Gå til innhold
Hundesonen.no

bajas er redd noen skal trø på han


janne&kenny

Recommended Posts

bajas liker godt å ligge i nærheten av meg. ofte oppå bena mine. men han er så redd ben. jeg er spesielt bekymra når vi er på besøk eller har besøk. hvis folk setter seg på sofaen og trør han på peøsen (fordi han ligger der...) så kan han hoppe opp å knurre/bjeffe skikkelig. noen ganger er jeg redd han skal bite, men han har aldri gjort det. ofte klapper jeg han med bena mine, for at han ikke skal være redd, men det reagerer han ikke på. da bare ligger han og bretter seg ut og koser seg. hvis andre klapper han med bena, knurrer han, og det er greit synest jeg, fordi han sier klart ifra om at dette liker jeg ikke.

det verste er hvis feks. vi sitter i sofaen og hunden ligger med bena og noen setter bena ner fort og kanskje hart så han stykker og knurrer/bjeffer skikkelig. han ligger alltid under bordet med bena, og jeg har prøvd å få han til å legge seg andre plasser, men han får somregel gå der han vil når vi er hjemme. har vi besøk av unger, stenger jeg han ofte på rommet for å unngå dette.

hva skal jeg gjøre? det har jo helt sikkert skjedd at han har blitt trødd på og dermed redd for å bli trødd på. han høres veldig agressiv ut, og folk stykker ofte.. hvordan skal jeg reagere i slike tilfeller? skal jeg si nei? da kjefter jeg jo på han for at han sier ifra om at han ikke har det bra... han har jo heller ikke tid til å vise dempende signaler fordi det skjer så fort. føler det blir feil å kjefte... jeg pleier å overse, men vet ikke om det heller er så bra. noen ganger fjerner jeg han fra folka.

noen tips? personlig liker jeg å ha han ved bena...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det som at hundene liker å ligge nær sjefen.. og det viser jo bajas ved at han ligger ved føttene dine..

synes overhode ikke du burde kjefte på han når han forsvarer seg.. er en helt naturlig reaksjon...

men har ikke noen andre tips enn at du må advare folk og be de være forsiktige når han legger seg ved føttene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg advarer hele tiden. og sier.. pass.. bajas ligger her.. han er ikke sint, bare redd... jeg føler det blir litt feil når besøket hele tiden må passe seg for hunden liksom... men jeg kan jo stenge han ut.. men jeg er ganske egoistisk og liker å ha han med bena mine, og da får han bare ligge... men jeg må kanskje gjøre noe med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Fibi reagert på den måten, ville veien bort fra sofaen (for henne) vært ganske kort, ja! Hvorfor hunden truer eller forsvarer seg, er ikke så viktig. Det som er viktig er å ikke godta slik oppførsel. Jeg sier ikke at du skal kjefte, men forhindre at det skjer. Det skal da ikke være nødvendig å bokstavlig talt liste seg rundt, når en er på besøk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med ida her...

Man skal ikke kjefte på hunden når den forsvarer seg, for det er jo en helt naturlig reaksjon.

Men du trenger jo ikke å sette Bajas vekk når det kommer besøk.. Gi han et sted som han kan ligge, som er hans plass...

Her har hundene vær sin seng, som de går og legger seg i når de har hilst ferdig. Hundene får ikke lov å ligge under bordet, og heller ikke gå mellom sofaen og bordet.. (men oppi sofaen på teppe er ok... :P)

Dette er noe jeg hart gjennomført da en del av de jeg omgås med er litt redd for hunder, og liker ikke å ha dem oppå seg. Synes det er trist å måtte sette hundene i bur når det kommer besøk, så da har jeg et alternativ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi bare sånne hundesaueskinn og noen svære puter som jeg tok vare på da vi kastet den gamle sofaen. Nei, unnskyld. Fibi arvet saccosenga til Solo nå i julen. Så nå har hun igrunnen både det ene og det andre, men ligger helst i sofaen. (Men ikke på bekostning av mennesker som vil sitte der! :rolleyes: ) Men dere har jo hund og det må da være viktigere at hunden har en plass som er sin, enn at plassen står til møblene forøvrig. Det driter bikkja i! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg hadde en slik "klengehund". Han var bare blid og kosete, men det passet jo ikke alltid at han lå oppi meg, bokstavlig talt. Uansett hvor vi var, sa jeg "gå og legg deg", så fant han seg en plass han syntes var høvelig å ligge på selv. Ellers så pekte jeg på det stedet jeg syntes han skulle legge seg. Det er ikke værre enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei.. nok bare jeg som plent vil ha han med bena.. jeg ser at jeg ofte tar meg forran andre i slike små tilfeller... som når vi har besøk.. at jeg ikke legger han bort fra meg, men inntil meg. jeg vet dette ikke er bra! jeg vet også at jeg ikke bør ha han med inn på badet når jeg dusjer, men jeg gjør det alikevell, men jeg gjør det bare verre for meg selv. ganger der han ikke får verme inn, og han står og griner utforbi døra, får han selfølgelig ikke komme inn.. jeg roper ofte på han før han kommer slik at jeg selv vil ha han inn.. ikke han som kommer og lurer seg inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei.. nok bare jeg som plent vil ha han med bena.. jeg ser at jeg ofte tar meg forran andre i slike små tilfeller... som når vi har besøk.. at jeg ikke legger han bort fra meg, men inntil meg. jeg vet dette ikke er bra! jeg vet også at jeg ikke bør ha han med inn på badet når jeg dusjer, men jeg gjør det alikevell, men jeg gjør det bare verre for meg selv. ganger der han ikke får verme inn, og han står og griner utforbi døra, får han selfølgelig ikke komme inn.. jeg roper ofte på han før han kommer slik at jeg selv vil ha han inn.. ikke han som kommer og lurer seg inn..

Her forstår jeg dessverre ikke hva du mener i det hele tatt... Det er jo ikke noe galt i seg selv at hunden ligger ved deg når dere har besøk, eller at han følger deg på badet (hvis det er greit for deg).

Det jeg tror kanskje er litt dumt, er at du ser når ting blir litt feil, men du mangler skolering (erfaring) i hvordan du skal forholde deg til hans forsvar, sutring, eller hva det måtte være og derfor gjør du ikke noe med det!

Hundesonen er et fint sted å utveksle erfaringer, eller spørre om råd i ulike saker, men grunnleggende (og viderekommende) ferdigheter i hundedressur, må du tilegne deg "i det virkelige" livet. Altså gå på kurs, lese bøker, delta i treningsgrupper, etc! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går på treninger.. ikke lenge siden jeg begynte å trene "aktivt". her inne er det ikke noe kurs før vi har mange interesserte, men det er desverre få som møter opp på noe som helst treninger.. når det først er kurs er inne, så gjør ikke folk hjemmeleksa si og ferre og ferre står igjen når kurset er slutt. (trente ikke da når de hadde de kursene) lite interesse rett og slett.. leser ikke bøker pga. dysleksi, men kjøper noen filmer men ikke så mye.. er så aktiv jeg kan på treningene. får mye hjelp og har lært en god del i det siste.. tidligere har jeg bare hatt hund for tur, kos og litt hverdags trening. jeg vil veldig gjerne lære mer om trening og hund generelt men er bare et stykke på vei. det stemmer som du sier, at jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal reagere i situasjoner. har lakt ut en tråd for noen måneder siden der jeg slet med å møte opp på kurs. jeg var medlem i 6 år, men torde aldri å møte opp.. jeg kom meg til slutt på kurs og ser stor fremgang på både hunden og meg.

tråden var kanskje litt menings løs, der jeg egentlig visste at han måtte bort fra bena mine så lenge vi hadde besøk og fare for å bli trøtt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du tar ditt hundehold alvorlig og gjør mange skritt i riktig retning! Synd at dere ikke har et aktivt hundemiljø der du bor! Her er kursene så dyre at de jeg har gått på, ikke har mistet mange underveis! Kanskje det har noe å gjøre med at folk har vært fornøyd også! Stå på du! Alle har jo begynt en gang! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste er at dyrene har det bra, er trygge på sine eiere og føler seg hjemme der de bor. Erfaringer må jo alle tilegne seg..

Er som ida sier; alle har begynt en gang :P

stå på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg ville tillatt det i det HELE tatt, for som du sier - dette kan bli farlig, og jeg har en liten følelse av at du MULIGENS forsterker problematikken ved å la ham ligge ved beina dine og "vokte" deg - at den "berøringen" du gir ham med beina "for at han ikke skal være redd" kanskje heller FORSTERKER det. Men det betyr IKKE at du skal kjefte på ham, eller bare ta ham vekk - heller at du skal jobbe for å øke tryggheten, også den han føler for at DU har styringen og tar ansvaret. Men å akseptere knurring og utagering mot gjester... det er ikke så lurt; da "lærer" du hunden at det er lov å ta initiativ selv til å jage bort "dumme folk" - noe som IKKE er så lurt :P

Har du en litt usikker hund i visse situasjoner, så er det en hårfin balanse mellom det å roe den ned og gjøre den trygg - og på det å trøste/forsterke atferden han viser, som du faktisk selv synes er litt vemmelig. Jeg bommet selv litt en gang, men fikk hjelp av en dyktig fyr som observerte oss begge to - og gav meg solid påpakk for å FORVERRE en atferd jeg innbilte meg at jeg dempet! Han hadde selvsagt rett... og jeg er glad for at jeg lærte det da, for da fikk jeg forandret hele greia.

Det er nesten umulig å gi råd ut fra noen få linjer som dette du beskriver det på, men jeg tror HELLER jeg ville gjort ham trygg på andre - gi ham positive forventninger til folk som rører seg, som gjennom en rett timet godbit, i det de rører seg.

Kanskje legger han seg ved beina dine fordi han føler seg litt utrygg, og så liker du det - man føler seg litt "dyrket" som eier da, men kanskje gjør man saken verre for hunden. Hunder som "MÅ" følge etter deg overalt kan kanskje bli FOR hengete, at det kan bli verre enn nødvendig å være alene, eller bli igjen i visse situasjoner - kontra det å lære dem at "ja, jeg kommer tilbake fra dusjen", og gi dem trygghet i det.

Kanskje du kan gi ham et sted som er tydelig avgrenset - en kurv - og likevel plassere den i nærheten av der dere sitter; og samtidig OGSÅ på forhånd instruere gjestene nøye - at de passer beina sine godt. At han er skvetten på brå bevegelser er det lurt å merke seg, da kan du kanskje jobbe litt med å lære ham trygghet i det - men da må du også kunne styre gjestene! Så hvis det er små barn, så er det kanskje lurt inntil videre å ta ham vekk, ikke sant.

Fant du en god instruktør i hundeklubben, synes jeg IKKE dette er noe dumt spørsmål eventuelt å ta opp der heller (hvis det er en som jobber positivt) i det hele tatt - tvert om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, mulig det, akela! som jeg skrev tidligere, så tror jeg bare at jeg forverrer adferden med å la han ligge med bena mine og la han ligge på badet mens jeg dusjer...

takk for svar! skal nok klare å legge han i ei seng på et bestemt sted. er det galt å legge senga hans under et lite bord? med tanke på at han slipper å være redd for ben.. (ikke det boret vi sitter rundt og har bena uner, men et lite på siden av sofaen slik at han er nær meg men ikke oppå bena mine...) eller signaliserer jeg på noen måte at han må ligge der pga trygghet?

jeg skal nok ta opp dette med instruktøren. de er erfarne, men er ikke super erfarne, men det er flere med forskjellige meninger og det kan være positivt slik at jeg kan velge hvilken vei jeg vil gå. men også negativt fordi det hadde vert sååå greit om det bare hadde vert en enkel fasit :P men men...

jeg ser selv på min huns som er usikker. jeg ser han stivner også med mye barn rundt seg. da tar jeg han vekk. han har også gode forhold til kjente barn. han oppsøker de selv! han ligger på ryggen mens han får kos av en 7 år gammel jente.

hvordan kan jeg trene på at han skal bli trygg? utenom at han ikke skal følge meg osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er alltid litt vanskelig å forklare... kan være litt lite som skiller. Du skal IKKE "skyve ham vekk" fra deg heller, når han tyr til deg, men prøve å være i forkant. Ikke sant... først kan du kanskje etablere en plass, gjerne NÆR deg, hvor han føler seg trygg, og lærer å ligge når dere er alene, så får dere besøk, så roser du når han ligger der.

Så spørs det jo om han er trygg på folk i SEG SELV (er han "bare" redd for å bli tråkket på, eller er han usikker ellers med folk i noen situasjoner også - du sier jo det om barn?), og at du kanskje bør gi ham MANGE gode erfaringer og opplevelser med både store og små, at de gir godis - i forskjellige situasjoner, uten å "mase" for mye med ham, bare "fôre, fôre, fôre" ham med godbiter uten å gjøre så stort oppstyr av det - at han lærer å FORVENTE og FORBINDE mennesker med hyggelige ting som nettopp mat!

Gjør du hans forventninger til en situasjon positiv, vil han kanskje få høyere "terskel" for å reagere - og så lærer han noe av det også; "oi, det var visst ikke nødvendig å kjefte". Da får du en god sirkel.

For du skal OGSÅ passe på at han ikke blir liggende og vokte plassen sin istedet for seg selv og beina dine! Særlig hvis du har barn på besøk. Du får vurdere ham selv, om han viser tegn til vokting, så må du kanskje heller gjøre plassen kanskje litt mer midlertidig - ikke "hans", eller få hjelp til å jobbe med voktingen. Vokter han ikke ellers, så kan du likevel holde et lite øye med ham hvis han får en plass - en litt usikker hund, selv om det bare gjelder én situasjon, kan godt "klamre" seg litt til å passe på noe i KUN den situasjonen.

Det er lurt at du passer på rundt barn, samtidig er det lurt å jobbe med å knytte hyggelige forventninger til barn også - der bør du kanskje få noen som ser hunden din, og reaksjonene hans, til å hjelpe deg. Se om det er en trener som er positivt og trivelige, det må IKKE kjeftes for slikt.

Samtidig er det lurt å lære hunden å være opptatt av deg som hundefører, at du styrer ting, tar initiativ til morsomme ting, at han blir litt opptatt av hva du "synes og mener" - og aktivt søker kontakt. Da blir DU mer spennende, såvel som at du blir viktigere for ham som "leder" også, og da vil det kanskje bety mer for ham om du rolig sier "dette går greit, bare ligg stille" enn om du ikke har det forholdet. Vet ikke om du skjønner?

Jeg synes også det er nyttig å lese gode hundebøker, lese mer om både grunnleggende oppdragelse, såvel som om hundespråk. Det er alltid noe å lære! Det er masse spennende lesning "der ute" som venter på deg, og som du kan lære mye av - også ved "selvstudium". Både nyttig og interessant å lese. Jeg vet ikke hva du har lest, men det har vært noen tråder her inne med anbefalinger som du kanskje kan lete frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...