Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge hundeaggresivitet?


Aya

Recommended Posts

Hvis man kjøper en hannhund av en rase som er kjent for å være aggresive mot samme kjønn, hvordan skal man best gå fram for å forebygge det? Det er jo ikke spesielt morsomt å ha en hannhundaggresiv hann, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke nødvendigvis "forebygge" hannhundaggressivitet, hvis det er så utbredt på rasen som det høres ut - det betyr at atskillige eiere har "mislykkes", som kanskje også har lagt inn et solid arbeid... Noen raser har kortere lunte, altså at det går kort fra de reagerer til de "går på", andre bare ER strengere/mindre tolerante, andre har for andre hunder litt "utydelige" signaler - og lærer å ta i for mye, og ... tja, noen er avlet for å være mindre omgjengelige...

Så er det jo det å skaffe riktig individ fra riktige linjer. Der er det STOR forskjell. Snakket med en akita- eller var det GJD-oppdretter om dette for noen år siden; hun sa at et problem var mange litt usikre hunder - som lettere kommer i konflikt. Ergo kan man jo tenke seg at jo tryggere og mer selvsikker hund, som dessuten får en solid oppvekst både hos oppdretter og første valpetid på hyggelige hunder, er bedre enn en utrygg hund fra en storoppdretter som har ørten kull og ikke tid til å jobbe med hver valp.

Og så er det påvirkning fra hundene rundt... en hannhund som går sammen med en tispe eller flere i hverdagen får litt mer å "passe på", mens en som "passes på" av storebror kan få litt for mye hjelp og føle seg så eplekjekk at det en dag blir for mye.

Det man kanskje derimot kan si at man KAN gjøre, er å unngå negative erfaringer, som gjør at problemet kan bli enda større - vold avler vold, og en valp som blir flydd på som valp kan bli en guffen voksen hund. Trygge, stødige voksne hunder, men heller ikke overdreven "sosialisering" - man MÅ ikke løpe bort til enhver hund man ser, men lære hunden at det å være hos eier er førsteprioritet; der er det morsomst. Løper lille valpen bort til alle hunder den ser, behøver ikke det bli like festlig når den er voksen!

Man kan trene hunden så lydig man bare kan - en innkalling som gjør at du kan rope ham ut av konfrontasjonsgreier, du kan forhindre den fra å "lære seg" å herje med jevnaldrende hannhunder og venne seg til å gå i konfrontasjon ("lek" er ikke lek - det er utprøving og styrkeprøving) frem til den roer seg i toårsalderen, og du kan være føre var - rope den inn og ha den hos deg, når det flyr kjekkaser rundt om.

Noen hunder ER bare ikke interessert i å leke med verden eller være hyggelig mot alle og enhver... men det er en stor forskjell på det og på å prøve å fly på hele verden også! Husker en diger hannhund i parken; eier hadde så god kontroll på ham, hun sa at uten ville nok han kunne tenkt seg å bedrevet både det ene og det andre, men nå visste hun hvilke situasjoner og hunder han kunne reagere på - så han ble bare ropt inn og satt ved siden av henne. Den ukontrollerte broren ble derimot den fryktede slåsskjempen... og i prinsippet var ikke de to så ulike. Men kanskje ble det læring i at den "gode" broren vennet seg til å holde seg utenfor, til å være "snill og grei", så han ble bedre også av det? Løsning var ikke bråk, det var å være lydig? For få hanner slåss vel av "ekte" dominansaggresjon - det er vel heller en eller annen form for usikkerhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 30 år med rottweiler har jeg kommet frem til at man aldri helt kan forebygge enhver form for hundeaggressivitet. Er sannelig heller ikke sikker på om ikke tisper er verre enn hanhunder i det henseendet. Etter min erfaring er det mye skrik & lite ull når hanner tørner sammen, når tisper ryker ihop kan det være på liv & død nærmest.

Min løsning på problemet er å sosialisere hunden så mye som mulig før fylte 2-3 år. De hundene de har blitt kjent med og har akseptert før den tid er som regel venner for livet (om det så går årevis før de treffes igjen). Det spiller heller ingen rolle om det evt er eldre hunder av samme kjønn som har vært ganske hardhendte mot de i hvalpetida - ble de akseptert da så gjelder det så lenge hunden lever (egen erfaring).

Hunder av samme kjønn som mine hunder har blitt kjent med etter fylte 3 år har medført flere problemer. Noen har de likt etter litt fnysing & skraping & rusling rundt, andre har de ønsket å fly i strupen på umiddelbart. Når det siste inntreffer er det greit å ha litt lederskapstrening i "bunn", så du kan stoppe et evt angrep. Heldigvis er rottisen en avbalansert hund som lar seg snakke til i alle situasjoner, så jeg har aldri opplevd at de har angrepet noen, men har hatt mitt svare strev med å verge de fra angrep noen ganger.

Det mest komiske var kanskje da en liten papillon med store ambisjoner stormet frem (uten å presentere seg nærmere), hoppet opp og bet min 60 kgs rottis i nesen. Han kikket ned på angriperen, snudde ryggen til & pisset på nærmeste tre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er "komisk", jeg synes hunden din viser et bra og sikkert språk - for høyst sannsynlig var den lille hunden usikker, og velger "angrep er det beste forsvar". Så det nylig på eldstehunden her en tilsvarende episode: Det var en usikker liten tispe vi traff i en butikk utagerte og kjeftet litt på henne, den er ifølge eier usikker på alt som er større enn den (og det er 90 prosent av hundeverdenen...), men da snudde eldstehunden seg litt vekk, gjespet, strakk seg, gav den nok avstand. Og så ristet hun litt på seg - der din hund måtte bli ferdig gjennom å tisse (hannhund spesial).

Jeg synes sånt er flott, jeg!

Men det høres jo ut som du har rottweilere av "rette" sorten, som ikke fyrer umiddelbart og som også er såpass "på nett" at de lar seg stanse.

En annen "løsning" er å ikke la hundene få LOV til å venne seg til å "bry seg" om alt og alle på den firbeinte fronten - at de ikke får lov til å herje for mye så det går over i "nå skal vi se hvem som er barskest"-"lek" med jevnaldrende, at de ikke får melde seg på i heiagjengen når andre hunder bråker, ikke får lov til å "forsvare" egne tisper mot andre hannhunder, ikke får være "støttegruppe" når en annen hund i flokken/vennegjengen havner i trøbbel. Jeg innbiller meg at dersom man gjør dette konsekvent fra tidlig av, får man igjen for det når hunden blir gammel nok. Den får hjelp til å lære seg "sin" strategi rundt andre hunder. Den hunden jeg hadde mest problemer med i møte med samme kjønn, lærte seg dessverre at det å sjefe over alle var den beste strategien - det var på den tiden det var trendy at hundene skulle ordne opp selv mens eierne gikk hver sin vei. Når noen ikke ville la seg besjefes... ja, da var hans neste skritt å sørge for at de ville, for å si det slik! Og det ville de alltid, lærte han seg dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...