Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha nymfeparakitt løs på rommet


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring med å ha nymfeparakitt på rommet? Jeg tenker at fuglen må være i bur om natten, og nymfeparakitter kan jo skravle en del. Er de som oftest stille om natten, eller kan jeg risikere å ikke få sove i det hele tatt?

Jeg skal ha et veldig stort bur, men har ikke samvittighet til å la den bo inni der. Så om jeg skal ha en nymfeparakitt, så må den ha mulighet til å fly rundt på rommet mitt på dagtid. Oppstår det ofte problemer med det? Jeg tenker på at fuglen kanskje vil rive ned alt som står på hyllene mine, at den har mulighet for å skade seg osv.

Jeg har jo også to hunder som jeg ofte har på rommet, men blir jeg mest sannsynlig nødt til å ta fuglen inn igjen i buret når hundene er der? Jeg har ikke tenkt å forlate fuglen og hundene alene, men det er jo ganske stor sannsynlighet for at de vil gå hverandre på nervene om fuglen er løs.

Skrevet
Er det noen som har erfaring med å ha nymfeparakitt på rommet? Jeg tenker at fuglen må være i bur om natten, og nymfeparakitter kan jo skravle en del. Er de som oftest stille om natten, eller kan jeg risikere å ikke få sove i det hele tatt?

Jeg skal ha et veldig stort bur, men har ikke samvittighet til å la den bo inni der. Så om jeg skal ha en nymfeparakitt, så må den ha mulighet til å fly rundt på rommet mitt på dagtid. Oppstår det ofte problemer med det? Jeg tenker på at fuglen kanskje vil rive ned alt som står på hyllene mine, at den har mulighet for å skade seg osv.

Jeg har jo også to hunder som jeg ofte har på rommet, men blir jeg mest sannsynlig nødt til å ta fuglen inn igjen i buret når hundene er der? Jeg har ikke tenkt å forlate fuglen og hundene alene, men det er jo ganske stor sannsynlighet for at de vil gå hverandre på nervene om fuglen er løs.

Da vi hadde nymfeparakitt var den alltid fri til å fly hvor den ville! Bortsett fra at den syntes at natten var slutt sånn i sekstiden om morgenen, var det aldri noe problem. De skravler mye, ja. Hvis jeg tok meg den frihet og sove litt på sofaen, trippet fuglen opp og nappet meg i huden på halsen, når det ble for kjedelig :lol: .

Blomster og noen bøker ble rimelig flistete og de skiter jo der de er...., men det er noen sosiale og koselige fugler. Hundene (hadde ikke tollere da, nei :rolleyes: ) skjønte fort hvem som var den nye sjefen og lot fjerkreet sitte på hodet og pille i seg i øra. Lette å temme var de òg!

  • 5 months later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

For det første; skaff deg to nymfeparakitter! Nymfer er flokkfugler og pardannende, og å ha en enslig fugl, særlig inne på et eget rom, er en tragisk tilværelse for en fugl..

For det andre; så er det flott! at du syns det er galt å ha fuglen sittende i bur hele tiden, alt for mange fugler sitter i "fengsel" på livstid, uten mulighet til å røre på seg.

Alle fugler griser en hel del, så du bør være forberedt på å koste opp/støvsuge daglig. Det kommer ikke så helt lite fjær, støv og frøskall og skit fra fugler.

Alle papegyefugler er "gnagere" i større eller mindre grad, vær forberdet på det! Bøker, blader og planter er populære ;) Noe av gnageiveren kan du dempe med å la fuglene ha stadig tilgang til friske kvister og greiner å gnage på. Men uansett må man regne med å få ødelagt en del.

Skal man sove i samme rom som fuglene(anbefales ikke, hvordan skal du lufte f.eks.?) bør man være A-menneske.. :icon_cry:

Når det gjelder hund og fugl; det kommer nok an på hundene og på deg. Noen hunder vil nok greit godta at fuglene "tilhører huset" mens andre vil bare se en flyvende godbit! :D Du bør i alle fall følge godt med på hundens reaksjon en stund, før du snur ryggen til..

  • 4 months later...
Skrevet

om noen vil ha nymfeparakitt ta kontakt med meg, jeg har tre stk, ( strengt talt samboeren min sine) men han tar seg ikke av de, og jeg har ikke skaffet meg fugl og er ikke mega keen på å stelle for de ( selvom jeg gjør det)

derfor gir jeg vekk de tre med bur, ta kontakt om interesse!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...