Gå til innhold
Hundesonen.no

Bråk på buss.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ask har alltid pepet litt ( i mindre eller større grad) på bussen. Jeg er livredd for at dette skal bli så plagsomt at vi blir kastet ut. Dermed gjorde jeg megatabben, jeg begynte å hele tiden snakke med, og kose med han på bussen. Nå har jeg en hund som piper på bussen når han ikke får slik oppmerksomhet, og den mest logiske måten for å få han til å slutte med det, er vel å overse? Men siden jeg nå er så redd for å bli kastet ut (:P), er det "farlig" å bare la han sitte å pipe.

what to do? Og om jeg overser han, kan man faktisk bli kastet av en buss pga bråk? Er jo mye annet som bråker også, som høylydte ungdommer, bebyer som vræler osv, uten at de blir kastet ut...

Om Ask derimot får sitte i sete å se ut, holder han kjeft. Så i bunn og grunn trur jeg han piper fordi han vil ha mer oversikt enn det han får på gulvet i midtgangen. Det at jeg koser med han, og roer han ned, veier "bare" opp for behovet for oversikt. Men det er vel egentlig ikke lov å ha hund i setene? De gangene Ask sitter i setet, sitter jeg så langt bak som mulig :P

Mulig denne havnet i feil fora? :S

Skrevet

Jeg hadde ikke satt hunden i setet, ihvertfall ikke uten at den satt på et pledd eller jakke. Har du forsøkt å gi han et tyggebein? Når jeg kjørte mye tog og buss med min hund, fikk hun alltid et griseøre å gnage på og det gjorde at bussturene ble svært så morsomme for hennes del.

Skrevet

Er du redd for å bli kasta av bussen, så kan du jo bare spørre sjåføren før du går på, og si at du har tenkt å trene på at han skal være stille, og at han antakelig kommer til å pipe litt. Så får du sikkert et svar fra sjåføren om det er greit eller ikke.

Forresten; enig med Terrier. Ask er så stor at han ikke skal sitte i setet :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

helt OT: min irske ulvehund satt alltid i setet på trikken så fremt det var ledig plass, så Ask er definitivt ikke for stor! :lol:

Skrevet

Tror det stor forskjell på hvordan buss-sjåførene reagerer. Men når jeg tok buss med Kira de første gangene så pep hun mye å bråkte ganske så mye at jeg synes det var både pinlig og ekkelt. Var også redd for å bli kastet av bussen eller få klager fra de andre passasjerene. Men det fikk bare være for jeg måtte jo trene Kira på å være stille. Så de jeg gjorde var å belønne hver gang hun var stille og overse når hun bråkte. Det funket fint for vår del og nå er hun helt stille på buss, tog og hva det nå skulle være. Ikke har jeg fått klager og ikke blitt kastet av bussen.

Kira sitter heller aldri i seter for jeg mener at hunder trenger ikke å sitte i sete, men hun ligger alltid framfor føttene.

Lykke til Marie :lol:

Guest Christine
Skrevet
Synes ikke man skal ha hunden i setet iallefall, såpass hensyn til eventuelle allergikere bør man ta synes jeg.

Egentlig veldig enig. Selv om jeg har betalt for setet, så vil jeg ikke ha han oppi...Tenk alle håra som sitter gjen da... Ikke morsomt for allergikere da nei..."/

Syns du skal si til busssjåføren at du trener eller no jeg..(om du skjønner hva jeg mener)

Skrevet

Han driver jo EGENTLIG og maser på deg, om oppmerksomhet, om å få sitte i setet og se ut. Kanskje du skal se dette i sammenheng med resten av forholdet dere i mellom - om han faktisk FÅR uttelling på mas, at det er snakk om en slags ulydighet når det virkelig kommer til stykket?

Han sier jo "jeg vil ikke ditt, jeg vil datt" - og så kommer han seg unna med det? Kan du ikke trene i andre situasjoner der han maser på deg, lære ham at "nå holder det, vær stille", og så deretter ta det med deg bokstavelig talt inn på bussen (og så tatt korte turer, så du vet det holder, og du får belønnet for det)?

Hunder som piper for å oppnå noe er en mare... jeg hadde selv en hund som var litt der, og det VAR fordi den tidlig fikk uttelling for det og lærte at "jepp, det virker bare jeg aldri gir meg". Det var bare i en veldig spesiell situasjon, så det var til å leve med - men jeg forbannet tidvis oppdretterne dens som tok lille valpen ut av valperommet når den begynte å mase "fordi den ikke skulle dra i gang hele kullet".... DER la de grunnsteinen, gitt! Og så skjønte ikke jeg helt omfanget, så jeg forsterket det ubevisst - og da er vi igang!

Skrevet

Du har nok helt rett Akela :) Siden jeg er så redd for å bli kastet ut, eller plage de andre passasjerene (se der..jeg tar hensyn likevell..:P) blir det så jeg lar han få viljen sin.

I det siste har han fått en del uttelling på mas når det gjelder lyd, men enkelte gang må det bli sånn, uten at jeg går dypere inn på det her. Må ta hensyn til naboer og nattjobbende mamma, som sover om dagen, og det er da Ask står ute. Han bråker ikke mye, men når han først maser må jeg ta han inn. For å gjøre alle fornøyde blir det til at Ask kommer gjenom med ulydigheten sin. Ellers sier jeg klart fra når nok er nok, og han retter seg etter det, og jeg har gjort det på bussen også, men da egler han seg innpå meg å spiller kjempesnill, klengete og underkastende hund, som synes fryktelig synd på seg selv. Vanskelig og gi time out og gå fra hunden på bussen også :P Overser jeg han har jeg jo det gående. Enkelte skulle det visst ikke være. men jeg får gjøre det på samme måte som da han skulle tilvennes bil, ta korte turer, og belønne masse for at han er rolig og stille. :)

Og ang om det er ulydighet så kan det godt være det, men jeg er usikker. For han bråker ikke når han er sliten, og om det da er oppmerkomhet, eller å sitte i setet han vil, burde ikke den trangen være mindre bare fordi han er sliten. Eller? Det siste jeg kan komme på som gjør at han bråker er at vi ikke tar buss så ofte at det har blitt en vanlig situasjon for han. Min feil igjenn, men nå har jeg jo for lengst skjønt at mangel på miljøtrening og sosialisering er grunnen for at han er den han er enkelte ganger (som oftest de gangene jeg vil sende han til månen og la han bli der...)Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at han synes det er ubehagelig og vinglete. Nesten litt skummelt, fordi han sitter i bur i bil ellers, og ikke er vant med å sitte løs i transportmiddel. Nei...nå lurer jeg kanskje meg selv...men vi begynner på nytt igjenn med busstilvenning med korte turer..så får vi se..

Skrevet

Så er det dette med forventning, da :)

Kanskje bussturer NÅR han er sliten? Beste jeg kommer på... og jeg husker sjøl at ofte så GÅR det bare ikke å late som ingenting.

Skrevet

Jeg tar bussen ofte egentlig med hundene.. Ihvertfall med Nana, hun har en tendens til å småpipe.. Det jeg pleier å gjøre, hun er nok mindre enn Ask men jeg tar forlabbene hennes på fanget mitt og bakbeina er på gulvet.. Da sitter hun heller ikke i setet akkurat for hun er jo på mitt fang.. Og da får hun sett ut av vinduet også!

Og jeg tror ikke man blir kastet ut, eller jo om bikkja piper kjempe høyt eller bjeffer så kanskje men tror ikke det er noe særlig problem, tror jeg da..

Lykke til :)

Skrevet

Har gjort det samme som deg jeg også, Tine og det fungerer fint her også.

Det med forventninger har slått meg også, men det blir jo uansett en forventning bare det å få kommet seg av bussen vil jeg tru.Bussturer når han allerede er sliten var en lur idè..det må jeg prøve.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...