Gå til innhold
Hundesonen.no

gjensynsglede


WheatenMali

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har tips til hvordan få hunden til å ikke være så enormt glad i biler? Hunden er glad i å kjøre bil og vil helst hoppe opp på biler og det kan det bli en farlig situasjon ut av, som de fleste sikkert skjønner, noen tips?

Skrevet

hehe..høres litt brutalt ut, men gi hunden en opplevelse som lærer den at det er faktisk smart å holde litt avstand til biler..?

Selfølgelig skal ikke dette skade hunder fysisk, eller alvorlig fysisk, men brent barn skyr faktisk ilden.. ;)

Skrevet

Tviler på at bilen kan skremme henne uten at den må skade henne, og det vil jeg jo ikke. Hun har stått foran bilen mens bilen har kjørt saaakte ut av parkeringsplassen og hun bare står og logrer og vil hoppe opp på bilen ;)

Skrevet

venter også spent på svar her.. har selv også akkurat samme problemet..

Har løst dette med vår egen bil, men ikke med andre biler.. jrg har lært henne at hun skal sitte helt i ro til bilen vår har stoppet motoren.

EDIT: funnet ut at dette kun funker på vår gårdsplass også :/

Skrevet

Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte. Her er det snakk om en situasjon hvor hunden i verstefall kan dø.

Guest Christine
Skrevet
Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte.

Må bare si meg enig... Hunden min ble redd, og jeg sleit rett og slett med å få han på tur, fordi han turte ikke... Han var skjelven hver gang vi kom et steg lengre i den store verden. Det skal fortsatt sies at jeg brukte laang tid på å bare få han ut fra døra. Når vi endelig begynte å gå vanlige turer igjen, så fikk han nesten panikk hver gang det kom en bil. Satte seg ned å skalv.

Etterhvert som tiden gikk så kom vi endelig frem til ulykkesstedet igjen(som ligger 150 meter fra trappa mi).

Problemene i etterkant er/har vært:

- Hopper inn i meg hver gang det kommer bil(nå er det bare trailere visstnok)

- Var veeeldig skummelt å gå over veien

- Turte/tør aldri å nærme seg bilen når motoren går.

Fordelene:

- Hopper ikke på biler

- Turte ikke å gå over veien når han stakk av før

Ville aldri fått en lite uhell en gang jeg, bare for at hunden skal holde seg borte fra bilen. Selv om det kanskje har funket på en hund, så kan en annen hund reagere helt annerledes igjen...

Hilsen eier av påkjørt hund...(som visstnok aldri vil oppleve det helv*ttet igjen!)

Skrevet

Uff.... For en marerittsituasjon Christine ;) Unner ingen å oppleve det der! Får frysninger av å tenke på sånt.

Jeg mener at selv om man ikke bruker noen form for korreksjon er det situasjoner hvor man rett og slett må gjøre slutt på det en gang for alle. Når en hund f.eks biter på en ledning eller løper på en bil da er det faktisk snakk om liv og død. Og en sånn risiko syns jeg ikke er verdt å ta.

Skrevet

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

Skrevet

Jeg har vel gjort det som Nirm prater om..får bikkja i sitt når det passerer bil og sørger for å alltid ha han i bånd der det er biler i umiddelbar nærhet. Om det har virket aner jeg ikke, jeg har ikke turt å slakt bånd/ha han løs langs veien når det kommer biler enda.. jeg kaller han til meg i det jeg hører motoren. Å straffe bikkja er uaktuellt, min forrige hund var redd biler så han uttagerte på dem og det var fryktelig mye verre gitt. Det var virkelig livsfarlig.. Oddsa for at en hund som skal "hilse" skvetter unna når bilen ikke stopper er stor, en hund som skal "ta" bilen derimot smeller rett på. Veldig veldig dum løsning har du en hund som ikke legger seg ned og "dør" hvis den blir skremt, men som faktisk tar igjen.

Skrevet

Hadde det samme problemet her... Men begynner sakte men sikkert å gå over.

Vi bor i byen, så det er umulig å få henne i sitt hver gang det kommer en bil selvsagt.

Jeg begynte først med å få Phoebe til å ha kontakt med meg når bilene ble interesante. Dette funket delvis greit. Så var det en gang i Hamar, hvor hun hoppet rett ut i veien (jeg holdt i båndet) mens jeg skulle fikse skoene mine eller noe.. Da ble jeg så spontant livredd at jeg reagerte ved å kjefte på henne. Tok tak i henne (ikk så hun fikk vondt) og sa klart NEI. Etter det har hun faktisk ikke gjort noe liknende. Vet ikke om det går under "karamell", men det funket i allefall.

Nå bryr hun seg som regel ikke, men når hun gjør; greier hun faktisk å ta kontakt med meg. Veldig glad for det :wub:

Skrevet

Jeg var også borte i samme greie som "Toller".

Skulle knyte skolissa og hadde på flexibånd. Plutselig løp han ut i veien fordi det kom kjørende en bil som han kjente igjen (han er veldig opptatt av biler han kjenner noen som har, gud vet hvordan han klarer å skiller dem på lyd og utseende men:) ) Hvertfall så fløy han ut i veien og heldigvis var det en oppmerksom sjåfør som klare å stoppe. Da ble jeg så redd at jeg mer eller mindre eksploderte på bikkja. Dette er vel 4-5år siden nå og han er fortsatt ikke redd for biler men han har aldri vist tegn til at han har lyst til å løpe ut i veien for å "møte" bilen på samme måte.

I tillegg så har jeg lært inn at når vi går på gangveier med vei sidenav så er det strengt forbudt å gå på den siden av gangveien eller i grøfta som veien er på. Hvis han begynner å snuse seg over mot den siden så sier jeg bare "andre siden" eller "ah!" og han tusler tilbake på riktig side igjen.

Skrevet
- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

pga. at hun ikke er trygg på biler har jeg hun alltid i bånd der det kan komme biler, men vil jo allikevel prøve å trene det bort :D Likte den første ideen din, den skal jeg uten tvil trene på, takk :wub:

Skrevet

Har en valp nå som synes biler er fryktelig spennende dyr, og han vil vel kanskje "hilse" på dem han også.. Ser mest ut som han vil løpe etter og leke med dem, han hadde sikkert blitt en bilgjeter om han fikk gå bak et gjerde langs en vei...

Han begynte med det når han var rundt ti uker, fulgte bilen med øynene, og idet den kjørte forbi, kastet han seg mot den, og dro etter den (han var alltid i bånd langs veien). Når han så gjorde det for andre gang, begynte jeg å avlede ham. Jeg bruker en smattelyd som kontaktlyd (oppdretteren brukte dette på valpene, og så fortsatte jeg like gjerne å bruke noe han allerede kunne, og kun forbandt med positive ting), og når bilen nærmer seg, smatter jeg på ham, og fortsetter til bilen har kjørt forbi. Hvis han bryter kontakten (og det gjør han jo, biler er jo spennende!), kan jeg komme med andre morolyder, og gjerne småløpe litt.

Det virker som om han "glemmer" at biler er spennende på denne måten, han vender seg ikke mot meg av seg selv, men han er langt mindre opptatt av biler. De gangene han fester blikket mot biler nå, er han langt lettere å avlede, og håpet er jo at han til slutt skal slutte å bry seg med dem i det hele tatt.

Jeg har brukt samme metode på den konstante spisingen som foregikk da han var yngre, fordi det ble alt for mye "slipp", og turene ble slitsomme av å gå og ta ting ut av munnen på ham hele tiden. Når jeg så noe som jeg visste han kom til å smake på, avledet jeg når vi kom nærme nok (gjerne etter at han selv har oppdaget det), og sluttet når vi var forbi. Han ga seg ganske fort med det også. Avledning på ting som ikke er lov å tygge på her hjemme, derimot, har ikke fungert her i huset i det hele tatt (men der fungerer "nei").

Slik jeg ser det, handler det om å bryte vaner, og det er nok en god del enklere å gjøre med små valper enn med voksne hunder?

Skrevet

Testet litt med biler med Nena, og fant ut at hun kun er ute etter vår egen bil, lærte henne derfor og sitte og vente til jeg sier fra, altså til bilen står stille, har fungert veldig bra til nå hvertfall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...