Adferdsterapeuter/spesialister

[ElZorro]

Som overskriften sier så trenger jeg litt anbefalinger på adferdsspesialister, helst på østlandsområdet.

Jeg vet det er bare å "lete og finne", men vil gjerne høre litt anbefalinger og erfaringer fra folk her inne også.

En ting til jeg har fundert litt over er hvor terskelen er for å oppsøke nettopp disse? Mulig det er et dumt spørsmål, men er jo litt redd for å "bry" folk med såpass kompetanse med problem som kanskje ikke er så stort i deres øyne.

Jeg har en omplasseringshund som jeg lenge har ønsket å se hva det bor i da han har reagert litt merkelig i visse situasjoner. Det har opp til nå ikke vært noe stort problem, men nå har vår livssituasjon forandret seg litt (kjæresten har fått valp), og Zorro løser dette ved å vokte alt som er meg og mitt, og reagerer rett så aggressivt mot valpen.

Det med voktingen er vel til en viss grad en treningsak, det er aggressivitetsnivået hans jeg er bekymret over (han flyr på med full fjær og han gir seg ikke).

Så, er det noen som kan hjelpe meg med litt anbefalinger?

[Guest Jonna]

Øslie hundesenter er ett sted jeg vil anbefale når du er usikker på aggresjons nivået.

Dyktige på atferd og trening. Og ærlige om din situasjon med hunden.

[ElZorro]

Takk for raskt svar Jeanette H!

Jeg har hatt Østlies hundesenter i kikkerten, og det er godt å vite at de har kompetanse på akkurat mitt problem. Så når jula har lagt seg så kommer jeg til å ta kontakt.

Er det ellers noen som vet om fler? Jeg bor i utlandet og skal hjem i noen uker i slutten av januar, så om det viser seg at Østlies hundesenter ikke har tid til oss i den perioden så hadde det vært greit å visst om noen fler å ha i bakhånd. For uansett så vil jeg at noen utenforstående som kan hund skal få se på han...

[alucinor]

www.hundifokus.no

[AnnikenK]

Gry Løberg hos AlternatiVet på Lysaker. Var der med min hund før jul og føler at jeg har fått god hjelp i form av gode råd og et treningsprogram som er tilpasset min hund sin adferd.

[PsychoLynx]

Tenk litt på hvordan du vil trene også, før du velger hjelp... Noen trener med hardere metoder enn andre.

Jeg har vært hos Terje Østlie, og ja, han er flink han, ikke tvil om annet, men han bruker metoder som jeg ikke liker å bruke under trening (strup på en hard måte), så derfor fikk ikke vi mye ut av treningen og hjelpen fra han...

Bare et tips liksom, så du ikke kommer til noen som trener stikk i strid med hvordan DU vil håndtere hunden. Ikke noe gøy å få beskjed om å bruke strup om du egentlig er totalt mot dette og ikke vil fortsette med det hjemme, eller på den andre siden.. HEller ikke noe gøy å reise til en trener som bruker godbiter til alt, om du i bunn og grunn hater å bruke godbiter selv liksom.

Bare et tips

[ElZorro]

Takk for sar PsychoLynx!

Sant det du sier! Men problemet mitt er at jeg ikke har noe kjennskap til norskt hundemiljø utover det som blir fortalt her inne.... Jeg har bodd i utlandet noen år nå, og blir her noen år til, så eneste kjennskap til de adferdsspesialistene jeg hører om her inne og da om de er "bra" eller "dårlige", det blir lite diskutering av metoder de bruker liksom. Når jeg leter på hjemmesider o.l, så står det heller ikke så mye, hos noen står det skrevet side opp og side ned om positiv trening og om hvor mange "umulige" hunder de har reddet som visstnok var mannevonde eller hundevonde. Hos andre står det jo (selvfølgelig) ingenting om at "vi bruker harde metoder!". Så flott at du forteller litt!

Tar gjerne imot flere anbefalinger og personlige meninger!

[akela]

Jeg hadde skygget unna en del av de helkommersielle hundeskolene, som utnevner seg til eksperter på alt og er flinke til å selge seg inn - de er iallfall bra til å lære bort grunnleggende trening, men atferdseksperter er noe litt mer.

Jeg gikk tilbake og sjekket det du skrev om hunden din, og det høres jo ut som det er en aktiv, iherdig og verken spesielt redd eller spesielt usikker kar - mer at han er aktiv og du ikke har helt styring? Da vil jeg, i likhet med JeanetteH, absolutt anbefale Terje Østlie.

Den "strupebiten" så jeg lite til da jeg var der, jeg tror det kan like mye ha med eiers subjektive opplevelse av dette - og hvordan man selv oppfatter egen hund, og hvordan andre oppfatter egen hund. Nei, det er ikke slik det "trenes" slik MIN erfaring er - men at han kan si fra kontant til en hund som viser "drittbikkjeatferd" og utagerer og herjer, det kan godt være mulig. Og det synes jeg er greit - slik jeg oppfatter det blir han ikke "sint", han gir bare klar beskjed, og så ros like raskt til hunden, som får tydelige, klare grenser.

Østlie er flink til å se an hunden din realistisk, og gi deg gode råd om hvordan du kan få den til - ut fra hunden selv. Som eier får man gjerne klar beskjed også om hva man gjør feil, i motsetning til mange "ååååå sååååå flink du er"-hundeskoleinstruktører.... og det er det ikke alle eiere som takler. Men det er verdt det, så absolutt, han har et godt øye for hund.

Og nettopp med din type hund tror jeg dette kunne være greit, kontra en som diller og daller og nærmest setter opp et treningsprogram som lover bedring om noen år

[ElZorro]

Jeg gikk tilbake og sjekket det du skrev om hunden din, og det høres jo ut som det er en aktiv, iherdig og verken spesielt redd eller spesielt usikker kar - mer at han er aktiv og du ikke har helt styring?

At det er en aktiv hund er sikkert og visst, det kan man jo ane ut fra blandingen han er. Og det er jo i og for seg greit nok det, hadde det ikke vært for at det er utrolig mye instinkter ute å går også. Mer instinkter enn jeg først trodde. Gutten er vant med å klare seg sjøl, og å ordne opp sjøl, på godt og vondt. At jeg er med på tur er bare en bonus for han virker det som. Og jeg har utrolig mye jobb med å komme meg inn i hodet hans når vi er i parken. Dette har gått opp og ned som jeg skrev i min forrige tråd, han kan være engelen selv og være oppmerksom og fin hele turen i lange perioder, men så kommer vi ned i en bølgedal hvor jeg er som luft og han stikker av så fort han får sjangsen, han drar i bånd og stresser. Jeg er alltid konsekvent, og jobber bevisst hele tiden for å gjøre noe med dette. Så jeg mener det ikke er noe fra min side som gjør at disse bølgedalene kommer.

Men nå er ikke dette det reelle problemet her, problemet er at han har begynt å vokte, og han løser denne voktingen på en veldig aggressiv måte. Først trodde jeg det gjalt bare valpen som kom i hus, og at dette var en tilvenningsperiode for oss alle. Etter jeg skrev innlegget her inne så mener jeg vi tok tak i ting på en grei måte, oppmuntert til lekeiver og kontakt, avledet eller avbrøt når vi så Zorro begynte å bli stivbeint og sjefete. Men det viser seg å være til liten nytte, valpen har fått gjennomgått såpass mye nå vi ikke har de sammen inne lenger.

Hundene har vært masse på tur sammen, men da er det ikke noe problem over hodet, GD valpen kan gjøre hva han vil med Zorro ute, er de løs i parken så går Zorro bare unna. Er de i bånd kan begge stå innsurret i et virrvarr av armer og bein uten at Zorro rykker på et værhår.

Etter min forrige tråd ble skrevet, har det også vist seg at han reagerer aggressivt på andre hunder når han er borte. Han var på "ferie" en dag i jula hos noen som hadde hund, og når jeg kom for å hente han så kunne de fortelle at alt hadde gått bra, men at han "bestemmte" mye, hva de la i det fikk jeg dessverre ikke visst for når jeg bøyde meg ned for å hilse på den andre hunden så kommer Zorro og gyver løs på den. Han sier ikke bare ifra, men han går rett i halsen på den. Ingen skade skjedd heldigvis, men......

Min værden er full av hunder, familien har hund, kjæresten har hund, og venner har hunder. Så dette her må løses.

Hundeholdet her har vært slitsomt fra dag en, men det visste jeg jo kom til å skje, og Zorro har blitt en hund til å leve med han bortsett fra bølgedalene, men de kommer vi oss igjennom. Jeg har til slutt innsett at jeg kanskje aldri kom til å få full kontroll over hunden ute på tur, men at jeg kunne få det på et nivå jeg kunne leve med er jeg overbevist om. Og dette er (utrolig nok) helt OK for meg! Nettopp fordi han har vært en så snill og omgjengelig hund, som liker alt og alle og er veldig stødig mentalt som tåler en trøkk. Men som nå har tatt på seg oppgaven å skremme vekk alle hunder fra livet mitt. Jeg har aldri latt han ordne opp, jeg har alltid affære når ting har skjedd, om jeg så har stoppet han med ett "nei" eller om jeg har fjernet han når han ikke har hørt på meg.

Voktingen er jo en treningsak (til en viss grad?), som jeg har skrevet i trådstart så er det aggressjonsnivået jeg er usikker på. Hvor normalt er det at en hund biter seg fast i en annen hund liksom? Det ble ingen hull, men bikkja satt fordømt godt fast den...

Så om Terje Østllie slenger noen sannheter så blir jeg glad, jeg trenger ikke vite av evige opptimister om at alt er trenbart og at dette kommer til å gå helt fint om noen år.

[akela]

Alt henger sammen, og du har jo ditt å slite med på flere områder! Jeg ville nok foreslått å få hunden din vurdert av for eksempel Terje Østlie, selv om den testen mest går på folk (menneskeskikkelser) konkret, så kan man likevel få et greit bilde av hundens mentalitet.

For han virker jo usikker i visse situasjoner (usikker i den forstand at han blir litt i tvil om hva som skjer, om hvordan han bør reagere, på hva han bør gjøre - ikke usikker som i "redd", mer som "i tvil"). Vokting ER gjerne et tegn på utrygghet, enten i en situasjon eller på en annen hund eller på "noe".... Og da er strategien noen hunder velger, av en eller annen grunn, å slåss.

Kanskje har han gått og "sjefet" og trykket ned den hunden han var på besøk hos, for så - når du kom som "støttegruppe" (noe man helt ufrivillig bare ER fordi man er eier ofte) så fant han sitt snitt? Da blir han ikke helt ferdig med ting heller, at han går og sliter litt med dem lenge - får "et horn i siden til", kanskje? Da er det, slik jeg har forstått hunder jeg har kjent, ingen konkrete situasjoner det er snakk om - det er mer det at vokteren føler at den bygger egen selvtillit på å trykke ned andre, hele tiden.

Få en vurdering av ham, så du kan bli bombesikker på at du gjør det DU skal, og hva du kan forvente av resultater. Kanskje få litt tips om hva "stresset" hans skyldes. Disse bølgedalene... er jo interessant. Der kan du også "kryssjekke" med for eksempel atferdskonsulenter (Gry Eskeland, Jeløy dyreklinikk, Gry Løberg, AlternatiVet), som den fysiske delen av det.

Viktig å huske på, når det er snakk om utagering mot andre hunder, er IKKE å "ta" hunden eller være sint FOR selve situasjonen - men lære å ha kontroll over den, så du faktisk når inn med en alternativ kommando (sitt). Forskjellen mellom å være "sint og kjeftete", som mange eiere blir, og bare... "resolutt" og kontant er også veldig viktig. Hunder "kan ikke noe for" visse atferder, men å adlyde en kommando blir noe KONKRET som endel usikre hunder svært godt kan trenge å forholde seg til.

Alle hunder kan ikke være venner dessverre. Har man en hund fra den er liten, kan man kanskje klare å få inn at slåssing ikke er noe alternativ - gjennom å sørge for at den ikke FÅR slåss og lært seg den strategien, eller for den saks skyld får juling og blir redd så den ikke tør annet enn å slåss. En eldre hund kan bli vanskeligere å nå inn til med denslags, da blir vel svaret å lære å kontrollere den - stoppe den. Og på sikt så vil jo hunden forhåpentligvis erfare at "jeg overlever jo".

Det er fint at han ikke biter hull, det er faktisk noe! Men det er ikke noe ålreit å ha en hund som synes eller tror den MÅ slåss, når ting går den imot. Det blir sjelden noe bedre, kanskje tvert om; det blir enklere å "bli ferdig med det" og få sagt fra til de andre hundene kjapt, var min erfaring i sin tid. Mye kan løses - eller gjøres enklere - med lydighet. Kanskje klarer du å få snudd ham til å få bedre tålegrense overfor andre hunder også, men igjen... det er enklere å få til hvis du i utgangspunktet kan beherske hunden.

Andre hunder behandler sjelden en stor, busete, sjefete hund med særlig forståelse... hvis den sjefer og styrer med dem. Dermed gjelder det å få lydigheten på plass, før man går ut i verden til alle hundene som finnes der. Lydigheten - og kontakten og tilliten; det at hunden din søker DEG ute, om ikke annet med blikket, der det på et vis finnes flere du kan lære av. Kanskje du skal sjekke ham fysisk på for eksempel AlternatiVet, se om det er noe som kan utløse disse "bølgene"? De jobber jo med begge deler samtidig - mentalt og fysisk, i samarbeid på klinikken, hvis du først er her i gamlelandet.

Jeg hadde kanskje prøvd å fått en vurdering av ham først, for så å vurdere hva jeg ønsker å gjøre selv av trening. Du kan få hjelp til å trene selve lydigheten av ham et sted; deretter kan man også få gode råd om det å jobbe for å gi ham et bedre forhold til andre hunder - til å tåle at de er nær ham, også inne. På vokting av gjenstand var min erfaring, med en som hadde litt anlegg for det, at det beste var å gjøre den biten positiv - at hunden lærte at ALLE fikk godbiter, dersom det kom andre hunder bort. Å si nei da fungerte ikke, da mente hunden at jeg også mislikte at den andre hunden kom bort.

[ElZorro]

Tusen takk for et betryggende svar!

Ja, det virker som om han er usikker (som du sier, ikke redd, men i tvil) faktisk, men det er ikke så mange andre som er enige med meg om det. Nettopp fordi han virker så selvsikker. Og det virker som om han har sluppet unna med bøllinga si fordi folk tror han har ordnet opp og hatt grunn til det. Noe jeg absolutt ikke er enig i. Hn lever nok litt etter "føre var" prinsippet, og har lært at det funker å "slå og holde nede" bare for å være på den sikre siden.

Når det gjelder treningen av dette blir det et kapittel for seg, siden som du sier, jeg har så lite kontroll, men det får vi ta når den tid kommer. For å være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg klarer å få stål-kontroll på han heller? Han er faktisk veldig lett-trent, lærer fort som lynet, og er lærenem. Men han vet også å ikke bruke det han har lært. Nettopp fordi han er sin egen herre (uten at jeg mener jeg skal virke som "lederen" i vår flokk), og det lever masse instinkter ute i huden på han som tar over støtt og stadig.

Og er det i det heletatt realistisk å tenke at jeg skal klare å få til hunden her som har levd som sin egen herre i minimum 4 år før jeg kom inn i bildet?

[akela]

Mange som går i den fella - inklusive noen kjekkaser av noen hundeskoleeiere jeg har vært borti... så det gjelder å velge folk med omhu. En hund kan være selvsikker og kjekk på mange områder, men samtidig usikker på "noe" i sin omgang med nettopp andre hunder. En selvsikker hund TRENGER ikke knøvle andre, de som ikke er like selvsikre (lang skala dette) kan gjøre nettopp som du så godt beskriver - velge "føre var"-strategien.

Og det du spør om... om det er noen vits. Vel, hva er alternativet? Gi opp? Du vil ha denne hunden, og noe kommer du jo til å gjøre med ham uansett - da er det bedre å sjekke ut ting nå, finne ut hva som har størst sjans til å funke så du får til en forbedring, og så vite at det ikke er noe annet du kunne gjort som kunne funket bedre...

Jeg bare stusser... hvorfor skal du IKKE være lederen i deres lille flokk?

Er det noe du virkelig burde, så er det å bli en bedre leder

Det er litt sånn nytrendy å være "imot" begrepet lederskap, uten at man kanskje egentlig vet hva man er i mot - kanskje det heller er de altfor harde metodene som noen hevder "er lederskap"? For meg så er det å være leder det å være den som tar ansvar for "mine", som setter igang aktiviteter, som også stopper dem når jeg synes det er nok, og som det virkelig LØNNER seg for hundene mine å være sammen med (det er hos meg moroa er, og er de i trøbbel så skal forsøksvis JEG redde dem, jeg er alltid lojal mot dem kontra andre hunder). Og så får de værsågod være lydige også, ellers blir jeg sur og da er det ikke noe morsomt. Jeg har lært mye av når jeg kan gripe inn av den eldste hunden, hun har vært den beste læremesteren for når man kan akseptere utrolig mye - og når man skal slå raskt ned på noe.

Anders Hallgren har skrevet bok om dette, "Alfasyndromet" (http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK107), det er interessant lesning.

En annen artig artikkel om dette er denne, "Debunking the dominance myth" som ligger inne på Clickersolutions.com

http://www.clickersolutions.com/articles/2004/Debunking.pdf

Eller denne:

http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705

Det er mye interessant lesning, det ER jo ingen absolutter eller ting som kan "bevises", men man kan få noen tankevekkere - også når det er noe man er uenig i, ut fra egne observasjoner

Når det gjelder din hunds oppførsel, så er dette ganske grei lesning

http://www.clickersolutions.com/articles/2...sensitizing.htm

Hun anbefaler også Jean Donaldsons bok "The Culture Clash", som er en av mine favoritter.

En ting jeg tenkte på: Mens du kanskje trenger en solid dose GENERELL lydighet på hunden din, noe som jeg tror du kan få raskest resultat med gjennom noen litt mer håndfaste trenere som TØ, så er dette med selve atferden i seg selv (og ikke bare utslaget av den) noe du kan jobbe med på andre måter - som denne.

Siden det "regner" med hunder i verden, så er det nemlig kjekt å vite at du kan ha kontroll og styring på hunden din også - de kommer brått på, når du ikke er forberedt, og det er liten vits å trene positivt, hvis du ikke kan få hunden din UT av dumme situasjoner på en kontrollert måte (kunne ta den bak deg, uten at den drar deg overende, mens du får den andre mulige kranglefanten av en hund vekk, for eksempel).

Samtidig er det utrolig nyttig å kunne få en hund dithen at den kan gå løs, få utløp for energi - det får positive ringvirkninger over på den andre atferden. Har du en veldig leken hund, kan du kanskje få hjelp til å lære deg hvordan en ball kan bli rene "magien" (vet ikke hvordan det går på en såvidt gammel hund, har ikke prøvd selv), og jeg har også sett hvordan godbiter til et matvrak som holdes litt passe sultent kan gjøre relative underverker...

Det var noen strøtanker, lykke til!

[ElZorro]

Og det du spør om... om det er noen vits. Vel, hva er alternativet? Gi opp? Du vil ha denne hunden, og noe kommer du jo til å gjøre med ham uansett - da er det bedre å sjekke ut ting nå, finne ut hva som har størst sjans til å funke så du får til en forbedring, og så vite at det ikke er noe annet du kunne gjort som kunne funket bedre...

Jeg spurte vel ikke om det var noen vits, jeg spurte om det var realistisk å tro. Bare for å lufte litt tanker. Og nei, gi opp er ikke et alternativ. En gir ikke opp et individ en har tatt til seg med mindre en har god grunn til det. Det er derfor jeg søker hjelp nå, fordi jeg har ikke kompetanse til å gjøre noe med det sjøl, men å gi han opp fordi jeg ikke behersker situasjonen? Aldri. Ikke uten å prøve å gjøre noe med det.

Jeg bare stusser... hvorfor skal du IKKE være lederen i deres lille flokk?

Er det noe du virkelig burde, så er det å bli en bedre leder

Bare for å ha sagt det, så har jeg samme syn på lederskap som deg, at det er JEG som fikser og ordner opp. At det er jeg som skal ha kontroll over situasjonen og at han skal forholde seg til meg.

Etter mange lederskap-tråder her inne så har jeg skjønt at det finnes mange negative tilknytninger til dette ordet, og det blir litt til hva folk legger i det sjøl. Beklager at det kom litt feil ut i forrige innlegg.

Men når det er sagt så føler jeg igrunn at han tildels ser på meg som lederen, bare det at han tar saken i egne hender, og her kommer jeg til kort mtp kontroll over han. (så noen ubestridt leder er jeg jo ikke).

Huff, det høres jo ut som om jeg ikke har noe kontroll over hodet her, og det er feil, jeg har bare ikke 100% kontroll over han, og hvor mye jeg har avhenger av dagsformen og bølgedalene hans.

Har du en veldig leken hund, kan du kanskje få hjelp til å lære deg hvordan en ball kan bli rene "magien" (vet ikke hvordan det går på en såvidt gammel hund, har ikke prøvd selv), og jeg har også sett hvordan godbiter til et matvrak som holdes litt passe sultent kan gjøre relative underverker...

Matvrak er han, men opplever at godbiter ikke er nok i mange situasjoner hvor han rett og slett spytter de ut igjen. Det skjer helst når han er oppstresset og helst vil være over alle hauger, han egner meg ikke ett blikk engang, og jeg har mest lyst til å knakke han på hodet å spørre om det er noen hjemme.

Ball bruker vi! Zorro er leken til til tusen, problemet er bare at han får et enormt stressnivå når den er med. Men den er fin å bruke slik innimellom, som nødløsning ofte.

Ute på tur så har vi stort sett ingen problemer med bølling og bråk, han er veldig flink til å gå unna om vi møter andre hunder på samme størrelse som viser alle tegn til å prøve å være store og sterke. Han hilser pent og forsiktig (prøver å være like stor og sterk sjøl), men er kjapp med å gå ned i "lekeposisjon" og hoppe og sprette rundt, jeg har tatt dette som et tegn på demping, og han er grei å få med seg videre. Det er altså nærkontakt med hunder inne som er problemet våres (i tillegg til lydighet).

Jeg trenger alle lykkeønskninger jeg kan få