er dere sikkert allerede medlemmer av? Hvis ikke så ville jeg meldt meg inn der og fått klubbladene å lese i!

Igjen - lykke til!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...