Gå til innhold
Hundesonen.no

gemytt


LilleNuff

Recommended Posts

Genytt, ja..

Godt gemytt er helt enkelt en hund som er snill, tydelig og ærlig?

Og hva legger jeg i ordet "snill"?

En som man kan ha med, møte folk og dyr uten fare for skader på noen av delene, "drite seg ut" med (dvs gleppe båndet, miste bikkja..) selv på tur men likevel ikke gjør noen skade på annet...

Og "tydelig og ærlig"?

Da mener jeg språket til hunden. Jeg aksepterer fullt og fast at det er ting ikke hundene mine liker å gjøre - men de skal tydelig vise det på en fornuftig måte. Det er helt greit å stirre stygt på meg når jeg gjør noe de oppfatter som "slemt" (f.eks. kloklipp, nappe hår i ørene, etc) - men de skal vise sin avsky i mange stadier før de bruker det endelige skrittet (dvs biter).

JEG aksepterer flekking av tenner, "stooor" munn, knurring, og da justerer jeg det jeg holder på med for å forbedre deres situasjon så godt det går. Men idet de glefser, hogger tak i meg eller virkelig angriper - ja, da tar jeg igjen med samme mynt (nesten)..

Ærligheten går også på språket. Helt OK at visse hunder ikke liker valper, unghunder, hunder av samme kjønn, barn, eldre (eller hvasomhelst) - men de skal VISE det - tydelig! Og det skal ikke under noen omstendighet være noen ekstrem motlyst til det den ikke liker. (Dvs ukontrollerbart fra hundens side)

Hunden skal gjøre alt som står i deres makt for å gå vekk eller advare før det "smeller". De skal også kunne søke hjelp hos sjefen sin (dvs meg) hvis det er situasjoner de ikke føler de mestrer.

Vanskelig å forklare - men veldig forenklet skal ikke MINE gjøre noe som jeg synes er uventet, overraskende eller forbausende. (Bortsett fra at jeg blir like "overrasket" hver gang de hopper opp på villt fremmende på tur.. Flaut, totalt unødvendig - men egentlig godt ment fra deres side...).

En hund som gjør alt dette har et godt gemytt, synes jeg. Men sett avlsmessig kreves det mer enn det jeg klassifiserer som et "godt gemytt" - da er det større krav.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Prof Johan B Steen beskriver hundens gemytt som: "sinnsro, ikke å vise aggressivitet, evnen til å innordne seg sosialt og til å la seg dressere". Jeg stusser litt på "ikke å vise aggressivitet" som en ønsket adferd?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?

Jeg må vel si det samme som de fleste av dere andre.. jeg mener Mona har godt gemytt. Altså ikke nervøs, avreagerer stort sett lett, lar seg ikke merke spesielt av ekle situasjoner (som f.eks bitt av en bestemt hunderase i øret, det var glemt 5 min etterpå og hun bryr seg ikke med rasen i dag). En hund som ikke uprovosert (etter hva vi som mennesker kan se) går på folk og dyr. Slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?
Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et omfattende spørsmål dette :). Jeg mener at en hund med godt gemytt takler de fleste normale situasjoner som oppstår gjennom livet uten å verken overreagere eller bli usikker eller redd. Blir den redd, skal den ha evne til å avreagere kjapt og greit uten at den får "varige mèn" av det i etterkant (EN uheldig episode med en annen hund eller et menneske skal liksom ikke være nok til å ødelegge hele resten av hundens liv liksom).

De viktigste egenskapene (som jeg kan komme på i farten nå) er vel

- god evne til avreagering

- ikke gå over i overdrevne overslagshandlinger (som biting uten mål og mening)

- sosial mht folk

- balansert nervekonstitusjon

- lydsterk

I tillegg til disse egenskapene som er viktige for at hunden skal fungere i dagliglivet, så bør den jo også ha de rette arbeidsegenskapene dersom det er en brukshund (jakt, gjeting, apportering etc). Har den ikke det er den jo heller ikke rasetypisk, men her varierer det jo fra rase til rase hva som er ønskelig.

EN hund med godt gemytt har BÅDE et rasetypisk gemytt OG et gemytt som gjør at den kan fungere i dagens samfunn - ganske store krav til en stakkars hund, men helt nødvendig mener jeg :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).
Det er jeg enig i :) det var kanskje mer formuleringen enn atferden jeg reagerte på. Noen raser er f. eks kjent for at ha endel arvelige rasetypiske trekk som er fremtredende enn hos andre raser. Jeg vil f. eks satt større pris på om en hund brummet advarende ved porten enn om den "satt i beinet" når jeg kom innenfor selv om jeg helst så at alle som kom innenfor porten ble møtt av en logrende hund.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...