Gå til innhold
Hundesonen.no

Drive avl?


ellish

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :P

takker for all hjelp ! :P

Skrevet
Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :)

takker for all hjelp ! :)

Hei,

Før du går i gang med et eget oppdrett er det veldig lurt å lære seg mest mulig om rasen du er interessert i, få god kontakt med andre som har holdt på med dem lenge (oppdrettere, aktive i rasemiljøet), lese bøker, være medlem i raseklubb(er), følge med i klubblader, nettsteder, etc.

Tenk igjennom viktige ting som:

Har jeg noe å bidra med i positiv retning for rasen, har jeg råd til å drive med dette, hva gjør jeg hvis noe går galt med tispe eller valper, har jeg mulighet til å sitte med usolgte valper og/eller ta valper tilbake hvis noe hender i det nye hjemmet, f eks. Er rasen plaget med arvelige sykdommer, finnes det noe bekjempningsprogram (hd/ad/øyesykdommer, f eks), har jeg tid til å drive med dette? (Oppfølging av valper og valpekjøpere tar masse tid, f eks). Kan jeg noe om gentikk, og vet jeg nok om hundene jeg har til disposisjon?

Har jeg nok kunnskap/erfaring til å hjelpe valpekjøpere med råd og dåd når det trengs?

Og ikke minst - ha klart for deg hva motivasjonen din er (det er langt fra bare rosenrødt å være seriøs hundeoppdretter...).

Mitt viktigste råd til deg er å legge oppdretterplanene på is til du er blitt noen år eldre, er ferdig med utdanning/skole/lære, har funnet et egnet sted å bo, har ressurser og krefter nok til å stå på egne ben, og til du er sikker på at du fortsatt er like interessert!

Lykke til,

Lotta

Skrevet

Gode innspill fra Lotta. Selv har både jeg og flere familiemedlemmer og venner drevet oppdrett, og selv om det som oftest går relativt greit, er det viktig å huske på at ting også KAN gå galt - og føre til mye sorg og tristhet.

Det er det lett å ikke tenke på, når man drar igang. Flere bekjente har nylig hatt kull, og minst to av dem sier "aldri igjen" etter at de måtte haste avgårde, ta keisersnitt, oppleve dødfødte valper, valper som måtte avlives på grunn av medfødte defekter selv om de gjorde så godt de kunne, og - etterhvert - lært at det ikke er så lett å bedømme valpekjøpere, og opplevd at hunder de hadde hjemme som avler er blitt avlivet, eller får et helt annet liv enn det virket som. Og tenk om valpemoren dør!

Er dere så oppsatt på å bruke disse to hundene i avl sammen, eller er det dette med å ha valpekull dere vil?

(for det er jo ikke sikkert at de to hundene deres vil passe sammen, og gi bra valper - og uansett vet dere ikke om tispen er god nok til å brukes, eksteriørt og mentalt, før hun er voksen). I tillegg til alt det Lotta sier, så vil jeg nemlig anbefale deg og familien din én ting:

Snakk med oppdretter av hundene deres. Spør om deres mening, spør om de vil hjelpe dere med å velge en god hannhund hvis deres hannhund ikke passer, og om de vil gi dere hjelp videre i prosessen. Bor de for langt unna, kan de kanskje sette dere i kontakt med noen andre som bor nærmere som "kan" dette med avl og oppdrett, og som kan lære dere endel ting - og også stille opp når det gjelder!

For det er uvurderlig, når du sitter der med en livløs valp som virker som den ikke er helt "med", kullsøsken rund baut og en mor som virker som det er flere valper på gang, veterinæren er langt unna eller stengt, å ha noen erfarne mennesker som gir råd om HVA GJØR JEG NÅ.

For det ER ikke bare moro - det kan også være ganske så trist og tungt, hvis man har uflaks eller ikke kan nok.

Skrevet

Heihei! :) først vil jeg bare takke for mange gode råd! jeg håper ikke dere mener jeg er useriøs bare fordi jeg er 17 år, for somsagt så er det min familie som ville starte med dette (men de kan temmelig lite om internett!;)) såklart er dette noe jeg også har lyst til, vi har hatt hund helt siden jeg var født omtrent og rasen tibetansk spaniel, er rasen vi vil avle og selge:) såklart vil jeg ikke slutte skolen eller noe for dette, min mor jobber hjemme:) vi vil også vente noen år, og tispa vi får snart er vår tibbe's datter! :) vi ville nemlig ha genene hans i vår nye valp :) så vi vil jo såklart vente noen år, men jeg har hørt så mye om useriøse oppdretter og vil gjerne bruke noen år på å lære mer om hva vi kan gjøre for å ikke bli useriøse oppdrettere :)

jeg vil også si at jeg forstår at det ikke bare er rosenrødt å være oppdretter å at det krever mye arbeid og sterk psyke, jeg ville bare lære litt mer om det.

Skrevet

Men da høres det jo ut som dere har brukbar kontakt med en som driver med rasen, og som kan hjelpe dere videre - på det praktiske planet, og som kan gi gode råd slik at dere kommer fra dette med forhåpentligvis gode erfaringer selv såvel som et godt omdømme for å være seriøse, noe jeg synes det er fint at dere legger vekt på!

Det er jo bra, og da tar du det derfra. Alle har jo startet et sted, men å ha en som hjelper - en mentor - som er erfaren er det aller beste :)

Skrevet

Hei igjen,

Det aller lureste du kan gjøre er å stille spørsmål, mange og "vanskelige" og tenke godt gjennom svarene du får, akkurat slik som du gjør her! Og som Akela sier, å ha en mentor og støttespiller i ryggen som har vært med i gamet en stund er av uvurderlig nytte!

Gå inn på Norsk Kennel Klub sin hjemmeside: http://www.nkk.no - her finner du mye generell informasjon om hund, avl og oppdrett, avtaler og lovverk - samt invitasjoner til kurs og seminarer som du og familien din kan ha stor glede av mens dere forbereder dere på det første kullet!

Norsk Miniatyrhundklubb er dere sikkert allerede medlemmer av? Hvis ikke så ville jeg meldt meg inn der og fått klubbladene å lese i!

Igjen - lykke til!

Lotta

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...