Gå til innhold
Hundesonen.no

Bråk på buss.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ask har alltid pepet litt ( i mindre eller større grad) på bussen. Jeg er livredd for at dette skal bli så plagsomt at vi blir kastet ut. Dermed gjorde jeg megatabben, jeg begynte å hele tiden snakke med, og kose med han på bussen. Nå har jeg en hund som piper på bussen når han ikke får slik oppmerksomhet, og den mest logiske måten for å få han til å slutte med det, er vel å overse? Men siden jeg nå er så redd for å bli kastet ut (:P), er det "farlig" å bare la han sitte å pipe.

what to do? Og om jeg overser han, kan man faktisk bli kastet av en buss pga bråk? Er jo mye annet som bråker også, som høylydte ungdommer, bebyer som vræler osv, uten at de blir kastet ut...

Om Ask derimot får sitte i sete å se ut, holder han kjeft. Så i bunn og grunn trur jeg han piper fordi han vil ha mer oversikt enn det han får på gulvet i midtgangen. Det at jeg koser med han, og roer han ned, veier "bare" opp for behovet for oversikt. Men det er vel egentlig ikke lov å ha hund i setene? De gangene Ask sitter i setet, sitter jeg så langt bak som mulig :P

Mulig denne havnet i feil fora? :S

Skrevet

Jeg hadde ikke satt hunden i setet, ihvertfall ikke uten at den satt på et pledd eller jakke. Har du forsøkt å gi han et tyggebein? Når jeg kjørte mye tog og buss med min hund, fikk hun alltid et griseøre å gnage på og det gjorde at bussturene ble svært så morsomme for hennes del.

Skrevet

Er du redd for å bli kasta av bussen, så kan du jo bare spørre sjåføren før du går på, og si at du har tenkt å trene på at han skal være stille, og at han antakelig kommer til å pipe litt. Så får du sikkert et svar fra sjåføren om det er greit eller ikke.

Forresten; enig med Terrier. Ask er så stor at han ikke skal sitte i setet :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

helt OT: min irske ulvehund satt alltid i setet på trikken så fremt det var ledig plass, så Ask er definitivt ikke for stor! :lol:

Skrevet

Tror det stor forskjell på hvordan buss-sjåførene reagerer. Men når jeg tok buss med Kira de første gangene så pep hun mye å bråkte ganske så mye at jeg synes det var både pinlig og ekkelt. Var også redd for å bli kastet av bussen eller få klager fra de andre passasjerene. Men det fikk bare være for jeg måtte jo trene Kira på å være stille. Så de jeg gjorde var å belønne hver gang hun var stille og overse når hun bråkte. Det funket fint for vår del og nå er hun helt stille på buss, tog og hva det nå skulle være. Ikke har jeg fått klager og ikke blitt kastet av bussen.

Kira sitter heller aldri i seter for jeg mener at hunder trenger ikke å sitte i sete, men hun ligger alltid framfor føttene.

Lykke til Marie :lol:

Guest Christine
Skrevet
Synes ikke man skal ha hunden i setet iallefall, såpass hensyn til eventuelle allergikere bør man ta synes jeg.

Egentlig veldig enig. Selv om jeg har betalt for setet, så vil jeg ikke ha han oppi...Tenk alle håra som sitter gjen da... Ikke morsomt for allergikere da nei..."/

Syns du skal si til busssjåføren at du trener eller no jeg..(om du skjønner hva jeg mener)

Skrevet

Han driver jo EGENTLIG og maser på deg, om oppmerksomhet, om å få sitte i setet og se ut. Kanskje du skal se dette i sammenheng med resten av forholdet dere i mellom - om han faktisk FÅR uttelling på mas, at det er snakk om en slags ulydighet når det virkelig kommer til stykket?

Han sier jo "jeg vil ikke ditt, jeg vil datt" - og så kommer han seg unna med det? Kan du ikke trene i andre situasjoner der han maser på deg, lære ham at "nå holder det, vær stille", og så deretter ta det med deg bokstavelig talt inn på bussen (og så tatt korte turer, så du vet det holder, og du får belønnet for det)?

Hunder som piper for å oppnå noe er en mare... jeg hadde selv en hund som var litt der, og det VAR fordi den tidlig fikk uttelling for det og lærte at "jepp, det virker bare jeg aldri gir meg". Det var bare i en veldig spesiell situasjon, så det var til å leve med - men jeg forbannet tidvis oppdretterne dens som tok lille valpen ut av valperommet når den begynte å mase "fordi den ikke skulle dra i gang hele kullet".... DER la de grunnsteinen, gitt! Og så skjønte ikke jeg helt omfanget, så jeg forsterket det ubevisst - og da er vi igang!

Skrevet

Du har nok helt rett Akela :) Siden jeg er så redd for å bli kastet ut, eller plage de andre passasjerene (se der..jeg tar hensyn likevell..:P) blir det så jeg lar han få viljen sin.

I det siste har han fått en del uttelling på mas når det gjelder lyd, men enkelte gang må det bli sånn, uten at jeg går dypere inn på det her. Må ta hensyn til naboer og nattjobbende mamma, som sover om dagen, og det er da Ask står ute. Han bråker ikke mye, men når han først maser må jeg ta han inn. For å gjøre alle fornøyde blir det til at Ask kommer gjenom med ulydigheten sin. Ellers sier jeg klart fra når nok er nok, og han retter seg etter det, og jeg har gjort det på bussen også, men da egler han seg innpå meg å spiller kjempesnill, klengete og underkastende hund, som synes fryktelig synd på seg selv. Vanskelig og gi time out og gå fra hunden på bussen også :P Overser jeg han har jeg jo det gående. Enkelte skulle det visst ikke være. men jeg får gjøre det på samme måte som da han skulle tilvennes bil, ta korte turer, og belønne masse for at han er rolig og stille. :)

Og ang om det er ulydighet så kan det godt være det, men jeg er usikker. For han bråker ikke når han er sliten, og om det da er oppmerkomhet, eller å sitte i setet han vil, burde ikke den trangen være mindre bare fordi han er sliten. Eller? Det siste jeg kan komme på som gjør at han bråker er at vi ikke tar buss så ofte at det har blitt en vanlig situasjon for han. Min feil igjenn, men nå har jeg jo for lengst skjønt at mangel på miljøtrening og sosialisering er grunnen for at han er den han er enkelte ganger (som oftest de gangene jeg vil sende han til månen og la han bli der...)Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at han synes det er ubehagelig og vinglete. Nesten litt skummelt, fordi han sitter i bur i bil ellers, og ikke er vant med å sitte løs i transportmiddel. Nei...nå lurer jeg kanskje meg selv...men vi begynner på nytt igjenn med busstilvenning med korte turer..så får vi se..

Skrevet

Så er det dette med forventning, da :)

Kanskje bussturer NÅR han er sliten? Beste jeg kommer på... og jeg husker sjøl at ofte så GÅR det bare ikke å late som ingenting.

Skrevet

Jeg tar bussen ofte egentlig med hundene.. Ihvertfall med Nana, hun har en tendens til å småpipe.. Det jeg pleier å gjøre, hun er nok mindre enn Ask men jeg tar forlabbene hennes på fanget mitt og bakbeina er på gulvet.. Da sitter hun heller ikke i setet akkurat for hun er jo på mitt fang.. Og da får hun sett ut av vinduet også!

Og jeg tror ikke man blir kastet ut, eller jo om bikkja piper kjempe høyt eller bjeffer så kanskje men tror ikke det er noe særlig problem, tror jeg da..

Lykke til :)

Skrevet

Har gjort det samme som deg jeg også, Tine og det fungerer fint her også.

Det med forventninger har slått meg også, men det blir jo uansett en forventning bare det å få kommet seg av bussen vil jeg tru.Bussturer når han allerede er sliten var en lur idè..det må jeg prøve.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...