Gå til innhold
Hundesonen.no

bajas er redd noen skal trø på han


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

bajas liker godt å ligge i nærheten av meg. ofte oppå bena mine. men han er så redd ben. jeg er spesielt bekymra når vi er på besøk eller har besøk. hvis folk setter seg på sofaen og trør han på peøsen (fordi han ligger der...) så kan han hoppe opp å knurre/bjeffe skikkelig. noen ganger er jeg redd han skal bite, men han har aldri gjort det. ofte klapper jeg han med bena mine, for at han ikke skal være redd, men det reagerer han ikke på. da bare ligger han og bretter seg ut og koser seg. hvis andre klapper han med bena, knurrer han, og det er greit synest jeg, fordi han sier klart ifra om at dette liker jeg ikke.

det verste er hvis feks. vi sitter i sofaen og hunden ligger med bena og noen setter bena ner fort og kanskje hart så han stykker og knurrer/bjeffer skikkelig. han ligger alltid under bordet med bena, og jeg har prøvd å få han til å legge seg andre plasser, men han får somregel gå der han vil når vi er hjemme. har vi besøk av unger, stenger jeg han ofte på rommet for å unngå dette.

hva skal jeg gjøre? det har jo helt sikkert skjedd at han har blitt trødd på og dermed redd for å bli trødd på. han høres veldig agressiv ut, og folk stykker ofte.. hvordan skal jeg reagere i slike tilfeller? skal jeg si nei? da kjefter jeg jo på han for at han sier ifra om at han ikke har det bra... han har jo heller ikke tid til å vise dempende signaler fordi det skjer så fort. føler det blir feil å kjefte... jeg pleier å overse, men vet ikke om det heller er så bra. noen ganger fjerner jeg han fra folka.

noen tips? personlig liker jeg å ha han ved bena...

Skrevet

Jeg opplever det som at hundene liker å ligge nær sjefen.. og det viser jo bajas ved at han ligger ved føttene dine..

synes overhode ikke du burde kjefte på han når han forsvarer seg.. er en helt naturlig reaksjon...

men har ikke noen andre tips enn at du må advare folk og be de være forsiktige når han legger seg ved føttene..

Skrevet

jeg advarer hele tiden. og sier.. pass.. bajas ligger her.. han er ikke sint, bare redd... jeg føler det blir litt feil når besøket hele tiden må passe seg for hunden liksom... men jeg kan jo stenge han ut.. men jeg er ganske egoistisk og liker å ha han med bena mine, og da får han bare ligge... men jeg må kanskje gjøre noe med det...

Skrevet

Hadde Fibi reagert på den måten, ville veien bort fra sofaen (for henne) vært ganske kort, ja! Hvorfor hunden truer eller forsvarer seg, er ikke så viktig. Det som er viktig er å ikke godta slik oppførsel. Jeg sier ikke at du skal kjefte, men forhindre at det skjer. Det skal da ikke være nødvendig å bokstavlig talt liste seg rundt, når en er på besøk...

Skrevet

enig med ida her...

Man skal ikke kjefte på hunden når den forsvarer seg, for det er jo en helt naturlig reaksjon.

Men du trenger jo ikke å sette Bajas vekk når det kommer besøk.. Gi han et sted som han kan ligge, som er hans plass...

Her har hundene vær sin seng, som de går og legger seg i når de har hilst ferdig. Hundene får ikke lov å ligge under bordet, og heller ikke gå mellom sofaen og bordet.. (men oppi sofaen på teppe er ok... :P)

Dette er noe jeg hart gjennomført da en del av de jeg omgås med er litt redd for hunder, og liker ikke å ha dem oppå seg. Synes det er trist å måtte sette hundene i bur når det kommer besøk, så da har jeg et alternativ...

Skrevet

ja, jeg forstår.. er enig i dere begge, men har liksom ikke tatt det så alvorlig selv om jeg vet at det er veldig alvorlig. jeg må nok skjøpe ny seng ja... en som foreldrene mine synest er fin nok til å ha i stua :P

Skrevet

Her har vi bare sånne hundesaueskinn og noen svære puter som jeg tok vare på da vi kastet den gamle sofaen. Nei, unnskyld. Fibi arvet saccosenga til Solo nå i julen. Så nå har hun igrunnen både det ene og det andre, men ligger helst i sofaen. (Men ikke på bekostning av mennesker som vil sitte der! :rolleyes: ) Men dere har jo hund og det må da være viktigere at hunden har en plass som er sin, enn at plassen står til møblene forøvrig. Det driter bikkja i! :P

Skrevet

haha! ja! stemmer... bor enda hjemme skjønner du.. :P men når jeg er på besøk hos andre da? hva skal jeg gjøre da? når jeg sover over hos typen, pleier jeg å legge jakken eller andre klær på gulvet så legger han seg somregel der...

Skrevet

Husker da jeg hadde en slik "klengehund". Han var bare blid og kosete, men det passet jo ikke alltid at han lå oppi meg, bokstavlig talt. Uansett hvor vi var, sa jeg "gå og legg deg", så fant han seg en plass han syntes var høvelig å ligge på selv. Ellers så pekte jeg på det stedet jeg syntes han skulle legge seg. Det er ikke værre enn det.

Skrevet

nei.. nok bare jeg som plent vil ha han med bena.. jeg ser at jeg ofte tar meg forran andre i slike små tilfeller... som når vi har besøk.. at jeg ikke legger han bort fra meg, men inntil meg. jeg vet dette ikke er bra! jeg vet også at jeg ikke bør ha han med inn på badet når jeg dusjer, men jeg gjør det alikevell, men jeg gjør det bare verre for meg selv. ganger der han ikke får verme inn, og han står og griner utforbi døra, får han selfølgelig ikke komme inn.. jeg roper ofte på han før han kommer slik at jeg selv vil ha han inn.. ikke han som kommer og lurer seg inn..

Skrevet
nei.. nok bare jeg som plent vil ha han med bena.. jeg ser at jeg ofte tar meg forran andre i slike små tilfeller... som når vi har besøk.. at jeg ikke legger han bort fra meg, men inntil meg. jeg vet dette ikke er bra! jeg vet også at jeg ikke bør ha han med inn på badet når jeg dusjer, men jeg gjør det alikevell, men jeg gjør det bare verre for meg selv. ganger der han ikke får verme inn, og han står og griner utforbi døra, får han selfølgelig ikke komme inn.. jeg roper ofte på han før han kommer slik at jeg selv vil ha han inn.. ikke han som kommer og lurer seg inn..

Her forstår jeg dessverre ikke hva du mener i det hele tatt... Det er jo ikke noe galt i seg selv at hunden ligger ved deg når dere har besøk, eller at han følger deg på badet (hvis det er greit for deg).

Det jeg tror kanskje er litt dumt, er at du ser når ting blir litt feil, men du mangler skolering (erfaring) i hvordan du skal forholde deg til hans forsvar, sutring, eller hva det måtte være og derfor gjør du ikke noe med det!

Hundesonen er et fint sted å utveksle erfaringer, eller spørre om råd i ulike saker, men grunnleggende (og viderekommende) ferdigheter i hundedressur, må du tilegne deg "i det virkelige" livet. Altså gå på kurs, lese bøker, delta i treningsgrupper, etc! Lykke til!

Skrevet

går på treninger.. ikke lenge siden jeg begynte å trene "aktivt". her inne er det ikke noe kurs før vi har mange interesserte, men det er desverre få som møter opp på noe som helst treninger.. når det først er kurs er inne, så gjør ikke folk hjemmeleksa si og ferre og ferre står igjen når kurset er slutt. (trente ikke da når de hadde de kursene) lite interesse rett og slett.. leser ikke bøker pga. dysleksi, men kjøper noen filmer men ikke så mye.. er så aktiv jeg kan på treningene. får mye hjelp og har lært en god del i det siste.. tidligere har jeg bare hatt hund for tur, kos og litt hverdags trening. jeg vil veldig gjerne lære mer om trening og hund generelt men er bare et stykke på vei. det stemmer som du sier, at jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal reagere i situasjoner. har lakt ut en tråd for noen måneder siden der jeg slet med å møte opp på kurs. jeg var medlem i 6 år, men torde aldri å møte opp.. jeg kom meg til slutt på kurs og ser stor fremgang på både hunden og meg.

tråden var kanskje litt menings løs, der jeg egentlig visste at han måtte bort fra bena mine så lenge vi hadde besøk og fare for å bli trøtt på.

Skrevet

Jeg tror du tar ditt hundehold alvorlig og gjør mange skritt i riktig retning! Synd at dere ikke har et aktivt hundemiljø der du bor! Her er kursene så dyre at de jeg har gått på, ikke har mistet mange underveis! Kanskje det har noe å gjøre med at folk har vært fornøyd også! Stå på du! Alle har jo begynt en gang! :rolleyes:

Skrevet

Det aller viktigste er at dyrene har det bra, er trygge på sine eiere og føler seg hjemme der de bor. Erfaringer må jo alle tilegne seg..

Er som ida sier; alle har begynt en gang :P

stå på!

Skrevet

Jeg tror ikke jeg ville tillatt det i det HELE tatt, for som du sier - dette kan bli farlig, og jeg har en liten følelse av at du MULIGENS forsterker problematikken ved å la ham ligge ved beina dine og "vokte" deg - at den "berøringen" du gir ham med beina "for at han ikke skal være redd" kanskje heller FORSTERKER det. Men det betyr IKKE at du skal kjefte på ham, eller bare ta ham vekk - heller at du skal jobbe for å øke tryggheten, også den han føler for at DU har styringen og tar ansvaret. Men å akseptere knurring og utagering mot gjester... det er ikke så lurt; da "lærer" du hunden at det er lov å ta initiativ selv til å jage bort "dumme folk" - noe som IKKE er så lurt :P

Har du en litt usikker hund i visse situasjoner, så er det en hårfin balanse mellom det å roe den ned og gjøre den trygg - og på det å trøste/forsterke atferden han viser, som du faktisk selv synes er litt vemmelig. Jeg bommet selv litt en gang, men fikk hjelp av en dyktig fyr som observerte oss begge to - og gav meg solid påpakk for å FORVERRE en atferd jeg innbilte meg at jeg dempet! Han hadde selvsagt rett... og jeg er glad for at jeg lærte det da, for da fikk jeg forandret hele greia.

Det er nesten umulig å gi råd ut fra noen få linjer som dette du beskriver det på, men jeg tror HELLER jeg ville gjort ham trygg på andre - gi ham positive forventninger til folk som rører seg, som gjennom en rett timet godbit, i det de rører seg.

Kanskje legger han seg ved beina dine fordi han føler seg litt utrygg, og så liker du det - man føler seg litt "dyrket" som eier da, men kanskje gjør man saken verre for hunden. Hunder som "MÅ" følge etter deg overalt kan kanskje bli FOR hengete, at det kan bli verre enn nødvendig å være alene, eller bli igjen i visse situasjoner - kontra det å lære dem at "ja, jeg kommer tilbake fra dusjen", og gi dem trygghet i det.

Kanskje du kan gi ham et sted som er tydelig avgrenset - en kurv - og likevel plassere den i nærheten av der dere sitter; og samtidig OGSÅ på forhånd instruere gjestene nøye - at de passer beina sine godt. At han er skvetten på brå bevegelser er det lurt å merke seg, da kan du kanskje jobbe litt med å lære ham trygghet i det - men da må du også kunne styre gjestene! Så hvis det er små barn, så er det kanskje lurt inntil videre å ta ham vekk, ikke sant.

Fant du en god instruktør i hundeklubben, synes jeg IKKE dette er noe dumt spørsmål eventuelt å ta opp der heller (hvis det er en som jobber positivt) i det hele tatt - tvert om!

Skrevet

ja, mulig det, akela! som jeg skrev tidligere, så tror jeg bare at jeg forverrer adferden med å la han ligge med bena mine og la han ligge på badet mens jeg dusjer...

takk for svar! skal nok klare å legge han i ei seng på et bestemt sted. er det galt å legge senga hans under et lite bord? med tanke på at han slipper å være redd for ben.. (ikke det boret vi sitter rundt og har bena uner, men et lite på siden av sofaen slik at han er nær meg men ikke oppå bena mine...) eller signaliserer jeg på noen måte at han må ligge der pga trygghet?

jeg skal nok ta opp dette med instruktøren. de er erfarne, men er ikke super erfarne, men det er flere med forskjellige meninger og det kan være positivt slik at jeg kan velge hvilken vei jeg vil gå. men også negativt fordi det hadde vert sååå greit om det bare hadde vert en enkel fasit :P men men...

jeg ser selv på min huns som er usikker. jeg ser han stivner også med mye barn rundt seg. da tar jeg han vekk. han har også gode forhold til kjente barn. han oppsøker de selv! han ligger på ryggen mens han får kos av en 7 år gammel jente.

hvordan kan jeg trene på at han skal bli trygg? utenom at han ikke skal følge meg osv...?

Skrevet

Sånt er alltid litt vanskelig å forklare... kan være litt lite som skiller. Du skal IKKE "skyve ham vekk" fra deg heller, når han tyr til deg, men prøve å være i forkant. Ikke sant... først kan du kanskje etablere en plass, gjerne NÆR deg, hvor han føler seg trygg, og lærer å ligge når dere er alene, så får dere besøk, så roser du når han ligger der.

Så spørs det jo om han er trygg på folk i SEG SELV (er han "bare" redd for å bli tråkket på, eller er han usikker ellers med folk i noen situasjoner også - du sier jo det om barn?), og at du kanskje bør gi ham MANGE gode erfaringer og opplevelser med både store og små, at de gir godis - i forskjellige situasjoner, uten å "mase" for mye med ham, bare "fôre, fôre, fôre" ham med godbiter uten å gjøre så stort oppstyr av det - at han lærer å FORVENTE og FORBINDE mennesker med hyggelige ting som nettopp mat!

Gjør du hans forventninger til en situasjon positiv, vil han kanskje få høyere "terskel" for å reagere - og så lærer han noe av det også; "oi, det var visst ikke nødvendig å kjefte". Da får du en god sirkel.

For du skal OGSÅ passe på at han ikke blir liggende og vokte plassen sin istedet for seg selv og beina dine! Særlig hvis du har barn på besøk. Du får vurdere ham selv, om han viser tegn til vokting, så må du kanskje heller gjøre plassen kanskje litt mer midlertidig - ikke "hans", eller få hjelp til å jobbe med voktingen. Vokter han ikke ellers, så kan du likevel holde et lite øye med ham hvis han får en plass - en litt usikker hund, selv om det bare gjelder én situasjon, kan godt "klamre" seg litt til å passe på noe i KUN den situasjonen.

Det er lurt at du passer på rundt barn, samtidig er det lurt å jobbe med å knytte hyggelige forventninger til barn også - der bør du kanskje få noen som ser hunden din, og reaksjonene hans, til å hjelpe deg. Se om det er en trener som er positivt og trivelige, det må IKKE kjeftes for slikt.

Samtidig er det lurt å lære hunden å være opptatt av deg som hundefører, at du styrer ting, tar initiativ til morsomme ting, at han blir litt opptatt av hva du "synes og mener" - og aktivt søker kontakt. Da blir DU mer spennende, såvel som at du blir viktigere for ham som "leder" også, og da vil det kanskje bety mer for ham om du rolig sier "dette går greit, bare ligg stille" enn om du ikke har det forholdet. Vet ikke om du skjønner?

Jeg synes også det er nyttig å lese gode hundebøker, lese mer om både grunnleggende oppdragelse, såvel som om hundespråk. Det er alltid noe å lære! Det er masse spennende lesning "der ute" som venter på deg, og som du kan lære mye av - også ved "selvstudium". Både nyttig og interessant å lese. Jeg vet ikke hva du har lest, men det har vært noen tråder her inne med anbefalinger som du kanskje kan lete frem?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...