Gå til innhold
Hundesonen.no

gemytt


LilleNuff

Recommended Posts

Skrevet

Genytt, ja..

Godt gemytt er helt enkelt en hund som er snill, tydelig og ærlig?

Og hva legger jeg i ordet "snill"?

En som man kan ha med, møte folk og dyr uten fare for skader på noen av delene, "drite seg ut" med (dvs gleppe båndet, miste bikkja..) selv på tur men likevel ikke gjør noen skade på annet...

Og "tydelig og ærlig"?

Da mener jeg språket til hunden. Jeg aksepterer fullt og fast at det er ting ikke hundene mine liker å gjøre - men de skal tydelig vise det på en fornuftig måte. Det er helt greit å stirre stygt på meg når jeg gjør noe de oppfatter som "slemt" (f.eks. kloklipp, nappe hår i ørene, etc) - men de skal vise sin avsky i mange stadier før de bruker det endelige skrittet (dvs biter).

JEG aksepterer flekking av tenner, "stooor" munn, knurring, og da justerer jeg det jeg holder på med for å forbedre deres situasjon så godt det går. Men idet de glefser, hogger tak i meg eller virkelig angriper - ja, da tar jeg igjen med samme mynt (nesten)..

Ærligheten går også på språket. Helt OK at visse hunder ikke liker valper, unghunder, hunder av samme kjønn, barn, eldre (eller hvasomhelst) - men de skal VISE det - tydelig! Og det skal ikke under noen omstendighet være noen ekstrem motlyst til det den ikke liker. (Dvs ukontrollerbart fra hundens side)

Hunden skal gjøre alt som står i deres makt for å gå vekk eller advare før det "smeller". De skal også kunne søke hjelp hos sjefen sin (dvs meg) hvis det er situasjoner de ikke føler de mestrer.

Vanskelig å forklare - men veldig forenklet skal ikke MINE gjøre noe som jeg synes er uventet, overraskende eller forbausende. (Bortsett fra at jeg blir like "overrasket" hver gang de hopper opp på villt fremmende på tur.. Flaut, totalt unødvendig - men egentlig godt ment fra deres side...).

En hund som gjør alt dette har et godt gemytt, synes jeg. Men sett avlsmessig kreves det mer enn det jeg klassifiserer som et "godt gemytt" - da er det større krav.

Susanne

Guest Per Olav
Skrevet

Prof Johan B Steen beskriver hundens gemytt som: "sinnsro, ikke å vise aggressivitet, evnen til å innordne seg sosialt og til å la seg dressere". Jeg stusser litt på "ikke å vise aggressivitet" som en ønsket adferd?

--

Per Olav

Skrevet

PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?

Jeg må vel si det samme som de fleste av dere andre.. jeg mener Mona har godt gemytt. Altså ikke nervøs, avreagerer stort sett lett, lar seg ikke merke spesielt av ekle situasjoner (som f.eks bitt av en bestemt hunderase i øret, det var glemt 5 min etterpå og hun bryr seg ikke med rasen i dag). En hund som ikke uprovosert (etter hva vi som mennesker kan se) går på folk og dyr. Slike ting.

Guest Per Olav
Skrevet
PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?
Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Skrevet

Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).

Skrevet

Et omfattende spørsmål dette :). Jeg mener at en hund med godt gemytt takler de fleste normale situasjoner som oppstår gjennom livet uten å verken overreagere eller bli usikker eller redd. Blir den redd, skal den ha evne til å avreagere kjapt og greit uten at den får "varige mèn" av det i etterkant (EN uheldig episode med en annen hund eller et menneske skal liksom ikke være nok til å ødelegge hele resten av hundens liv liksom).

De viktigste egenskapene (som jeg kan komme på i farten nå) er vel

- god evne til avreagering

- ikke gå over i overdrevne overslagshandlinger (som biting uten mål og mening)

- sosial mht folk

- balansert nervekonstitusjon

- lydsterk

I tillegg til disse egenskapene som er viktige for at hunden skal fungere i dagliglivet, så bør den jo også ha de rette arbeidsegenskapene dersom det er en brukshund (jakt, gjeting, apportering etc). Har den ikke det er den jo heller ikke rasetypisk, men her varierer det jo fra rase til rase hva som er ønskelig.

EN hund med godt gemytt har BÅDE et rasetypisk gemytt OG et gemytt som gjør at den kan fungere i dagens samfunn - ganske store krav til en stakkars hund, men helt nødvendig mener jeg :P.

Guest Per Olav
Skrevet
Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).
Det er jeg enig i :) det var kanskje mer formuleringen enn atferden jeg reagerte på. Noen raser er f. eks kjent for at ha endel arvelige rasetypiske trekk som er fremtredende enn hos andre raser. Jeg vil f. eks satt større pris på om en hund brummet advarende ved porten enn om den "satt i beinet" når jeg kom innenfor selv om jeg helst så at alle som kom innenfor porten ble møtt av en logrende hund.

--

Per Olav

Skrevet

Det jeg legger i et godt gemytt er en stabil hund som ikke freaker ut om man møter noe litt utenom det vanlige. En hund man kan stole på i samvær med andre, og at den kan slappe av i de fleste miljøer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...