Gå til innhold
Hundesonen.no

Snakker dere likt til hunden(e)?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på familiemiddag på julaften, og da hadde onkelen min med seg kjæresten sin, datteren hennes og hunden deres. Det tok ikke lange tida før jeg la merke til at alle snakka på helt samme måten til hunden! Ikke sånn at de brukte samme ordene og sånt, men alle tre hadde helt likt stemmeleie da de snakket til han, om det var streng prat eller koseprat. Gjør dere også sånn? Har dere evt lagt merke til andre som gjør det? Er det normalt (er jeg veldig uoppmerksom med andre ord :icon_redface: )?

Skrevet

I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Skrevet
I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Ja, vi også skifter toneleie, men de snakker faktisk helt likt til hunden! Ganske morsomt å høre på, egentlig.. :icon_redface:

Skrevet

Nå har jeg hunden alene, men jeg vokste opp med katten som fortsatt bor hos foreldrene mine. Og vi snakker alle fire i familien helt forskjellig til henne. Som regel bruker vi normalt toneleie, men kosesnakking har vi faktisk hver vår stil egentlig. Eller meg og mamma er muligens litt like :icon_redface: Men jeg kan komme på et par familier som snakker likt til hunden sin, har aldri tenkt over det, men når du sier det. Det er kanskje en hundeting... :icon_redface:

Guest Just me!!
Skrevet

Vi nutteplutter med Archie, aner ikke hvorfor :icon_redface: Men jeg tror faktisk vi gjør det på samme måte, bortsett fra paps som syns vi er noen tullinger :icon_redface:

Skrevet

Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Skrevet

Toneleiet blir forandret når jeg snakket med hundene... Har også forskjellig toneleie til hver av hundene.. men samboern og jeg prater totalt forskjellig til dem. Men kanskje likt over lengre tid??

artig..

Skrevet

Måtte høre med Ane på msn. Hun mener at jeg er mer dullidull når jeg trener og mer VRÆL når jeg kjefter, enn henne. :icon_redface: Hvor tar hun det fra. Dullidull?? Kjefter?? Moi?? :icon_redface:

Skrevet

Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Skrevet
Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Selv familien tar jo feil av stemmene våres når vi tar telefonen, så noe likt er det jo! Dessuten så må man jo bare nussetussesussekoselose ned i den myke tollerpelsen! :icon_redface:

Skrevet

Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Skrevet

Til Tassa så snakker jeg som om hun er en baby :icon_redface: Det gjør vel de fleste andre som jeg kjenner også. Til Gobben har jeg mer normal stemme :icon_redface:

Skrevet
Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Dette kan jeg signere så det ljomer. Når Ceccy snakker enten med eller OM hundene, så er det en særegen stemme. Men altså, den samme stemmen bruker mesteparten av folkene ellers i hundeklubben. Så kanskje det er smittsomt (ey, kanskje jeg bruker den samme til Sofus :icon_redface:)

Skrevet

Når jeg snakker til hunden når hun ligger å såver eller når jeg klapper henne, høres det mest ut som om jeg snakket til en baby.

Ute på tur eller når vi trener er det enkle ord som sies en gang passe høyt.

Det bare blir sånn. Alle i familien snakker med forskjellig tonefall, men det verste er når lillesøsteren min skal trene henne og lager sine egne komandoer til triks hun alt kan!

Skrevet

jeg skifter stemme helt da jeg snakker til Vanilla.

koser vi og sånn snakker jeg sånn man snakker til en baby.

Gjør dette automatisk og skjønner ikke hvordan folk klarer å snakke likt til hunden sin som med mennesker..

Skrevet

jeg snakker med veldig LYYYYYs stemme til bajas! skifter tonefall gjør jeg... hadde jeg snakket slik til folk tror jeg at jeg hadde havne på psykriateren eller legen eller noe.. hehe...

Skrevet

Jaa, jeg og mamma gjør forsåvidt det. Vi har veldig lik stemme, selv bestevenninna mi hører ikke forskjell i tlf (bortsett fra nå, siden jeg har lagt meg til en fryktelig irriterende rogalandsk/sørlandsk snert *huff*), og vi snakker spesielt likt når vi trener. Da tar vi frem nazi-autoritær-hør på meg med en gang så får du kanskje pølsebit-stemmen. Dette gjelder igrunn både når vi trener hest, hund og samboere.

Skrevet

Tja, nå har du jo hørt både meg og mamma snakke til bikkjene. Men jeg vil påstå vi ikke snakker så likt. Blandt annet er jeg litt hardere i stemmen da jeg kjefter og muligens litt lysere da jeg roser. Mamma dikkedikker mer enn meg. <_<

Skrevet
Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Sånn er jeg og, bare noen ganger når jeg skal rose så kan jeg være litt får streng i stemmen... Må også bli flinkere til å rose...

Skrevet

Er ikke det helt normalt å bytte tonefall og få litt annerledes stemme når man snakker til hunden sin enn hvis man snakker til en person da?

Akkuart som man snakker til andre dyr, og også barn, man skifter tonefall da og..

Jeg har i alle fall aldri hørt noen som ikke endrer på stemmen sin når de snakker til en hund!

Tar det som helt normalt jeg, har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det.. Det går rett og slett automatisk :tongue:

Men jeg har derimot aldri hørt om familier som snakker helt likt til hunden sin :)

Skrevet

Snakker til hunden min som eldre senile snakker til seg selv. Hender eg "tar" meg å snakke for mye med vofsen. :tongue:

Skrevet

Vi i fammilien snakker helt forskjellig til hundene.

Til Nadia snakker jeg ganske normalt, litt lysere enn vanlig kanskje?!?

Til Nova snakker jeg ganske baby aktig... :tongue: Snakker velganske likt til Babyer som jeg gjør til Nova :)

Skrevet

hvis vi er alvorlige i stemmene til hverandre vi menneskene i familien og hvis vi prater med bikkja, så bytter vi altid toneleiet og stemmen. Jeg prater til hunden min på "min måte å prate til hunden med", og jeg prater til mennesker på "min måte å prate med mennesker med" ^^ hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...