Gå til innhold
Hundesonen.no

Undervurderte raser?


Aya

Recommended Posts

Igjen... minehunder skal være UHYGGELIG nøye og "på" hele tiden, og jeg tror neppe at noen renraset basenji av idag ville egne seg til jobben - da måtte det nok gjøres noe med rasen, og det blir det jo ingen basenji.

Israelerne plukket jo frem paria/beduinhundene som levde i datidens Palestina på 30-tallet, og utviklet dem til en egen rase, Canaan-hunden, fordi forsvaret trengte hunder som tålte varme bedre enn de europeiske bruksrasene. De brukte dem vel som vakthunder, som minehunder og patruljehunder, og bruker dem fremdeles til vakt og patrulje, etter det jeg har lest.

"In 1934, Professor Rudolphina Menzel, a noted cynologist with a considerable reputation in her native Austria in the field of animal behavior, immigrated to what was then known as Palestine. The Haganah (the Jewish Defense Forces prior to the establishment of the State of Israel) requested her assistance in building up a service dog organization. She quickly discovered that the European breeds with which she was accustomed to working, German Shepherds, Boxers, Dobermans, suffered greatly from the severe climate and difficult terrain and had a hard time functioning effectively. She began to observe the local pariah dogs living on the outskirts of settlements and with the Bedouin in desert and wilderness areas, and decided that this was a true breed of dog that had adapted to the conditions. She began a program of redomestication, collecting puppies and adults from the pariah groups. She found them to be highly adaptable, amenable to domestication, and quick to learn.

Prof. Menzel called this breed Canaan Dog after the Biblical Land of Canaan, found them highly trainable and able to function without difficulty in the extreme conditions of the local environment. She began a breeding program as well as collecting dogs from natural sources, and found them to be very effective for patrol and guard duties, and for mine detection.

Prof. Menzel was responsible for gaining recognition for the breed; the breed standard prepared by her was accepted by the FCI in 1966."

MEN... samtidig, når man søker etter bilder av israelske soldater og hunder.... så kommer det opp mengder med bilder av hva annet enn schäfere og malinois som tjenestehunder. Også jødiske nybyggere later til å velge blant annet malinois som vakt- og angrepshunder i sine settlements. Det jeg fant av bombehundbilder, var labrador og et par malinois. Og israelske redningshunder som jeg fant bilde av, var doberman og schäfer.

Så det var jo interessant å se, hvor blir det av canaanhundene? Så det ER noe med egnethet, trenbarhet, arbeidsvilje over TID, og uansett forhold etc, som gjør at schäfer, malle og labrador på søkssiden kanskje likevel "vinner"? Uansett hvor i verden man ser bilder fra, så dukker iallfall schäfer og malle ustanselig opp... enten det er i India, Afrika eller Kina, og ser rimelig renrasede ut også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Én ting er jo å fatte interesse for hundesport og gjøre det beste ut av det man har - og det er jo mange eksempler på at man kan komme riktig så langt med et sånt utgangspunkt.

Noe annet blir jo dersom det virkelig er "alvor" - om man har som hovedambisjon for hundeholdet å hevde seg høyt enten i hundesport eller i tjenestehundsammenheng. For min del ville jeg i alle fall valgt raser man beviselig har fått resultater med såpass mange individer over såpass mange år at man vet at det ikke BARE har med en god fører eller et "positivt utskudd" å gjøre.

Når det er sagt, er det jo kanskje vel så gøy om man klarer å hevde seg med "det lille man har" :)

Jeg har for det meste bare positive erfaringer med MIN dalmatiner som "arbeidshund", men jeg har jo sett det helt motsatte på diverse treff også - hunder som soser lykkelig rundt i sin egen verden uten nevneverdig arbeidslyst eller -evne. Så å generalisere ut fra eget individ blir i mange tilfeller feil det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant, så sant Flash. Og så kan jeg bare tilføye at siden jeg ikke tror jeg besitter særlig spesielle evner i praksis, og vil kunne være en så dyktig trener at jeg kan lære kråker å bringe beskjeder og delfiner til å feste spiongreier på skip eller griser til å opptre og mynder til å bli bedre skuespillere enn John Wayne og alt det der de proffe dyretrenerne klarer... så tror jeg at jeg vil velge den hunderasen og de linjene som flest mulig "halv- eller en tiendedels studerte røvere" som meg kan risikere å få til :)

Jeg mener... siden det ikke foreligger noen konkrete avlsplaner eller forsøk med genetisk manipulering for å få frem bedre hundeførere av oss noe mer vanlig utrustede, så får man heller satse på best mulig hund ut fra de forutsetningene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Boxern er en undervurdert bruks hund i Norge. I sverige er de brukt veldig mye, som bruks hund, tjeneste hund, politi hund. i tyskland er det en av de fremste bruks hundene. Det er jo tross alt en bruks hund, som elsker og jobbe. Men i Norge blir du nesten sett rart på om man ønsker og konkurrere i bruks med boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

- Puddelen er undervurdert som lydighetshund (men jeg liker ikke pelsen...)

- Boxer - glade hunder med både lyst og evne, men hva har den nesa på en brukshund å gjøre?

- De mer utradisjonelle retrieverne som curlycoated og chespeak bay? Kjenner dem ikke, bare tipper

- Pumi tror jeg kan bli veldig bra for de med sterke hørselsskader

- Mudi

- Bearded Collie for dem som liker surrete bikkjer med så lang pels at de ikke ser alle forstyrrelsene

- Briard, liker du pelsstell - hvorfor ikke? Kjappe og lærervillige de også

- Riesenscnauzer - bra brukshund, men kanskje litt mye hund i hverdagen for mange

- Dobberman - Ja! Men hvordan er de å motivere? Jeg kjenner dem ikke så godt...

- Vannhundene, får du bort pelsen har du artige, aktive hunder

- Spanieler i de fleste varianter kan man vel få til noe med, men kanskje spes sporaktiviteter

- Hovawarten, mye forskjellig her, men mange som virkelig kan egne seg til brukshunder også!

- Hollandsk gjeterhund

- Lagotto romagnolo, veldig artige hunder jeg tror kunne gjort det bra! (uten at jeg med det sier du vil få en BC)

Syns det er veldig mange store pelshunder som opprinnelig har egenskaper som vil egne seg godt til f.eks. lp, men pga den flotte lange pelsen har de blitt utstillingsavlernes engler og for mye pelsstell og kvistkvast i pelsen for folk som satser på en bruks/lp hund.

Min egen rase (Berner Sennen) kunne jeg aldri tenkt meg å anbefalt til en som ville drive med lp selv om jeg kjenner flere som driver med det, og det er en som har gjort det virkelig bra i agility. Men det er unntakene som gjør det bra. Enten pga individet eller en veldig dyktig eier. Jeg har trent både agility og lydighet med Bernern min, men det stadig tilbakevendende "irritasjonsmomentet" er hvor lang tid jeg må bruke på å få opp motivasjonen hennes i forhold til effektiv trening. Det går jo. Hun lærer lett og er trivelig å trene med, men jeg er glad jeg ikke har telt hvor mange timer som har gått med til bare å øke motivasjonen og få opp farta. Men verdens beste og tryggeste familiehund og turkamerat, det er hun! Alle har sine egenskaper og jeg syns det blir feil å dra frem egenskaper som selvfølgelig ligger der, men ikke er de tydeligste/dominerende frem i lyset fremfor rasens virkelige gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Tijon skrev:

- Boxer - glade hunder med både lyst og evne, men hva har den nesa på en brukshund å gjøre?

Dette er pågrunn av jakt, da spes bjørne jakt, var så boxerne kunne bite seg fast i bjørnen og pustesamtidig. Dette stammer da fra bullenbeisern, som skal være en utdød rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky!! De er kjappe,og ekstremt utholdende.Det at folk tror(ihvertfall veldig mange)at de ikke kan brukes til noe annet enn trekking,er utrolig feil!Har nå 50 stykker i min hundegård,og flere av den har bevist at de er gode på andre ting.Tikaani,den ene ledertispa mi,elsker å trene lydighet.Og hun er faktisk mye flinkere enn Schæferen min!Chinook,yngstemann av valpene har et agilitytalent som er helt rått.Han er gal etter godbiter,både ting som kan spises og det mer uspiselige,så med han kan jeg nok få gjort mye.Men de har vansker med å konsentrere seg,så man må være ekstremt tålmodig.Og gjøre ting kjempespennende hele tiden=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste bunner vel i ambisjoner? Om man bare skal "litt opp i klassene" har man jo et litt større bredde i valg av raser enn om man satser på en landslagsplass eller en god plassering på NM. Det er ikke alle forundt å bli Norgesmester i en eller annen gren. Ikke alle har kunnskapen som trengs, og ikke alle har ambisjoner om det heller.

Man velger nok ikke fransk bulldogg om man ønsker å bli Norgesmester i lydighet, men har man egentlig "behov" for en BC om man ønsker bare å "tusle litt oppover i klassene", og har sansen for helt andre raser?

Tjenestehunder. De går vel egentlig i en litt annen kategori. En tjenestehund har ikke samme mulighet til å gjøre feil som en konkurransehund. På en konkurranse, så får man en null eller en disk om hunden "svikter", mens en tjenestehund kan faktisk få seg selv eller sin fører skadet, i verste fall drept, om den "svikter". Da kan man ikke ha hunder som krever ekstremt med tålmodighet, humoristisk sans etc etc. Det er nok en grunn til at det er de samme rasene som går igjen som tjenestehunder, uansett hvor tilpassa de er til klimaet. Man kan ikke ha en minehund med sær holdning som man trenger en "catcher" til eks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, dét skulle vært minehunden sin det...!

Ellers leste jeg i Hundesport om hvordan de norske hundeførerne, politimenn, som dro for å søke etter folk etter tsunamikatastrofen fikk låne en hundevest av et annet lands tropp - en vest som man tredde kjøleelementer ned i som hunden kunne bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Havana skrev:
Leste i hundesport om minehundene til Norsk Folkehjelp. Hundene de bruker er først og fremst schæfer og malinois. Den største utfordringen for hundene er den sterke varmen. De jobber bl.a i Bosnia, Etiopia og Kambodsja.

Da lurer jeg på (og dette er et spørsmål og ikke en påstand!): Finnes det ikke andre raser som er bedre egnet for å jobbe i varmt klima? Raser som kommer fra sørligere breddegrader har jo gjerne en pelskonstruksjon som er skapt for å tåle varme, i motsetning til raser fra det nordlige Europa. Hadde det vært en idé å prøve ut mer utradisjonelle raser i slike sammenhenger?

Australsk Kelpie og Working Kelpie fungerer også bra i varm vær. Dem er jo avlet til å jobbe i Australia på dagen og dermed har dem hundene som fungerte best i arbeid blitt avlet på. Men det er jo individ forsjeller innen Schäfer og Malle også. jeg har vært med på maller som ikke klarer noe ting når solen steiker i Norge. Mye av arbeidslyst i varmen er jo rett og slett bygget på lysten til å jobbe og at hunden har egenskaper til å presse seg selv for å oppnå ett mål: Belønning.

Jeg opplevde noe morsomt når jeg stilte i Sverige for spesial dommere av min rase (Dommerene var Australske) På beste tispe og hannhund klassene tok dommeren og lot oss løpe og løpe og løpe... Han ville se hvilken hund som fortsatt tok steget ut og fortsatt hadde pågansmot til å fortsette i den heten som var der på utstillingen (Det var sinnsykt varm, folk og bikkjer drakk 1/2l med vann mellom vervene). Dommeren tittet rett og slett etter en av dem egenskapene som AK skal ha og er avlet for å gjøre: Fortsette å jobbe i varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  JeanetteH skrev:
Australsk Kelpie og Working Kelpie fungerer også bra i varm vær. Dem er jo avlet til å jobbe i Australia på dagen og dermed har dem hundene som fungerte best i arbeid blitt avlet på. Men det er jo individ forsjeller innen Schäfer og Malle også. jeg har vært med på maller som ikke klarer noe ting når solen steiker i Norge. Mye av arbeidslyst i varmen er jo rett og slett bygget på lysten til å jobbe og at hunden har egenskaper til å presse seg selv for å oppnå ett mål: Belønning.

Jeg opplevde noe morsomt når jeg stilte i Sverige for spesial dommere av min rase (Dommerene var Australske) På beste tispe og hannhund klassene tok dommeren og lot oss løpe og løpe og løpe... Han ville se hvilken hund som fortsatt tok steget ut og fortsatt hadde pågansmot til å fortsette i den heten som var der på utstillingen (Det var sinnsykt varm, folk og bikkjer drakk 1/2l med vann mellom vervene). Dommeren tittet rett og slett etter en av dem egenskapene som AK skal ha og er avlet for å gjøre: Fortsette å jobbe i varmen.

Kjente jeg fikk veldig sympati for handlerene her! :lol: Hadde segnet om å bedt om nåde lenge før hundene jeg hvertfall :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Silje skrev:
Kjente jeg fikk veldig sympati for handlerene her! :) Hadde segnet om å bedt om nåde lenge før hundene jeg hvertfall :rolleyes:

Takk for Sympatien! Jeg trodde jeg skulle dø når det sto på. Gele i bena og folk begynnte å snuble rundt. Uten for ringen sto folk klar med vannflasker og skåler. Det var nesten helt vilt :( I midten sto den australske dommeren, i full dress, og holdt på å knekke sammen av latter når enkelte begynnte å gå rundt i ringen istedet for å løpe. Stemingen var bra rundt ringen da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...