Gå til innhold
Hundesonen.no

Snakker dere likt til hunden(e)?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på familiemiddag på julaften, og da hadde onkelen min med seg kjæresten sin, datteren hennes og hunden deres. Det tok ikke lange tida før jeg la merke til at alle snakka på helt samme måten til hunden! Ikke sånn at de brukte samme ordene og sånt, men alle tre hadde helt likt stemmeleie da de snakket til han, om det var streng prat eller koseprat. Gjør dere også sånn? Har dere evt lagt merke til andre som gjør det? Er det normalt (er jeg veldig uoppmerksom med andre ord :icon_redface: )?

Skrevet

I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Skrevet
I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Ja, vi også skifter toneleie, men de snakker faktisk helt likt til hunden! Ganske morsomt å høre på, egentlig.. :icon_redface:

Skrevet

Nå har jeg hunden alene, men jeg vokste opp med katten som fortsatt bor hos foreldrene mine. Og vi snakker alle fire i familien helt forskjellig til henne. Som regel bruker vi normalt toneleie, men kosesnakking har vi faktisk hver vår stil egentlig. Eller meg og mamma er muligens litt like :icon_redface: Men jeg kan komme på et par familier som snakker likt til hunden sin, har aldri tenkt over det, men når du sier det. Det er kanskje en hundeting... :icon_redface:

Guest Just me!!
Skrevet

Vi nutteplutter med Archie, aner ikke hvorfor :icon_redface: Men jeg tror faktisk vi gjør det på samme måte, bortsett fra paps som syns vi er noen tullinger :icon_redface:

Skrevet

Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Skrevet

Toneleiet blir forandret når jeg snakket med hundene... Har også forskjellig toneleie til hver av hundene.. men samboern og jeg prater totalt forskjellig til dem. Men kanskje likt over lengre tid??

artig..

Skrevet

Måtte høre med Ane på msn. Hun mener at jeg er mer dullidull når jeg trener og mer VRÆL når jeg kjefter, enn henne. :icon_redface: Hvor tar hun det fra. Dullidull?? Kjefter?? Moi?? :icon_redface:

Skrevet

Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Skrevet
Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Selv familien tar jo feil av stemmene våres når vi tar telefonen, så noe likt er det jo! Dessuten så må man jo bare nussetussesussekoselose ned i den myke tollerpelsen! :icon_redface:

Skrevet

Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Skrevet

Til Tassa så snakker jeg som om hun er en baby :icon_redface: Det gjør vel de fleste andre som jeg kjenner også. Til Gobben har jeg mer normal stemme :icon_redface:

Skrevet
Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Dette kan jeg signere så det ljomer. Når Ceccy snakker enten med eller OM hundene, så er det en særegen stemme. Men altså, den samme stemmen bruker mesteparten av folkene ellers i hundeklubben. Så kanskje det er smittsomt (ey, kanskje jeg bruker den samme til Sofus :icon_redface:)

Skrevet

Når jeg snakker til hunden når hun ligger å såver eller når jeg klapper henne, høres det mest ut som om jeg snakket til en baby.

Ute på tur eller når vi trener er det enkle ord som sies en gang passe høyt.

Det bare blir sånn. Alle i familien snakker med forskjellig tonefall, men det verste er når lillesøsteren min skal trene henne og lager sine egne komandoer til triks hun alt kan!

Skrevet

jeg skifter stemme helt da jeg snakker til Vanilla.

koser vi og sånn snakker jeg sånn man snakker til en baby.

Gjør dette automatisk og skjønner ikke hvordan folk klarer å snakke likt til hunden sin som med mennesker..

Skrevet

jeg snakker med veldig LYYYYYs stemme til bajas! skifter tonefall gjør jeg... hadde jeg snakket slik til folk tror jeg at jeg hadde havne på psykriateren eller legen eller noe.. hehe...

Skrevet

Jaa, jeg og mamma gjør forsåvidt det. Vi har veldig lik stemme, selv bestevenninna mi hører ikke forskjell i tlf (bortsett fra nå, siden jeg har lagt meg til en fryktelig irriterende rogalandsk/sørlandsk snert *huff*), og vi snakker spesielt likt når vi trener. Da tar vi frem nazi-autoritær-hør på meg med en gang så får du kanskje pølsebit-stemmen. Dette gjelder igrunn både når vi trener hest, hund og samboere.

Skrevet

Tja, nå har du jo hørt både meg og mamma snakke til bikkjene. Men jeg vil påstå vi ikke snakker så likt. Blandt annet er jeg litt hardere i stemmen da jeg kjefter og muligens litt lysere da jeg roser. Mamma dikkedikker mer enn meg. <_<

Skrevet
Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Sånn er jeg og, bare noen ganger når jeg skal rose så kan jeg være litt får streng i stemmen... Må også bli flinkere til å rose...

Skrevet

Er ikke det helt normalt å bytte tonefall og få litt annerledes stemme når man snakker til hunden sin enn hvis man snakker til en person da?

Akkuart som man snakker til andre dyr, og også barn, man skifter tonefall da og..

Jeg har i alle fall aldri hørt noen som ikke endrer på stemmen sin når de snakker til en hund!

Tar det som helt normalt jeg, har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det.. Det går rett og slett automatisk :tongue:

Men jeg har derimot aldri hørt om familier som snakker helt likt til hunden sin :)

Skrevet

Snakker til hunden min som eldre senile snakker til seg selv. Hender eg "tar" meg å snakke for mye med vofsen. :tongue:

Skrevet

Vi i fammilien snakker helt forskjellig til hundene.

Til Nadia snakker jeg ganske normalt, litt lysere enn vanlig kanskje?!?

Til Nova snakker jeg ganske baby aktig... :tongue: Snakker velganske likt til Babyer som jeg gjør til Nova :)

Skrevet

hvis vi er alvorlige i stemmene til hverandre vi menneskene i familien og hvis vi prater med bikkja, så bytter vi altid toneleiet og stemmen. Jeg prater til hunden min på "min måte å prate til hunden med", og jeg prater til mennesker på "min måte å prate med mennesker med" ^^ hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...