Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs valp


Tiv

Recommended Posts

Ja, han igjen..snart 5 mnd. Han er en del nervøs, noe vi har jobbet med siden vi oppdaget det. Han er redd folk og til dels biler, skvetten på lyder og ting. Han reagerer med å ville stikke av. I morges gikk jeg en runde i skogen og hadde ham løs, de andre hundene var i bånd. Kom en elghund som pleier gå i samme område, den var også løs. Mine gamle hilste på den og boffet litt. Elghunden oppdaget valpen som den aldri har sett før, og ville kikke på den. Valpen langet ut og forsvant ned veien med et skrik, kom skrikende tilbake med elghunden travende etter. Eieren dens ville ta kontakt med valpen, men han er redd folk og går aldri bort til noen. Ingen skade skjedd, og den andre var bare nysgjerrig. Men dette er altså min nye hund i et nøtteskall. Det var tidlig og jeg forventet ikke å møte noen andre. Har ham aldri løs hvis det er noen i nærheten, han blir redd og stikker alle veier. Jeg tok ham bare fast, sa til den andre eieren at hun ikke skulle bry seg om det, så gikk vi videre. Gav ham ikke noe oppmerksomhet, det pleier jeg ikke gjøre om hundene blir redde. Å bruke tid der og da på å gjøre ham husvarm gikk ikke, det hadde bare blitt uro av det.

Går mye langs gangstien for å sosialisere ham på folk, går litt i byen også men der er han ganske redd. Ringtrening pleier vi også gå på, men måtte ta 2-3 ukers pause pga utøy. Der er han ok i forhold til andre hunder.

Vet sant og si ikke hvor mye jobb jeg skal legge i dette? Innser at han er ei pyse, og jeg har tatt treningen rolig og uten tanke på at jeg skal få ham 100% bra. Nervøse valper blir som oftest bedre, men helt trygg tror jeg ikke man kan få de. Han er blitt noe bedre, men jeg stoler aldri på at bedringen sitter altfor godt, og det gjør den jo heller ikke. Greit at han ikke vil gå bort til folk, det er egentlig en fordel. Har derfor ikke brukt så mye tid på å lokke og lirke på akkurat dette. Eller blir det feil? Han er grei på ringtrening, men utenom dette er han redd. Tar ham aldri inn på butikker eller inn til andre folk, han blir usikker og tisset renner.

Noen forslag til hva jeg burde gjøre, eller ikke gjøre? Han er snill og grei, myk og undergiven. Gjør for såvidt ikke noe om han er litt pysete, så lenge han ikke blir en angstbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm ja det er vel ikke bare bare dette her nei..

min svigermor fikk hund i fjor og han var også nervøs og hvis hevet stemmen littegrann så tisset han på seg, men de tok bare tiden til hjelp og snakket bare med normalt stemmenivå og etter det er hunden en helt annen, han er helt ok nå :)

får håpe at det ordner seg for deg også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om du gjør det på en helt grei måte. Bra at du ikke diller, og bra at du er litt selektiv med når du går ut med ham. En ting er jo å sosialisere på steder der du har full kontroll, som på ringtreningen, en annen ting er å ta ham med ut et sted der du forventer en hel del løshunder. Greit å unngå det. Ikke for at jeg tror hundene i nabolaget ditt er noe annet enn greie, men dersom det skulle komme en hund du ikke kjenner og denne hunden skulle banket hunden din, ja, da tror jeg han hadde fått bekreftet all sin angst! Vanskeligere å rette opp slik på en hund som i utganspunktet tror verden er farlig :)

Jeg ville også sett det an litt, men virkelig tatt enhver forverring alvorlig. Begynner han å vise aggresjon når han blir eldre, så ville jeg tatt en tenkerunde igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da tror jeg bare jeg fortsetter sånn som jeg har. Han blir vel som han blir uansett, og vi er fullt klar over problemet og hva konsekvensene kan bli. Akkurat nå er han liten og får panikk, og da lystrer han ikke, noe jeg må ha i tankene før jeg slipper ham løs. I dag fikk jeg iallefall se hvordan det kan gå, og det ble akkurat som jeg hadde tenkt. Strengt tatt er en polarhund ikke ment å slippes, og når han blir voksen skal han trenes fysisk på helt andre måter enn å løpe som han vil.

Han er ingen problemhund nå, men jeg vet at nervøse hunder generelt kan ty til angstbiting, i verste fall. Skulle han gjøre det må jeg ta hensyn til andres sikkerhet. Er av den oppfatning at en hund som har bitt èn gang og funnet ut at det gir effekt, vil bite igjen. Men han behøver slett ikke bli sånn, han er veldig trivelig selv om han er ei pingle.

Dessverre for ham, hender det vi møter småskoleunger på skogstur. De er vant til å løpe inn i alle hundene mine og klappe og kose og rope. De gamle hundene godtar det, men han her får panikk. Dette er også en ting jeg har tenkt mye på og må prøve å løse på et eller annet vis. Det beste er nok å holde seg unna skogen i skoletiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...