Gå til innhold
Hundesonen.no

gjensynsglede


WheatenMali

Recommended Posts

venter også spent på svar her.. har selv også akkurat samme problemet..

Har løst dette med vår egen bil, men ikke med andre biler.. jrg har lært henne at hun skal sitte helt i ro til bilen vår har stoppet motoren.

EDIT: funnet ut at dette kun funker på vår gårdsplass også :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte. Her er det snakk om en situasjon hvor hunden i verstefall kan dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte.

Må bare si meg enig... Hunden min ble redd, og jeg sleit rett og slett med å få han på tur, fordi han turte ikke... Han var skjelven hver gang vi kom et steg lengre i den store verden. Det skal fortsatt sies at jeg brukte laang tid på å bare få han ut fra døra. Når vi endelig begynte å gå vanlige turer igjen, så fikk han nesten panikk hver gang det kom en bil. Satte seg ned å skalv.

Etterhvert som tiden gikk så kom vi endelig frem til ulykkesstedet igjen(som ligger 150 meter fra trappa mi).

Problemene i etterkant er/har vært:

- Hopper inn i meg hver gang det kommer bil(nå er det bare trailere visstnok)

- Var veeeldig skummelt å gå over veien

- Turte/tør aldri å nærme seg bilen når motoren går.

Fordelene:

- Hopper ikke på biler

- Turte ikke å gå over veien når han stakk av før

Ville aldri fått en lite uhell en gang jeg, bare for at hunden skal holde seg borte fra bilen. Selv om det kanskje har funket på en hund, så kan en annen hund reagere helt annerledes igjen...

Hilsen eier av påkjørt hund...(som visstnok aldri vil oppleve det helv*ttet igjen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.... For en marerittsituasjon Christine ;) Unner ingen å oppleve det der! Får frysninger av å tenke på sånt.

Jeg mener at selv om man ikke bruker noen form for korreksjon er det situasjoner hvor man rett og slett må gjøre slutt på det en gang for alle. Når en hund f.eks biter på en ledning eller løper på en bil da er det faktisk snakk om liv og død. Og en sånn risiko syns jeg ikke er verdt å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel gjort det som Nirm prater om..får bikkja i sitt når det passerer bil og sørger for å alltid ha han i bånd der det er biler i umiddelbar nærhet. Om det har virket aner jeg ikke, jeg har ikke turt å slakt bånd/ha han løs langs veien når det kommer biler enda.. jeg kaller han til meg i det jeg hører motoren. Å straffe bikkja er uaktuellt, min forrige hund var redd biler så han uttagerte på dem og det var fryktelig mye verre gitt. Det var virkelig livsfarlig.. Oddsa for at en hund som skal "hilse" skvetter unna når bilen ikke stopper er stor, en hund som skal "ta" bilen derimot smeller rett på. Veldig veldig dum løsning har du en hund som ikke legger seg ned og "dør" hvis den blir skremt, men som faktisk tar igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme problemet her... Men begynner sakte men sikkert å gå over.

Vi bor i byen, så det er umulig å få henne i sitt hver gang det kommer en bil selvsagt.

Jeg begynte først med å få Phoebe til å ha kontakt med meg når bilene ble interesante. Dette funket delvis greit. Så var det en gang i Hamar, hvor hun hoppet rett ut i veien (jeg holdt i båndet) mens jeg skulle fikse skoene mine eller noe.. Da ble jeg så spontant livredd at jeg reagerte ved å kjefte på henne. Tok tak i henne (ikk så hun fikk vondt) og sa klart NEI. Etter det har hun faktisk ikke gjort noe liknende. Vet ikke om det går under "karamell", men det funket i allefall.

Nå bryr hun seg som regel ikke, men når hun gjør; greier hun faktisk å ta kontakt med meg. Veldig glad for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også borte i samme greie som "Toller".

Skulle knyte skolissa og hadde på flexibånd. Plutselig løp han ut i veien fordi det kom kjørende en bil som han kjente igjen (han er veldig opptatt av biler han kjenner noen som har, gud vet hvordan han klarer å skiller dem på lyd og utseende men:) ) Hvertfall så fløy han ut i veien og heldigvis var det en oppmerksom sjåfør som klare å stoppe. Da ble jeg så redd at jeg mer eller mindre eksploderte på bikkja. Dette er vel 4-5år siden nå og han er fortsatt ikke redd for biler men han har aldri vist tegn til at han har lyst til å løpe ut i veien for å "møte" bilen på samme måte.

I tillegg så har jeg lært inn at når vi går på gangveier med vei sidenav så er det strengt forbudt å gå på den siden av gangveien eller i grøfta som veien er på. Hvis han begynner å snuse seg over mot den siden så sier jeg bare "andre siden" eller "ah!" og han tusler tilbake på riktig side igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

pga. at hun ikke er trygg på biler har jeg hun alltid i bånd der det kan komme biler, men vil jo allikevel prøve å trene det bort :D Likte den første ideen din, den skal jeg uten tvil trene på, takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp nå som synes biler er fryktelig spennende dyr, og han vil vel kanskje "hilse" på dem han også.. Ser mest ut som han vil løpe etter og leke med dem, han hadde sikkert blitt en bilgjeter om han fikk gå bak et gjerde langs en vei...

Han begynte med det når han var rundt ti uker, fulgte bilen med øynene, og idet den kjørte forbi, kastet han seg mot den, og dro etter den (han var alltid i bånd langs veien). Når han så gjorde det for andre gang, begynte jeg å avlede ham. Jeg bruker en smattelyd som kontaktlyd (oppdretteren brukte dette på valpene, og så fortsatte jeg like gjerne å bruke noe han allerede kunne, og kun forbandt med positive ting), og når bilen nærmer seg, smatter jeg på ham, og fortsetter til bilen har kjørt forbi. Hvis han bryter kontakten (og det gjør han jo, biler er jo spennende!), kan jeg komme med andre morolyder, og gjerne småløpe litt.

Det virker som om han "glemmer" at biler er spennende på denne måten, han vender seg ikke mot meg av seg selv, men han er langt mindre opptatt av biler. De gangene han fester blikket mot biler nå, er han langt lettere å avlede, og håpet er jo at han til slutt skal slutte å bry seg med dem i det hele tatt.

Jeg har brukt samme metode på den konstante spisingen som foregikk da han var yngre, fordi det ble alt for mye "slipp", og turene ble slitsomme av å gå og ta ting ut av munnen på ham hele tiden. Når jeg så noe som jeg visste han kom til å smake på, avledet jeg når vi kom nærme nok (gjerne etter at han selv har oppdaget det), og sluttet når vi var forbi. Han ga seg ganske fort med det også. Avledning på ting som ikke er lov å tygge på her hjemme, derimot, har ikke fungert her i huset i det hele tatt (men der fungerer "nei").

Slik jeg ser det, handler det om å bryte vaner, og det er nok en god del enklere å gjøre med små valper enn med voksne hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...