Gå til innhold
Hundesonen.no

Snakker dere likt til hunden(e)?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på familiemiddag på julaften, og da hadde onkelen min med seg kjæresten sin, datteren hennes og hunden deres. Det tok ikke lange tida før jeg la merke til at alle snakka på helt samme måten til hunden! Ikke sånn at de brukte samme ordene og sånt, men alle tre hadde helt likt stemmeleie da de snakket til han, om det var streng prat eller koseprat. Gjør dere også sånn? Har dere evt lagt merke til andre som gjør det? Er det normalt (er jeg veldig uoppmerksom med andre ord :icon_redface: )?

Skrevet

I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Skrevet
I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Ja, vi også skifter toneleie, men de snakker faktisk helt likt til hunden! Ganske morsomt å høre på, egentlig.. :icon_redface:

Skrevet

Nå har jeg hunden alene, men jeg vokste opp med katten som fortsatt bor hos foreldrene mine. Og vi snakker alle fire i familien helt forskjellig til henne. Som regel bruker vi normalt toneleie, men kosesnakking har vi faktisk hver vår stil egentlig. Eller meg og mamma er muligens litt like :icon_redface: Men jeg kan komme på et par familier som snakker likt til hunden sin, har aldri tenkt over det, men når du sier det. Det er kanskje en hundeting... :icon_redface:

Guest Just me!!
Skrevet

Vi nutteplutter med Archie, aner ikke hvorfor :icon_redface: Men jeg tror faktisk vi gjør det på samme måte, bortsett fra paps som syns vi er noen tullinger :icon_redface:

Skrevet

Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Skrevet

Toneleiet blir forandret når jeg snakket med hundene... Har også forskjellig toneleie til hver av hundene.. men samboern og jeg prater totalt forskjellig til dem. Men kanskje likt over lengre tid??

artig..

Skrevet

Måtte høre med Ane på msn. Hun mener at jeg er mer dullidull når jeg trener og mer VRÆL når jeg kjefter, enn henne. :icon_redface: Hvor tar hun det fra. Dullidull?? Kjefter?? Moi?? :icon_redface:

Skrevet

Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Skrevet
Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Selv familien tar jo feil av stemmene våres når vi tar telefonen, så noe likt er det jo! Dessuten så må man jo bare nussetussesussekoselose ned i den myke tollerpelsen! :icon_redface:

Skrevet

Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Skrevet

Til Tassa så snakker jeg som om hun er en baby :icon_redface: Det gjør vel de fleste andre som jeg kjenner også. Til Gobben har jeg mer normal stemme :icon_redface:

Skrevet
Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Dette kan jeg signere så det ljomer. Når Ceccy snakker enten med eller OM hundene, så er det en særegen stemme. Men altså, den samme stemmen bruker mesteparten av folkene ellers i hundeklubben. Så kanskje det er smittsomt (ey, kanskje jeg bruker den samme til Sofus :icon_redface:)

Skrevet

Når jeg snakker til hunden når hun ligger å såver eller når jeg klapper henne, høres det mest ut som om jeg snakket til en baby.

Ute på tur eller når vi trener er det enkle ord som sies en gang passe høyt.

Det bare blir sånn. Alle i familien snakker med forskjellig tonefall, men det verste er når lillesøsteren min skal trene henne og lager sine egne komandoer til triks hun alt kan!

Skrevet

jeg skifter stemme helt da jeg snakker til Vanilla.

koser vi og sånn snakker jeg sånn man snakker til en baby.

Gjør dette automatisk og skjønner ikke hvordan folk klarer å snakke likt til hunden sin som med mennesker..

Skrevet

jeg snakker med veldig LYYYYYs stemme til bajas! skifter tonefall gjør jeg... hadde jeg snakket slik til folk tror jeg at jeg hadde havne på psykriateren eller legen eller noe.. hehe...

Skrevet

Jaa, jeg og mamma gjør forsåvidt det. Vi har veldig lik stemme, selv bestevenninna mi hører ikke forskjell i tlf (bortsett fra nå, siden jeg har lagt meg til en fryktelig irriterende rogalandsk/sørlandsk snert *huff*), og vi snakker spesielt likt når vi trener. Da tar vi frem nazi-autoritær-hør på meg med en gang så får du kanskje pølsebit-stemmen. Dette gjelder igrunn både når vi trener hest, hund og samboere.

Skrevet

Tja, nå har du jo hørt både meg og mamma snakke til bikkjene. Men jeg vil påstå vi ikke snakker så likt. Blandt annet er jeg litt hardere i stemmen da jeg kjefter og muligens litt lysere da jeg roser. Mamma dikkedikker mer enn meg. <_<

Skrevet
Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Sånn er jeg og, bare noen ganger når jeg skal rose så kan jeg være litt får streng i stemmen... Må også bli flinkere til å rose...

Skrevet

Er ikke det helt normalt å bytte tonefall og få litt annerledes stemme når man snakker til hunden sin enn hvis man snakker til en person da?

Akkuart som man snakker til andre dyr, og også barn, man skifter tonefall da og..

Jeg har i alle fall aldri hørt noen som ikke endrer på stemmen sin når de snakker til en hund!

Tar det som helt normalt jeg, har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det.. Det går rett og slett automatisk :tongue:

Men jeg har derimot aldri hørt om familier som snakker helt likt til hunden sin :)

Skrevet

Snakker til hunden min som eldre senile snakker til seg selv. Hender eg "tar" meg å snakke for mye med vofsen. :tongue:

Skrevet

Vi i fammilien snakker helt forskjellig til hundene.

Til Nadia snakker jeg ganske normalt, litt lysere enn vanlig kanskje?!?

Til Nova snakker jeg ganske baby aktig... :tongue: Snakker velganske likt til Babyer som jeg gjør til Nova :)

Skrevet

hvis vi er alvorlige i stemmene til hverandre vi menneskene i familien og hvis vi prater med bikkja, så bytter vi altid toneleiet og stemmen. Jeg prater til hunden min på "min måte å prate til hunden med", og jeg prater til mennesker på "min måte å prate med mennesker med" ^^ hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...