Gå til innhold
Hundesonen.no

Drive avl?


ellish

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :P

takker for all hjelp ! :P

Skrevet
Jeg og min familie er blitt svært så glad i rasen tibetansk spaniel. vi har en liten tibbe gutt og skal snart få ei lita jente;) det jeg lurte på er hva man egentlig må gjøre for å bli oppdretter? dette virker utrolig gøy, og mine foreldre skal snart pensjonere seg og flytte langt ut på landet og vi vil gjerne vite litt mer om dette :rolleyes: så mitt spørsmål er egentlig hva som skal til? vi vil være godkjente oppdrettere eller hva det nå heter, for begge hundene våre har god stamtavle og slikt:) så vil bare vite hvordan vi skal gå frem med dette :)

takker for all hjelp ! :)

Hei,

Før du går i gang med et eget oppdrett er det veldig lurt å lære seg mest mulig om rasen du er interessert i, få god kontakt med andre som har holdt på med dem lenge (oppdrettere, aktive i rasemiljøet), lese bøker, være medlem i raseklubb(er), følge med i klubblader, nettsteder, etc.

Tenk igjennom viktige ting som:

Har jeg noe å bidra med i positiv retning for rasen, har jeg råd til å drive med dette, hva gjør jeg hvis noe går galt med tispe eller valper, har jeg mulighet til å sitte med usolgte valper og/eller ta valper tilbake hvis noe hender i det nye hjemmet, f eks. Er rasen plaget med arvelige sykdommer, finnes det noe bekjempningsprogram (hd/ad/øyesykdommer, f eks), har jeg tid til å drive med dette? (Oppfølging av valper og valpekjøpere tar masse tid, f eks). Kan jeg noe om gentikk, og vet jeg nok om hundene jeg har til disposisjon?

Har jeg nok kunnskap/erfaring til å hjelpe valpekjøpere med råd og dåd når det trengs?

Og ikke minst - ha klart for deg hva motivasjonen din er (det er langt fra bare rosenrødt å være seriøs hundeoppdretter...).

Mitt viktigste råd til deg er å legge oppdretterplanene på is til du er blitt noen år eldre, er ferdig med utdanning/skole/lære, har funnet et egnet sted å bo, har ressurser og krefter nok til å stå på egne ben, og til du er sikker på at du fortsatt er like interessert!

Lykke til,

Lotta

Skrevet

Gode innspill fra Lotta. Selv har både jeg og flere familiemedlemmer og venner drevet oppdrett, og selv om det som oftest går relativt greit, er det viktig å huske på at ting også KAN gå galt - og føre til mye sorg og tristhet.

Det er det lett å ikke tenke på, når man drar igang. Flere bekjente har nylig hatt kull, og minst to av dem sier "aldri igjen" etter at de måtte haste avgårde, ta keisersnitt, oppleve dødfødte valper, valper som måtte avlives på grunn av medfødte defekter selv om de gjorde så godt de kunne, og - etterhvert - lært at det ikke er så lett å bedømme valpekjøpere, og opplevd at hunder de hadde hjemme som avler er blitt avlivet, eller får et helt annet liv enn det virket som. Og tenk om valpemoren dør!

Er dere så oppsatt på å bruke disse to hundene i avl sammen, eller er det dette med å ha valpekull dere vil?

(for det er jo ikke sikkert at de to hundene deres vil passe sammen, og gi bra valper - og uansett vet dere ikke om tispen er god nok til å brukes, eksteriørt og mentalt, før hun er voksen). I tillegg til alt det Lotta sier, så vil jeg nemlig anbefale deg og familien din én ting:

Snakk med oppdretter av hundene deres. Spør om deres mening, spør om de vil hjelpe dere med å velge en god hannhund hvis deres hannhund ikke passer, og om de vil gi dere hjelp videre i prosessen. Bor de for langt unna, kan de kanskje sette dere i kontakt med noen andre som bor nærmere som "kan" dette med avl og oppdrett, og som kan lære dere endel ting - og også stille opp når det gjelder!

For det er uvurderlig, når du sitter der med en livløs valp som virker som den ikke er helt "med", kullsøsken rund baut og en mor som virker som det er flere valper på gang, veterinæren er langt unna eller stengt, å ha noen erfarne mennesker som gir råd om HVA GJØR JEG NÅ.

For det ER ikke bare moro - det kan også være ganske så trist og tungt, hvis man har uflaks eller ikke kan nok.

Skrevet

Heihei! :) først vil jeg bare takke for mange gode råd! jeg håper ikke dere mener jeg er useriøs bare fordi jeg er 17 år, for somsagt så er det min familie som ville starte med dette (men de kan temmelig lite om internett!;)) såklart er dette noe jeg også har lyst til, vi har hatt hund helt siden jeg var født omtrent og rasen tibetansk spaniel, er rasen vi vil avle og selge:) såklart vil jeg ikke slutte skolen eller noe for dette, min mor jobber hjemme:) vi vil også vente noen år, og tispa vi får snart er vår tibbe's datter! :) vi ville nemlig ha genene hans i vår nye valp :) så vi vil jo såklart vente noen år, men jeg har hørt så mye om useriøse oppdretter og vil gjerne bruke noen år på å lære mer om hva vi kan gjøre for å ikke bli useriøse oppdrettere :)

jeg vil også si at jeg forstår at det ikke bare er rosenrødt å være oppdretter å at det krever mye arbeid og sterk psyke, jeg ville bare lære litt mer om det.

Skrevet

Men da høres det jo ut som dere har brukbar kontakt med en som driver med rasen, og som kan hjelpe dere videre - på det praktiske planet, og som kan gi gode råd slik at dere kommer fra dette med forhåpentligvis gode erfaringer selv såvel som et godt omdømme for å være seriøse, noe jeg synes det er fint at dere legger vekt på!

Det er jo bra, og da tar du det derfra. Alle har jo startet et sted, men å ha en som hjelper - en mentor - som er erfaren er det aller beste :)

Skrevet

Hei igjen,

Det aller lureste du kan gjøre er å stille spørsmål, mange og "vanskelige" og tenke godt gjennom svarene du får, akkurat slik som du gjør her! Og som Akela sier, å ha en mentor og støttespiller i ryggen som har vært med i gamet en stund er av uvurderlig nytte!

Gå inn på Norsk Kennel Klub sin hjemmeside: http://www.nkk.no - her finner du mye generell informasjon om hund, avl og oppdrett, avtaler og lovverk - samt invitasjoner til kurs og seminarer som du og familien din kan ha stor glede av mens dere forbereder dere på det første kullet!

Norsk Miniatyrhundklubb er dere sikkert allerede medlemmer av? Hvis ikke så ville jeg meldt meg inn der og fått klubbladene å lese i!

Igjen - lykke til!

Lotta

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...