Gå til innhold
Hundesonen.no

gemytt


LilleNuff

Recommended Posts

Genytt, ja..

Godt gemytt er helt enkelt en hund som er snill, tydelig og ærlig?

Og hva legger jeg i ordet "snill"?

En som man kan ha med, møte folk og dyr uten fare for skader på noen av delene, "drite seg ut" med (dvs gleppe båndet, miste bikkja..) selv på tur men likevel ikke gjør noen skade på annet...

Og "tydelig og ærlig"?

Da mener jeg språket til hunden. Jeg aksepterer fullt og fast at det er ting ikke hundene mine liker å gjøre - men de skal tydelig vise det på en fornuftig måte. Det er helt greit å stirre stygt på meg når jeg gjør noe de oppfatter som "slemt" (f.eks. kloklipp, nappe hår i ørene, etc) - men de skal vise sin avsky i mange stadier før de bruker det endelige skrittet (dvs biter).

JEG aksepterer flekking av tenner, "stooor" munn, knurring, og da justerer jeg det jeg holder på med for å forbedre deres situasjon så godt det går. Men idet de glefser, hogger tak i meg eller virkelig angriper - ja, da tar jeg igjen med samme mynt (nesten)..

Ærligheten går også på språket. Helt OK at visse hunder ikke liker valper, unghunder, hunder av samme kjønn, barn, eldre (eller hvasomhelst) - men de skal VISE det - tydelig! Og det skal ikke under noen omstendighet være noen ekstrem motlyst til det den ikke liker. (Dvs ukontrollerbart fra hundens side)

Hunden skal gjøre alt som står i deres makt for å gå vekk eller advare før det "smeller". De skal også kunne søke hjelp hos sjefen sin (dvs meg) hvis det er situasjoner de ikke føler de mestrer.

Vanskelig å forklare - men veldig forenklet skal ikke MINE gjøre noe som jeg synes er uventet, overraskende eller forbausende. (Bortsett fra at jeg blir like "overrasket" hver gang de hopper opp på villt fremmende på tur.. Flaut, totalt unødvendig - men egentlig godt ment fra deres side...).

En hund som gjør alt dette har et godt gemytt, synes jeg. Men sett avlsmessig kreves det mer enn det jeg klassifiserer som et "godt gemytt" - da er det større krav.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Prof Johan B Steen beskriver hundens gemytt som: "sinnsro, ikke å vise aggressivitet, evnen til å innordne seg sosialt og til å la seg dressere". Jeg stusser litt på "ikke å vise aggressivitet" som en ønsket adferd?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?

Jeg må vel si det samme som de fleste av dere andre.. jeg mener Mona har godt gemytt. Altså ikke nervøs, avreagerer stort sett lett, lar seg ikke merke spesielt av ekle situasjoner (som f.eks bitt av en bestemt hunderase i øret, det var glemt 5 min etterpå og hun bryr seg ikke med rasen i dag). En hund som ikke uprovosert (etter hva vi som mennesker kan se) går på folk og dyr. Slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?
Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et omfattende spørsmål dette :). Jeg mener at en hund med godt gemytt takler de fleste normale situasjoner som oppstår gjennom livet uten å verken overreagere eller bli usikker eller redd. Blir den redd, skal den ha evne til å avreagere kjapt og greit uten at den får "varige mèn" av det i etterkant (EN uheldig episode med en annen hund eller et menneske skal liksom ikke være nok til å ødelegge hele resten av hundens liv liksom).

De viktigste egenskapene (som jeg kan komme på i farten nå) er vel

- god evne til avreagering

- ikke gå over i overdrevne overslagshandlinger (som biting uten mål og mening)

- sosial mht folk

- balansert nervekonstitusjon

- lydsterk

I tillegg til disse egenskapene som er viktige for at hunden skal fungere i dagliglivet, så bør den jo også ha de rette arbeidsegenskapene dersom det er en brukshund (jakt, gjeting, apportering etc). Har den ikke det er den jo heller ikke rasetypisk, men her varierer det jo fra rase til rase hva som er ønskelig.

EN hund med godt gemytt har BÅDE et rasetypisk gemytt OG et gemytt som gjør at den kan fungere i dagens samfunn - ganske store krav til en stakkars hund, men helt nødvendig mener jeg :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).
Det er jeg enig i :) det var kanskje mer formuleringen enn atferden jeg reagerte på. Noen raser er f. eks kjent for at ha endel arvelige rasetypiske trekk som er fremtredende enn hos andre raser. Jeg vil f. eks satt større pris på om en hund brummet advarende ved porten enn om den "satt i beinet" når jeg kom innenfor selv om jeg helst så at alle som kom innenfor porten ble møtt av en logrende hund.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...