Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv for tung?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hvordan kan man se om kløven er for tung for hunden?

Hunden min viser sjeldent ubehag og sånn, og bare hun er ivrig nok kan hun løpe med brukken fot hvis det så er (er jeg sikker på :) ) Så jeg tror ikke hun viser det hvis den er for tung, men er jo alikvel redd for at den er for tung og dermed belaster hunden unødig.. Man har jo et ansvar der, på lik linje med feks å passe på hvor langt man sykler med hunden, for hunden min kan springe til hun stuper.. Så hunden vet ikke alltid hva som er best for den :rolleyes:

Jeg vil at kløven skal veie litt sånn at hun får trent seg, men ikke for mye at det blir belastning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke hevde å være noen spesielt erfaren kløvbruker ettersom jeg bare har kløvet med hundene på dagsturer, men det er jo heller ikke så få kilo molte og annen bær (eller fjellfisk fx) de har båret hjem i årenes løp. Det vi lærte i "hin hårde år" var som en tommelfingerregel at hunden kunne bære halvparten av sin egen vekt . Men da burde den være godt trent på forhånd - og det ble heller ikke anbefalt å laste på så mye om det ikke var tvingende nødvendig.

Mine hunder har elsket å bære kløv - og det virket alltid som om den hunden som fikk ha den følte seg litt hevet over de andre på turen (de skiftet om å bære da siden jeg hadde bare en kløv).

Tror aldri jeg har lastet på de mer enn 5-6 (max 10 kg). Er jo begrenset hva du kan få plass til også (om du ikke fyller på med stein ..hehe).

Har ingen erfaring med å bruke kløv til trening. Kan jo slite hardt på potene om du laster for tungt, men spørs jo litt på underlaget og hvor godt trent hun er fra før.

Ville ikke trekking av pulk fx være bedre trening om du tenker på muskulatur & kondisjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har hørt kan en godt trent hund (av en viss str - 20-25-30-> kg, de veldig store rasene har mer enn nok med å bære seg selv kanskje - skjelettet er allerede godt belastet fra før) kan bære 1/3 - 1/2 på korte turer. På lengre turer 1/4-1/3. Hunden bør selvsagt være røntget foran og bak, trent opp til å bære mer og mer vekt og vekten skal alltid være balansert så den er lik på begge sider. Pakk også med det tyngste nederst, fremst og inn mot hunden (som når du pakker en vanlig ryggsekk). Om man går i ulendt terreng bør man avlaste hunden i nedoverbakker så kløven ikke sklir for langt fram og belaster feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt kløv i mange år til mine hunder og da ligger vekta oppi sekken rundt 5-6 kg. Men hundene er godt trent og kan godt bære mye tyngre enn det.

Dersom sekken er for tung så vil hunden gjerne gå med bøyd hode og ofte skrevende gange for å holde balansen. Dette er ikke bra for hverken skjelett eller muskulatur, og hunden kan i verste fall få skader av det! Derfor er det kjempeviktig at man trener suksessivt og fornuftig og avpasser vekta i forhold til hvor du skal gå (fjellet eller på flat vei osv.) Ikke overdriv. Kløving skal være kjekt for både deg og hunden ;)

De fleste hunder liker nok å kløve - og kroppen har svært godt av denne treningen. Rygg og nakke er ofte de stedene på kroppen som får minst trening, men kløving styrker disse muskelene og hunden får bedre holdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ;) Jeg bruker kløven kun til trening på turer. kanskje 2 ganger i uken på en halvtime-3 kvarter hver gang. Jeg har flasker fylt med sand i kløven for vekt. Og den veier 10 kg. (hunden er ca 40 kg)

Vi går for det meste på asfalt. Tror dere 10 kg er for mye egentlig? hun har brukt kløven nå over 1 år. og vi begynte med tom kløv og så fylt opp litt og litt. Hunden går som normalt, gjerne småløper og traver avsted. Så hun virker ikke som at hun sliter. Er litt redd for at hun skal bli salrygget, fordi hun er så lang i ryggen ;) Er det noen fare for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig bra ut det! 10 kg på en såpass tung hund og hun har gradvis blitt tilvennet vekta er helt i orden. Og hun hadde neppe jogga rundt dersom det var for slitsomt.

Hun blir ikke salrygget - tvert i mot så styrker vekta ryggmuskulaturen hennes og gir henne en bedre holdning og styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Syns det høres bra ut jeg. Men enda bedre hadde det vært hvis dere ikke hadde gått på asfalt. Grus er bedre og skogen e.l. er topp! Men er klar over at dette ikke alltid er like lett å få til hvis man bor i byn.

Før sa man at en hund kunne bære opp mot halve kroppsvekta si. Nå har vel de fleste gått over til 1/3 og til og med 1/4. Men dette avhenger jo selvfølgelig av kroppsbygning, hvor godt trent hunden er og hvordan terreng, underlag og hvor lang tur. Det er nok viktigere å lese hunden enn å følge sånne regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...