Gå til innhold
Hundesonen.no

Patellaluksasjon


Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det kan oppstå pga skade, ved at patella slås ut av leiet. Det sies å gjøre fryktelig vondt.

Har også vært borti at en kraftig infeksjon i selve kneleddet har ført til at patella luxerer, men det er heller ikke spesielt vanlig. Jeg kan ikke forklare hva som egentlig skjer i en sånn situasjon, annet enn at kneet hovner mye opp og blir væskefyllt og ustabilt.

Skrevet

hei

Min tispe var på patella kontroll rett etter at hun fylte ett år. Hun var fri på begge knærne og dyrlegen var kjempe fornøyd dette var da på tanke på fremtidig avl. Noen måneder etter dette var vi på verdens ende og hun var løs og koste seg i vannet, hun elsker å leke og svømme i vann og lyder meg 100 % så hun var løs akkurat da. Vi lekte med pinne og hun hoppet på n av de små kliffene som er på verdens ende landet dårlig og datt så ned i den skråningen og opp på en annen stein hun hylte og jeg løp for å se hva som skjedde da sto dt ene bakbenet hennes rett ut mannen min greide å få den på plass igjen og vi kjørte til legen. Etter det har den kommet ut noen ganger rett etter ulykken men nå ser det ut som om den er noenlunde grodd. Men hun kommer ldri til å vise grad 0 på det benet igjen. Vi skall dog avle på henne da det tydeligvis ikke er arvelig da :) Så det gikk jo fint selv om jeg akkurat da trodde hun var døende (som vanlig..bare hundene mine nyser blir jeg hysterisk :rolleyes: )

Skrevet

I utgangspunktet ikke. En hund er ikke så skjør at den ikke tåler glatte gulv. Men om den har slått seg kraftig kan det selvsagt hende, men da ville du nesten uten tvil sett det. De som har fått kneskåla ut av leddfura vet at det gjør vondt.

Har hørt følgende forklaringer på patella: glatte gulv, for mye i trapper, for mye tur i ung alder, for lite tur, for lite kalktilskudd, for mye kalk, feil mat, falt ned fra sofaen, altfor aktiv, for lite aktiv osv osv.

Jeg tror ikke på noen av de, for i alle tilfellene har luxasjonen kommet gradvis fra hunden var ung og når den da har blitt parret, har valpene også fått sykdommen. Og det er jo rart om moren eller faren fikk det pga trappa, trapper er ikke arvelig.

Skrevet

PL er vanligvis arvelig, det er beinet som er "feil", slik at kneskålen glipper ut av furen sin.

off, min hund har operert 3 ganger på det ene kneet, nå ser det ut som det ordner seg.. så skal han ta det andre senere.. PL er noe herk! vær så snill, ikke avl på arvelig PL!

  • 6 months later...
Skrevet
PL er vanligvis arvelig, det er beinet som er "feil", slik at kneskålen glipper ut av furen sin.

off, min hund har operert 3 ganger på det ene kneet, nå ser det ut som det ordner seg.. så skal han ta det andre senere.. PL er noe herk! vær så snill, ikke avl på arvelig PL!

Min hund har fått akutt patella luksasjon og anbefales operasjon. Hun er stort sett på alle fire men i ny og ne lukserer patella og hun er på tre bein. Er veldig usikker på om vi skal operere eller ikke. ser svart på 6 uker i ro, og om det i det hele tatt er mulig.

Har operasjon vært vellykket på deres?

Ble det satt inn stifter? hva gjøres under operasjonen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...