Kastrering av hund- ? ?

[Sandra86]

Jeg har en kastrert hannhund som på tur kan bli plaget av andre hannhunder. Men etter at han ble kastrert ble han heldigvis flinkere å gi beskje til dem også. Tisper plager han heldigvis ikke, det er vel heller omvendt. Hamlet som han heter har en "lei"(?) tendens til å plage tispene med å dytte labben borti dem osv, alt for å få oppmerksomheten deres, og reagerer de er det tydeligvis "kjempemorro" for han og han fortsetter å plage dem.

[Mud]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, men her er mine erfaringer med å kastrere en hund. Jeg kastrerte i sin tid en Groenedael. Dette var en godt voksen herremann som var full av aggresjon og stress. Det var umulig å gå tur med han når det var tisper i nærheten som løpte. Han hadde problemer med frynsete nerver og hundeaggresjon og så jeg valgte å kasterere han for å fjerne en av stressfaktorene. Det hjalp på den ene tingen, dvs, han ble en normal hannhund når det var løpetisper i nabolaget, men han la seg ikke ned på asfalten og ulte så jeg måtte fjerne han med makt (han var blitt pappa en gang han så han visste hva det dreide seg om må vite). Det hjalp overhodet ikke på noen av de andre problemene hans men det var jeg forberedt på. Det jeg ikke var forberedt på var at han var så bevisst på at han var kasterert.. Trodde ærlig talt ikke de skjønte såpass..mulig han ikke forsto det fullt ut heller, men han var fæl til å markere her og der for så å lukte lenge og forvirret på det etterpå. Han sluttet etterhvert å markere langs veien på tur, ikke fordi han ikke hadde lyst, men det virket som om han ikke turte rett og slett. Alt i alt synes jeg det var det riktige å gjøre med han, men det skal mye til før jeg gjør noe sånt mot en hannhund igjen.

Min erfaring er også at andre hannhunder (og tisper) oppfører seg dårlig mot kasterater.

På den annen side er bestekompisen til Loke en kasterert hannhund.Makan til trygg og stabil fyr skal man lete lenge etter. Morsomt å se de to gutta fjolle sammen.. Han er også en godt voksen herremann som ble kasterert relativt nylig pga sykdom. Han har overhodet ikke forandret seg siden han ble kasterert, ikke ovenfor tisper eller hannhunder. Han er tvers igjennom trivelig og selvsikker som han visstnok alltid har vært.

Loke forguder Singha over alt på jord og oppfører seg som en ung hannhund skal ovenfor en eldre og mer dominant hannhund. Så det finnes liksom ingen fasit følerjeg..på meg virker det litt som et sjansespill hvis man skal bruke det til å endre atferd.

[akela]

God beskrivelse, Loke. Det er nettopp det at man ikke VET hvordan det blir. Og den ridgebackherren som du beskriver (en av de du la ut bilde av engang, kanskje?), han var kanskje i UTGANGSPUNKTET en trygg og stødig hund?

Fordi det jeg innbiller meg skjer, er at mange av de potensielle kastreringskandidatene nettopp er slike usikre hannhunder som groenendalen du også skriver om - hunder som kanskje i utgangspunktet har litt vanskelig gemytt, som ikke helt klarer å balansere seg, roe seg, og der testosteron neppe er hele årsaken. Hvis de bor i et slikt miljø, og har slike erfaringer opp gjennom livet til da, at de i utgangspunktet sliter med andre hunder av usikkerhet - så kan det slå galt fatt OGSÅ, og det vet man ikke.

Jeg synes også kastrerte hanner som blir usikre og nølende rundt andre er trist å se - og jeg har sett noen. Andre er relativt ubekymret, men det er vel heller de som har vært "bare" tispegale, hvis jeg husker riktig?

Men som du med ridgebacken i Bergen skriver... treffer du få hunder nå, du har en hund som begynner å bli voksen, og du nå vurderer å begynne å treffe andre hunder med (altså du MÅ ikke treffe dem der du bor, høres det ut som?) - du har en hund som reagerer på både hanner og tisper i bånd, som kanskje har lært seg et mønster allerede i at "andre hunder er skumle". At du ikke tar kontakt med de på Fjellanger Hundeskole, ber om en vurdering av hunden din i forhold til mentalitet og andre hunder, og hører hva DE sier om dine planer om kastrering. Da får du hjelp av dyktige, hundekyndige mennesker som kan se på hunden din "live" og som kan ta det derfra.

For UANSETT om du kastrerer eller ikke, så har jo hunden et problem med andre - iallfall i bånd, og da trenger du uansett om bjellene ryker et treningsprogram for å venne ham til andre. For det sier de om hunder som kastreres av adferdsårsaker: De trenger trening OGSÅ. Bare operasjon hjelper ikke, hvis det er innarbeidede vaner og mønstre. Han høres jo ut som en kandidat ellers, med sin reaksjon på tisper, men usikkerhet er aldri bra når det er irreversible ting som dette. Og da er god hjelp godt å ha! Lykke til!

[blizzard]

Som sagt er det ikke på grunn av den oppførselen (utagering i bånd) jeg vurderer kastrering, men på grunn av at han stresser med løpetid og ikke spiser etc. Regner IKKE med at kastrering skal hjelpe på det med å møte andre hunder! Det er nok heller at jeg må jobbe mer med kontakt, og sikkert sosialisering med snille hunder(men sosialisering er vanskelig når man ikke kjenner noen i nærheten med snille hunder...) Ble bare bekymret for at det skal bli VERRE av kastrering etter å ha lest div. innlegg...

Når det er sagt er han ikke konsekvent på den dårlige oppførselen, det kommer an på den andre hunden. I dag møtte vi f.eks. en hund han hilste og smålekte helt fint med, og min hund har aldri bitt andre hunder, det har vært omvendt!

Vi har nettopp hatt privattime med en hundetrener ang den bånd oppførselen, og det hjalp helt til han ble angrepet på nytt av en løs hund mens han selv var i bånd Men god ide, jeg skal ringe og høre hva han tror om kastrering... Det burde jeg jo tenkt på selv

[Rambo]

Jeg kastrerte min hund i juni/juli på grunn av samme grunnen. Han er akkurat samme hunden i dag, bortsett fra at han blir ikke like stresset, og er ikke like gal etter tisper og markering.

Er veldig glad for at jeg gjorde det. Han har også fått mye bedre matlyst, noe som har resultert i at han nå veier 7 kg, og det er litt for mye, så jeg har begynt å kontrollere matinntaket hans mye mere nøye..

Så jeg ville ha kastrert hunden din. Når han uansett ikke skal brukes i avl, hvorfor la det plage deg og hunden?

[Aya]

Jeg synes det er fryktelig synd når uerfarne hundeeiere får kastrering fremsatt som beste løsning av diverse trenere og (faktisk) veterinærer, dette til tross for at det faktisk ikke er LOV i Norge til å kastrere hannhunder med mindre det er av medisinske grunner. Jeg er ikke noe særlig begeistret for den ukritiske kastreringen av hunder (og hester) rundt omkring. Det er et stort inngrep, og som det er gjentatt til det kjedsommelige før i tråden: man har INGEN garanti for hvordan dette vil slå ut og påvirke hunden. Noen blir roligere og lettere å ha med å gjøre, andre blir like (eller mer) stressede. Noen blir gatas mobbeofre, andre forandrer seg ikke i det hele tatt. Om man har en hund som blir så plaget av løpetisper at det faktisk utvikler seg til en fysisk lidelse (nå snakker jeg ikke om å miste matlysten litt noen uker, men f.eks total matvegring eller tvangshandlinger) eller det er pga f.eks kryptorchisme er det jo forsvarlig å kastrere, men hvis en uerfaren eier ikke egentlig takler hunden sin og har tatt seg vann over hodet, ja da synes jeg kastrering er en bekvemmelighetsløsning som ikke har noe særlig for seg (men jeg er også ganske "konservativ" på dette området). Det største argumentet MOT kastrering synes jeg er dette at du ikke har noen som helst garanti for hvordan det vil slå ut, og å la hunden gå gjennom en sånn operasjon da, det er jeg ikke særlig positiv til.

[Rambo]

Jeg synes det er fryktelig synd når uerfarne hundeeiere får kastrering fremsatt som beste løsning av diverse trenere og (faktisk) veterinærer, dette til tross for at det faktisk ikke er LOV i Norge til å kastrere hannhunder med mindre det er av medisinske grunner. Jeg er ikke noe særlig begeistret for den ukritiske kastreringen av hunder (og hester) rundt omkring. Det er et stort inngrep, og som det er gjentatt til det kjedsommelige før i tråden: man har INGEN garanti for hvordan dette vil slå ut og påvirke hunden. Noen blir roligere og lettere å ha med å gjøre, andre blir like (eller mer) stressede. Noen blir gatas mobbeofre, andre forandrer seg ikke i det hele tatt. Om man har en hund som blir så plaget av løpetisper at det faktisk utvikler seg til en fysisk lidelse (nå snakker jeg ikke om å miste matlysten litt noen uker, men f.eks total matvegring eller tvangshandlinger) eller det er pga f.eks kryptorchisme er det jo forsvarlig å kastrere, men hvis en uerfaren eier ikke egentlig takler hunden sin og har tatt seg vann over hodet, ja da synes jeg kastrering er en bekvemmelighetsløsning som ikke har noe særlig for seg (men jeg er også ganske "konservativ" på dette området). Det største argumentet MOT kastrering synes jeg er dette at du ikke har noen som helst garanti for hvordan det vil slå ut, og å la hunden gå gjennom en sånn operasjon da, det er jeg ikke særlig positiv til.

Det er jo ikke et stort inngrep da. Et lite snitt ved pungen, og testiklene "kuttes" av. Så limer de eller sur igjen såret. Hunden må gå med skjerm i ti dager, det og narkosen er det jeg ikke liker med inngrepet.

Men et stort inngrep er det ikke, unnagjort på 20-30 minutter..

[akela]

Det er et "stort inngrep" i en noe annen forstand enn det rent fysiske, som - slik det er beskrevet nå flere ganger - kan ha store konsekvenser. Eller ingen, hvis man har flaks.

Bortsett fra i de tilfellene som Aya også skisserer overfor, så er det antagelig ofte hundeEIEREN som det burde vært gjort noe med

Uhyre få erfarne hundeførere jeg har vært borti, har "vært nødt for" å kastrere hunden sin av atferdsårsaker... kanskje fordi de både velger riktig hund for riktig bruk, og også klarer å sette grenser fra første stund. Det er kanskje dårlig gjort å si dette når noen sliter med hunden de tross alt har, men hvis utviklingen blir slik - at løsningen på ethvert atferdsproblem som gjelder hannhund blir "kastrer kastrer", så er det svært uheldig. Særlig fordi det "virker" kanskje bare 60 prosent av tilfellene... mens det i 40 prosent IKKE har effekt.

Jeg er HELT og fullt på linje med Aya der.

Istedet burde nybakte valpeeiere heller fått råd om å komme seg på kurs av de samme fagpersonene, når man ser dem komme der med ustyrlige valper... og du ser at dette ikke kommer til å gå så bra. Dessverre kan man ofte ane hvor det bærer hen, og det er vel en av de få gangene jeg vel ikke liker å ha rett.... det er trist.

[Rabalder]

Veldig enig med Aya og Akela, kastrering er noe eier må tenke nøye gjennom.

Jeg har selv en kastrat(var kastrert da jeg kjøpte han) og han blir veldig plaget av andre hannhunder.

Vurderer du å kastrere hunden bør du også tenke nøye gjennom om du har planer om å gå på hundetreff e.l for du kan risikere å få en hund som blir plaget og det er ikke mye morsomt for hverken eier eller hund å bli plaget gjennom hele turen av innpåslitne hannhunder, som regel er det også du som har den "rare" hunden som får skylda av andre hannhundeiere.

Vi har en fin skog i nærheten som blir kallt "hundeskogen", der løper alle hunder fritt og de fleste to og firbente koser seg på tur. Jeg orker ikke gå der mer for hver eneste gang får jeg minst en hannhund som en ekstra hale etter min og eierne får vi ingen hjelp ifra, de bare ler og kommer med homo kommentarer. Min prøver allt for å komme seg unna og gir beskjed, men til ingen nytte. Siste gangen jeg gikk der var det rett før jeg sparket til fillebikkja etter å ha prøvd å få eieren til å ta den vekk i en halv time, rett før jeg gikk over streken kom eieren og tok hunden, heldigvis. Når det blir slik er det absolutt ikke kjekt å gå tur.

[doggboy]

Jeg synes det er fryktelig synd når uerfarne hundeeiere får kastrering fremsatt som beste løsning av diverse trenere og (faktisk) veterinærer, dette til tross for at det faktisk ikke er LOV i Norge til å kastrere hannhunder med mindre det er av medisinske grunner. Jeg er ikke noe særlig begeistret for den ukritiske kastreringen av hunder (og hester) rundt omkring. Det er et stort inngrep, og som det er gjentatt til det kjedsommelige før i tråden: man har INGEN garanti for hvordan dette vil slå ut og påvirke hunden. Noen blir roligere og lettere å ha med å gjøre, andre blir like (eller mer) stressede. Noen blir gatas mobbeofre, andre forandrer seg ikke i det hele tatt. Om man har en hund som blir så plaget av løpetisper at det faktisk utvikler seg til en fysisk lidelse (nå snakker jeg ikke om å miste matlysten litt noen uker, men f.eks total matvegring eller tvangshandlinger) eller det er pga f.eks kryptorchisme er det jo forsvarlig å kastrere, men hvis en uerfaren eier ikke egentlig takler hunden sin og har tatt seg vann over hodet, ja da synes jeg kastrering er en bekvemmelighetsløsning som ikke har noe særlig for seg (men jeg er også ganske "konservativ" på dette området). Det største argumentet MOT kastrering synes jeg er dette at du ikke har noen som helst garanti for hvordan det vil slå ut, og å la hunden gå gjennom en sånn operasjon da, det er jeg ikke særlig positiv til.

Jeg er også helt enig i dette og det som akela skriver lenger opp.

Jeg har det inntrykket att veldig mange av de som kastrere hundene sine tror att dette er en vidunder kur som gjør ALT bra, samme hva som er problemet. I mange tilfeller er det eierne som er det største problemet og grunnen til att hunden er som den er. Det å røske ut balla på en hund er ikke det samme som å nullsitille hjerner på hunden helt da. Og det er slett ingen garanti for att noe som helst kommer til å bli bedre, og iallefall ikke bare med ett slikt inngrep.

Det som JEG synes er ekstra synd er når de som kaller seg adferdsterapauter eller hundetrenere anbefaller kastrereing som noe av det første som skal prøves/gjøres.

Det att noen kastrerer hunden sin for att de ikke har noen planer om å bruke den i avel uansett mener jeg også blir helt feil. Det er vel og bra att de som har hannhunder gjør sitt for att "uhell" ikke skal skje og att vi får en haug med mer eller mindre uønskede valper, men det er STOR forskjell på å sterilisere en hannhund så den ikke kan produsere valper, og det å røske hele ballestellet ut på hunden!

Jeg er iallefall veldig glad for att det finnes noen her inne som ikke er udelt positive til det å kastrere hundene. Hadde lenge inntrykk av att de fleste her mener dette mer enn gjerne kan brukes som ett tiltak på ALLE hanner som det ikke skal avles på.

Når da de fleste av disse også mener att det å kupere haler og ører absolutt ikke er greit blir jeg veldig betenkt.( Jeg er imot dette bare for å ha sagt det) Hva er egentlig forskjellen mellom å fjerne litt av halen på en hund slik att de ikke skal ødelegge denne feks når den er på jakt, og det å fjerne ballene? Tar en bort halen kommer hunden til å unngå sår og problemer med den og det forandrer ikke noen på feks psyke og oppførsel på hunden for resten av livet, imotsetning til hva kastrering gjør.

Og hva er det med moralen deres? Det er ikke lov å kastrere hunder, men noen få unntak da. Det er heller ikke lov til å kupere haler. Ører er etter mitt syn kun for kosmetisk grunner så det er iallefall VELDIG bra det er forbudt! De fleste av dere mener det er helt OK å kastrere men det blir det ramaskriket fra de samme personene om det blir snakk om en hund med kupert hale. Stemmer ikke det?

[akela]

Hehe, der kan du gå inn på noen av kuperingsdiskusjonene som har versert, og oppdage det forbløffende faktum at mange flere enn jeg hadde ventet, også av en god del yngre eiere, som synes det er HELT greit <_<

Fordi det SER kult ut, "det gjør ikke noe", etc. Klart det var motstandere også, men jeg hadde nærmest trodd det skulle være "enstemmig mot" - fordi man liksom er så veldig hundevennlige.

Men det man kanskje er MEST vennlig mot, er seg selv? At utseende - inklusive kupering - skårer høyt, at burbruk er greit fordi det er praktisk for eier, kastrering er greit når man kommer til kort etc. Og så brukes hundens ve og vel som "unnskyldning? I hesteverdenen er man vel i allfall ærlig nok til å si HVORFOR man kastrerer hingstene. Man kommer ikke med masse dill om at "det er bedre for deres psyke" - det er bedre, fordi de blir enklere for menneskene å håndtere. Så den bedre hverdagen blir en sekundær virkning...

Minsten her i huset skal ikke brukes til avl, men jeg synes han er praktfull som det karslige og staute mannfolket han er - selv om han har sterke meninger i blant. Men det var jeg forberedt da han kom i hus, så det er ikke noe problem.

Som Rabalder skriver, og som ridgebackeieren også beskriver: Det finnes nok av dusteeiere av intakte hannhunder og av vemmelige tisper, som de ikke klarer å holde styr på - og som kan gjøre at kastrerte hannhunder får en tristere hverdag enn de hadde behøvd. Men det er en annen diskusjon, som egentlig toucher inn på denne - nemlig det å evne å ha kontroll og styring på den hunden man har. Og jeg må innrømme, at heller enn å la min egen tispe bli plaget av dårlig oppdratte hannhunder - så er jeg faktisk ikke fremmed for å rappe til fillebikkjene over nesa med båndet (helst etter å ha prøvd litt mildere jaging først, eller bedt eieren stoppe det hvis det er en eier å se da).

Er DET noe verre enn at MIN hund har det ille? Det synes ikke JEG, og er noen uenige - ja, da er det en kjempeenkel løsning: Ta bikkja si i bånd. Det er forbløffende hvordan noen hannhundeiere synes det er HELT GREIT at hundene deres driver myke tisper fra konseptene, til hysterisk bjeffing eller forsøk på flukt; "hehe, de leker jo så fint", glis glis.

[Vala]

Jeg er også helt enig i dette og det som akela skriver lenger opp.

Jeg har det inntrykket att veldig mange av de som kastrere hundene sine tror att dette er en vidunder kur som gjør ALT bra, samme hva som er problemet. I mange tilfeller er det eierne som er det største problemet og grunnen til att hunden er som den er. Det å røske ut balla på en hund er ikke det samme som å nullsitille hjerner på hunden helt da. Og det er slett ingen garanti for att noe som helst kommer til å bli bedre, og iallefall ikke bare med ett slikt inngrep.

Det som JEG synes er ekstra synd er når de som kaller seg adferdsterapauter eller hundetrenere anbefaller kastrereing som noe av det første som skal prøves/gjøres.

Det att noen kastrerer hunden sin for att de ikke har noen planer om å bruke den i avel uansett mener jeg også blir helt feil. Det er vel og bra att de som har hannhunder gjør sitt for att "uhell" ikke skal skje og att vi får en haug med mer eller mindre uønskede valper, men det er STOR forskjell på å sterilisere en hannhund så den ikke kan produsere valper, og det å røske hele ballestellet ut på hunden!

Jeg er iallefall veldig glad for att det finnes noen her inne som ikke er udelt positive til det å kastrere hundene. Hadde lenge inntrykk av att de fleste her mener dette mer enn gjerne kan brukes som ett tiltak på ALLE hanner som det ikke skal avles på.

Når da de fleste av disse også mener att det å kupere haler og ører absolutt ikke er greit blir jeg veldig betenkt.( Jeg er imot dette bare for å ha sagt det) Hva er egentlig forskjellen mellom å fjerne litt av halen på en hund slik att de ikke skal ødelegge denne feks når den er på jakt, og det å fjerne ballene? Tar en bort halen kommer hunden til å unngå sår og problemer med den og det forandrer ikke noen på feks psyke og oppførsel på hunden for resten av livet, imotsetning til hva kastrering gjør.

Og hva er det med moralen deres? Det er ikke lov å kastrere hunder, men noen få unntak da. Det er heller ikke lov til å kupere haler. Ører er etter mitt syn kun for kosmetisk grunner så det er iallefall VELDIG bra det er forbudt! De fleste av dere mener det er helt OK å kastrere men det blir det ramaskriket fra de samme personene om det blir snakk om en hund med kupert hale. Stemmer ikke det?

For det første, ingen "røsker" ut ballesettet til en hund.... Bare for å ha det sagt;) Men det jeg reagerte mest på, er at du sier at de fleste av dem som er for kupering av hund også er for kastrering. Det mener jeg er absolutt å overdrive.

Jeg er for kastrering i tilfelle hvor det er å anbefale. Jeg er ikke for noen som helst kupering. Og når det er sagt, så er faktisk kupering utført med andre baktanker enn kastrering. Førstnevnte gjøres fordi hundens ytre skal "forbedres" etter eiers smak, sistnevnte gjøres sjeldent for "gøy".

Nå kan jeg bare snakke for meg selv her inne, men etter en helvetes periode i tenkeboksen om hvorvidt jeg skulle kastrere pelsen eller ei, så vil jeg faktisk ha meg frabedt å havne i samme kategori som dem som kuperer.

Grunner til kastrering kan være så mangt. Jeg er på mange måter enig med Aya og Akela vedr. hva som ville være de "beste" grunnene. Og det er selvfølgelig leit at noen hunder blir kastrert "unødvendig". Men hvis ståa er slik at en eier har tatt vann over hodet. Har tatt alle de kurs som krysset deres vei og hunden absolutt (og selvfølgelig eier) ikke kommer noen vei, er det så himla ille at hunden kastreres som "siste utvei" da?

Hund og eier kan jo faktisk få det bedre sammen, gud forby!

Er det det du mener?

Jeg mener at det er bedre at en eier kastrerer enn at de avliver fordi de "ikke takler det mer". Etter mitt skjønn, helst etter at man har forsøkt mange andre utveier. Men samtidig, det er ikke opp til meg å legge meg opp i hva andre gjør med sine hunder-så lenge det er tillatt. Og det er det. NÅR en veterinær godkjenner en kastrering, så er det tillatt. Enkelt og greit! Det gjøres i Norge, de reiser ikke til Ungarn eller Polen eller hvor det nå var disse som kuperte hundene sine dro. Det gjøres i Norge MED tillatelse. Ergo, lovlig.

Ja, mange eiere tar seg kanskje vann over hodet. Jeg var kanskje en av dem? Hvem vet, men summasumarum etter eks antall kurs, så var det det som ble avgjørelsen min. Og gudene skal vite hvor mye bedre det går idag. Nå overveiet jeg aldri å avlive gutten, men det var ganske forbannet frustrerende. Og hundehold skal ikke bare være en masse med tårer og frustrasjon. Skal det vel???

Selvfølgelig er ikke alt bare fryd og gammen nå etter kastreringen. Det står mange kurs både på venteliste og ønskelisten. Og de skal vi ta. Fordi, når jeg fikk meg hund- så gledet jeg meg til alt jeg kom til å oppleve både av godt og vondt. De færreste av oss tror at vi får en fiks ferdig veloppdragen hund, ikke sant?

[Mud]

God beskrivelse, Loke. Det er nettopp det at man ikke VET hvordan det blir. Og den ridgebackherren som du beskriver (en av de du la ut bilde av engang, kanskje?), han var kanskje i UTGANGSPUNKTET en trygg og stødig hund?

Jepp..han har aldri noensinne hatt noen "hannhundproblemer" og aldri vært bråkete eller stresset av seg. Han var en fantastisk trygg, stødig og selvsikker hund og forble heldigvis akkurat dette. Jeg som eier av en ung usikker hannhund priser meg selvfølgelig lykkelig over at han har fått et så godt forbilde.. Når man ser de to sammen så er det tydelig at det ikke er fordi Singha har mistet manndommen de går så bra i hop. De kan leke som noen tullinger og det kan se ut som om Loke styrer leken helt til Singha gjør noe, ett eller annet vi ikke kan se, og Loke blir brått en "valp" eller roer seg helt og "lukter litt på blomarna".. Ingen tvil om hvem som egentlig har baller av de to hehe... Ellers er faktisk Loke akkurat en sånn type som kan komme til å ri og plage kastererte hannhunder..desverre <_<

[doggboy]

For det første, ingen "røsker" ut ballesettet til en hund.... Bare for å ha det sagt;) Men det jeg reagerte mest på, er at du sier at de fleste av dem som er for kupering av hund også er for kastrering. Det mener jeg er absolutt å overdrive.

Jeg er for kastrering i tilfelle hvor det er å anbefale. Jeg er ikke for noen som helst kupering. Og når det er sagt, så er faktisk kupering utført med andre baktanker enn kastrering. Førstnevnte gjøres fordi hundens ytre skal "forbedres" etter eiers smak, sistnevnte gjøres sjeldent for "gøy".

Nå kan jeg bare snakke for meg selv her inne, men etter en helvetes periode i tenkeboksen om hvorvidt jeg skulle kastrere pelsen eller ei, så vil jeg faktisk ha meg frabedt å havne i samme kategori som dem som kuperer.

Grunner til kastrering kan være så mangt. Jeg er på mange måter enig med Aya og Akela vedr. hva som ville være de "beste" grunnene. Og det er selvfølgelig leit at noen hunder blir kastrert "unødvendig". Men hvis ståa er slik at en eier har tatt vann over hodet. Har tatt alle de kurs som krysset deres vei og hunden absolutt (og selvfølgelig eier) ikke kommer noen vei, er det så himla ille at hunden kastreres som "siste utvei" da?

Hund og eier kan jo faktisk få det bedre sammen, gud forby!

Er det det du mener?

Jeg mener at det er bedre at en eier kastrerer enn at de avliver fordi de "ikke takler det mer". Etter mitt skjønn, helst etter at man har forsøkt mange andre utveier. Men samtidig, det er ikke opp til meg å legge meg opp i hva andre gjør med sine hunder-så lenge det er tillatt. Og det er det. NÅR en veterinær godkjenner en kastrering, så er det tillatt. Enkelt og greit! Det gjøres i Norge, de reiser ikke til Ungarn eller Polen eller hvor det nå var disse som kuperte hundene sine dro. Det gjøres i Norge MED tillatelse. Ergo, lovlig.

Ja, mange eiere tar seg kanskje vann over hodet. Jeg var kanskje en av dem? Hvem vet, men summasumarum etter eks antall kurs, så var det det som ble avgjørelsen min. Og gudene skal vite hvor mye bedre det går idag. Nå overveiet jeg aldri å avlive gutten, men det var ganske forbannet frustrerende. Og hundehold skal ikke bare være en masse med tårer og frustrasjon. Skal det vel???

Selvfølgelig er ikke alt bare fryd og gammen nå etter kastreringen. Det står mange kurs både på venteliste og ønskelisten. Og de skal vi ta. Fordi, når jeg fikk meg hund- så gledet jeg meg til alt jeg kom til å oppleve både av godt og vondt. De færreste av oss tror at vi får en fiks ferdig veloppdragen hund, ikke sant?

Det jeg sier er jo nettopp det DU nå sier. Tror kanskje du misforsto dette: Når da de fleste av disse også mener att det å kupere haler og ører absolutt ikke er greit blir jeg veldig betenkt.( Jeg er imot dette bare for å ha sagt det) Hva er egentlig forskjellen mellom å fjerne litt av halen på en hund slik att de ikke skal ødelegge denne feks når den er på jakt, og det å fjerne ballene?

Som jeg skrev så er det faktisk minst like stor medisins årsak til att feks Vorstehre ble kupert tidligere som det att de FLESTE av de som blir kastrert har. Grunnen til att nettopp disse hundene ble kupert tidligere var att de slår rett og slett istykker halen sin når de springen i busker og kjerr. Hele halen blir som en skinnløs pølse som blodet spruter av. Dette er faktisk ikke godt for hunden. Ører derimot er kun kosmetisk som du skriver.

Jeg vil absolutt plassere deg i den kategorien med som de som kuperer halen, så lenge det gjelder halene på denne typen hunder da. De som gjorde det for utseende blir en helt annen sak.

Jeg skal ikke kritisere deg for att du kastrerte hunden din, hvis du alt har gjort det da. Forhåpentligvis hadde du en veldig god grunn for dette og du hadde trolig tenkt gjennom dette mange ganger.

For de som har prøvd alt før de går til det "drastiske" skrittet å demontere balla, hvis du mener røske bli for sterkt, kan absolutt dette være rette løsningen ja. Noen ganger så blir både hund og eier lykkelige etter dette og ikke noe er bedre en det. Alt er selvfølgelig bedre enn å avlive hunden da, der er vi iallefall helt enige.

Men kan man si att de som selger/omplasserere en kastreret hund som er langt under året har prøvd "alt". Neppe spør du meg. Hunden har jo ikke blir voksen enda og den har iallfall ikke passert trassalderen.

Når da denne tråden er startet med spørsmål om kastrering av en 7mnd gammel hund er jeg imot det. Hunden er jo langt fra voksen og den er ikke ferdig dressert. Jeg mener hun bør vente med denne avgjørelsen og heller jobbe litt mer med hunden før hun gjør dette.

Jeg er ikke enig med deg i att så lenge en dyrlege kastrerer hunden så er dette lov. Det er dessverre veldig få dyrleger som er så erlige att de sier nei til å kasterere en hund hvis noen kommer å spør om dette. De vet att om de sier nei så tar de bare hunden med til neste som sikkert gjør dette. Dessuten så er det penger de lever av og kastrering er nok minst like godt betalt som andre oppdrag.

Jeg er fremdeles av den oppfatningen att mange av de hundene som blir kastrert aldri skulle ha blitt det. Noen bør selvfølge bli det, men jeg har fått det inntrykket att noen ganger er dette det FØRSTE som prøves om hunden(eller eieren) har noen (små) problemer og ikke som den siste utveien før avliving.

JEG mener iallefall att det er bra vi har en lov som ikke tillater att dette er fritt fram! Men enkelte ganger er dette rett da.

[Vala]

Det jeg sier er jo nettopp det DU nå sier. Tror kanskje du misforsto dette: Når da de fleste av disse også mener att det å kupere haler og ører absolutt ikke er greit blir jeg veldig betenkt.( Jeg er imot dette bare for å ha sagt det) Hva er egentlig forskjellen mellom å fjerne litt av halen på en hund slik att de ikke skal ødelegge denne feks når den er på jakt, og det å fjerne ballene?

Ja, beklager, jeg leste det feil. Det skal jeg innrømme

Som jeg skrev så er det faktisk minst like stor medisins årsak til att feks Vorstehre ble kupert tidligere som det att de FLESTE av de som blir kastrert har. Grunnen til att nettopp disse hundene ble kupert tidligere var att de slår rett og slett istykker halen sin når de springen i busker og kjerr. Hele halen blir som en skinnløs pølse som blodet spruter av. Dette er faktisk ikke godt for hunden. Ører derimot er kun kosmetisk som du skriver.

Jeg vil absolutt plassere deg i den kategorien med som de som kuperer halen, så lenge det gjelder halene på denne typen hunder da. De som gjorde det for utseende blir en helt annen sak.

Ja, så lenge du plasserer meg i gruppen med de som ikke kuperer pga kosmetiske hensyn, så kan jeg leve med det. Kan bare ikke sammenligne det helt, fordi jeg ikke har vært i den "situasjonen".

Jeg skal ikke kritisere deg for att du kastrerte hunden din, hvis du alt har gjort det da. Forhåpentligvis hadde du en veldig god grunn for dette og du hadde trolig tenkt gjennom dette mange ganger.

Takk, for som jeg skrev, så var det en laaaang og tung tankeprosess.. Og det er også noe jeg "anbefaler" alle andre som vurderer dette inngrepet å gå igjennom. Det er jo tross alt ikke bare bare å kastrere en hund.

For de som har prøvd alt før de går til det "drastiske" skrittet å demontere balla, hvis du mener røske bli for sterkt, kan absolutt dette være rette løsningen ja. Noen ganger så blir både hund og eier lykkelige etter dette og ikke noe er bedre en det. Alt er selvfølgelig bedre enn å avlive hunden da, der er vi iallefall helt enige.

Men kan man si att de som selger/omplasserere en kastreret hund som er langt under året har prøvd "alt". Neppe spør du meg. Hunden har jo ikke blir voksen enda og den har iallfall ikke passert trassalderen.

Når da denne tråden er startet med spørsmål om kastrering av en 7mnd gammel hund er jeg imot det. Hunden er jo langt fra voksen og den er ikke ferdig dressert. Jeg mener hun bør vente med denne avgjørelsen og heller jobbe litt mer med hunden før hun gjør dette.

Ja, jeg mener at "røske" blir for "far fetched". Men altså, demontere er like farget av ditt syn. Så hva med bare å skrive "fjerner ballene"? Det er jo det de gjør... "demontere" høres ut som du snakker om noe mekanisk noe, og det er vi vel enige om at hunden ikke er?? Samtidig, hvorfor blir tjenestehunder kastrert i 6-7 mnd. alderen? De tar jo ingen skade av det? Og en annen ting, sett at du har en hund som er fryktelig umulig. Man har gjort MASSE for å rette det hele opp, kursing, adferdsterapeuter osv.osv. Hva hvis man da venter med å kastrere fordi en vil "se det an"? Da kan man risikere at hunden kommer et trinn videre, evt. blir hundeaggressiv pga hormoner (altså, dette er for å sette det hele på spissen). Et fåtall med eiere kan hanskes med en slik hund. Ville det ikke ha vært bedre om man da kastrerte pelsen FØR dette fikk utviklet seg videre? Da har man en alvorlig ting mindre å forsøke å jobbe vekk?

Jeg er ikke enig med deg i att så lenge en dyrlege kastrerer hunden så er dette lov. Det er dessverre veldig få dyrleger som er så erlige att de sier nei til å kasterere en hund hvis noen kommer å spør om dette. De vet att om de sier nei så tar de bare hunden med til neste som sikkert gjør dette. Dessuten så er det penger de lever av og kastrering er nok minst like godt betalt som andre oppdrag.

Jeg er fremdeles av den oppfatningen att mange av de hundene som blir kastrert aldri skulle ha blitt det. Noen bør selvfølge bli det, men jeg har fått det inntrykket att noen ganger er dette det FØRSTE som prøves om hunden(eller eieren) har noen (små) problemer og ikke som den siste utveien før avliving.

JEG mener iallefall att det er bra vi har en lov som ikke tillater att dette er fritt fram! Men enkelte ganger er dette rett da.

Vel, det kan godt være at du har rett i dine antagelser om veterinærstanden. Men da er det jo fryktelig trist at de fleste kun tenker penger og ikke på dyrene.. Det var jo sistnevnte som mest sannsynlig var årsaken til at de tok den type utdanning. Jeg velger å leve litt mer "blondt" og håpe at flertallet veterinærer utfører operasjonen fordi de mener det er rett med utgangspunkt i dyret - Ikke eieren eller pengene...

Når det gjelder om det er lovlig eller ei, og hvor bra det er at vi har en lov som gjelder dette, så vet jeg ikke helt.

Utdrag fra Lov om Dyrevern.

§13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode: 1

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

[...]

Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar.

Videre siterer jeg fra Norsk Lovkommentar som igjen ref. til forarbeidene:

Dyrevernlovkomiteens og LDs respektive forslag om forbud mot kastrering av kaniner og katter ble ikke fulgt opp, og også regelen om kastrering av hund i annet punktum ble ført inn av landbrukskomiteen. Bakgrunnen var dels å muliggjøre en fortsatt bruk av kastrerte hannhunder som gjeterhunder, dels at kastrerte hannhunder egner seg best til bl.a. førerhunder for blinde, og dels at hunder som holdes som selskapsdyr kanskje vil lide mindre som kastrater i miljøer hvor mulighetene for livsutfoldelse er sterkt begrenset. Jf. Innst. O. nr. 3 (1974-75) s. 5-6.

(min markering)

Dette tyder på at det medisinske aspektet av berettiget kastrering ikke er så tungtveiende som man kanskje får inntrykk av når man leser paragrafen isolert....

Dette vil mao tilsi at HVIS en veterinær kastrerer til tross for at det ikke ligger tungtveiende medisinske årsaker til grunn, så gjør vedkommende ikke noe ulovlig (i første instans iallefall). Nå har jeg ingen kjennskap til om noen har gått til sak mot en vet grunnet "ulovlig" kastrering, så hvor høy eller lav terskelen er, det vet jeg ikke. Men, mtp utviklingen generelt, så vil jeg anta at den ikke er blitt så veldig mye lavere..

Og en annen ting, beklager at jeg formulerer meg så dårlig. Jeg så over forrige innlegget mitt og krummet meg over språket mitt Men sånn kan det gå til tider, når fingrene løper fortere enn fornuften!

[doggboy]

Da tror jeg egnetli vi er ganske enige i veldig mye Vala!

Jeg mener ikke att kastrereing er feil å gjøre i alle tilfeller men jeg er imot dette så lenge det omtrent blir oppfordret til å kastrere alle med unntak av de få som skal brukers i avel. Jeg synes også dette blir feil hvis dette er det første som blir prøvd med en hund som har litt problemer. JEG mener en grunn som feks att de velger dette for att hunden ikke skal stikke av, blir helt sprøtt. Men mange bruker dette som grunn. De dikter kanskje opp noe annet til veterinæren men han kjenner jo som regel ikke hund eller eieren så godt att han kan komme med noe godt mot argument for dette.Det eneste de som regel kan vurdere hunden ut fra er det som eierne fortelle.

Jeg syntes det ar flott att det ble forbud mot å kupere halen på hunder og jeg synes hundene ble finere med hale. Men jeg har også etter dette sett med egne øyne hva som mange ganger har blitt problemer med jakthundene som ble kupert tidligere. De skader halen så mye att det til slutt går koldbrann i den og den råtner faktisk på rot hos hunden. Flere har måttet fjerne halen pga dette i voksen alder og da blir det ett mye større inngrep.

Jeg mener derfor dette på mange måter kan sammenlignes med kastrering. Begge deler er greit når det virkelig trengs, men begge deler er feil å gjøre hvis det ikke TRENGS! Derfor er jeg imot att så alt for mange hunder blir kastrert uten(etter mitt syn) god grunn. Det samme gjelder kupering av alle hunder i noen raser slik det ble gjort tidligere. De som kuperer ØRER har jeg INGEN som helst sympati med, dette er kun kosmetisk.

Har vel også en vis forståelse med att feks førerhunder som regel blir kastrerte "uten grunn"

Jeg brukte selvfølgelig ordet RØSKE og DEMONTERE nettopp av den grunne som du sier, det understreker att jeg er skeptisk og imot dette i mange tilfeller, men fjerne betyr det samme men er ikke negativt ladet.

Det viktigste er ayy de som vurderer dette tenker seg om mange gange før de gjør dette. Det kan ikke reverseres og det trenger slett ikke å bare bli en positiv opplevelse for alle. Det er dessverre mange eksempler på att det mange negative effekter med dette. Ikke alle ganger er de positive forandringene større enn de negative.

Jeg synes også det er trist å se på alle de hundene langt under året som omplasseres eller selges ferdig kastrerte. Da har noen prøvd dette som en lett løsning på ett lite eller stort problem. De oppdager i mange tilfeller att dette ike nødvendigvis var en vidunderkur slik att hunden skulle bli ett lite englebarn igjen.

Det er også bra att vi har en vis styring med dette. Vi har jo ett forbud mot dette men i praksis får vel de som vil utført dette. Jeg tror vel aldri noen kommer til å bli dømt for dette "lovbruddet" men det får forhåpentligvis mange til å tenke seg om før de gjør dette

[Bajas]

Til dere som er usikker om kastrering vil fungere på hunden deres:

Kastrering er best for de med forhøyet verdier av testosteron, en enkel blodprøve vil gi svar på om det er verdt å gjøre dette inngrepet.

Hvis forhøyet testosteron: etter kastrering vil nivået synke så det vil antageligvis hjelpe på hannhund problemet. Men det handler også om å bryte mønster for mange hunder, innlærte uvaner hjelper ikke kastrering for der er det kun trening som vil virke inn.

Hvis hunden sliter med uvaner og er i tillegg lite kontaktlysten hvor det ikke finnes snev av forhøyet testosteron:

Billigere å ta kontakt med en atferdsterapeut, de evaluerer hunden din og deg. Mulig problemene ikke ligger i hunden men de ligger hos deg. Tillegg setter de opp ett fantastisk treningsopplegg for deg og hunden.

Er ikke ting blitt bedre med masse god trening etter tidligst en 6mnd periode, først da vil jeg anbefale å engang å vurdere kastrering. Det er ingen garanti for at kastrering vil fungere i det hele tatt.

MEN... DET ER IKKE ALLTID MAN FINNER HJELP HOS HUNDESKOLENE...

Jeg er av den typen person som liker å oppsøke hjelp engang for mye enn for lite...

XHunden min Dennis ble kjønnsmoden på 1års dagen, alt som tidligere var rosenrødt var fra denne dagen ett mareritt. Han ble hannhund aggresiv over natten. Vi oppsøkte hjelp hos hundeskole 14dager etter hans ett års dag, den ene instruktøren mente han var understimulert selvom vi trente bruks 3ganger i uken fordi vi håpet på å få en godkjent redningshund ut av han tillegg til 3ganger lydighets trening. Han var ikke bedre etter 6mnd så vi tok kontakt med en annen hundeskole/instruktør for evaluering. Han mente det motsatte at han var rett og slett overstimulert så vi la bruks treningen på hylla, å fra denne dag var det kun lydighet.. men 8mnd gikk å han ble aldri noe bedre. Så vi innså at vi bare måtte leve med det.

I 1.5år levde jeg rett å slett i ett *******, jeg slet skikkelig siden jeg bodde i midt i Oslo sentrum med løshunder overalt. Selvsagt klarte jeg å kontrollere han forhold til hunder som gikk i bånd, men løshunder var ett kjempe problem siden Dennis viste aldri at han var klar for å drepe før de var helt inn på han. Noen måneder etter så innså jeg at det eneste som faktisk kunne redde løshunder som var dumme nok til å komme bort til han var Munnkurv. I starten var dette bare helt fantastisk! Jeg var kjempe glad for at jeg kunne berge noen hunder fra Dennis sitt gap, men dagen kom hvor vi møtte 2 hunder som hadde stukket av fra sin eier. Denne rasen som vi møtte er visst kjent for at når de først svarer så gir de seg ikke.. Det var noen sekunder fra at Dennis ble drept, heldigvis kom det en menneske forbi som var villig til å hjelpe meg med å dra bort disse 2 hundene. Jeg bestemt der å da aldri mer munnkurv... Hundeeierne får heller stå til ansvar for sine egne ukontrollerte hunder. Jeg trente 2dager i uken med instruktører, han ble aldri bedre i denne perioden. Etter 1.5år innså jeg at det eneste rette for Dennis var avlivning. Jeg bestilte time å dro til veterinæren. Veterinæren spurte om hvorfor avlive en 2.5års gammel hund, jeg fortalte og da sa hun NEI!! Dennis skulle ikke avlives , hun kunne garantere for at Dennis hadde for mange hormoner som danset i kroppen, tok hun feil så skulle jeg slippe å betale for avlivningen. Uke senere så fikk jeg telefonen: Han hadde 3ganger forhøyet testosteron, 3 dager senere lå han under kniven, faktisk med garanti: ble han ikke bedre så skulle jeg få kastrerings utgiften på 3000kr tilbake betalt, tillegg til gratis avlivning.

Dagen etter inngrepet: Jeg fikk jo vite at ting tar tid også etter kastrering, derfor tok jeg vanlig sikkerhets prosedyre å holdt meg langt unna de travleste parkene med løshunder, vi gikk i vår egen verden da det plustelig kom en stor hanne frem mellom de parkerte bilene.. Jeg tok godtak i Dennis og ba til de høyeste herrer.. Hunden ble ikke skremt av meg, å den kom brått mot Dennis.. Da fikk jeg min WOW opplevelse!

Dennis bet ikke, han LOGRET!! Han ville LEKE! Fra å være gata eller Bydelen's skrekk så var Dennis snill som ett lam.

Å han for ble slik.. Fra drapshund til å bli verdens beste lekekamerat for hannhunder!

Jeg hadde ikke min villeste fantasi trodd at kastreringen ville være i nærheten av det vi opplevde med vår Dennis. Det var som å skru av en bryter.

Siden har jeg angret.. Hvorfor tok jeg aldri kontakt med veterinær.. hvorfor sverget jeg bare til de som kunne atferd.. De 2 instruktørene som jeg hadde mest med driver hver sin hundeskole i dag og de har noe av de beste utdannelsene.

Så det er faktisk ikke alltid de som kan atferd som har svarene for problemene.. det fant hvertfall jeg ut, men det jo ikke alltids veterinærene som har de beste rådene heller.. Så hvis man skal være 100% trygg på at man gjør det rette for hunden er nok å ta kontakt med veterinær + instruktør!

Kastrering før kjønnsmodning: Jeg har sett veldig mange med dårlig resultat, eneste garanti er nok at de ikke lenger er fruktbare.. Det handler ikke om kjønnsdrift når de så unge, ikke kastrer hunden din for tidlig!

Jeg vet om hund som ble kastrert 7.5mnd gammel fordi eier mente bestemt at hunden slet med hannhund greier!

Hannhunden har siden han var 14mnd vært avhengig av å få hormonsprøyer hver 3uke for å i hele tatt kunne fungere i samfunnet! Hunden bli 4år- 31 januar 2007. Hadde eier ventet med kastreringen så hadde hunden hatt sjansen til å fått normale verdier, tillegg til trening ville dette kanskje blitt en topp hund med baller. idag eier han kun en hund som er en utgift bombe.

Jeg har Bajas i dag som også er kastrert, han ble kastrert fordi jeg fikk beskjed om at han måtte lære å begrense seg/roe seg ute for at han skulle få mange gode år fremfor seg pga alvorlig hd lidelser hvor kuler/skåler ikke har noen samsvar å smertene begynte å vise seg kraftig.

Hans verdier var jo helt normale tillegg til han var veldig engstelig av seg. Så dette var en fryktelig sjanse å ta, men jeg valgte å ta den sjansen siden jeg visste at hvis han fortsatte å være høyt og lavt (ja han var en skikkelig villmann som ikke fikk ut alt pga hofte lidelsen) så ville han maks leve 6mnd til uten daglig inntak av masse smertestillende siden forkalkningene ble bare forverret hele tiden.

Heldigvis har alt gått min vei, bajas ble roligere men han er fortsatt aktiv jeg vil heller si at det er mer normalt Jeg fikk faktisk en tryggere hund noe jeg trodde skulle forverre seg.. verken veterinæren, atferdsterapeuten eller jeg har noen forklaring på hvorfor Bajas ble tryggere på seg selv uten disse edle stenene dette er jo helt unormalt! Tillegg har jeg hund som lever fortsatt uten smertestillende nesten 2.5år etter inngrepet.

Kastrate som er mobbeoffere... Hvorfor i huleste lar dere hunden deres mobbe/plage andre?? Det er hvertfall helt normalt for meg som LEDER av flokken å ikke godta at hunden min mobber andre hunder. Her har jeg avbrutt lek hvis det er utartet seg til jokking o.l fra dag 1.

Hvis jeg møter hunder som plager min: Selvfølgelig stopper jeg dette hvis ikke den andre eieren gjør det!

Har kun opplevet dette 2ganger på 2år selvom jeg daglig møter mange hunder på mine turer.

Så hvis DU er en av dem står å ler: TA ANSVAR!

Ønsker dere alle en riktig GOD JUL

[Tina&Ella]

Hei og God jul alle sammen

Oiiij... skal si det er mange meninger om emnet kastrering der ute *ler*

Må bare fortelle at etter en rekke veterinærbesøk, og vurdering av adferd"spesialist" falt valget på kastrering, og Theodor ble kastrert 15 desember, for nøyaktig 11 dager siden, og jeg angrer IKKE. Ser allerede nå, etter så kort tid tydelig forbedringer hos gutten min. Han er roligere inne, stresser ikke, og biter ikke på alt han ser, Brumminga/hylinga og bjeffinga er det slutt på, han har nå tid og lyst til å spise maten sin, og han markerer ikke mer enn tre til fem ganger når vi er på tur HURRA HURRA - så dette var tidenes julepressang for oss begge. Det er fremdeles ting vi må jobbe hardt og lenge med, men det tar vi med et smil nå som hverdagen har blitt så mye lettere. Jeg er nå en lykkelig hundeeier, og våger å si at Theodor også har det bedre nå.

Tiden fra han ble kastrert og frem til jeg tok stingene har faktisk gått overraskende lett, og fort. Fikk med krage (leses lampeskjerm) fra veterinæren som han skulle bruke om natten når jeg ikke var der til å passe på, og kjøpte med en body som han kunne ha på seg på dagtid når jeg var i nærheten. Body`n fungerte kjempefint, den dekker operasjonssåret slik at hunden ikke får slikket på det, samtidig som det ikke hindrer hunden i å bevege seg. Så til dere der ute som vurderer/skal kastrere hunden deres så anbefaler jeg denne body`n på det varmeste, den gjør det lettere for både hund og eier .

og til Vala vil jeg bare si Tusen takk for all hjelp og støtte.

Ønsker dere alle en fortsatt god jul og et godt nyttår.

NisseKlem fra oss