Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om løpetid og parring


teresemor

Recommended Posts

Skrevet

Det er forsåvidt individuelt. Det blir litt som oss damer: vi har ikke menstruasjon like lenge og eggløsning samtidig vi heller :)

Men når tispen blør, ca 10-14 dager vanligvis, kan hun ikke parres. I dagene etter blødningen, ca 7 dager, så står hun for hannhundene og da kan det bli valper av det. Men som sagt så er det store forskjeller. Jeg har hørt om tisper som har hatt blødninger fra en til tre uker.

Skrevet

Men når tispen blør, ca 10-14 dager vanligvis, kan hun ikke parres.

Åh?!

I dagene etter blødningen, ca 7 dager, så står hun for hannhundene og da kan det bli valper av det. Men som sagt så er det store forskjeller. Jeg har hørt om tisper som har hatt blødninger fra en til tre uker.

Dette er bare vås.

Skrevet

Istedenfor å sitte der og skirve at dette er bare vås kan du heller gjengi det som er korrekt da. Jeg beklager på det sterkeste at jeg tok feil. Unnskyld, unnskyld unnskyld!

Det er skrevet et utall bøker om emnet. Ingen av disse kan heller gi noe fasitsvar på hvor lenge løpetiden varer, når tispa får løpetid, hvor mye hun blør, hvilken farge blodet har, hvilken dag eller klokkeslett tispa må parres for å få (flest mulig) valper, hvor ofte tispa får løpetid eller om hun blir steril som gammel.

Er man det minste interessert i emnet så snakker man med en erfaren veterinær eller to, oppdrettere og leser bøker om emnet...

Skrevet

tusen takk for svar :):P

men bli nå ikke så sinna for det om det er snak om forskjellige svar jeg har fått.

jeg er bare glad for å høre hva alle mener.

men nå forstår jeg litt mer; at det er veldig individuelt og at det ikke er likt for noen av tispene, hvis man skal sammenligne det med kvinnenes mens så blir det jo hipp som happ hvor lenge hundene har løpetid osv...

men tusen takk for svaret.

lærte litt vettu ;):P

Skrevet

Her i huset står den ene tispen min på syvende dag i løpetiden, og står ca 3 dager. En annen (som nå er sterilisert) sto på 17 dagen i løpetiden.

Jeg vet om ei tispe som tok på 21 døgnet etter løpetidsstart. Så dette er som Lotta skriver veldig vanskelig å gi en fasit på, da det er veldig individuelt.

Det sikreste om man ikke ønsker valper er å følge godt med på hundens vulva om den hovner opp og når det starter å blø, og holde hunden i bånd i 3 til 4 uker..... (Personlig vil jeg si at bedre med litt for lenge enn litt for kort....)

Skrevet

SÅ mange svar på et relativt enkelt spørsmål...

NORMALT sett har tispen løpetid i 3 uker, normalt sett så står hun omtrent i midten av dette (og da har hun eggløsning - IKKE som oss mennesker som har eggløsning mellom våre "perioder").

Utrrykket "å stå" betyr at hun er villig til å ta i mot hannhund, og synes det hadde vært hyggelig å parre seg.

At det er variasjoner mellom individene er selvsagt, men det pleier å være ganske tydelig når tispen begynner å "stå". Da slutter blødningen (i alle fall blir mye, mye lysere), tispen blir ivrigere mot hanner (og det meste annet, kanskje..) og da begynner det å nærme seg eggløsning og optimalt parringstidspunkt.

Flere av mine har så begynt å blø litt igjen, men oftest ikke i sånne mengder som i de første 10-12 dagene.

Som regel er det ganske ukomplisert å ha en tispevant hannhund sammen med løpetispen den første og siste uka' av løpetiden, men det kanskje er mest å betegne som en "risikosport".

Man må da dels ha en "cool" hannhund som ikke blir stresset, man må se på dyrene sammen, se signalene etc. For det er HER problemene kommer med disse tispene som IKKE har lest de ørti hundebøkene - og finner like godt ut at hun vil parre seg på tredje - eller tjuetredje - dagen...

Har heldigvis ikke opplevd det på mine, og heller aldri noen tjuvparring ("bank i bordet").

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...