Gå til innhold
Hundesonen.no

Snakker dere likt til hunden(e)?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jeg var på familiemiddag på julaften, og da hadde onkelen min med seg kjæresten sin, datteren hennes og hunden deres. Det tok ikke lange tida før jeg la merke til at alle snakka på helt samme måten til hunden! Ikke sånn at de brukte samme ordene og sånt, men alle tre hadde helt likt stemmeleie da de snakket til han, om det var streng prat eller koseprat. Gjør dere også sånn? Har dere evt lagt merke til andre som gjør det? Er det normalt (er jeg veldig uoppmerksom med andre ord :icon_redface: )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Ja, vi også skifter toneleie, men de snakker faktisk helt likt til hunden! Ganske morsomt å høre på, egentlig.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hunden alene, men jeg vokste opp med katten som fortsatt bor hos foreldrene mine. Og vi snakker alle fire i familien helt forskjellig til henne. Som regel bruker vi normalt toneleie, men kosesnakking har vi faktisk hver vår stil egentlig. Eller meg og mamma er muligens litt like :icon_redface: Men jeg kan komme på et par familier som snakker likt til hunden sin, har aldri tenkt over det, men når du sier det. Det er kanskje en hundeting... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toneleiet blir forandret når jeg snakket med hundene... Har også forskjellig toneleie til hver av hundene.. men samboern og jeg prater totalt forskjellig til dem. Men kanskje likt over lengre tid??

artig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Selv familien tar jo feil av stemmene våres når vi tar telefonen, så noe likt er det jo! Dessuten så må man jo bare nussetussesussekoselose ned i den myke tollerpelsen! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Dette kan jeg signere så det ljomer. Når Ceccy snakker enten med eller OM hundene, så er det en særegen stemme. Men altså, den samme stemmen bruker mesteparten av folkene ellers i hundeklubben. Så kanskje det er smittsomt (ey, kanskje jeg bruker den samme til Sofus :icon_redface:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg snakker til hunden når hun ligger å såver eller når jeg klapper henne, høres det mest ut som om jeg snakket til en baby.

Ute på tur eller når vi trener er det enkle ord som sies en gang passe høyt.

Det bare blir sånn. Alle i familien snakker med forskjellig tonefall, men det verste er når lillesøsteren min skal trene henne og lager sine egne komandoer til triks hun alt kan!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skifter stemme helt da jeg snakker til Vanilla.

koser vi og sånn snakker jeg sånn man snakker til en baby.

Gjør dette automatisk og skjønner ikke hvordan folk klarer å snakke likt til hunden sin som med mennesker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, jeg og mamma gjør forsåvidt det. Vi har veldig lik stemme, selv bestevenninna mi hører ikke forskjell i tlf (bortsett fra nå, siden jeg har lagt meg til en fryktelig irriterende rogalandsk/sørlandsk snert *huff*), og vi snakker spesielt likt når vi trener. Da tar vi frem nazi-autoritær-hør på meg med en gang så får du kanskje pølsebit-stemmen. Dette gjelder igrunn både når vi trener hest, hund og samboere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå har du jo hørt både meg og mamma snakke til bikkjene. Men jeg vil påstå vi ikke snakker så likt. Blandt annet er jeg litt hardere i stemmen da jeg kjefter og muligens litt lysere da jeg roser. Mamma dikkedikker mer enn meg. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Sånn er jeg og, bare noen ganger når jeg skal rose så kan jeg være litt får streng i stemmen... Må også bli flinkere til å rose...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det helt normalt å bytte tonefall og få litt annerledes stemme når man snakker til hunden sin enn hvis man snakker til en person da?

Akkuart som man snakker til andre dyr, og også barn, man skifter tonefall da og..

Jeg har i alle fall aldri hørt noen som ikke endrer på stemmen sin når de snakker til en hund!

Tar det som helt normalt jeg, har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det.. Det går rett og slett automatisk :tongue:

Men jeg har derimot aldri hørt om familier som snakker helt likt til hunden sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis vi er alvorlige i stemmene til hverandre vi menneskene i familien og hvis vi prater med bikkja, så bytter vi altid toneleiet og stemmen. Jeg prater til hunden min på "min måte å prate til hunden med", og jeg prater til mennesker på "min måte å prate med mennesker med" ^^ hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...