Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv for tung?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan kan man se om kløven er for tung for hunden?

Hunden min viser sjeldent ubehag og sånn, og bare hun er ivrig nok kan hun løpe med brukken fot hvis det så er (er jeg sikker på :) ) Så jeg tror ikke hun viser det hvis den er for tung, men er jo alikvel redd for at den er for tung og dermed belaster hunden unødig.. Man har jo et ansvar der, på lik linje med feks å passe på hvor langt man sykler med hunden, for hunden min kan springe til hun stuper.. Så hunden vet ikke alltid hva som er best for den :rolleyes:

Jeg vil at kløven skal veie litt sånn at hun får trent seg, men ikke for mye at det blir belastning..

Skrevet

Skal ikke hevde å være noen spesielt erfaren kløvbruker ettersom jeg bare har kløvet med hundene på dagsturer, men det er jo heller ikke så få kilo molte og annen bær (eller fjellfisk fx) de har båret hjem i årenes løp. Det vi lærte i "hin hårde år" var som en tommelfingerregel at hunden kunne bære halvparten av sin egen vekt . Men da burde den være godt trent på forhånd - og det ble heller ikke anbefalt å laste på så mye om det ikke var tvingende nødvendig.

Mine hunder har elsket å bære kløv - og det virket alltid som om den hunden som fikk ha den følte seg litt hevet over de andre på turen (de skiftet om å bære da siden jeg hadde bare en kløv).

Tror aldri jeg har lastet på de mer enn 5-6 (max 10 kg). Er jo begrenset hva du kan få plass til også (om du ikke fyller på med stein ..hehe).

Har ingen erfaring med å bruke kløv til trening. Kan jo slite hardt på potene om du laster for tungt, men spørs jo litt på underlaget og hvor godt trent hun er fra før.

Ville ikke trekking av pulk fx være bedre trening om du tenker på muskulatur & kondisjon?

Skrevet

Det jeg har hørt kan en godt trent hund (av en viss str - 20-25-30-> kg, de veldig store rasene har mer enn nok med å bære seg selv kanskje - skjelettet er allerede godt belastet fra før) kan bære 1/3 - 1/2 på korte turer. På lengre turer 1/4-1/3. Hunden bør selvsagt være røntget foran og bak, trent opp til å bære mer og mer vekt og vekten skal alltid være balansert så den er lik på begge sider. Pakk også med det tyngste nederst, fremst og inn mot hunden (som når du pakker en vanlig ryggsekk). Om man går i ulendt terreng bør man avlaste hunden i nedoverbakker så kløven ikke sklir for langt fram og belaster feil.

Skrevet

Jeg har brukt kløv i mange år til mine hunder og da ligger vekta oppi sekken rundt 5-6 kg. Men hundene er godt trent og kan godt bære mye tyngre enn det.

Dersom sekken er for tung så vil hunden gjerne gå med bøyd hode og ofte skrevende gange for å holde balansen. Dette er ikke bra for hverken skjelett eller muskulatur, og hunden kan i verste fall få skader av det! Derfor er det kjempeviktig at man trener suksessivt og fornuftig og avpasser vekta i forhold til hvor du skal gå (fjellet eller på flat vei osv.) Ikke overdriv. Kløving skal være kjekt for både deg og hunden ;)

De fleste hunder liker nok å kløve - og kroppen har svært godt av denne treningen. Rygg og nakke er ofte de stedene på kroppen som får minst trening, men kløving styrker disse muskelene og hunden får bedre holdning.

Skrevet

Takk for svar ;) Jeg bruker kløven kun til trening på turer. kanskje 2 ganger i uken på en halvtime-3 kvarter hver gang. Jeg har flasker fylt med sand i kløven for vekt. Og den veier 10 kg. (hunden er ca 40 kg)

Vi går for det meste på asfalt. Tror dere 10 kg er for mye egentlig? hun har brukt kløven nå over 1 år. og vi begynte med tom kløv og så fylt opp litt og litt. Hunden går som normalt, gjerne småløper og traver avsted. Så hun virker ikke som at hun sliter. Er litt redd for at hun skal bli salrygget, fordi hun er så lang i ryggen ;) Er det noen fare for det?

Skrevet

Det høres veldig bra ut det! 10 kg på en såpass tung hund og hun har gradvis blitt tilvennet vekta er helt i orden. Og hun hadde neppe jogga rundt dersom det var for slitsomt.

Hun blir ikke salrygget - tvert i mot så styrker vekta ryggmuskulaturen hennes og gir henne en bedre holdning og styrke.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Syns det høres bra ut jeg. Men enda bedre hadde det vært hvis dere ikke hadde gått på asfalt. Grus er bedre og skogen e.l. er topp! Men er klar over at dette ikke alltid er like lett å få til hvis man bor i byn.

Før sa man at en hund kunne bære opp mot halve kroppsvekta si. Nå har vel de fleste gått over til 1/3 og til og med 1/4. Men dette avhenger jo selvfølgelig av kroppsbygning, hvor godt trent hunden er og hvordan terreng, underlag og hvor lang tur. Det er nok viktigere å lese hunden enn å følge sånne regler.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...