Gå til innhold
Hundesonen.no

Bråk på buss.


MarieR

Recommended Posts

Ask har alltid pepet litt ( i mindre eller større grad) på bussen. Jeg er livredd for at dette skal bli så plagsomt at vi blir kastet ut. Dermed gjorde jeg megatabben, jeg begynte å hele tiden snakke med, og kose med han på bussen. Nå har jeg en hund som piper på bussen når han ikke får slik oppmerksomhet, og den mest logiske måten for å få han til å slutte med det, er vel å overse? Men siden jeg nå er så redd for å bli kastet ut (:P), er det "farlig" å bare la han sitte å pipe.

what to do? Og om jeg overser han, kan man faktisk bli kastet av en buss pga bråk? Er jo mye annet som bråker også, som høylydte ungdommer, bebyer som vræler osv, uten at de blir kastet ut...

Om Ask derimot får sitte i sete å se ut, holder han kjeft. Så i bunn og grunn trur jeg han piper fordi han vil ha mer oversikt enn det han får på gulvet i midtgangen. Det at jeg koser med han, og roer han ned, veier "bare" opp for behovet for oversikt. Men det er vel egentlig ikke lov å ha hund i setene? De gangene Ask sitter i setet, sitter jeg så langt bak som mulig :P

Mulig denne havnet i feil fora? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke satt hunden i setet, ihvertfall ikke uten at den satt på et pledd eller jakke. Har du forsøkt å gi han et tyggebein? Når jeg kjørte mye tog og buss med min hund, fikk hun alltid et griseøre å gnage på og det gjorde at bussturene ble svært så morsomme for hennes del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du redd for å bli kasta av bussen, så kan du jo bare spørre sjåføren før du går på, og si at du har tenkt å trene på at han skal være stille, og at han antakelig kommer til å pipe litt. Så får du sikkert et svar fra sjåføren om det er greit eller ikke.

Forresten; enig med Terrier. Ask er så stor at han ikke skal sitte i setet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det stor forskjell på hvordan buss-sjåførene reagerer. Men når jeg tok buss med Kira de første gangene så pep hun mye å bråkte ganske så mye at jeg synes det var både pinlig og ekkelt. Var også redd for å bli kastet av bussen eller få klager fra de andre passasjerene. Men det fikk bare være for jeg måtte jo trene Kira på å være stille. Så de jeg gjorde var å belønne hver gang hun var stille og overse når hun bråkte. Det funket fint for vår del og nå er hun helt stille på buss, tog og hva det nå skulle være. Ikke har jeg fått klager og ikke blitt kastet av bussen.

Kira sitter heller aldri i seter for jeg mener at hunder trenger ikke å sitte i sete, men hun ligger alltid framfor føttene.

Lykke til Marie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Synes ikke man skal ha hunden i setet iallefall, såpass hensyn til eventuelle allergikere bør man ta synes jeg.

Egentlig veldig enig. Selv om jeg har betalt for setet, så vil jeg ikke ha han oppi...Tenk alle håra som sitter gjen da... Ikke morsomt for allergikere da nei..."/

Syns du skal si til busssjåføren at du trener eller no jeg..(om du skjønner hva jeg mener)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han driver jo EGENTLIG og maser på deg, om oppmerksomhet, om å få sitte i setet og se ut. Kanskje du skal se dette i sammenheng med resten av forholdet dere i mellom - om han faktisk FÅR uttelling på mas, at det er snakk om en slags ulydighet når det virkelig kommer til stykket?

Han sier jo "jeg vil ikke ditt, jeg vil datt" - og så kommer han seg unna med det? Kan du ikke trene i andre situasjoner der han maser på deg, lære ham at "nå holder det, vær stille", og så deretter ta det med deg bokstavelig talt inn på bussen (og så tatt korte turer, så du vet det holder, og du får belønnet for det)?

Hunder som piper for å oppnå noe er en mare... jeg hadde selv en hund som var litt der, og det VAR fordi den tidlig fikk uttelling for det og lærte at "jepp, det virker bare jeg aldri gir meg". Det var bare i en veldig spesiell situasjon, så det var til å leve med - men jeg forbannet tidvis oppdretterne dens som tok lille valpen ut av valperommet når den begynte å mase "fordi den ikke skulle dra i gang hele kullet".... DER la de grunnsteinen, gitt! Og så skjønte ikke jeg helt omfanget, så jeg forsterket det ubevisst - og da er vi igang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok helt rett Akela :) Siden jeg er så redd for å bli kastet ut, eller plage de andre passasjerene (se der..jeg tar hensyn likevell..:P) blir det så jeg lar han få viljen sin.

I det siste har han fått en del uttelling på mas når det gjelder lyd, men enkelte gang må det bli sånn, uten at jeg går dypere inn på det her. Må ta hensyn til naboer og nattjobbende mamma, som sover om dagen, og det er da Ask står ute. Han bråker ikke mye, men når han først maser må jeg ta han inn. For å gjøre alle fornøyde blir det til at Ask kommer gjenom med ulydigheten sin. Ellers sier jeg klart fra når nok er nok, og han retter seg etter det, og jeg har gjort det på bussen også, men da egler han seg innpå meg å spiller kjempesnill, klengete og underkastende hund, som synes fryktelig synd på seg selv. Vanskelig og gi time out og gå fra hunden på bussen også :P Overser jeg han har jeg jo det gående. Enkelte skulle det visst ikke være. men jeg får gjøre det på samme måte som da han skulle tilvennes bil, ta korte turer, og belønne masse for at han er rolig og stille. :)

Og ang om det er ulydighet så kan det godt være det, men jeg er usikker. For han bråker ikke når han er sliten, og om det da er oppmerkomhet, eller å sitte i setet han vil, burde ikke den trangen være mindre bare fordi han er sliten. Eller? Det siste jeg kan komme på som gjør at han bråker er at vi ikke tar buss så ofte at det har blitt en vanlig situasjon for han. Min feil igjenn, men nå har jeg jo for lengst skjønt at mangel på miljøtrening og sosialisering er grunnen for at han er den han er enkelte ganger (som oftest de gangene jeg vil sende han til månen og la han bli der...)Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at han synes det er ubehagelig og vinglete. Nesten litt skummelt, fordi han sitter i bur i bil ellers, og ikke er vant med å sitte løs i transportmiddel. Nei...nå lurer jeg kanskje meg selv...men vi begynner på nytt igjenn med busstilvenning med korte turer..så får vi se..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar bussen ofte egentlig med hundene.. Ihvertfall med Nana, hun har en tendens til å småpipe.. Det jeg pleier å gjøre, hun er nok mindre enn Ask men jeg tar forlabbene hennes på fanget mitt og bakbeina er på gulvet.. Da sitter hun heller ikke i setet akkurat for hun er jo på mitt fang.. Og da får hun sett ut av vinduet også!

Og jeg tror ikke man blir kastet ut, eller jo om bikkja piper kjempe høyt eller bjeffer så kanskje men tror ikke det er noe særlig problem, tror jeg da..

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjort det samme som deg jeg også, Tine og det fungerer fint her også.

Det med forventninger har slått meg også, men det blir jo uansett en forventning bare det å få kommet seg av bussen vil jeg tru.Bussturer når han allerede er sliten var en lur idè..det må jeg prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...