Gå til innhold
Hundesonen.no

Bråk på buss.


MarieR

Recommended Posts

Ask har alltid pepet litt ( i mindre eller større grad) på bussen. Jeg er livredd for at dette skal bli så plagsomt at vi blir kastet ut. Dermed gjorde jeg megatabben, jeg begynte å hele tiden snakke med, og kose med han på bussen. Nå har jeg en hund som piper på bussen når han ikke får slik oppmerksomhet, og den mest logiske måten for å få han til å slutte med det, er vel å overse? Men siden jeg nå er så redd for å bli kastet ut (:P), er det "farlig" å bare la han sitte å pipe.

what to do? Og om jeg overser han, kan man faktisk bli kastet av en buss pga bråk? Er jo mye annet som bråker også, som høylydte ungdommer, bebyer som vræler osv, uten at de blir kastet ut...

Om Ask derimot får sitte i sete å se ut, holder han kjeft. Så i bunn og grunn trur jeg han piper fordi han vil ha mer oversikt enn det han får på gulvet i midtgangen. Det at jeg koser med han, og roer han ned, veier "bare" opp for behovet for oversikt. Men det er vel egentlig ikke lov å ha hund i setene? De gangene Ask sitter i setet, sitter jeg så langt bak som mulig :P

Mulig denne havnet i feil fora? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke satt hunden i setet, ihvertfall ikke uten at den satt på et pledd eller jakke. Har du forsøkt å gi han et tyggebein? Når jeg kjørte mye tog og buss med min hund, fikk hun alltid et griseøre å gnage på og det gjorde at bussturene ble svært så morsomme for hennes del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du redd for å bli kasta av bussen, så kan du jo bare spørre sjåføren før du går på, og si at du har tenkt å trene på at han skal være stille, og at han antakelig kommer til å pipe litt. Så får du sikkert et svar fra sjåføren om det er greit eller ikke.

Forresten; enig med Terrier. Ask er så stor at han ikke skal sitte i setet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det stor forskjell på hvordan buss-sjåførene reagerer. Men når jeg tok buss med Kira de første gangene så pep hun mye å bråkte ganske så mye at jeg synes det var både pinlig og ekkelt. Var også redd for å bli kastet av bussen eller få klager fra de andre passasjerene. Men det fikk bare være for jeg måtte jo trene Kira på å være stille. Så de jeg gjorde var å belønne hver gang hun var stille og overse når hun bråkte. Det funket fint for vår del og nå er hun helt stille på buss, tog og hva det nå skulle være. Ikke har jeg fått klager og ikke blitt kastet av bussen.

Kira sitter heller aldri i seter for jeg mener at hunder trenger ikke å sitte i sete, men hun ligger alltid framfor føttene.

Lykke til Marie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Synes ikke man skal ha hunden i setet iallefall, såpass hensyn til eventuelle allergikere bør man ta synes jeg.

Egentlig veldig enig. Selv om jeg har betalt for setet, så vil jeg ikke ha han oppi...Tenk alle håra som sitter gjen da... Ikke morsomt for allergikere da nei..."/

Syns du skal si til busssjåføren at du trener eller no jeg..(om du skjønner hva jeg mener)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han driver jo EGENTLIG og maser på deg, om oppmerksomhet, om å få sitte i setet og se ut. Kanskje du skal se dette i sammenheng med resten av forholdet dere i mellom - om han faktisk FÅR uttelling på mas, at det er snakk om en slags ulydighet når det virkelig kommer til stykket?

Han sier jo "jeg vil ikke ditt, jeg vil datt" - og så kommer han seg unna med det? Kan du ikke trene i andre situasjoner der han maser på deg, lære ham at "nå holder det, vær stille", og så deretter ta det med deg bokstavelig talt inn på bussen (og så tatt korte turer, så du vet det holder, og du får belønnet for det)?

Hunder som piper for å oppnå noe er en mare... jeg hadde selv en hund som var litt der, og det VAR fordi den tidlig fikk uttelling for det og lærte at "jepp, det virker bare jeg aldri gir meg". Det var bare i en veldig spesiell situasjon, så det var til å leve med - men jeg forbannet tidvis oppdretterne dens som tok lille valpen ut av valperommet når den begynte å mase "fordi den ikke skulle dra i gang hele kullet".... DER la de grunnsteinen, gitt! Og så skjønte ikke jeg helt omfanget, så jeg forsterket det ubevisst - og da er vi igang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok helt rett Akela :) Siden jeg er så redd for å bli kastet ut, eller plage de andre passasjerene (se der..jeg tar hensyn likevell..:P) blir det så jeg lar han få viljen sin.

I det siste har han fått en del uttelling på mas når det gjelder lyd, men enkelte gang må det bli sånn, uten at jeg går dypere inn på det her. Må ta hensyn til naboer og nattjobbende mamma, som sover om dagen, og det er da Ask står ute. Han bråker ikke mye, men når han først maser må jeg ta han inn. For å gjøre alle fornøyde blir det til at Ask kommer gjenom med ulydigheten sin. Ellers sier jeg klart fra når nok er nok, og han retter seg etter det, og jeg har gjort det på bussen også, men da egler han seg innpå meg å spiller kjempesnill, klengete og underkastende hund, som synes fryktelig synd på seg selv. Vanskelig og gi time out og gå fra hunden på bussen også :P Overser jeg han har jeg jo det gående. Enkelte skulle det visst ikke være. men jeg får gjøre det på samme måte som da han skulle tilvennes bil, ta korte turer, og belønne masse for at han er rolig og stille. :)

Og ang om det er ulydighet så kan det godt være det, men jeg er usikker. For han bråker ikke når han er sliten, og om det da er oppmerkomhet, eller å sitte i setet han vil, burde ikke den trangen være mindre bare fordi han er sliten. Eller? Det siste jeg kan komme på som gjør at han bråker er at vi ikke tar buss så ofte at det har blitt en vanlig situasjon for han. Min feil igjenn, men nå har jeg jo for lengst skjønt at mangel på miljøtrening og sosialisering er grunnen for at han er den han er enkelte ganger (som oftest de gangene jeg vil sende han til månen og la han bli der...)Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at han synes det er ubehagelig og vinglete. Nesten litt skummelt, fordi han sitter i bur i bil ellers, og ikke er vant med å sitte løs i transportmiddel. Nei...nå lurer jeg kanskje meg selv...men vi begynner på nytt igjenn med busstilvenning med korte turer..så får vi se..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar bussen ofte egentlig med hundene.. Ihvertfall med Nana, hun har en tendens til å småpipe.. Det jeg pleier å gjøre, hun er nok mindre enn Ask men jeg tar forlabbene hennes på fanget mitt og bakbeina er på gulvet.. Da sitter hun heller ikke i setet akkurat for hun er jo på mitt fang.. Og da får hun sett ut av vinduet også!

Og jeg tror ikke man blir kastet ut, eller jo om bikkja piper kjempe høyt eller bjeffer så kanskje men tror ikke det er noe særlig problem, tror jeg da..

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjort det samme som deg jeg også, Tine og det fungerer fint her også.

Det med forventninger har slått meg også, men det blir jo uansett en forventning bare det å få kommet seg av bussen vil jeg tru.Bussturer når han allerede er sliten var en lur idè..det må jeg prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...