Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprute vann


bazzin

Recommended Posts

Husker vi drev mye med sånne greier før i tiden... vannflasker, kastelenker, alt mulig rart. Det som vel ble greia, var at det nærmest er UMULIG å gjøre det slik instruktørene hevdet det skulle utføres - så det kom som en overraskelse på hunden, ut av det blå.

Hunden ble klar over at det var eier som gjorde det, og da ble det liksom en form for litt unyttig greie... "oi, der tar hun frem lenken, da passer vi oss". Hunder er utrolig observante, og får med seg alt slikt, og da blir det jo ingen presis timet korreks eller overraskelse I DET hunden gjør det den ikke skal - den ser at det er eier som gjør det, og lærer seg fort signalene der også - hånden som griper etter vannet...

De jeg kjenner som fremdeles driver med sprayflaske med vann, bruker det omtrent som en trussel - "gjør du ditt, så kommer det vann". Og da er det egentlig like greit å lære inn et muntlig "stopp" eller "nei", som betyr "slutt med det der".

Det synes jeg nå, for da slipper man å gjøre seg avhengig av ytre hjelpemidler og de signalene de gir, og klare å knote dem frem i tide :huh:

For det jeg tror at noen hundeskoler som lærte bort dette innså dengangen, var at man trengte en hjelper i tillegg til hundefører - hvis det var ting som skulle løses i situasjoner der eier var ved hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg i det, Akela, men..hva gjør man da med en hannhund som er utrooolig sta, og som man kan trene med i en hel evighet for å få ham til å slutte med å hoppe på benken, stjele mat e.l. ?

Noen sier at man skal "ta" hunden. La den få vite at dette godtas ikke. Andre mener at repetisjoner og det å være konsekvent er greia,...men denne hunden gir seg "aldri". Han er lett å lære triks og jobber gjerne for godbiter, men vil han ikke så vil han ikke. Og jeg er meget konsekvent i oppdragelsen. Han tigger aldri ved bordet hjemme, for det vet han ikke nytter. Han tar aldri med seg leker i sofan for det har aldri vært lov. Han deler gjerne matfatet med andre hunder, for det vet han er greit. Og han vet at det ikke er lov og stjele mat, men driter egentlig i det...

Jeg har aldri vært noen tilhenger av å straffe hunden min fysisk, men innrømmer gjerne at jeg har tatt i ham (vanskelig å forklare dette uten at jeg høres ut som en dyremishandler...). Men jeg vil ikke straffe ham på denne måten for hunden min er veldig tøff og tar i mot straffen på strak arm, og jeg er redd for at det som ville funket på en litt mykere hund, ikke vil ha samme effekt på ham, noe som fører til at jeg må trå hardere til verks, og det vil jeg ikke for da gjør jeg sikkert bare mer skade enn bedring.

Det er ikke et stort problem for jeg tar mine forhåndsregler, men det hadde vært morsomt å vite om noen flere noen har en hund som gir deg "finger'n" i enkelte situasjoner, og hvordan dere har løst dette. En hund med vilje og en utholdenhet av stål må jo være en utfordring selv for hundeekspertene der ute? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med vilje og en utholdenhet av stål må jo være en utfordring selv for hundeekspertene der ute? :o

Ja, det vil jeg tro. Hadde tenkt å foreslå klikkertrening som en positiv motpol til sprayflaska, men innser det nytteløse i det ettersom du sikkert har prøvd denslags før du sendte spørsmålet.

Tror du bare må gi dyret noen skikkelige utfordringer - fx lammerull på kjøkkenbenken - stå på lur bak kjøkkenbenken - & si et kraftfullt "NEIIII!!" når han går til angrep på åtet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg i det, Akela, men..hva gjør man da med en hannhund som er utrooolig sta, og som man kan trene med i en hel evighet for å få ham til å slutte med å hoppe på benken, stjele mat e.l. ?

Noen sier at man skal "ta" hunden. La den få vite at dette godtas ikke. Andre mener at repetisjoner og det å være konsekvent er greia,...men denne hunden gir seg "aldri". Han er lett å lære triks og jobber gjerne for godbiter, men vil han ikke så vil han ikke. Og jeg er meget konsekvent i oppdragelsen. Han tigger aldri ved bordet hjemme, for det vet han ikke nytter. Han tar aldri med seg leker i sofan for det har aldri vært lov. Han deler gjerne matfatet med andre hunder, for det vet han er greit. Og han vet at det ikke er lov og stjele mat, men driter egentlig i det...

Jeg har aldri vært noen tilhenger av å straffe hunden min fysisk, men innrømmer gjerne at jeg har tatt i ham (vanskelig å forklare dette uten at jeg høres ut som en dyremishandler...). Men jeg vil ikke straffe ham på denne måten for hunden min er veldig tøff og tar i mot straffen på strak arm, og jeg er redd for at det som ville funket på en litt mykere hund, ikke vil ha samme effekt på ham, noe som fører til at jeg må trå hardere til verks, og det vil jeg ikke for da gjør jeg sikkert bare mer skade enn bedring.

Det er ikke et stort problem for jeg tar mine forhåndsregler, men det hadde vært morsomt å vite om noen flere noen har en hund som gir deg "finger'n" i enkelte situasjoner, og hvordan dere har løst dette. En hund med vilje og en utholdenhet av stål må jo være en utfordring selv for hundeekspertene der ute? :P

Hunder med stor utholdenhet og vilje av stål er en treners ønskedrøm. Viser den finger`n.. vitner det om selvstendig hund som er trygg på seg selv. Absolutt av de letteste å lære opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder med stor utholdenhet og vilje av stål er en treners ønskedrøm. Viser den finger`n.. vitner det om selvstendig hund som er trygg på seg selv. Absolutt av de letteste å lære opp.

Og hvorfor er sånne hunder de letteste å lære opp? Har du hatt mange sånne du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor er sånne hunder de letteste å lære opp? Har du hatt mange sånne du?

Ja de dukker opp ofte så det vitner om at det finns mange gode trygge og selvstendige hunder rundt om.

Har hatt noen av dem bare i høst. "Bretteskall" er noe mer krevende men også de får man "på nett". Hunder som virkelig "vil" noe er bare så hærlige å jobbe med nettopp derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de dukker opp ofte så det vitner om at det finns mange gode trygge og selvstendige hunder rundt om.

Har hatt noen av dem bare i høst. "Bretteskall" er noe mer krevende men også de får man "på nett". Hunder som virkelig "vil" noe er bare så hærlige å jobbe med nettopp derfor.

Det forutsetter vel at hunden virkelig "vil" jobbe med deg? Det er nemlig ikke like "hærlig å jobbe med" når bikkja syns det er kulere å lukte på blommorna og se på fåglarna osv, at den har en hel haug med egenvilje..

Og om du har hatt noen av dem i høst, så antar jeg at du har instruert eierne til sånne hunder, og ikke faktisk trent de sjøl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter vel at hunden virkelig "vil" jobbe med deg? Det er nemlig ikke like "hærlig å jobbe med" når bikkja syns det er kulere å lukte på blommorna og se på fåglarna osv, at den har en hel haug med egenvilje..

Og om du har hatt noen av dem i høst, så antar jeg at du har instruert eierne til sånne hunder, og ikke faktisk trent de sjøl?

Da er vi tilbake til de fire grunnprinsippene. Om hunden heller velger å lukte på blomster, så har man gjort det en smule galt og da får man la være å skylde på hunden. Den gjør bare som den har lært og som den finner at lønner seg for den.

Man må lære å krabbe før man kan gå.. Joda jeg har selv trent med slike hunder.

He he jeg ser for meg at dette lett kan utvikle seg til nye runder med gammelt oppgulp og det gidder jeg ikke. Du får bare akseptere som et faktum at jeg finner at selvstendige trygge hunder er lettere å lære opp. Det er liksom ikke noe vits i å gnåle mer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med sterk egenvilje kan være fin å trene - den kan også være et mareritt å trene i hverdagssammenhenger - jeg har hatt en, jeg var hos dyktige trenere og instruktører, og de kunne også konstatere at dette VAR vanskelig :lol:

Da jeg byttet hunderase, var det som en annen del av verden.... Dette har med rase å gjøre, og med dette som de ulike rasene har anlegg for. Jeg hadde en hund med en helt særegen evne til problemløsning, men med raseanlegg som gjorde at han var relativt lite interessert i å samarbeide med fører. Likevel gikk han pen lydighet i lavere klasser, han var en lydig hund relativt sett, jeg trente vel - som en av de få jeg vet om rundt om i verden.... - også rundering med ham, og hadde en nydelig apportering.

Men å avlære ham å stjele mat? Nei, det var vanskelige saker - han stjal ikke når jeg var tilstede, men kunne liste seg ut på kjøkkenet og prøve å fiske til seg ting fra komfyren. Han åpnet kjøleskap, han åpnet dører, jeg laget nettingdør (for å sikre gjennomlufting), og den rev han ganske enkelt i filler! For han var sulten tenk... og brukte smartheten sin til å finne slike løsninger, heller enn til å samarbeide med meg om å jobbe for maten. For det var HAN avlet for å finne hensiktsmessig, akkurat som fuglehunder har sine greier og gjeterhunder VIL VIL VIL.

De to jeg har idag kan jeg gå fra maten hos, det som gjerne skjer da, er at den eldste hunden faktisk sitter og bevokter maten som står der! En gang hadde jeg satt en kyllingfilet til halvtining på oljeradiatoren (har ikke mikro! og skulle forberede middagen), glemte hele greia - å sette den inn i kjøleskapet når jeg gikk, og den var der da jeg kom hjem fra jobb!

Begge hundene, både gammern og eldstefrøkna nå, er trygge, fine hunder - de har bare et svært forskjellig utgangspunkt; henholdsvis selvstendig jakthund og gjeterhund. Den ene ville det han SELV ville, den andre velger FØRST samarbeid og hva VI VIL sammen - det ruler i hennes verden.

MEN:

Så kan det jo også være, at du gjør ting "en grad feil" - for det å "vise fingeren" tror jeg det er de færreste hunder som gjør.

Er motivasjonen voldsom (enten at han er veldig sulten, eller at han har fått noe læring på det å stjele lønner seg), så gjelder timing. Det går an å si nei uten å være "sint" eller bli hard, og uansett skal en korreksjon være SVÆRT kort - såvel som presis levert. Det sekundet ordet er sagt og hunden holder opp, så er det over... ikke sant. Jeg er også DER, at hvis en hund prøver å stjele noe når jeg er der, så tar jeg rett og slett og røsker den vekk... og det på det sekundet den prøver seg. Men der igjen forutsetter det at man har trent på forhånd hva som er "riktig" og "galt" i forhold til menneskereglene; at man har belønnet for selvbeherskelse!

Dette med selvbeherskelse - å KLARE å ha en fristelse foran seg - er lurt. Kjenner en matgrådig hund som har litt dårlig impulskontroll, og da er det på'n å trene sitt og bli, klare å sitte når det ligger godbiter rundt, og så rose - og at JEG gir en alternativ godbit, og heller henter inn den andre på bakken. Slike ting.

Men fremdeles "rydder" jeg når hundene skal være alene... matting går ut på kjøkkenet, der de ikke har adgang når jeg ikke er hjemme. Men når jeg er hjemme, forventer jeg at det ikke stjeles. Derimot har jo begge lært seg at det lønner seg å "fri" til mor, så de velger heller den måten å fiske til seg litt ekstra godbiter og mat på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder med stor utholdenhet og vilje av stål er en treners ønskedrøm. Viser den finger`n.. vitner det om selvstendig hund som er trygg på seg selv. Absolutt av de letteste å lære opp.

Men da blir vel spørsmålet hva man skal gjøre for at det skal være lett å lære den (med vilje av stål) opp? Hvis hunden lever sin egen verden og gjør akkurat det den vil og gir blaffen i både "nei" og godbiter man står og vifter med (ikke at man egentlig skal gjøre det, men)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ofte erfarne hundefolk som setter MEST pris på disse sterke personlighetene, som kan være en ordentlig prøvelse for mindre erfarne eiere :lol:

Den enes mareritt... den andres drøm og så videre. Husker en annen hund jeg hadde; en utrolig selvsikker hund som hadde sine greier, husker en dyktig atferdsfyr som ble helt "forelsket" i henne... med dét direkte blikket. Hun var en periode ikke like lett å ha i hverdagen, i ettertid ser jeg hvor flott hund jeg EGENTLIG hadde da.

Kom bare på noe som det ble skrevet endel om blant annet i Sverige, i bladet til det svenske Brukshundforbundet. Der stod det omtrent noe sånt som at man så stadig flere usikre hunder, jeg tror det var golden retriever som var nevnt, fordi disse usikre hundene ikke TURDE gjøre så mye, de hadde ikke så mye guts til å utvise eget initiativ, og dermed ble de enklere å få lydigere - de tør jo ikke så mye annet. Men samtidig er det jo nettopp usikre hunder som kan bli utrygge og redde og "farlige", dersom de presses litt for mye.

Jeg husker jo "møkkabikkja" av en bruksrase som gikk i en park, hos en uerfaren eier; vi var flere som prøvde å foreslå brukstrening - for den var et supertalent, så giret og treningsvillig og lett å få med seg, men ble et ulydig mareritt i hverdagen med alt sitt initiativ og virkelyst, og først ble det båndlufting og siden har ingen sett dem...

Man kan lett komme inn i en ond sirkel hvis man "feillærer" litt fra starten. Derfor er det alltid så bra å komme til noen som ser deg og hunden utenfra, og ser samspillet - og ser om det er noe DER. Ofte kan det være litt dårlig timing, litt for mye uro/prat/styr, eller det kan være noe innlært som sitter så sterkt i hunden, eller hunden kan være litt sånn mentalt sterk at den "lurer" eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ofte erfarne hundefolk som setter MEST pris på disse sterke personlighetene, som kan være en ordentlig prøvelse for mindre erfarne eiere :lol:

Den enes mareritt... den andres drøm og så videre. Husker en annen hund jeg hadde; en utrolig selvsikker hund som hadde sine greier, husker en dyktig atferdsfyr som ble helt "forelsket" i henne... med dét direkte blikket. Hun var en periode ikke like lett å ha i hverdagen, i ettertid ser jeg hvor flott hund jeg EGENTLIG hadde da.

Kom bare på noe som det ble skrevet endel om blant annet i Sverige, i bladet til det svenske Brukshundforbundet. Der stod det omtrent noe sånt som at man så stadig flere usikre hunder, jeg tror det var golden retriever som var nevnt, fordi disse usikre hundene ikke TURDE gjøre så mye, de hadde ikke så mye guts til å utvise eget initiativ, og dermed ble de enklere å få lydigere - de tør jo ikke så mye annet. Men samtidig er det jo nettopp usikre hunder som kan bli utrygge og redde og "farlige", dersom de presses litt for mye.

Jeg husker jo "møkkabikkja" av en bruksrase som gikk i en park, hos en uerfaren eier; vi var flere som prøvde å foreslå brukstrening - for den var et supertalent, så giret og treningsvillig og lett å få med seg, men ble et ulydig mareritt i hverdagen med alt sitt initiativ og virkelyst, og først ble det båndlufting og siden har ingen sett dem...

Man kan lett komme inn i en ond sirkel hvis man "feillærer" litt fra starten. Derfor er det alltid så bra å komme til noen som ser deg og hunden utenfra, og ser samspillet - og ser om det er noe DER. Ofte kan det være litt dårlig timing, litt for mye uro/prat/styr, eller det kan være noe innlært som sitter så sterkt i hunden, eller hunden kan være litt sånn mentalt sterk at den "lurer" eieren.

Den enes mareritt... den andres drøm og så videre. He he ja det tror jeg nok du har rett i. For uerfarene hundeeiere kan mye bli vanskelig. Det hjelper å søke hjelp i tide slik at ikke snøballen vokser seg helt uhåndterlig. Jeg har kontakt med alle slags hundeeiere både titt og ofte. Både egne elever og de som kommer med annen ballast og hundeeiere fra andre hundeskoler. Og det går igjen at når kurset er ferdig og hverdagen begynner, så faller man tilbake der man var. De fleste sier;" ja jeg vet"! men orker ikke å prioritere oppfølgingen. Det er så mye akkurat nå. Det er bare det at "mye akkurat nå" er permanent for så mange og til slutt vokser igjen problemene med hunden over hodet. Det er klart i slike situasjoner er en selvstendig og viljesterk hund et ork å ha med å gjøre. Da blir det skippertak som gjelder og det syns i alle fall jeg ikke er særlig effektivt læring. For min del skulle jeg ønske jeg kunne dra hjem til folk å sørge for at de følger opp hunden. Men det kan man jo ikke uten at de vil det selv.

Alt koker selvfølgelig ned til det grunnleggende prinsippet:

"Du får det du forsterker,

ikke det du mener å forsterke "

Bob Bailey

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...