Gå til innhold
Hundesonen.no

En historie om en hund og en katt


Blackburn

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk for en stund siden en kattunge- som fort ble venn med hunden våres.

I det siste har den fått lov til å være ute, men idag fikk kattungen en annen katt mot seg. Hunden våres (Max) har en hundegård som han står i.

Kattungen våres ble jaget av den største gårdskatten i område- og fant tilflukt i hundegården som Max stod i. Og lille negergutten min beskytta katta! Er så stolt av han nå. Jeg har lenge vist at de var gode venner, men at de vår så nære kunne jeg bare drømt om... Den gårdskatten har lenge vanka her, men nå har hvertfall våres lille katt et trygt sted å være :D

De som sier at hunder og katter ikke går sammen er jeg nå skeptiske til... :D

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så koselig!

Sånn er det her og. Hunden min forsvarer katta mot andre fremmede katter, men også mot hunden til onklen min som elsker å jage katter. Selv om hunden min og onklen min sin aldri er uvenner ellers stopper hun effektivt ett hvert forsøk på å angripe katta. Ble veldig overraska første gangen, men det har gjentatt seg ved flere anledninger. Til hverdags tror jeg egentlig hunden min ser på katta som et lite irritasjonsmoment, men ovenfor andre er han en del av flokken som må forsvares...

Guest Christine
Skrevet

Awww, så snill Max er :icon_redface:

Du får hilse godgutten og si at det var et tøft bilde av han i sist hund & fritid :icon_redface:

Ellers så har jeg hørt om katter som beskytter hunden :icon_redface:

Skrevet

Jeg har hatt katt så lenge jeg kan huske. Når jeg fikk Dina var jeg redd for at kattene skulle gå løs på henne og se på henne som en trussel. Heldigvis ble den minste katten veldig god venn med Dina. Det hender at Dina slikker på katten, og av og til inn i øret!

Den eldste katten jeg har er ikke venn med Dina, men angriper ikke. Hun liker å holde seg på avstand.

Nabokatten som er en diger hannkatt har angrepet Dina et par ganger. Nå er hun ikke så liten så han tørr ikke. :icon_redface:

Skrevet

Hehe..Lotte mor her var så søt når hun bodde sammen med gamle Sheila. De kom begge omplassert til meg fra det samme hjemmet og var oppvokst sammen. Lotte digget å være med Sheila på tur og når vi møtte på fremmede katter så kunne man tydelig se hvordan hun vokste 10cm på å ha med seg "hunden sin". Utrolig festlig syn..ingen turde yppe.. Jeg pleide forøvrig å slippe ut Sheila når jeg hørte det var katteslagsmål på utsiden av huset, Hun var nemlig ram på å jage alle andre katter enn Lotte og hun løp aldri ut av hagen uten min tillatelse.Lotte gjemte seg selvfølgelig bak "redningshunden" sin.

Jeg har alltid hatt hund og katt sammen og kommer alltid til å ha det. Synes de ofte får et spesiellt vennskap :icon_redface: Ser at pusekattene her er blitt vedlig knyttet til Loke og de løper alltid for å gni seg opp til han når han kommer hjem fra tur. Skjegghunden derimot er de mer avmålt mot enn så lenge*ler*

Skrevet
Awww, så snill Max er :icon_redface:

Du får hilse godgutten og si at det var et tøft bilde av han i sist hund & fritid :icon_redface:

Ellers så har jeg hørt om katter som beskytter hunden :wub:

Noe jeg ikke vet om? :unsure:

Konklusjonen er hvertfall: Katter og hunder er super søte sammen :icon_redface:

Men på en annen måte blir det no spesielt med katten som tilhører familien, andre katter er super morsomme å jage :wub:

Skrevet

Så søtt :icon_redface:

Katta til onkelen og tanta mi fødte åtte små kattunger i hundesengen.

Den gang hadde de en Shæfer og en Golden Retdriver.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...