gjensynsglede

[WheatenMali]

Noen som har tips til hvordan få hunden til å ikke være så enormt glad i biler? Hunden er glad i å kjøre bil og vil helst hoppe opp på biler og det kan det bli en farlig situasjon ut av, som de fleste sikkert skjønner, noen tips?

[Mud]

Har en som gjerne vil hilse på biler selv jeg så jeg er spent <_< (nei, det er ikke den yngste )

[WheatenMali]

Godt å høre det er flere, noen med tips til å trene det bort?

[MarieR]

hehe..høres litt brutalt ut, men gi hunden en opplevelse som lærer den at det er faktisk smart å holde litt avstand til biler..?

Selfølgelig skal ikke dette skade hunder fysisk, eller alvorlig fysisk, men brent barn skyr faktisk ilden..

[WheatenMali]

Tviler på at bilen kan skremme henne uten at den må skade henne, og det vil jeg jo ikke. Hun har stått foran bilen mens bilen har kjørt saaakte ut av parkeringsplassen og hun bare står og logrer og vil hoppe opp på bilen

[softis]

venter også spent på svar her.. har selv også akkurat samme problemet..

Har løst dette med vår egen bil, men ikke med andre biler.. jrg har lært henne at hun skal sitte helt i ro til bilen vår har stoppet motoren.

EDIT: funnet ut at dette kun funker på vår gårdsplass også :/

[Guest Vicky]

Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte. Her er det snakk om en situasjon hvor hunden i verstefall kan dø.

[Guest Christine]

Med å gi hunden en dårlig erfaring kan være å røske tak i den. Gi hunden en karamell som den husker rett og slett. Men som sagt, forskjellige hunder, forskjellige måter å gjøre det på. Jeg vet jeg ikke hadde tillatt det der på noen måte.

Må bare si meg enig... Hunden min ble redd, og jeg sleit rett og slett med å få han på tur, fordi han turte ikke... Han var skjelven hver gang vi kom et steg lengre i den store verden. Det skal fortsatt sies at jeg brukte laang tid på å bare få han ut fra døra. Når vi endelig begynte å gå vanlige turer igjen, så fikk han nesten panikk hver gang det kom en bil. Satte seg ned å skalv.

Etterhvert som tiden gikk så kom vi endelig frem til ulykkesstedet igjen(som ligger 150 meter fra trappa mi).

Problemene i etterkant er/har vært:

- Hopper inn i meg hver gang det kommer bil(nå er det bare trailere visstnok)

- Var veeeldig skummelt å gå over veien

- Turte/tør aldri å nærme seg bilen når motoren går.

Fordelene:

- Hopper ikke på biler

- Turte ikke å gå over veien når han stakk av før

Ville aldri fått en lite uhell en gang jeg, bare for at hunden skal holde seg borte fra bilen. Selv om det kanskje har funket på en hund, så kan en annen hund reagere helt annerledes igjen...

Hilsen eier av påkjørt hund...(som visstnok aldri vil oppleve det helv*ttet igjen!)

[Guest Vicky]

Uff.... For en marerittsituasjon Christine Unner ingen å oppleve det der! Får frysninger av å tenke på sånt.

Jeg mener at selv om man ikke bruker noen form for korreksjon er det situasjoner hvor man rett og slett må gjøre slutt på det en gang for alle. Når en hund f.eks biter på en ledning eller løper på en bil da er det faktisk snakk om liv og død. Og en sånn risiko syns jeg ikke er verdt å ta.

[WheatenMali]

Noen med forslag som ikke innebærer å gi hunden en "karamell"?

[Nirm]

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

[Mud]

Jeg har vel gjort det som Nirm prater om..får bikkja i sitt når det passerer bil og sørger for å alltid ha han i bånd der det er biler i umiddelbar nærhet. Om det har virket aner jeg ikke, jeg har ikke turt å slakt bånd/ha han løs langs veien når det kommer biler enda.. jeg kaller han til meg i det jeg hører motoren. Å straffe bikkja er uaktuellt, min forrige hund var redd biler så han uttagerte på dem og det var fryktelig mye verre gitt. Det var virkelig livsfarlig.. Oddsa for at en hund som skal "hilse" skvetter unna når bilen ikke stopper er stor, en hund som skal "ta" bilen derimot smeller rett på. Veldig veldig dum løsning har du en hund som ikke legger seg ned og "dør" hvis den blir skremt, men som faktisk tar igjen.

[Toller]

Hadde det samme problemet her... Men begynner sakte men sikkert å gå over.

Vi bor i byen, så det er umulig å få henne i sitt hver gang det kommer en bil selvsagt.

Jeg begynte først med å få Phoebe til å ha kontakt med meg når bilene ble interesante. Dette funket delvis greit. Så var det en gang i Hamar, hvor hun hoppet rett ut i veien (jeg holdt i båndet) mens jeg skulle fikse skoene mine eller noe.. Da ble jeg så spontant livredd at jeg reagerte ved å kjefte på henne. Tok tak i henne (ikk så hun fikk vondt) og sa klart NEI. Etter det har hun faktisk ikke gjort noe liknende. Vet ikke om det går under "karamell", men det funket i allefall.

Nå bryr hun seg som regel ikke, men når hun gjør; greier hun faktisk å ta kontakt med meg. Veldig glad for det

[Argon]

Jeg var også borte i samme greie som "Toller".

Skulle knyte skolissa og hadde på flexibånd. Plutselig løp han ut i veien fordi det kom kjørende en bil som han kjente igjen (han er veldig opptatt av biler han kjenner noen som har, gud vet hvordan han klarer å skiller dem på lyd og utseende men:) ) Hvertfall så fløy han ut i veien og heldigvis var det en oppmerksom sjåfør som klare å stoppe. Da ble jeg så redd at jeg mer eller mindre eksploderte på bikkja. Dette er vel 4-5år siden nå og han er fortsatt ikke redd for biler men han har aldri vist tegn til at han har lyst til å løpe ut i veien for å "møte" bilen på samme måte.

I tillegg så har jeg lært inn at når vi går på gangveier med vei sidenav så er det strengt forbudt å gå på den siden av gangveien eller i grøfta som veien er på. Hvis han begynner å snuse seg over mot den siden så sier jeg bare "andre siden" eller "ah!" og han tusler tilbake på riktig side igjen.

[WheatenMali]

- Lære hunden at bil = å ha det veldig moro med deg. En leke som er virkelig morsomt som dere leker bare med når det kommer en bil. Evt en skikkelig god godis. At hunden starter å vende seg mot deg og ta kontakt når det kommer bil.

- En alternativ atferd. Eks sitt. Enklere for deg å få tak i bikkja, og enklere for en bilfører å forholde seg til hunden (og ingen riper i lakken).

- Ha bikkja i band der det kommer biler. Det enkle er ofte det beste noen ganger...

pga. at hun ikke er trygg på biler har jeg hun alltid i bånd der det kan komme biler, men vil jo allikevel prøve å trene det bort Likte den første ideen din, den skal jeg uten tvil trene på, takk

[Argyr]

Har en valp nå som synes biler er fryktelig spennende dyr, og han vil vel kanskje "hilse" på dem han også.. Ser mest ut som han vil løpe etter og leke med dem, han hadde sikkert blitt en bilgjeter om han fikk gå bak et gjerde langs en vei...

Han begynte med det når han var rundt ti uker, fulgte bilen med øynene, og idet den kjørte forbi, kastet han seg mot den, og dro etter den (han var alltid i bånd langs veien). Når han så gjorde det for andre gang, begynte jeg å avlede ham. Jeg bruker en smattelyd som kontaktlyd (oppdretteren brukte dette på valpene, og så fortsatte jeg like gjerne å bruke noe han allerede kunne, og kun forbandt med positive ting), og når bilen nærmer seg, smatter jeg på ham, og fortsetter til bilen har kjørt forbi. Hvis han bryter kontakten (og det gjør han jo, biler er jo spennende!), kan jeg komme med andre morolyder, og gjerne småløpe litt.

Det virker som om han "glemmer" at biler er spennende på denne måten, han vender seg ikke mot meg av seg selv, men han er langt mindre opptatt av biler. De gangene han fester blikket mot biler nå, er han langt lettere å avlede, og håpet er jo at han til slutt skal slutte å bry seg med dem i det hele tatt.

Jeg har brukt samme metode på den konstante spisingen som foregikk da han var yngre, fordi det ble alt for mye "slipp", og turene ble slitsomme av å gå og ta ting ut av munnen på ham hele tiden. Når jeg så noe som jeg visste han kom til å smake på, avledet jeg når vi kom nærme nok (gjerne etter at han selv har oppdaget det), og sluttet når vi var forbi. Han ga seg ganske fort med det også. Avledning på ting som ikke er lov å tygge på her hjemme, derimot, har ikke fungert her i huset i det hele tatt (men der fungerer "nei").

Slik jeg ser det, handler det om å bryte vaner, og det er nok en god del enklere å gjøre med små valper enn med voksne hunder?

[WheatenMali]

Testet litt med biler med Nena, og fant ut at hun kun er ute etter vår egen bil, lærte henne derfor og sitte og vente til jeg sier fra, altså til bilen står stille, har fungert veldig bra til nå hvertfall.