Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs valp


Tiv

Recommended Posts

Ja, han igjen..snart 5 mnd. Han er en del nervøs, noe vi har jobbet med siden vi oppdaget det. Han er redd folk og til dels biler, skvetten på lyder og ting. Han reagerer med å ville stikke av. I morges gikk jeg en runde i skogen og hadde ham løs, de andre hundene var i bånd. Kom en elghund som pleier gå i samme område, den var også løs. Mine gamle hilste på den og boffet litt. Elghunden oppdaget valpen som den aldri har sett før, og ville kikke på den. Valpen langet ut og forsvant ned veien med et skrik, kom skrikende tilbake med elghunden travende etter. Eieren dens ville ta kontakt med valpen, men han er redd folk og går aldri bort til noen. Ingen skade skjedd, og den andre var bare nysgjerrig. Men dette er altså min nye hund i et nøtteskall. Det var tidlig og jeg forventet ikke å møte noen andre. Har ham aldri løs hvis det er noen i nærheten, han blir redd og stikker alle veier. Jeg tok ham bare fast, sa til den andre eieren at hun ikke skulle bry seg om det, så gikk vi videre. Gav ham ikke noe oppmerksomhet, det pleier jeg ikke gjøre om hundene blir redde. Å bruke tid der og da på å gjøre ham husvarm gikk ikke, det hadde bare blitt uro av det.

Går mye langs gangstien for å sosialisere ham på folk, går litt i byen også men der er han ganske redd. Ringtrening pleier vi også gå på, men måtte ta 2-3 ukers pause pga utøy. Der er han ok i forhold til andre hunder.

Vet sant og si ikke hvor mye jobb jeg skal legge i dette? Innser at han er ei pyse, og jeg har tatt treningen rolig og uten tanke på at jeg skal få ham 100% bra. Nervøse valper blir som oftest bedre, men helt trygg tror jeg ikke man kan få de. Han er blitt noe bedre, men jeg stoler aldri på at bedringen sitter altfor godt, og det gjør den jo heller ikke. Greit at han ikke vil gå bort til folk, det er egentlig en fordel. Har derfor ikke brukt så mye tid på å lokke og lirke på akkurat dette. Eller blir det feil? Han er grei på ringtrening, men utenom dette er han redd. Tar ham aldri inn på butikker eller inn til andre folk, han blir usikker og tisset renner.

Noen forslag til hva jeg burde gjøre, eller ikke gjøre? Han er snill og grei, myk og undergiven. Gjør for såvidt ikke noe om han er litt pysete, så lenge han ikke blir en angstbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm ja det er vel ikke bare bare dette her nei..

min svigermor fikk hund i fjor og han var også nervøs og hvis hevet stemmen littegrann så tisset han på seg, men de tok bare tiden til hjelp og snakket bare med normalt stemmenivå og etter det er hunden en helt annen, han er helt ok nå :)

får håpe at det ordner seg for deg også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om du gjør det på en helt grei måte. Bra at du ikke diller, og bra at du er litt selektiv med når du går ut med ham. En ting er jo å sosialisere på steder der du har full kontroll, som på ringtreningen, en annen ting er å ta ham med ut et sted der du forventer en hel del løshunder. Greit å unngå det. Ikke for at jeg tror hundene i nabolaget ditt er noe annet enn greie, men dersom det skulle komme en hund du ikke kjenner og denne hunden skulle banket hunden din, ja, da tror jeg han hadde fått bekreftet all sin angst! Vanskeligere å rette opp slik på en hund som i utganspunktet tror verden er farlig :)

Jeg ville også sett det an litt, men virkelig tatt enhver forverring alvorlig. Begynner han å vise aggresjon når han blir eldre, så ville jeg tatt en tenkerunde igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da tror jeg bare jeg fortsetter sånn som jeg har. Han blir vel som han blir uansett, og vi er fullt klar over problemet og hva konsekvensene kan bli. Akkurat nå er han liten og får panikk, og da lystrer han ikke, noe jeg må ha i tankene før jeg slipper ham løs. I dag fikk jeg iallefall se hvordan det kan gå, og det ble akkurat som jeg hadde tenkt. Strengt tatt er en polarhund ikke ment å slippes, og når han blir voksen skal han trenes fysisk på helt andre måter enn å løpe som han vil.

Han er ingen problemhund nå, men jeg vet at nervøse hunder generelt kan ty til angstbiting, i verste fall. Skulle han gjøre det må jeg ta hensyn til andres sikkerhet. Er av den oppfatning at en hund som har bitt èn gang og funnet ut at det gir effekt, vil bite igjen. Men han behøver slett ikke bli sånn, han er veldig trivelig selv om han er ei pingle.

Dessverre for ham, hender det vi møter småskoleunger på skogstur. De er vant til å løpe inn i alle hundene mine og klappe og kose og rope. De gamle hundene godtar det, men han her får panikk. Dette er også en ting jeg har tenkt mye på og må prøve å løse på et eller annet vis. Det beste er nok å holde seg unna skogen i skoletiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...