Sprute vann

[bazzin]

Et kjapt spm...hva er holdningene rundt det å bruke en sprayflaske med vann for å fjerne en bestemt type oppførsel? Ikke på en valp, men på en voksen hund som liker å tøye grensene......

[akela]

Husker vi drev mye med sånne greier før i tiden... vannflasker, kastelenker, alt mulig rart. Det som vel ble greia, var at det nærmest er UMULIG å gjøre det slik instruktørene hevdet det skulle utføres - så det kom som en overraskelse på hunden, ut av det blå.

Hunden ble klar over at det var eier som gjorde det, og da ble det liksom en form for litt unyttig greie... "oi, der tar hun frem lenken, da passer vi oss". Hunder er utrolig observante, og får med seg alt slikt, og da blir det jo ingen presis timet korreks eller overraskelse I DET hunden gjør det den ikke skal - den ser at det er eier som gjør det, og lærer seg fort signalene der også - hånden som griper etter vannet...

De jeg kjenner som fremdeles driver med sprayflaske med vann, bruker det omtrent som en trussel - "gjør du ditt, så kommer det vann". Og da er det egentlig like greit å lære inn et muntlig "stopp" eller "nei", som betyr "slutt med det der".

Det synes jeg nå, for da slipper man å gjøre seg avhengig av ytre hjelpemidler og de signalene de gir, og klare å knote dem frem i tide

For det jeg tror at noen hundeskoler som lærte bort dette innså dengangen, var at man trengte en hjelper i tillegg til hundefører - hvis det var ting som skulle løses i situasjoner der eier var ved hunden.

[bazzin]

Enig med deg i det, Akela, men..hva gjør man da med en hannhund som er utrooolig sta, og som man kan trene med i en hel evighet for å få ham til å slutte med å hoppe på benken, stjele mat e.l. ?

Noen sier at man skal "ta" hunden. La den få vite at dette godtas ikke. Andre mener at repetisjoner og det å være konsekvent er greia,...men denne hunden gir seg "aldri". Han er lett å lære triks og jobber gjerne for godbiter, men vil han ikke så vil han ikke. Og jeg er meget konsekvent i oppdragelsen. Han tigger aldri ved bordet hjemme, for det vet han ikke nytter. Han tar aldri med seg leker i sofan for det har aldri vært lov. Han deler gjerne matfatet med andre hunder, for det vet han er greit. Og han vet at det ikke er lov og stjele mat, men driter egentlig i det...

Jeg har aldri vært noen tilhenger av å straffe hunden min fysisk, men innrømmer gjerne at jeg har tatt i ham (vanskelig å forklare dette uten at jeg høres ut som en dyremishandler...). Men jeg vil ikke straffe ham på denne måten for hunden min er veldig tøff og tar i mot straffen på strak arm, og jeg er redd for at det som ville funket på en litt mykere hund, ikke vil ha samme effekt på ham, noe som fører til at jeg må trå hardere til verks, og det vil jeg ikke for da gjør jeg sikkert bare mer skade enn bedring.

Det er ikke et stort problem for jeg tar mine forhåndsregler, men det hadde vært morsomt å vite om noen flere noen har en hund som gir deg "finger'n" i enkelte situasjoner, og hvordan dere har løst dette. En hund med vilje og en utholdenhet av stål må jo være en utfordring selv for hundeekspertene der ute?

[svea]

En hund med vilje og en utholdenhet av stål må jo være en utfordring selv for hundeekspertene der ute?

Ja, det vil jeg tro. Hadde tenkt å foreslå klikkertrening som en positiv motpol til sprayflaska, men innser det nytteløse i det ettersom du sikkert har prøvd denslags før du sendte spørsmålet.

Tror du bare må gi dyret noen skikkelige utfordringer - fx lammerull på kjøkkenbenken - stå på lur bak kjøkkenbenken - & si et kraftfullt "NEIIII!!" når han går til angrep på åtet

[ingar]

Enig med deg i det, Akela, men..hva gjør man da med en hannhund som er utrooolig sta, og som man kan trene med i en hel evighet for å få ham til å slutte med å hoppe på benken, stjele mat e.l. ?

Noen sier at man skal "ta" hunden. La den få vite at dette godtas ikke. Andre mener at repetisjoner og det å være konsekvent er greia,...men denne hunden gir seg "aldri". Han er lett å lære triks og jobber gjerne for godbiter, men vil han ikke så vil han ikke. Og jeg er meget konsekvent i oppdragelsen. Han tigger aldri ved bordet hjemme, for det vet han ikke nytter. Han tar aldri med seg leker i sofan for det har aldri vært lov. Han deler gjerne matfatet med andre hunder, for det vet han er greit. Og han vet at det ikke er lov og stjele mat, men driter egentlig i det...

Jeg har aldri vært noen tilhenger av å straffe hunden min fysisk, men innrømmer gjerne at jeg har tatt i ham (vanskelig å forklare dette uten at jeg høres ut som en dyremishandler...). Men jeg vil ikke straffe ham på denne måten for hunden min er veldig tøff og tar i mot straffen på strak arm, og jeg er redd for at det som ville funket på en litt mykere hund, ikke vil ha samme effekt på ham, noe som fører til at jeg må trå hardere til verks, og det vil jeg ikke for da gjør jeg sikkert bare mer skade enn bedring.

Det er ikke et stort problem for jeg tar mine forhåndsregler, men det hadde vært morsomt å vite om noen flere noen har en hund som gir deg "finger'n" i enkelte situasjoner, og hvordan dere har løst dette. En hund med vilje og en utholdenhet av stål må jo være en utfordring selv for hundeekspertene der ute?

Hunder med stor utholdenhet og vilje av stål er en treners ønskedrøm. Viser den finger`n.. vitner det om selvstendig hund som er trygg på seg selv. Absolutt av de letteste å lære opp.

[Guest 2ne]

Hunder med stor utholdenhet og vilje av stål er en treners ønskedrøm. Viser den finger`n.. vitner det om selvstendig hund som er trygg på seg selv. Absolutt av de letteste å lære opp.

Og hvorfor er sånne hunder de letteste å lære opp? Har du hatt mange sånne du?

[ingar]

Og hvorfor er sånne hunder de letteste å lære opp? Har du hatt mange sånne du?

Ja de dukker opp ofte så det vitner om at det finns mange gode trygge og selvstendige hunder rundt om.

Har hatt noen av dem bare i høst. "Bretteskall" er noe mer krevende men også de får man "på nett". Hunder som virkelig "vil" noe er bare så hærlige å jobbe med nettopp derfor.

[Guest 2ne]

Ja de dukker opp ofte så det vitner om at det finns mange gode trygge og selvstendige hunder rundt om.

Har hatt noen av dem bare i høst. "Bretteskall" er noe mer krevende men også de får man "på nett". Hunder som virkelig "vil" noe er bare så hærlige å jobbe med nettopp derfor.

Det forutsetter vel at hunden virkelig "vil" jobbe med deg? Det er nemlig ikke like "hærlig å jobbe med" når bikkja syns det er kulere å lukte på blommorna og se på fåglarna osv, at den har en hel haug med egenvilje..

Og om du har hatt noen av dem i høst, så antar jeg at du har instruert eierne til sånne hunder, og ikke faktisk trent de sjøl?

[ingar]

Det forutsetter vel at hunden virkelig "vil" jobbe med deg? Det er nemlig ikke like "hærlig å jobbe med" når bikkja syns det er kulere å lukte på blommorna og se på fåglarna osv, at den har en hel haug med egenvilje..

Og om du har hatt noen av dem i høst, så antar jeg at du har instruert eierne til sånne hunder, og ikke faktisk trent de sjøl?

Da er vi tilbake til de fire grunnprinsippene. Om hunden heller velger å lukte på blomster, så har man gjort det en smule galt og da får man la være å skylde på hunden. Den gjør bare som den har lært og som den finner at lønner seg for den.

Man må lære å krabbe før man kan gå.. Joda jeg har selv trent med slike hunder.

He he jeg ser for meg at dette lett kan utvikle seg til nye runder med gammelt oppgulp og det gidder jeg ikke. Du får bare akseptere som et faktum at jeg finner at selvstendige trygge hunder er lettere å lære opp. Det er liksom ikke noe vits i å gnåle mer om det.

[akela]

En hund med sterk egenvilje kan være fin å trene - den kan også være et mareritt å trene i hverdagssammenhenger - jeg har hatt en, jeg var hos dyktige trenere og instruktører, og de kunne også konstatere at dette VAR vanskelig

Da jeg byttet hunderase, var det som en annen del av verden.... Dette har med rase å gjøre, og med dette som de ulike rasene har anlegg for. Jeg hadde en hund med en helt særegen evne til problemløsning, men med raseanlegg som gjorde at han var relativt lite interessert i å samarbeide med fører. Likevel gikk han pen lydighet i lavere klasser, han var en lydig hund relativt sett, jeg trente vel - som en av de få jeg vet om rundt om i verden.... - også rundering med ham, og hadde en nydelig apportering.

Men å avlære ham å stjele mat? Nei, det var vanskelige saker - han stjal ikke når jeg var tilstede, men kunne liste seg ut på kjøkkenet og prøve å fiske til seg ting fra komfyren. Han åpnet kjøleskap, han åpnet dører, jeg laget nettingdør (for å sikre gjennomlufting), og den rev han ganske enkelt i filler! For han var sulten tenk... og brukte smartheten sin til å finne slike løsninger, heller enn til å samarbeide med meg om å jobbe for maten. For det var HAN avlet for å finne hensiktsmessig, akkurat som fuglehunder har sine greier og gjeterhunder VIL VIL VIL.

De to jeg har idag kan jeg gå fra maten hos, det som gjerne skjer da, er at den eldste hunden faktisk sitter og bevokter maten som står der! En gang hadde jeg satt en kyllingfilet til halvtining på oljeradiatoren (har ikke mikro! og skulle forberede middagen), glemte hele greia - å sette den inn i kjøleskapet når jeg gikk, og den var der da jeg kom hjem fra jobb!

Begge hundene, både gammern og eldstefrøkna nå, er trygge, fine hunder - de har bare et svært forskjellig utgangspunkt; henholdsvis selvstendig jakthund og gjeterhund. Den ene ville det han SELV ville, den andre velger FØRST samarbeid og hva VI VIL sammen - det ruler i hennes verden.

MEN:

Så kan det jo også være, at du gjør ting "en grad feil" - for det å "vise fingeren" tror jeg det er de færreste hunder som gjør.

Er motivasjonen voldsom (enten at han er veldig sulten, eller at han har fått noe læring på det å stjele lønner seg), så gjelder timing. Det går an å si nei uten å være "sint" eller bli hard, og uansett skal en korreksjon være SVÆRT kort - såvel som presis levert. Det sekundet ordet er sagt og hunden holder opp, så er det over... ikke sant. Jeg er også DER, at hvis en hund prøver å stjele noe når jeg er der, så tar jeg rett og slett og røsker den vekk... og det på det sekundet den prøver seg. Men der igjen forutsetter det at man har trent på forhånd hva som er "riktig" og "galt" i forhold til menneskereglene; at man har belønnet for selvbeherskelse!

Dette med selvbeherskelse - å KLARE å ha en fristelse foran seg - er lurt. Kjenner en matgrådig hund som har litt dårlig impulskontroll, og da er det på'n å trene sitt og bli, klare å sitte når det ligger godbiter rundt, og så rose - og at JEG gir en alternativ godbit, og heller henter inn den andre på bakken. Slike ting.

Men fremdeles "rydder" jeg når hundene skal være alene... matting går ut på kjøkkenet, der de ikke har adgang når jeg ikke er hjemme. Men når jeg er hjemme, forventer jeg at det ikke stjeles. Derimot har jo begge lært seg at det lønner seg å "fri" til mor, så de velger heller den måten å fiske til seg litt ekstra godbiter og mat på!

[Nokia]

Hunder med stor utholdenhet og vilje av stål er en treners ønskedrøm. Viser den finger`n.. vitner det om selvstendig hund som er trygg på seg selv. Absolutt av de letteste å lære opp.

Men da blir vel spørsmålet hva man skal gjøre for at det skal være lett å lære den (med vilje av stål) opp? Hvis hunden lever sin egen verden og gjør akkurat det den vil og gir blaffen i både "nei" og godbiter man står og vifter med (ikke at man egentlig skal gjøre det, men)

[akela]

Nå er det vel ofte erfarne hundefolk som setter MEST pris på disse sterke personlighetene, som kan være en ordentlig prøvelse for mindre erfarne eiere

Den enes mareritt... den andres drøm og så videre. Husker en annen hund jeg hadde; en utrolig selvsikker hund som hadde sine greier, husker en dyktig atferdsfyr som ble helt "forelsket" i henne... med dét direkte blikket. Hun var en periode ikke like lett å ha i hverdagen, i ettertid ser jeg hvor flott hund jeg EGENTLIG hadde da.

Kom bare på noe som det ble skrevet endel om blant annet i Sverige, i bladet til det svenske Brukshundforbundet. Der stod det omtrent noe sånt som at man så stadig flere usikre hunder, jeg tror det var golden retriever som var nevnt, fordi disse usikre hundene ikke TURDE gjøre så mye, de hadde ikke så mye guts til å utvise eget initiativ, og dermed ble de enklere å få lydigere - de tør jo ikke så mye annet. Men samtidig er det jo nettopp usikre hunder som kan bli utrygge og redde og "farlige", dersom de presses litt for mye.

Jeg husker jo "møkkabikkja" av en bruksrase som gikk i en park, hos en uerfaren eier; vi var flere som prøvde å foreslå brukstrening - for den var et supertalent, så giret og treningsvillig og lett å få med seg, men ble et ulydig mareritt i hverdagen med alt sitt initiativ og virkelyst, og først ble det båndlufting og siden har ingen sett dem...

Man kan lett komme inn i en ond sirkel hvis man "feillærer" litt fra starten. Derfor er det alltid så bra å komme til noen som ser deg og hunden utenfra, og ser samspillet - og ser om det er noe DER. Ofte kan det være litt dårlig timing, litt for mye uro/prat/styr, eller det kan være noe innlært som sitter så sterkt i hunden, eller hunden kan være litt sånn mentalt sterk at den "lurer" eieren.

[ingar]

Nå er det vel ofte erfarne hundefolk som setter MEST pris på disse sterke personlighetene, som kan være en ordentlig prøvelse for mindre erfarne eiere

Den enes mareritt... den andres drøm og så videre. Husker en annen hund jeg hadde; en utrolig selvsikker hund som hadde sine greier, husker en dyktig atferdsfyr som ble helt "forelsket" i henne... med dét direkte blikket. Hun var en periode ikke like lett å ha i hverdagen, i ettertid ser jeg hvor flott hund jeg EGENTLIG hadde da.

Kom bare på noe som det ble skrevet endel om blant annet i Sverige, i bladet til det svenske Brukshundforbundet. Der stod det omtrent noe sånt som at man så stadig flere usikre hunder, jeg tror det var golden retriever som var nevnt, fordi disse usikre hundene ikke TURDE gjøre så mye, de hadde ikke så mye guts til å utvise eget initiativ, og dermed ble de enklere å få lydigere - de tør jo ikke så mye annet. Men samtidig er det jo nettopp usikre hunder som kan bli utrygge og redde og "farlige", dersom de presses litt for mye.

Jeg husker jo "møkkabikkja" av en bruksrase som gikk i en park, hos en uerfaren eier; vi var flere som prøvde å foreslå brukstrening - for den var et supertalent, så giret og treningsvillig og lett å få med seg, men ble et ulydig mareritt i hverdagen med alt sitt initiativ og virkelyst, og først ble det båndlufting og siden har ingen sett dem...

Man kan lett komme inn i en ond sirkel hvis man "feillærer" litt fra starten. Derfor er det alltid så bra å komme til noen som ser deg og hunden utenfra, og ser samspillet - og ser om det er noe DER. Ofte kan det være litt dårlig timing, litt for mye uro/prat/styr, eller det kan være noe innlært som sitter så sterkt i hunden, eller hunden kan være litt sånn mentalt sterk at den "lurer" eieren.

Den enes mareritt... den andres drøm og så videre. He he ja det tror jeg nok du har rett i. For uerfarene hundeeiere kan mye bli vanskelig. Det hjelper å søke hjelp i tide slik at ikke snøballen vokser seg helt uhåndterlig. Jeg har kontakt med alle slags hundeeiere både titt og ofte. Både egne elever og de som kommer med annen ballast og hundeeiere fra andre hundeskoler. Og det går igjen at når kurset er ferdig og hverdagen begynner, så faller man tilbake der man var. De fleste sier;" ja jeg vet"! men orker ikke å prioritere oppfølgingen. Det er så mye akkurat nå. Det er bare det at "mye akkurat nå" er permanent for så mange og til slutt vokser igjen problemene med hunden over hodet. Det er klart i slike situasjoner er en selvstendig og viljesterk hund et ork å ha med å gjøre. Da blir det skippertak som gjelder og det syns i alle fall jeg ikke er særlig effektivt læring. For min del skulle jeg ønske jeg kunne dra hjem til folk å sørge for at de følger opp hunden. Men det kan man jo ikke uten at de vil det selv.

Alt koker selvfølgelig ned til det grunnleggende prinsippet:

"Du får det du forsterker,

ikke det du mener å forsterke "

Bob Bailey