Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg venne henne til bur?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet
Er helt enig i alt du sier, jeg. Hva som gjør noe blir uetisk, er jo nettopp sammenhengen, timingen etc. Det er bare det at noen ganger kan det være greit å plukke ting litt fra hverandre for å se hva man egentlig snakker om. Til orientering; her både kremtes og "nei"es det. Hvor effektivt det er, nei si det... Om det er etisk forsvarlig, nei si det...

Seriøst? Bruker dere tid og ressurser på å fundere over "neiets" berettigelse på bakgrunn av ETIKK? Alvorlig?? Eller straff???

Gudbevareossvel? (Sitter noen av dere i Nokas-juryen, tilfeldigvis?)

Og til trådstarter: Belgerpia har sagt alt du behøver å vite, og ta hensyn til i sitt første innlegg her. Bikkja skal ikke "få sin straff" for at du er så dum at du legger fjernkontroll og ting du er redd for innen rekkevidde - det skal DU ha... Bur er for pyser, pingler og tenåringer som ikke klarer å rydde, lukke dører (ev låse dem), samt til bruk under transport, når bikkja er syk/skadet (doctor's orders) og ev på utstillinger/prøver/stevner.

Punktum.

Skrevet
Bur er for pyser, pingler og tenåringer som ikke klarer å rydde, lukke dører (ev låse dem), samt til bruk under transport, når bikkja er syk/skadet (doctor's orders) og ev på utstillinger/prøver/stevner.

Punktum.

Ok?

Bur er her i huset for transport, for avslapping, for tygging og kosing med noe godt og for å slappe av. Man kan diskutere bur-bruk i det uendelige, men din mening trenger ikke være alles mening. For noen hunder kan bur være veldig positivt. For noen passer ikke bur i det hele tatt... Og for noen er det helt "normalt" - en mellomting. Bruker man bur på rett måte går det ikke utover hunden i det hele tatt. Selv om du har dine meninger betyr det ikke at det er sånn det er, "punktum"

...

Skrevet
Ok?

Bur er her i huset for transport, for avslapping, for tygging og kosing med noe godt og for å slappe av. Man kan diskutere bur-bruk i det uendelige, men din mening trenger ikke være alles mening. For noen hunder kan bur være veldig positivt. For noen passer ikke bur i det hele tatt... Og for noen er det helt "normalt" - en mellomting. Bruker man bur på rett måte går det ikke utover hunden i det hele tatt. Selv om du har dine meninger betyr det ikke at det er sånn det er, "punktum"

...

Har Lotta sagt at hennes mening er alles mening? Hun må da få lov til å si det hun mener akkurat slik som du gjør? Eller?

Skrevet
Bur er for pyser, pingler og tenåringer som ikke klarer å rydde, lukke dører (ev låse dem), samt til bruk under transport, når bikkja er syk/skadet (doctor's orders) og ev på utstillinger/prøver/stevner.

Punktum.

Når man må skrive det må en sånn måte, så virker det faktisk sånn.

Skrevet
Ok?

Bur er her i huset for transport, for avslapping, for tygging og kosing med noe godt og for å slappe av. Man kan diskutere bur-bruk i det uendelige, men din mening trenger ikke være alles mening. For noen hunder kan bur være veldig positivt. For noen passer ikke bur i det hele tatt... Og for noen er det helt "normalt" - en mellomting. Bruker man bur på rett måte går det ikke utover hunden i det hele tatt. Selv om du har dine meninger betyr det ikke at det er sånn det er, "punktum"

...

Jo - jeg mener det er sånn og at "de andre" tar veldig feil - og jeg mener at trådstarter her burde gjøre alt Belgerpia sier og litt til. Punktum.

Dessuten synes jeg det er helt på kanten å spørre om burtilvenning og late som om det er noe å "trene på". Burtilvenning er i beste fall noe hundeeiere driver med for sin egen samvittighets skyld, og har liten eller ingen betydning for resultatet av hundens videre burtilværelse. Når døra er igjen er det ingenting hunden kan gjøre med saken uansett, bortsett fra å ødelegge tenner og poter, kapitulere og bli apatisk.

Skrevet
Seriøst? Bruker dere tid og ressurser på å fundere over "neiets" berettigelse på bakgrunn av ETIKK? Alvorlig?? Eller straff???

Gudbevareossvel? (Sitter noen av dere i Nokas-juryen, tilfeldigvis?)

Selvfølgelig er det uetisk å straffe i gammeldags betydning (altså: om det er å skremme, true (et nei eller ehem er jo en trussel om at hører du ikke nå så kommer det noe værre, fysisk avstraffelse som harde røsk i båndet, dra ned fra bordkanten etter nakkeskinnet etc), hvis det gjøres uten noen oversikt over om det har noen annen effekt enn at det letter på trykket for en eier med mangel på impulskontroll!

Hvordan i alle dager skal man kunne utvikle seg som trener av sin hund, hvis man ikke gidder å bruke tid på å fundere over noe så viktig som hvordan man lærer bikkja å oppføre seg orntlig på en skikkelig måte?

Når det er sagt, er jeg ikke av den oppfatning at det er opp til enhver å bruke bur som oppbevaringsplass til bikkja i hverdagen. Det er iallfall en uetisk skikk, som begynner å bli skremmende utbredt! En hund er ikke et marsvin! Orker du ikke å ta konsekvensene av å få en valp i huset, er du kanskje ikke den riktige hundeeieren! Valper gjør fra seg, de gnager på ting og driter i om det er tøfler eller lovlige bamser de tygger på.

En hund som er for mye alene (hvis ikke eieren syns den er for mye alene heter det seperasjonsangst, men bikkja driter i det òg), biter gjerne ekstra mye i ting. Den har kanskje prøvd å klore seg ut gjennom døra i panikk og bæsja skikkelig stinke-angst-diarè rundt i huset også! Fremdeles er det ditt hundehold som må endres og bur er ikke svaret!

Skrevet
Selvfølgelig er det uetisk å straffe i gammeldags betydning (altså: om det er å skremme, true (et nei eller ehem er jo en trussel om at hører du ikke nå så kommer det noe værre, fysisk avstraffelse som harde røsk i båndet, dra ned fra bordkanten etter nakkeskinnet etc), hvis det gjøres uten noen oversikt over om det har noen annen effekt enn at det letter på trykket for en eier med mangel på impulskontroll!

Hvordan i alle dager skal man kunne utvikle seg som trener av sin hund, hvis man ikke gidder å bruke tid på å fundere over noe så viktig som hvordan man lærer bikkja å oppføre seg orntlig på en skikkelig måte?

Åssen veit bikkja at det er en trussel om noe værre om du ikke hører, om det aldri har vært behov for å gjøre noe mer enn å si øhøh eller nei?

Skrevet
Åssen veit bikkja at det er en trussel om noe værre om du ikke hører, om det aldri har vært behov for å gjøre noe mer enn å si øhøh eller nei?

Du må da ikke spørre meg om hva bikkja di veit?? Du må spørre hunden, kan du skjønne... :P(Kunne bare ikke dy meg!)

Skrevet
Du må da ikke spørre meg om hva bikkja di veit?? Du må spørre hunden, kan du skjønne... :P(Kunne bare ikke dy meg!)

Jeg spør deg jeg, det var du som skreiv:

Selvfølgelig er det uetisk å straffe i gammeldags betydning (altså: om det er å skremme, true (et nei eller ehem er jo en trussel om at hører du ikke nå så kommer det noe værre, fysisk avstraffelse som harde røsk i båndet, dra ned fra bordkanten etter nakkeskinnet etc), hvis det gjøres uten noen oversikt over om det har noen annen effekt enn at det letter på trykket for en eier med mangel på impulskontroll!

Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke var bikkja mi ihvertfall, hun har ikke hatt tilgang til pc i dag hun.. (kunne bare ikke dy meg!)

Ikke var det bikkja mi som sa noe om at fy var uetisk og uforsvarlig heller.. Ikke kan jeg huske at hun har nevnt noe om at hun føler seg truet når jeg kremter, hoster, sier fy, nei eller øhøh? Så hvorfor går du ut fra at bruk av de nevnte lyder/ord oppfattes som en trussel om "at hører du ikke nå så kommer det noe værre"? Og at vi som benytter oss av alle disse stygge lydene er "eier med mangel på impulskontroll!"?

Skrevet
Jeg spør deg jeg, det var du som skreiv:

Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke var bikkja mi ihvertfall, hun har ikke hatt tilgang til pc i dag hun.. (kunne bare ikke dy meg!)

Ikke var det bikkja mi som sa noe om at fy var uetisk og uforsvarlig heller.. Ikke kan jeg huske at hun har nevnt noe om at hun føler seg truet når jeg kremter, hoster, sier fy, nei eller øhøh? Så hvorfor går du ut fra at bruk av de nevnte lyder/ord oppfattes som en trussel om "at hører du ikke nå så kommer det noe værre"? Og at vi som benytter oss av alle disse stygge lydene er "eier med mangel på impulskontroll!"?

Jeg går ikke ut fra hva noen oppfatter eller føler noe som helst som, men hva det faktisk er! Hvor har jeg sagt at eiere som bruker disse "stygge lydene" (igjen dine ord, ikke mine) mangler impulskontroll, hvis du ikke gjør det nettopp derfor! Jeg tar gjerne imot kritikk, men jeg vet da hva jeg selv skriver! Jeg kremter og neier jeg og innimellom når forlabbene ligger på spisebordet, eller slikt, men har ingen god unnskyldning for å gjøre det!

Hunden min tror at Tarzan bor i ethvert tre den er i nærheten av når jeg spør "Hvor er Tarzan?". Jeg påstår ikke at han bor der, for det!

EDIT: Hunden min vet at hvis den hopper opp etter stammen med alle fire beina lettet fra bakken, for så å sette seg når jeg spør "hvor er Tarzan", så daler det en godbit ned i kjeften hennes! Hun har ingen som helst begreper om hvem Tarzan er!

EDIT 2: Hva har noe av dette med bur å gjøre?

Skrevet
Jeg går ikke ut fra hva noen oppfatter eller føler noe som helst som, men hva det faktisk er!

Skreiv ikke du dette i et tidligere innlegg?

(et nei eller ehem er jo en trussel om at hører du ikke nå så kommer det noe værre, fysisk avstraffelse som harde røsk i båndet, dra ned fra bordkanten etter nakkeskinnet etc)

Og da spurte jeg deg

Åssen veit bikkja at det er en trussel om noe værre om du ikke hører, om det aldri har vært behov for å gjøre noe mer enn å si øhøh eller nei?

Hvorpå du svarte at det måtte jeg spørre hunden min om..

Hvor har jeg sagt at eiere som bruker disse "stygge lydene" (igjen dine ord, ikke mine) mangler impulskontroll, hvis du ikke gjør det nettopp derfor! Jeg tar gjerne imot kritikk, men jeg vet da hva jeg selv skriver! Jeg kremter og neier jeg og innimellom når forlabbene ligger på spisebordet, eller slikt, men har ingen god unnskyldning for å gjøre det!

Ja, "stygge lydene" er mine ord.. Det med dårlig impulskontroll var det derimot du som skreiv, eller?

Selvfølgelig er det uetisk å straffe i gammeldags betydning (altså: om det er å skremme, true (et nei eller ehem er jo en trussel om at hører du ikke nå så kommer det noe værre, fysisk avstraffelse som harde røsk i båndet, dra ned fra bordkanten etter nakkeskinnet etc), hvis det gjøres uten noen oversikt over om det har noen annen effekt enn at det letter på trykket for en eier med mangel på impulskontroll!

Jeg syns forøvrig at det at det FUNKER å si nei, ehem, øhøh, fy, whatever er god nok unnskyldning til å gjøre det jeg..

EDIT 2: Hva har noe av dette med bur å gjøre?

Det har ingenting med bruk av bur å gjøre.. Det er like OT som at nei, fy og øhøh er uetisk og uforsvarlig å bruke i hundetrening, omtrent..

Skrevet
Selvfølgelig er det uetisk å straffe i gammeldags betydning (altså: om det er å skremme, true (et nei eller ehem er jo en trussel om at hører du ikke nå så kommer det noe værre, fysisk avstraffelse som harde røsk i båndet, dra ned fra bordkanten etter nakkeskinnet etc), hvis det gjøres uten noen oversikt over om det har noen annen effekt enn at det letter på trykket for en eier med mangel på impulskontroll!

Nå er vel "alle" enige om at positiv straff fungerer alldeles ypperlig - så da mener du det er ok at jeg dæljer bikkja mi for å lære ham å gå i bånd (men hvis jeg gjorde det uten å tenke meg om så er det uetisk?)...?

Hvordan i alle dager skal man kunne utvikle seg som trener av sin hund, hvis man ikke gidder å bruke tid på å fundere over noe så viktig som hvordan man lærer bikkja å oppføre seg orntlig på en skikkelig måte?
Jeg mener at DET er en helt annen diskusjon - men vi kan godt ta den også, diskusjonen "om hvordan man kan utvikle seg som hundetrener", altså? (Men selv i DEN diskusjonen blir jo etikk/moral et underpunkt, da. I MIN verden er det ganske "way out" å påstå at kremting, fying og ev nakkegrep er "uetisk", uansett. Slike karakteristikker mener jeg vi skal spare til alvorlige ting...)

Når det er sagt, er jeg ikke av den oppfatning at det er opp til enhver å bruke bur som oppbevaringsplass til bikkja i hverdagen. Det er iallfall en uetisk skikk, som begynner å bli skremmende utbredt! En hund er ikke et marsvin! Orker du ikke å ta konsekvensene av å få en valp i huset, er du kanskje ikke den riktige hundeeieren! Valper gjør fra seg, de gnager på ting og driter i om det er tøfler eller lovlige bamser de tygger på.

DETTE er jeg 100% enig i. Og hvor er oppdretternes, veterinærenes, og "atferdekspertenes" etiske ansvar i denne smørja, da?

En hund som er for mye alene (hvis ikke eieren syns den er for mye alene heter det seperasjonsangst, men bikkja driter i det òg), biter gjerne ekstra mye i ting. Den har kanskje prøvd å klore seg ut gjennom døra i panikk og bæsja skikkelig stinke-angst-diarè rundt i huset også! Fremdeles er det ditt hundehold som må endres og bur er ikke svaret!

Langt på vei enig - men det er også lov å spørre seg hvorfor så mange hunder nå diagnostiseres med "separasjons-angst" (inn i tiden kanskje, eller bare dårlig avl? Hvis det siste stemmer, hvor er så oppdretternes ansvar?)

Skrevet
Langt på vei enig - men det er også lov å spørre seg hvorfor så mange hunder nå diagnostiseres med "separasjons-angst" (inn i tiden kanskje, eller bare dårlig avl? Hvis det siste stemmer, hvor er så oppdretternes ansvar?)

Orker ikke å gå i forsvar på alle de tidligere quotene til deg og Tone. Det er igrunnen stort sett en diskusjon om begrepsforståelse, mer enn en uenighet i hvordan vi faktisk syns det er greit å håndtere bikkja, tror jeg. Det blir mye ballkasting som ikke kommer noen vei, likevel...

Nei, si det. Seperasjonsangst høres jo flott ut, dessuten legger det ansvaret på hunden som "lider" av noe og eier eller oppdretter, går fri! Kjekt det, men det hjelper jo hunden fint lite. En hund er et flokkdyr og vil naturlig føle seg forlatt og "forkastet" når den blir etterlatt i "hulen", mens resten av flokken går på "jakt". Som med så mye annet vi trener på, er det å være alene noe som "kolliderer" med hundens natur!

Avl og oppdrett har jeg ikke mye greie på, så hvorvidt såkalt seperasjonsangst kan ligge i genene, vet jeg ingenting om. Det jeg vet, er at svært få hunder er bekvemme med å være alene sånn av seg selv. Det er vårt ansvar å lære hunden dette på en grei og skånsom måte. Hunder er forskjellige, så hvor lang tid det tar, eller om du i det hele tatt lykkes i å få hunden til å trives i sitt eget selskap i flere timer, det kan jeg ikke svare på. Uansett vil hunden alltid bare gjøre det som er naturlig for den og det vil være helt grusomt å straffe den med bur, fordi du ikke mestrer ditt ansvar!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...